Fra og med  Samefolkets dag 6.februar 2023 starter demokratiseringen av Sametinget. Fra 2026 vil det representere oss alle i Nord-Norge?

Postet den av
1


Samefolkets dag feires 6.februar hvert år.
I 1993 ble denne dagen feiret for første gang.

Datoen er ikke tilfeldig.
6.februar i 1917 ble det første samiske landsmøtet for samer i Sverige, Norge og Finland avholdt i metodistkirken i Trondheim.

Retten til sitt eget språk og sin egen kultur var kampsaker på den tiden. Det skulle ta flere generasjoner før denne retten ble lovfestet i Norge.

Også retten til å organisere seg for å arbeide for sine politiske rettigheter var vesentlig.

Den ble særlig aktualisert da regjeringen på begynnelsen av 1970-tallet la fram planer om å demme ned den samiske bygda Masi for å kunne produsere nok elektrisk kraft i Finnmark.

Som en følge av denne meget betente striden, ble det protestert kraftig også mot de reduserte planene om en mindre utbygging av Alta/Kautokeinovassdraget høsten 1979 og i januar 1981. Sjøl deltok jeg i Stilla de kalde januardagene i 1981 og ble belønnet med en saftig bot som tilsvarer drøye 30 000 kroner i dagens kroneverdi.

En gruppe på 13 samiske kvinner sammen med en 5 år gammel jente ba i begynnelsen av februar 1981 om å få møte den da ferske statsministeren Gro Harlem Brundtland. De ville som mødre og ansvarlige for oppdragelsen av deres barn og bekymret for deres fremtid, møte en likesinnet.


Etter møtet hvor også kommunalminister Harriet Andreassen deltok, valgte de å bli sittende på statsministerens kontor etter et møte med henne 6.februar 1981. Statsministeren avslo politiets tilbud om hjelp til å fjerne kvinnene. Etter 19 timer avsluttet de aksjonen som fikk stor oppmerksomhet også i internasjonale medier.

Foran Stortinget var det satt opp lavvo der flere unge og eldre samer hadde startet sultestreik. For Brundtland som var utdannet lege, var dette en ytterst vanskelig situasjon.

Regjeringa valgte derfor å vinne viktig tid ved å sett ned et eget «Samerettsutvalg». Utvalgets arbeid førte både til en egen språklov og en egen samelov som både skulle sikre politisk innflytelse gjennom et eget politisk organ – Sametinget, og som skulle sikre samisk språk og retten til å bruke det.

Sametinget ble valgt for første gang i 1989.
Før den tid kunne alle som mente de var meningsberettiget i spørsmål om samisk språk, kultur og reindrift hevde sine meninger i media. De hadde også flere medlemsforeninger som forsvarte samers rett til å bli hørt.

Sametinget overtok funksjonene til Norsk Sameråd som ble etablert i 1964. Det besto av 18 medlemmer utnevnt av regjeringa etter forslag fra både samiske organisasjoner og andre. Og ikke uvanlig plasserte regjeringa mange av sine egne der med solid honorar som takk for innsatsen for Partiet.

Norsk Sameråd ble nedlagt samtidig med at Sametinget ble høytidelig åpnet av kong Olav i Karasjok 9.oktober 1989.
Ole Henrik Magga ble valgt som den første sametingspresidenten. Han ble etterfulgt av bl.a. Sven-Roald Nystø (t.v.) og Aili Keskitalo (se foto under)



De 39 direktevalgte representantene skal gi sine råd til regjering og storting. De har ingen formell avgjørelsesmyndighet med unntak av hvordan eget budsjett brukes. Sametinget har i hovedsak utmerket seg med kreativ evne til å påskjønne seg sjøl solide godtgjørelser – for å ikke ha politisk makt! Partiene NSR, Ap og Sp har vært tre sider av samme sak.

Et interessant politisk poeng med veien fra okkupasjonen av statsministerens kontor er dette bildet:

Her sitter 5 år gamle Elle Kristina Saba (Elle er det samiske navnet for Ellen) og tegner. Mulig hun tegner en bygning som ligner på Stortinget. Skissen til nytt sametingsbygg?

