Hvorfor er 8. og 9.mai like viktig å markere i Norge som 17.mai ?

Publisert av
Svar

Norge, mandag 8.mai 2023.

Fra offentlige bygninger , hytter og hus vaier det norske flagget i dag. Forholdsvis få mennesker har noe nært forhold til denne offentlige flaggdagen

Norge, tirsdag 8.mai 1945.

Det hersker en spent stemning i hele Norge. Ryktene i den første maiuka har gått på at Hitler har tatt sitt liv, og at tyske tropper legger ned våpnene. I løpet av helgen går det opp for stadig flere at Norge har gjenvunnet sin frihet etter 5 lange år under nazismens åk med flere tusen tapte norske liv.

Finnmark ble hardest rammet av nazistenes herjinger. Over 20 % av norske sivile som mistet livet tilhørte befolkningen i nord. Selv om dette området ble befridd av allierte allerede i november 1944, ble de siste sivile drept 6.mai på Hopseidet i Tanafjorden:

6 fiskere i alderen 16 til 49 år ble brutalt myrdet av soldater og offiserer fra Wehrmacht, Nazi-Tysklands væpnede styrker.

I løpet av natten til 9.mai overgir Vidkunn Quisling og hans støttespillere seg til de norske og engelske forsvarsmyndigheter.

9.mai 1945 er svært få nordmenn i tvil. Krigen er over.

Regjeringen vedtar ved  kongelig resolusjon 12. oktober 1945 at det nøyaktige tidspunktet for frigjøringen fastsettes til 9. mai 1945 kl. 00.01 (lokal norsk tid). Kapitulasjonsbestemmelsene for tyskere i Norge trådte i kraft minuttet før, den 8. mai kl. 24.00.

Hjemmefronten har allerede trykket plakater for å markere dette:



Få dager senere er kronprins Olav tilbake i Oslo. Og hvilken stemning !

Overalt er det flagg, sanger og jubel. Det er nå gått nesten 4 år og 11 måneder siden kronprinsen og hans far kong Hakon 7. gikk ombord i den engelske krysseren Devonshire som lå til kai i Tromsø den 7.juni 1940.



Hva kan bedre forklare denne jubelen og tårevåte gleden i maidagene 1945 enn den lengsel etter frihet og sjølstendighet nordmenn flest bar i fem lange år etter 9.april 1940?

17. mai 1940 var selvsagt en sorgens dag i Norge, selv med massiv sympati fra våre naboland; Finland, som var undertrykket av Sovjetunionen etter den tapte vinterkrigen i 1939, Sverige som nøytralt med “hull i grensegjerdet” bidro til å ta i mot livredde flyktninger fra Norge.

Vi hadde den gang kun en fri radiostasjon i Norge som jevnlig sendte ut informasjon – mot nazistenes ønske.

På vår nasjonaldag i 1940 leste likevel dikteren og krigsreporteren Nordahl Grieg sitt eget dikt fra NRKs radiostasjon i Tromsø.

Samlet rundt tusener av radioer tyskerne hadde forbudt å bruke overalt i Norge satt frihetselskende nordmenn og lyttet. Slik ukrainere i dag lytter via mobiltlf og på annen måte etter håp om å få de russiske okkupantene ut, og å få deres frihet tilbake..

Jeg håper virkelig du tar deg tid til å lese Nordahl Griegs dikt slik det lød i originalversjonen, eller lytter til opptaket under (klikk på bildet).

Grieg døde forøvrig i des. 1943 da hans bombefly som han skulle lage reportasje om ble skutt ned over Berlin i et alliert forsvar av våre liberale demokrati.



17.mai 1940

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

HVORFOR MARKERE DISSE DATOER?

Symbolsk nok ankom kong Haakon 7. og hans øvrige familie Norge den 7.juni 1945, på dagen 5 år etter at de forlot landet.

Disse vårdagene i 1945 er derfor viktige å markere.

