NRK hadde enn oppsiktsvekkende sak i morges. En kvinne ble “dømt” av NAV til å ha jukset til seg 305 000 kr. for å ha vært i utlandet mens hun mottok arbeidsavklaringspenger.

Hun skulle møte i retten nå, men etter avsløringen av “NAV-skandalen” ble rettssaken avlyst. Hun nektet å betale, og har dermed fått en betalingsanmerkning fra NAV.

Den blir ifølge NAV stående fordi hennes sak formelt ikke er ferdig behandlet!

Betalingsanmerkningen skaper selvsagt en rekke vansker. For å tegne forsikring, telefonabonnement, strøm-abonnement eller ta opp lån må du i de fleste tilfeller være plettfri når det gjelder økonomi. Betalingsanmerkning er en sterk begrensning av ditt handlingsrom og din frihet.

Innslaget fra NRK fulgte reglene for god presseskikk. Derfor fikk NAV anledning til samtidig svar. Det ble en meget interessant affære.  Innholdet i svaret får meg til å stille spørsmål om hvilken kultur som råder i NAV.

Han som ble intervjuet innrømmet at deres krav om 305 000 var feil. Men siden NAV Innkreving (en datterorganisasjon i NAV)  allerede hadde sendt krav om innbetaling, kunne ikke denne “gjelden” slettes uten videre, og dermed måtte betalingsanmerkning bli stående! Saken måtte først saksbehandles! Deretter kan betalingsmerknaden trekkes tilbake.
Og sånn går nu dagan, som vi sier her nord.

Du tror det ikke før du hører det!

Byråkrater skal pr. definisjon forholde seg strengt til regelverket, behandle like saker likt, og – like viktig: De skal også kunne bruke nødvendig skjønn for å finne en god løsning tilpasset situasjonen.

Vi må anta at det er formelle krav til ansettelser i NAV, og at en ansatt gjennom høyere utdanning kan tilstrekkelig om forvaltningsrett og forsvarlig saksbehandling. Men også at de er ansatt på grunn av skikkethet, eller x-faktoren evne og vilje  til empati.

Empati handler om å kunne sette seg inn i og  til å forstå klientens situasjon slik at vedkommende får den helt nødvendige forståelse og støtte i en vanskelig livssituasjon. Dette i seg selv skaper nødvendig trygghet og tillit. Uten dette blir det vanskelig for klienten til å motiveres for nødvendig egeninnsats.
Det gir i så fall minst tre negative regnskap;

– klienten bruker lenger tid på å komme seg tilbake til arbeidslivet noe som koster samfunnet mer
– klienten  risikerer å bli varig klient, noe som koster samfunnet enda mer
– og viktigst; klienten får ikke leve et fullverdig liv og bruke den arbeidsevnen som kunne komme samfunnet til gode og gi følelsen av et mer verdig liv

Dessverre for NAV tror jeg de mangler en overordnet forståelse for dette. Denne kulturen smitter nedover i systemet, og resultatet blir en rekke negative oppslag om flotte mennesker som får livet satt på vent pga en svært firkantet forståelse fra NAV. Det hører også med i bildet at NAV har gitt råd om endringer i systemet som regjeringen har anbefalt Stortinget å følge.

Her er noen eksempler på medieoppslag.

Jeg kjenner Pål som en både kreativ og  empatisk fyr, og en stor ressurs for lokalsamfunnet. Her er hans historie. 

Jenny har i 19 år kjempet mot systemet. Her er hennes historie.

Tor Asle er en ressurssterk mann som virkelig har satt seg i respekt. Han har slitt med et handicap, havnet i rushelvetet og deretter reist seg. Flere turer til fots og på sykkel på langs i Norge for å få fokus på ettervern og mot voksenmobbing, har åpnet øynene hos mange. Han var den som fikk meg til å bruke mer tid på dette samfunnsproblemet.
Les hans sterke innlegg her.