Elle engasjerte seg i 20-årsalderen som politisk aktiv, først gjennom NSR.
Hun har vært (og er) kommunestyrerepresentant i Tana kommune og fylkestingsrepresentant i Troms og Finnmark (for Høyre) og har også vært sametingsrepresentant. Hun har vært en tydelig og sterk forsvarer av samisk språk og kultur, og av alle innbyggernes rett – uansett etnisitet – til å bruke naturen til høsting og opplevelser.

I 2015 besøkte hun Stortinget som sametingsrepresentant, noe som må betraktes som en historisk reise for en samiskspråklig politiker.

«Har ikke Sametinget makt, sier du?»

Nei, Sametinget kan ikke gjøre politiske vedtak som setter til side vedtak i Storting, fylkesting eller kommunestyrer. De er slik sett maktesløse. Men likevel har de en betydelig og ofte avgjørende innflytelse på vedtak som kan gjøres av andre folkevalgte organ.

Dersom en kommune ønsker å legge ut arealer til næringsformål, offentlig virksomhet eller annet som gir arbeidsplasser og bolyst, kan Sametinget fremme innsigelser. Det betyr at en saksbehandlers skjønn og sametingsrådets tilfeldig utpekte politiker uten fagkompetanse kan forsinke og forpurre kommunens planer for vekst og trivsel.

For Sametinget og andre offentlige instanser er dette en fordel. De kan pålegge kostbare undersøkelser og konsultasjoner som betyr at kommuner/tiltakshavere må betale for disse tjenestene. Det skaffer inntekter og arbeid til offentlige ansatte. Ikke ulikt det vi også finner hos statsforvalteren og i fylkeskommunens meget store administrasjon.

Slik overlever kommunene Karasjok og Vadsø med bakgrunn i en meget stor offentlig administrasjon. Et slags NAV2 – men hvor lønna er 50 % høyere enn hva NAV-brukere mottar.

Både Sametinget og Statsforvalteren besitter derfor svært mye makt hvor folkevalgte organ overkjøres og forsinkes. Det er vi blitt vant med nordpå.

«Men Sametinget kan ikke velges av hvem som helst!!??»

Nå er vi ved sakens kjerne. For hvem kan velge Sametinget? Dette ble grundig drøftet da Sameloven ble vedtatt i 1987. Og Stortinget vedtok at det måtte etableres et manntall. Slik kunne velgere påvirke sammensettingen av Sametinget. Men ikke alle. Det ble vedtatt kriterier for hvem som kunne stå i manntallet.

I den første vedtatte Sameloven leste vi om kriteriene:
«Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som a) enten har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder eller besteforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall»

Legg spesielt merke til pkt b. Det ble endret av Stortinget i 1997. Nå ble det tilført «oldeforelder». Stortinget var blitt klar over at uten dette ville mange med samiske aner ikke kunne bli del av samemanntallet.  Når vil «tippolderforelder» bli føyd til i lovteksten?

Legg også merke til at det er to krav som MÅ kombineres for å kunne stå i samemanntallet: Du må både erklære at du «oppfatter deg selv som same» og at du snakker samisk hjemme eller at du er i direkte slektslinje fra en oldemor eller oldefar som snakker/har snakket samisk hjemme.

Men hva betyr det å «oppfatte seg som same»?

Jeg velger å ta meg sjøl som eksempel. Min mor er av samiske, kvenske, finske og russiske slekter. Min far er av danske, svenske og norske slekter.  Jeg har gentestet meg og ser at slektslinjene kommer fra både Afrika og Asia med innslag fra Mellom-Amerika. Sjansen for å stamme fra et urfolk er så absolutt til stede. Men hvor stor andel av meg er same  – og ikke minst; hvor viktig er det for meg?



Jeg er stolt av mitt opphav på begge sider. At min fars forfedre er nevnt i Johan Falkbergets bøker fra Røros gjør meg likevel ikke mer verdt som menneske. Interessant å være i slekt med brødrene Kiempe på 1700-tallet, men viktigere er å kjenne min bakgrunn. Mine tippoldeforeldre på morsiden som en gang forlot nøden i russisk Karelen på 1700-tallet for å finne mat i Tornedalen og senere i og ved Lyngenfjorden, gjør meg stolt over deres drivkraft.