Norges frihet hadde ikke vært mulig uten av de vestlige liberale demokrati sto sammen. Og de fikk en naturlig alliert i Sovjet-unionen som også anså Hitler og nazismen som en langt større fiende enn “kapitalistene” i resten av Europa og USA.

Fremst i forsvaret av Norge sto de gjenværende offiserer og soldater etter at Norge hadde bygget ned forsvaret gjennom 1930-tallet.

I tillegg må vi ta med den helt enestående innsatsen til norske sjøfolk. Med livet som innsats bidro krigsseilerne sterkt til kritisk viktig transport av mat, våpen og energi.

Filmen Slaget om Narvik gir et godt bilde av den heroiske innsatsen Altabataljonen og Trønderbataljonen gjorde i mai 1940 for å påføre Hitlers hans første store nederlag .

Dessverre måtte Norge likevel kapitulere fordi Frankrike led nederlag på vestfronten og trengte betydelig hjelp.

HVORFOR VAR NORGE FORSVARSLØS i 1940?

Også norske politikere var blinde for de krefter som herjet i fascismens Italia, Spania og Tyskland i mellomkrigstiden.

Selv om både Hitler, Franco og Mussolini allerede hadde satt sine uhyggelige avtrykk, tenkte mange politikere dessverre det samme:
“Det kan vel ikke true resten av Europa” var en utbredt oppfatning.

“Det brukne geværs politikk” fra tiden før 1.verdenskrig hadde fortsatt stor oppslutning.



Derfor var Norge i praksis forsvarsløs 9.april 1940.

Etter krigen var det to oppfatninger som fulgte hverandre om hva Norge burde gjøre. Det ene var å bidra med avspenning og fortsette arbeidet som startet etter 1.verdenskrig med Folkeforbundet (forløperen til FN). Det andre var hvorvidt vi skulle bygge et sterkere forsvar med lærdom fra nazistens okkupasjon.

Det endte med “ja takk, begge deler”.

Allerede høsten 1945 tok statsledere med utgangspunkt i Folkeforbundet skrittet videre. 24.oktober samlet 51 stater seg om FN-traktaten. Slik så de for seg en sikkerhetsventil som skulle hindre en ny verdenskrig.

– ALDRI MER 9.APRIL!

Da de allierte i Vest-Europa samt USA og Canada 4.april 1949 dannet NATO, var det i erkjennelse av at de liberale parti største motstander nå var de kommunistiske statene. 9.mai (!) 1955 ble også Vest-Tyskland medlem av NATO.

(Samme dato tok den franske utenriksministeren Robert Schuman tok til orde for den første europeiske kull- og stålunionen, som er forløperen til dagens EU. 9.mai markeres også som Europadagen).

Fortsatt satt Stalin med makten i Sovjetunionen. Hans kommunisme hadde sendt omlag 7 millioner inn i sultedøden, derav rundt 3 millioner ukrainere som ble rammet av Holodomor i 1932/33. Holodomor var en bevisst utsulting av de som motsatte seg Kremls planer om å konfiskere ukrainske bønders jordområder.

I tillegg forfulgte og arresterte Stalins kommunister alle opposisjonelle og sendte de til GULAG – de beryktede straffe- og arbeidsleirene i Sibir. Ca 1,5 millioner fanger kom aldri tilbake i live.



Så lenge Sovjetunionen baserte sin økonomi på deres kommunistiske ideologi, måtte det bli lite frihet for individer. Å etablere egne bedrifter var i strid med Kremls ideer. Det var staten som skulle eie produksjonsmidlene.

Hva som var langt verre, var bruddet på grunnleggende menneskerettigheter. Riktignok kunne styringssystemet forstås som demokratisk – siden voksne borgere hadde stemmerett. Men de hadde kun Kommunistpartiet å stemme på!

I tillegg var det i et slikt totalitært system som kommunismen er, ingen deling av statsmakten i tre uavhengige institusjoner slik våre liberale demokrati har. I Sovjet var den lovgivende, utøvende og dømmende makt styrt av Kommunistpartiets sentrale organer – i Moskva.

14.mai 1955 dannet Sovjetunionen Warzawapakten sammen med Albania, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, DDR (Øst-Tyskland) og Bulgaria. Det skjedde som et svar på at Vest-Tyskland 5 tidligere ble medlem i NATO.

Med et sterkt NATO og en Warzawapakt styrt fra Moskva var det slik sett en maktbalanse under den kalde krigen.

MIKAEL GORBATSJOV ENDRER HISTORIEN

Det var først da Mikael Gorbatsjov ble utnevnt til generalsekretær i 1985 at den nye tid “rammet” hele den kommunistiske verden. Han innførte reformene glasnost (åpenhet) og perestrojka (fornyelse), som bidro til Sovjetunionens oppløsning og avslutningen av den kalde krigen.



For sitt reformarbeid ble Gorbatsjov tildelt Nobels fredspris i 1990, samme år som han ble valgt til Sovjetunionens første og siste president. Tidligere hadde generalsekretæren vært leder av det øverste Sovjets presidium.

Gorbatsjov skjønte at det ikke ville være mulig å holde et jerngrep rundt alle de sovjetiske republikkene og deres naboer i Øst-Europa. De fleste av disse land vendte seg vestover til mer frihet og mindre kommunisme. Muren fall i november 1989 blir et symbol for dette.

I Dresden samme høst sitter en sint juristutdannet KGB-offiser og ser hvordan det gamle og mektige Sovjetunionen ramler sammen. I Vladimir Putins hode er dette utilgivelig. Likevel stiller han seg bak Gorbatsjov i synet på at dette må skje.



Gjør han det av rent opportunistiske grunner?

I 1991 oppløses Warzawa-pakten, og i jula samme år blir Sovjetunionen oppløst.

Fra da av starter omfattende demokratiprosesser i både Øst-Europa og i de tidligere sovjet-republikker. Tidl. utenriksminister Torvald Stoltenberg ser muligheten for et politisk tøvær i Nord. Barentsregionen er hans baby. Det skal gi mange år med positiv utvikling i nord-områdene.

STARTEN PÅ RUSCISMEN ?

Nyttårsaften 1999 går Boris Jeltsin av etter 9 år som som Russland første valgte president. Hans siste gjerning er å gi Vladimir Putin oppgaven å fortsette som president etter at han i august samme år hadde utnevnt han til statsminister.



Jeg har tatt alle disse – etter min mening viktige – hendelsene med for å forklare hvorfor det er viktigere enn noen gang å markere disse symbolsterke datoene i mai – og juni.

Dessverre har norske myndigheter – uansett farge på regjeringer – l liten grad hedret de som har sørget for friheten vår i Norge. Men også de mange som har kjempet i FN-regi for å bidra til fred mellom stater, ble også lenge en glemt gruppe.

Det var først i 2010 at 8.mai også skulle markeres som veterandag.
Først 65 år etter 2.verdenskrig ble veteranenes innsats anerkjent på en verdig måte!

I dag er det krig i Europa. Fascismen fra 1930-tallets Spania, Italia og Spania via nazismen i Tyskland er nå forent med kommunismens åndelige arvtakere i Kreml.

Det startet med Putin som president og hans marionettfigur Janukovitsj som president i Ukraina. Begge var motstandere av at innbyggerne i Ukraina ønsket økt samarbeid vestover mot EU.

Da det folkevalgte parlamentet i Ukraina avsatte Janukovitsj fordi ukrainere var drept under den såkalte Euromajdan (Verdighetsrevolusjonen) som foregikk fra november 2013 – februar 2014 i Kyiv, ble det dråpen for mye i Putins beger.

Putin gikk 20.februar inn på Krymhalvøya, og annekterte dette nå ukrainske området den 20.mars.
For aggressoren Putin var ikke dette nok. I hans hode måtte han redde det stor-russiske riket som Gorbatsjov fortsatt iflg. Putins hode hadde gjort et enormt feilgrep. Derfor tok han neste skritt 24.februar 2022. I løpet “2-3 dager” skulle han gjennom en militær spesialoperasjon overta Kyiv og arrestere ” Zelenskyi og de andre neo-nazistene”.