Samtidig blir jeg trist over skjebnen til folket på Nordkalotten. Det lille overskuddet de klarte å tjene, skulle i for stort monn tas inn som skatt til fordel for Kongene og deres tjenere – i sør.
 
Jeg er stolt av mine forfedre og formødre i nord. Mitt blod er en miks av fattigfolks svette, mindreverd og underdanighet. Men det er også styrket av stolthet og vilje til å stå opp mot maktmisbruk.

Javisst er samer blitt dårlig behandlet og sett ned på. Men det er også kvener, finske innvandrere og fattige nordmenn av ulik opprinnelse. Jeg føler meg ikke som kun én av disse folkegruppene, men som et genetisk sterkt kompromiss av alle.
Og derfor finner jeg det ikke rettferdig at jeg skal kunne stemme både på Sametinget og fylkestinget, mens en rekke folk her nord ikke har de to samme stemmer og dermed har mindre innflytelse. Det kan ikke forsvares ut fra prinsipielle betraktninger om like muligheter til å påvirke sin samtid og fremtid.

Derfor må jeg og svært mange stille såvel Sametinget som Stortinget følgende åpne spørsmål:
– Vil dere tillate at vi med bakgrunn fra Nordkalotten fortsatt kan stå i valgmanntallet selv om vi ikke oppfatter oss sjøl som kun same, men også som same?

Mitt håp er at flest mulig nå registrerer seg i samemanntallet.
Ja visst føler du deg som same også, slik du føler deg som den du er – her og nå. Så lenge du kjenner på tilknytningen til folket på Nordkalotten, må du ha rett til være med og bestemme over vår felles tid nå – og fremtiden som kommer.

Mitt politisk engasjerte og fortsatt meget sympatiske søskenbarn Anita Persdatter Ravna videreførte før jul en debatt om hvem som kan stå i samemanntallet, initiert av Ellinor Jåmas varsko i 2017.

Begge har åpenbart gode poeng – dersom samemanntallet er ment å bli et rent etnisk manntall. Historien bør ha lært oss at slike oversikter basert på etnisitet kan misbrukes gitt ett land kommer under kommunistisk eller fascistisk kontroll.

Babyer som kommer til verden i dag er ikke «genetisk rene» samer, kvener eller nordmenn. De er en miks av sine forfedres og formødres følelser og handlinger.

Jo flere som melder seg inn av dere som kjenner på tiknytninga her i nord, jo sterkere legitimitet får Sametinget. Og kanskje kan Sametinget etter kommende sametingsvalg i 2025 bli et langt mer representativt organ også for befolkningen i hele Nord?

Fylkestinget ble aldri en slik maktfaktor, dessverre. Det er bare å se resultatene etter 1976 da det første folkevalgte fylkesting var på plass. Finnmark hadde den gang drøye 79 000 innbyggere. I dag er det knappe 73 000.
Vi skulle i år vært 107 000 innbyggere her om vi fulgte samme veksten som folketallet i Norge!

Derfor må vi tenke helt nytt – uten å ødelegge lovverket som sikrer det samiske språket og den særegne kulturen.

Velkommen til et sameting med økt politisk legitimitet fra 2025!

Eller alternativt et felles Nord-Norge  hvor et folkevalgt Hålogating representerer hele befolkningen i nord.

Er du likegyldig? Det er de likegyldige som avgjør morgendagen, dessverre..

Postet den av
Svar

«A winner is a dreamer who never gives up».

En av de største heltene i moderne tid sa dette til sine nærmeste da det så som mørkest ut for hans landsmenn. De hadde i årevis lidd fordi de manglet det helt vesentlige for å ta egne valg og påvirke sin egen fremtid: Frihet.


Nelson Mandela var overbevist om at de en dag ville vinne og få sin frihet. Hans ikke-voldelige kamp for friheten ble betalt med 27 år i fengsel og ufrihet.
Men han ga ikke opp. Han ville vinne det han anså som rettferdig: At også den svarte del av befolkningen i Sør-Afrika (og en rekke andre land over hele kloden) ville få de samme rettigheter og dermed frihet som den hvite delen av befolkningen hadde.

Det var for samme sak baptistpresten Martin Luther King jr. og andre borgerrettighets-forkjempere i USA marsjerte. Kings engasjement starta som 26-åring i 1955 etter en hendelse på en buss i Alabama.

1. desember 1955 nektet syersken Rosa Parks å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full.

Rosa Parks ble arrestert, fikk bot og ble fengslet, men slapp ut mot kausjon samme kveld. Hun mente at hun hadde samme rett til et sete som enhver annen – uavhengig av hudfarge.

Martin Luther King valgte å fronte en borgerrettighetsbevegelse som vokste i omfang. I august 1963 ledet han en marsj i Washington hvor han holdt denne meget berømte frihetstalen.
Året etter fikk han Nobels Fredspris for sitt arbeid for likeverd mellom folkegrupper basert på ikkevold.


Hvorfor nevner jeg disse tre?

Det handler om noe så viktig som ryggrad og MOT til å stå opp for hva du faktisk mener. Selv om det kan ha sine kostnader – som regel små, men som i Mandelas tilfelle meget store.

I en tid hvor fake-news vinner fram og gir populister på de politiske ytterfløyer avgjørende innflytelse på politiske valg, er det viktigere enn noengang tidligere å stå opp og å ta tydelig til motmæle.

Dette er ikke tiden for likegyldighet!

De politiske partiene har et særlig ansvar for å fremme menneskeverd og sikre menneskerettigheter. Ytringsfriheten må være hellig.

Den er samtidig totalitære lederes verste fiende. Den truer deres posisjon, privilegier og politiske ambisjoner.

Likegyldighet er despotens beste venn.

Av en stor håndfull historiske helter, vil jeg når årets første måned i 2023 avsluttes, spesielt trekke fram den tidligere tyske ubåt-kapteinen Hans Niemöller som deltok i 1.verdenskrig.

Hans historie gir håp.

Han ønsket etter krigen og alle dens meningsløse drap av både soldater og sivile å utdanne seg til prest. Hans visjon var å kjempe for det hele mennesket; både kropp og sjel var sammenvevd.

Hans Niemöller ble ordinert til gjerningen samme år som Hitler og NSDAP vant riksdagsvalget i Tyskland gjennom et «demokratisk» valg i 1933. Minner om at det i år er 90 år siden det tyske demokratiet sørget for at landet skulle få en leder som skulle farge verden i rødt.

72 millioner mennesker ble drept, 47 millioner av dem var sivile!



Niemöller ble noen år etterpå Hitlers «personlige fange» fordi han talte Hitler midt i mot. I 1934 ble han beordret til Hitlers kontor. Der ga Hitler beskjed om at Niemöller måtte tale i samsvar med Hitlers meninger.

Pastor Martin Niemöller sa han var bare opptatt av at kirken og det tyske folket hadde det godt. Hitler glefset: «Du kan holde deg til kirken, det tyske folk skal jeg ta meg av.»

Niemöller sa at også kirkelederne har et ansvar for det tyske folket.
«Det ansvaret er gitt oss av Gud, og verken du eller noen andre i denne verden har makt til å ta det fra oss.»

Noen dager senere ble kirken hans ødelagt av granater, og han ble truet til taushet – uten at det hjalp.
Til slutt ble han arrestert.

7.februar 1938 ble han livredd ført fra cella si til rettssalen. Der ble han dømt, sonet over 7 år i Sachsenhaussen og utsatt for gjentatte dødstrusler.

Han overlevde og skrev et dikt om konsekvenser av likegyldighet jeg tror dere av sorten «etterkrigsgenerasjonen» vil kjenne igjen og skrive under på.

Mer enn noen gang er det bruk for de kritiske spørsmål ved alle moderne såkalte «nytekninger».

Mennesket er over tid blitt redusert til et biologisk nytteprodukt uten egenverdi.

Slik passer det godt for en Putin å sende 20-åringer som kulefangere på fremmed jord, og i beste fall la familiene få de tilbake i sink-kister.

Eller det passer internasjonale bander å kjøpe og selge barn eller kroppsdeler. Ja, uten noen vitenskapelig forskning er det bare slått fast at kvinner og menn kun er sosiale konstruksjoner. Vi er altså ikke lenger kvinner eller menn, men kan velge sjøl hva vi er.

Mennesket som biologisk vesen MED sjel er avlegs.