Deretter har han i russiske medier (som kun er tillatt sålenge de ikke driver kritisk journalistikk mot Kreml) fortalt det russiske folk den ganske surrealistiske fortellingen: Det er “nazistene i NATO og EU som ønsker å tilintetgjøre Russland og bruker Ukraina til dette”.

Er du kritisk til Putins krig, er det i følge denne diktatoren kun fordi du er “russofob”!



Denne “Ruscismen” – eller muligens bedre – kommuniscmen – tar ikke hensyn til verdiene vårt liberale demokrati bygger på. Her har verken menneskeverd eller menneskerettigheter noen betydning.

Fri presse som en nødvendig uavhengig 4.statsmakt som skal kontrollere de øvrige, eksisterer ikke lenger i Russland, Hvite-Russland, Syria, Kina, Nord-Korea og tilsvarende autoritære regimer i verden

Det er kun 6 % av verdens innbyggere som lever i den beste utgaven av demokrati: Det liberale demokrati iflg. oversikten det engelske tidskriftet The Economist har laget siden 2006. Disse statene er farget mørkegrønne:




HVORDAN MARKERE SLIKE VIKTIGE DATOER?

Derfor skal vi markere 8. og 9.mai på vår måte: I takknemlighet over å tilhøre verdens beste land skal vi gi vår sterke støtte til Ukraina!
Fortsatt er det mye å gjøre innenlands for å løfte fram de som sitter nederst ved bordet vårt. Men selv de kan vi ikke gi et bedre liv uten å verne om, beskytte og fornye vårt liberale demokrati!

På disse symbolsterke datoene i mai og juni holder det ikke bare å hylle alle våre helter som gjorde norsk frihet mulig.

Vi må faktisk sjøl bidra – i skrift, tale og oppmøte – for at denne friheten kan beholdes både i eget land, i Europa og i verden utenfor.

Og vi må alle stille oss bak den helt nødvendige oppbygginga av forsvaret, spesielt i våre nordligste områder slik det nå planlegges.

En lærdom har både vi og Europa tatt: Aldri mer 9.april!




Andre blogginnlegg om lignende tema:

05.10.2022: Hitler og Putin sine oppdrag 30.september 1938 og 2022

24.08.2022: SLAVA UKRAINI : Ukrainas nasjonaldag minner oss om hva fascismen og kommunismen har skapt av lidelser i Europa de siste 100 år

08.05.2022: 8.mai er vår frigjørings- og veterandag. Frigjøring fra hva – og ikke minst hvorfor?

24.02.2022: Den 24.februar 2022 kom 9.april på nytt og vekket oss nordmenn




Sametingets flertall demonstrerer manglende demokratisk forståelse

Publisert av
Svar


Arne Pettersen og hans to sønner er fra Austertana, den sørøstligste bygda i Tanafjorden. Alle tre har innslag av også sjøsamiske aner, og søkte om å bli registrert i samemanntallet.

De ønsker gjennom sin stemmeseddel i Sametingsvalg å påvirke utviklingen i Finnmark og Nord-Norge til det beste for hele befolkningen.

Faren er vokst opp i et samiskspråklig hjem hvor hans far snakket samisk.

Begge guttenes besteforeldre på morsiden snakket samisk.

Den eldste sønnen har fått søknaden innvilget og har slik fått bekreftet sin rett til å stå i valgmanntallet for valg til Sametinget.

Hans far og yngre bror har fått avslag!

De hadde begge brukt det ordinære skjemaet som ligger på Sametingets nettside, og krysset av på alternativ B: “Jeg har – eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk”.

Legg merke at det ikke er krav om at begge foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre skal ha snakket samisk i hjemmet.