Det var sterkt å høre kvinnen på Dagsrevyen forleden som visste hun var født gjennom kunstig befruktning, men som brått skjønte at hun satt med rundt 20 «halvsøsken». Hun følte seg som masseprodusert og som et «halvt-menneske».

Men dette er big business og penger styrer også menneskeverdet.

Det går dessverre i retning av at foreldre snart kan bestille sitt kommende barn på nettet. De kan krysse av for kjønn (fortsatt kun 2, selvsagt!!), hårfarge med eller uten krøller, øyefarge, kroppslengde og -vekt ved 10 eller 15 år.

Selvsagt skal gener være testet slik at barnet ikke har eller får noen sykdom. Det «perfekte» mennesket er rett rundt hjørnet!

Menneskeverdet har tunge kår. Menneskerettigheter likeså.
Det liberale demokrati i verden oppleves av under 5 % av jordas innbyggere!

Men selv i de liberale demokrati som Norden, store deler av Europa og USA/Canada/Australia er del av, er respekten for det HELE og genuint verdifulle mennesket på vikende front.

Det er derfor vi NÅ ikke skal tie lenger.

Vi risikerer mye ubehag ved å stille kritiske spørsmål når til dels fanatiske tilhengere av ny ideologi og filosofi vil ha sin politiske verden i fred.

Men vi må få være uenig i nye kjønnsideologier som i første rekke skaper forvirring hos barn og unge. Når det går så langt at barn blir fortalt at de kanskje ikke er det kjønnet de ble født som – at de «er født i feil kropp» – inviterer vi de til tvil og mentale utfordringer de burde slippe.

Fra 2010 og fram til 2017 var det en uhyggelig økning i antall barn som ønsket behandlinger i helsevesenet.
Det økte fra 11 i året til 154 – i løpet av 7 år!!


Dette er altså jenter som bl.a. synes det er «tøffere» med en mørkere guttestemme og skjegg.
De får vite at «ja det er jo bare å skifte kjønn. Ingen problem!».

Jeg må skynde meg å presisere at alle mennesker har rett til å føle seg eller identifisere seg med hvem eller hva som helst. Det er en privat sak vi ikke har noe med.

Hvis man derimot oppfordres til å foreta kjønnsskifte, til å starte med pubertetsblokkere i ung alder, til å skjære av seg brystene (jenter) eller på annen måte presses av omgivelsene til å foreta valg som ikke er mulig å reversere er det all grunn til å slå alarm.

Og jeg må også presisere at leger kan ta feil. Det blir født mellom 5 og 15 babyer hvert år som tidligere fikk benevnelsen «intersex»; Det var ikke mulig å avgjøre om de var gutt eller jente, altså ett av to mulige kjønn.

Disse babyene får profesjonell behandling på Universitetssykehusene i Bergen eller Oslo det første leveåret. Etter nøye undersøkelser tas det til slutt avgjørelser om kjønn.
Guttene blir gjennom kirurgiske inngrep justert slik at urinrørsåpningen blir flyttet fram til enden av penis.

Og akkurat her finner jeg den eneste forsvarlige grunnen til å foreta skifte av kjønn. Legene kan ha bommet og erklært en jente som gutt eller motsatt. I så fall kan de hevde å være «i feil kropp» og må da kunne kreve å bli «kjønnskorrigert» på statens bekostning.

Menneskeverdet er også under press av såkalte teknologioptimister. Vi må kunne kritisere transhumanismen som ideologi/filosofi. Transhumanisme kommer fra transcendere – overskride. Det som overskrides er humanismen slik vi kjenner den gjennom historien. Nå skal evolusjonen hjelpes og deretter styres!

Ved bruk av genmanipulering og datateknologi vil de endre/skape en «bedre» menneskerase, arter i naturen og justere/redusere alt som avviker. Mennesket kan i tillegg bli justert både for levealder, kjønn, hudfarge osv.

Om ikke det var nok, kan de også bli fryst ned (etter eutanasi;aktiv dødshjelp?) slik at de kan våkne opp om 20 eller 200 år, fullstendig forvirret, men sikkert spennende nok for transhumanistenes nye eksperimenter.