Det er heller ikke krav om dokumentasjon av hjemmespråk for verken nålevende eller avdøde forfedre! :



Etter noen ukers behandling, kom svaret fra Sametinget: Begjæringen avslåes!

Slik ser avslaget ut:



Det er interessant å legge merke til innholdet i Sametingets avslag. Det synes å bygge på at saksbehandleren må ha brukt slektsforskning for å finne ut om samisk er brukt som hjemmespråk i Pettersens tilfelle.
Det har han ikke funnet. Og derfor ber saksbehandleren om at søkeren må legge fram den dokumentasjonen han ikke fant.

Hvor har de hjemmel for å kreve det all den stund det tidligere ikke har vært gjort krav om slik dokumentasjon?

Det neste naturlige spørsmålet blir selvsagt om både hvorfor og hvordan en slik praksis er blitt mulig?

La oss spole et drøyt halvår tilbake:

Da kommer det påstander om at noen står i manntallet uten å ha noen tilknytning til det samiske. I så fall har man kommet inn i et valgmanntall uten å ha rett til å stå der. Det skal selvsagt ikke være mulig.



Det viser seg at flere av de «mistenkte» likevel er av samisk slekt tilbake i tid. At de i det daglige ikke kjenner på en egen samisk,kvensk eller norsk identitet, er neppe noe å forbauses over. De fleste av oss som bor på Nordkalotten er en blanding av ulike slekter og familier fra ulike områder. De har sin identitet knyttet til familie og bygda, i mindre grad til det som er lenger unna hverdagen deres.

Men dette er ikke nok for Sametingets flertall ( NSR, Ap og SP). De velger før jul å sette av en halv million kroner til en undersøkelse.

Nå skal velgere i valgmanntallet i Troms og Finnmark sjekkes: Hva er grunnen til at de står der? Dert lukter mistenkeliggjøring lang vei.

 

Det er all grunn til å spørre om hvorfor et politisk flertall ikke har større respekt for velgerne enn at disse skal underlegges en slik undersøkelse.

Det blir enda mer alvorlig all den stund dette valgmanntallet også kan regnes som et «samemanntall», altså en oppstilling over mennesker av en bestemt etnisitet.

Med tanke på den risikoen det er for at slike registre kan misbrukes, er det oppsiktsvekkende at et privat firma får oversikten og tilgangen til et slikt “etnisk register”.

Historien viser dessverre hva som for ofte skjer i totalitære stater:
Stalins tilgang til registre over ukrainere, Hitlers tilsvarende for jøder, Kambodsjas registre over fiender (lærere og andre som lærte elever om verden utenfor og menneskerettigheter), Kinas registre over uighurer osv. er eksempler på hva som kan skje av misbruk av slike registre.

Norge lever tett opp til Russland. Landet har i dag et styresett som står langt unna vårt liberale demokrati. Det som kjennetegner et liberalt demokrati er maktspredning.
Statens makt er delt på tre uavhengige institusjoner; den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.
Et liberalt parti bygger på respekten for enkeltindividet (menneskeverdet) gjennom FN-erklæringen om menneskerettighetene. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet og stemmeretten er sikret i et liberalt demokrati – i motsetning til totalitære stater med et autoritært styre.

Vi ser fra krigen i Ukraina at ingen av Russlands naboland er trygge for overfall og jakt på enkelte folkegrupper.

Sametingets flertall har ikke gitt et klart og prinsipielt begrunnet svar på behovet for denne undersøkelsen.

Det er derfor naturlig å spørre om det er en sammenheng mellom  de mange søknader og behovet for denne undersøkelsen.
Ønsker Sametinget å forhindre at det kommer inn nye velgere som kan rokke ved dagens flertall? Er det også medvirkende til at det nærmeste gis automatiske avslag over en lav sko for tiden?

Det er interessant å se hvor mange nye velgere som er kommet inn i Sametingtets valgmanntall de siste årene:



Mens Sør-Norge var den 4.største valgkretsen ved sametingsvalget i 2017, er den blitt den klart største valgkretsen ved siste sametingsvalg i 2021 med 21 %.