De kan f.eks kobles til superraske datamaskiner og styres gjennom AI (kunstig intelligens). Slik kan man utvikle «kyborgere» – den nye menneskearten uten sjel og moralske handlinger. Og som blir lydige borgere i et samfunn der noen få har full kontroll.

Det er mye som minner om både rasehygiene og eugenikk slik nazisten Adolf Eichmann sto i spissen for.

Men stakkars de som tør hevde noe annet enn hva internettes Meningsmobb tillater.

Det siste vi skal møte «meningsmobben» med er likegyldighet. For da har vi tapt.

Derfor lar jeg meg inspirere av presten Martin Niemöller og dette diktet han skrev da han satt i fengselet og det så som mørkest ut.

Heldigvis for han og for det store flertall av gode tyskere som dessverre var truet til taushet, vant de gode krefter over de onde.

Men Holocaust står dessverre der og minner om at likegyldighet må overvinnes – med en gang.
Det er ikke sikkert det blir noe «senere en gang».

Likegyldighet

Da de tok kommunistene sa jeg ingenting,
for jeg var ikke kommunist.

Så tok de jødene, men jeg sa ingenting,
for jeg var ikke jøde.

Så tok de fagforeningsfolkene, men jeg sa ingenting,
for jeg var ikke fagforeningsmann.

Så tok de katolikkene, men jeg sa ingenting,
for jeg var protestant.

Så tok de meg,
Da var det ingen igjen som kunne protestere.

Må jeg strykes av samemanntallet fordi jeg ikke er samisk nok?

Postet den av
1


Jeg er ikke ulik de fleste som bor nordpå. Vi er blitt til fordi våre formødre og forfedre fant hverandre – ofte på tvers av geografiske grenser, etnisitet, tradisjoner, økonomisk, sosial og politisk bakgrunn.

Alt dette gjør debatten flere hundre år senere om Sametingets berettigelse interessant, men også eksplosiv.

Jeg tenker at denne debatten handler om to noe ulike forhold;
– Hvilken nytte har noen av et Sameting ?
– Hvorfor blir følelsene så sterke – uavhengig av om man er for eller mot et slikt organ?

Jeg tar dette i tur og orden:

Sametinget ble valgt for første gang i 1989. Før den tid kunne alle som mente de var meningsberettiget i spørsmål om samisk språk, kultur og reindrift hevde sine meninger i media. De hadde også flere medlemsforeninger som forsvarte samers rett til å bli hørt.

De tre første sametingspresidentene Sven-Roald Nystø, Aili Keskitalo og Ole Henrik Magga.


NSR (Norske Samers Riksforbund) var den klart største og viktigste . Jeg var medlem der helt fram til 1989 da NSR valgte å bli et «politisk parti» – i betydningen å stille liste til Sametingsvalget. Som medlem i annet parti kunne jeg ikke være medlem av to konkurrerende lister.

Sametinget overtok funksjonene til Norsk Sameråd. Det ble etablert i 1964, besto av 18 medlemmer utnevnt av regjeringa etter forslag fra både samiske organisasjoner og andre. Og ikke uvanlig plasserte regjeringa mange av sine egne der med solid honorar som takk for innsatsen for Partiet.

Norsk Sameråd ble nedlagt samtidig med at Sametinget ble høytidelig åpnet av kong Olav 9.10. 1989.

De 39 direktevalgte representantene skal gi sine råd til regjering og storting. De har ingen avgjørelsesmyndighet med unntak av hvordan budsjettet brukes. Sametinget har utmerket seg med kreativ evne til å påskjønne seg sjøl solide godtgjørelser. Med tanke på at de ellers er uten makt, lønnes de godt for å administrere budsjettet til sitt eget beste.

«Har ikke Sametinget makt, sier du?»

Nei, Sametinget kan ikke gjøre politiske vedtak som setter til side vedtak i Storting, fylkesting eller kommunestyrer. De er slik sett maktesløse. Men likevel har de en betydelig og ofte avgjørende innflytelse på vedtak som kan gjøres av andre folkevalgte organ.

Sametingets administrasjon er fagmyndighet innen en rekke fagfelt. Den øverste leder er sametingsråd – utpekt av flertallet. Altså en politisk leder som ikke er valgt av velgerne, og som styrer et fagområde vedkommende ikke er utdannet i/ansatt for.