Det geografiske området Nordkalotten som tidligere hadde nesten 90 % av alle registrerte i valgmanntallet, er nå redusert til 72 %.

Det er en utvikling som viser at over hele Norge bor det folk med genetisk tilknytning til samer og andre folkegrupper i nord. Er det dette Sametingets flertall misliker?


Det interessante nå er at Sametinget som de 6 siste år har brukt samme praksis for å godkjenne at nye velgere blir registrert, innfører en ny praksis uten å opplyse om det på nettstedet sitt.

Det i seg sjøl får selvsagt som resultat at Sametinget nå kan hindre de nye velgere de ikke ønsker.

Hvis det er samer med bakgrunn i “kyst- og fjordstrøkene” i Troms og Finnmark og som ikke har et typisk samisk etternavn som slik blir avvist, vil det være en uakseptabel diskriminering som svekker Sametingets legitimitet som demokratisk organ.

Tilbake til avslaget som Pettersen og hans ene sønn har fått. I brevet står det følgende:

«I skjemaet har du krysset av for at du har/hadde foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk, men vi finner ikke opplysninger som dokumenterer dette. På grunn av dette er din begjæring avslått.»

Jeg fikk aldri en slik tilbakemelding da jeg i 1989 begjærte å bli ført inn i valgmanntallet. Og det til tross for at jeg ikke la ved noe som dokumenterte at min mor snakket samisk hjemme. (Hun er forøvrig søskenbarn av denne omtalte faren som ikke er funnet verdig å stå i samme valgmanntall som henne).

Sametinget må nå besvare et helt vesentlig spørsmål:

Hvorfor må nye velgere som ønsker å bli manntallsført for å stemme ved Sametingsvalget finne et «hav» av dokumentasjon som vi andre slapp å lete oss fram til ?

Kan Sametinget forklare hvilken dokumentasjon som er gyldig for å sjekke om en av forfedrene snakket samisk? NRK-opptak?
De fleste aktuelle tidsvitner har fått en eller annen kirkegårdsadresse, og er naturlig nok tause av seg.

Er Sametinget bekvem ved denne merkelige saksbehandlingen og praksis som gir altså en bror anledning til å stå i manntallet, mens hans yngre bror nektes dette?
Og hvor deres far heller ikke aksepteres som velger til Sametingsvalget.

Det er en svært alvorlig handling i et liberalt demokrati å endre spillereglene underveis for i praksis å sikre seg makten framover.

_______________________________________________________________________

Blogger som handler om samme tema:

Fra og med  Samefolkets dag 6.februar 2023 starter demokratiseringen av Sametinget. Fra 2026 vil det representere oss alle i Nord-Norge?

Må jeg strykes av samemanntallet fordi jeg ikke er samisk nok?






Fra og med  Samefolkets dag 6.februar 2023 starter demokratiseringen av Sametinget. Fra 2026 vil det representere oss alle i Nord-Norge?

Publisert av
2


Samefolkets dag feires 6.februar hvert år.
I 1993 ble denne dagen feiret for første gang.

Datoen er ikke tilfeldig.
6.februar i 1917 ble det første samiske landsmøtet for samer i Sverige, Norge og Finland avholdt i metodistkirken i Trondheim.

Retten til sitt eget språk og sin egen kultur var kampsaker på den tiden. Det skulle ta flere generasjoner før denne retten ble lovfestet i Norge.

Også retten til å organisere seg for å arbeide for sine politiske rettigheter var vesentlig.

Den ble særlig aktualisert da regjeringen på begynnelsen av 1970-tallet la fram planer om å demme ned den samiske bygda Masi for å kunne produsere nok elektrisk kraft i Finnmark.

Som en følge av denne meget betente striden, ble det protestert kraftig også mot de reduserte planene om en mindre utbygging av Alta/Kautokeinovassdraget høsten 1979 og i januar 1981. Sjøl deltok jeg i Stilla de kalde januardagene i 1981 og ble belønnet med en saftig bot som tilsvarer drøye 30 000 kroner i dagens kroneverdi.