Dersom en kommune ønsker å legge ut arealer til næringsformål, offentlig virksomhet eller annet som gir arbeidsplasser og bolyst, kan Sametinget fremme innsigelser. Det betyr at en saksbehandlers skjønn og sametingsrådets tilfeldig utpekte politiker kan forsinke og forpurre kommunens planer for vekst og trivsel.



For Sametinget og andre offentlige instanser er dette en fordel. De kan pålegge kostbare undersøkelser og konsultasjoner som betyr at kommuner/tiltakshavere må betale for disse tjenestene. Det skaffer inntekter og arbeid til offentlige ansatte. Ikke ulikt det vi også finner hos statsforvalteren. Slik overlever Karasjok og Vadsø med bakgrunn i en stor offentlig administrasjon.

Både Sametinget og Statsforvalteren besitter derfor svært mye makt hvor folkevalgte organ overkjøres og forsinkes. Det er vi blitt vant med nordpå.

«Men Sametinget kan ikke velges av hvem som helst!!??»

Nå er vi ved sakens kjerne. For hvem kan velge Sametinget? Dette ble grundig drøftet da Sameloven ble vedtatt i 1987. Og Stortinget vedtok at det måtte etableres et manntall. Slik kunne velgere påvirke sammensettingen av Sametinget. Men ikke alle. Det ble vedtatt kriterier for hvem som kunne stå i manntallet.

I den første vedtatte Sameloven het det:
«Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som a) enten har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder eller besteforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført
i Sametingets valgmanntall»

Legg spesielt merke til pkt b. Det ble endret av Stortinget i 1997. Nå ble det tilført «oldeforelder». Stortinget var blitt klar over at uten dette ville mange med samiske aner ikke kunne bli del av samemanntallet.  Når vil «tippolderforelder» bli føyd til i lovteksten?

Legg også merke til at det er to krav som MÅ kombineres for å kunne stå i samemanntallet: Du må både erklære at du «oppfatter deg selv som same» og at du snakker samisk hjemme eller at du er i direkte slektslinje fra en oldemor eller oldefar som snakker/har snakket samisk hjemme.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nordkalotten



Men hva betyr det å «oppfatte seg som same»?

Jeg velger å ta meg sjøl som eksempel. Min mor er av samisk, finsk og russisk avstamning. Min far er av dansk, svensk og norsk avstamning.  Jeg har gentestet meg og ser at slektslinjene kommer fra både Afrika og Asia med innslag fra Mellom-Amerika. Sjansen for å stamme fra et urfolk er så absolutt til stede. Men hvor stor andel av meg er same  – og ikke minst; hvor viktig er det for meg?

Jeg er stolt av mitt opphav på begge sider. At min fars forfedre er nevnt i Johan Falkbergets bøker fra Røros gjør meg likevel ikke mer verdt som menneske. Interessant å være i slekt med brødrene Kiempe på 1700-tallet, men viktigere er å kjenne min bakgrunn. Mine tippoldeforeldre på morsiden som en gang forlot nøden i russisk Karelen på 1700-tallet for å finne mat i Tornedalen og senere i og ved Lyngenfjorden, gjør meg stolt over deres drivkraft.

Samtidig blir jeg trist over skjebnen til folket på Nordkalotten. Det lille overskuddet de klarte å tjene, skulle i for stort monn tas inn som skatt til fordel for Kongene og deres tjenere – i sør.
 
Jeg er stolt av mine forfedre og formødre i nord. Mitt blod er en miks av fattigfolks svette, mindreverd og underdanighet. Men det er også styrket av stolthet og vilje til å stå opp mot maktmisbruk.

Javisst er samer blitt dårlig behandlet og sett ned på. Men det er også kvener, finske innvandrere og fattige nordmenn av ulik opprinnelse. Jeg føler meg ikke som kun én av disse folkegruppene, men som et genetisk kompromiss av alle. Som ektefødt finnmarking følger det meg til graven. Og mine etterkommere kan føre det videre.

Derfor må jeg stille såvel Sametinget som Stortinget følgende åpne spørsmål:
– Vil dere tillate at jeg med bakgrunn fra Nordkalotten fortsatt kan stå i valgmanntallet selv om jeg ikke oppfatter meg sjøl som kun same?