En gruppe på 13 samiske kvinner sammen med en 5 år gammel jente ba i begynnelsen av februar 1981 om å få møte den da ferske statsministeren Gro Harlem Brundtland. De ville som mødre og ansvarlige for oppdragelsen av deres barn og bekymret for deres fremtid, møte en likesinnet.


Etter møtet hvor også kommunalminister Harriet Andreassen deltok, valgte de å bli sittende på statsministerens kontor etter et møte med henne 6.februar 1981. Statsministeren avslo politiets tilbud om hjelp til å fjerne kvinnene. Etter 19 timer avsluttet de aksjonen som fikk stor oppmerksomhet også i internasjonale medier.

Foran Stortinget var det satt opp lavvo der flere unge og eldre samer hadde startet sultestreik. For Brundtland som var utdannet lege, var dette en ytterst vanskelig situasjon.

Regjeringa valgte derfor å vinne viktig tid ved å sett ned et eget “Samerettsutvalg”. Utvalgets arbeid førte både til en egen språklov og en egen samelov som både skulle sikre politisk innflytelse gjennom et eget politisk organ – Sametinget, og som skulle sikre samisk språk og retten til å bruke det.

Sametinget ble valgt for første gang i 1989.
Før den tid kunne alle som mente de var meningsberettiget i spørsmål om samisk språk, kultur og reindrift hevde sine meninger i media. De hadde også flere medlemsforeninger som forsvarte samers rett til å bli hørt.

Sametinget overtok funksjonene til Norsk Sameråd som ble etablert i 1964. Det besto av 18 medlemmer utnevnt av regjeringa etter forslag fra både samiske organisasjoner og andre. Og ikke uvanlig plasserte regjeringa mange av sine egne der med solid honorar som takk for innsatsen for Partiet.

Norsk Sameråd ble nedlagt samtidig med at Sametinget ble høytidelig åpnet av kong Olav i Karasjok 9.oktober 1989.
Ole Henrik Magga ble valgt som den første sametingspresidenten. Han ble etterfulgt av bl.a. Sven-Roald Nystø (t.v.) og Aili Keskitalo (se foto under)



De 39 direktevalgte representantene skal gi sine råd til regjering og storting. De har ingen formell avgjørelsesmyndighet med unntak av hvordan eget budsjett brukes. Sametinget har i hovedsak utmerket seg med kreativ evne til å påskjønne seg sjøl solide godtgjørelser – for å ikke ha politisk makt! Partiene NSR, Ap og Sp har vært tre sider av samme sak.

Et interessant politisk poeng med veien fra okkupasjonen av statsministerens kontor er dette bildet:

Her sitter 5 år gamle Elle Kristina Saba (Elle er det samiske navnet for Ellen) og tegner. Mulig hun tegner en bygning som ligner på Stortinget. Skissen til nytt sametingsbygg?

Elle engasjerte seg i 20-årsalderen som politisk aktiv, først gjennom NSR.
Hun har vært (og er) kommunestyrerepresentant i Tana kommune og fylkestingsrepresentant i Troms og Finnmark (for Høyre) og har også vært sametingsrepresentant. Hun har vært en tydelig og sterk forsvarer av samisk språk og kultur, og av alle innbyggernes rett – uansett etnisitet – til å bruke naturen til høsting og opplevelser.

I 2015 besøkte hun Stortinget som sametingsrepresentant, noe som må betraktes som en historisk reise for en samiskspråklig politiker.

«Har ikke Sametinget makt, sier du?»

Nei, Sametinget kan ikke gjøre politiske vedtak som setter til side vedtak i Storting, fylkesting eller kommunestyrer. De er slik sett maktesløse. Men likevel har de en betydelig og ofte avgjørende innflytelse på vedtak som kan gjøres av andre folkevalgte organ.

Dersom en kommune ønsker å legge ut arealer til næringsformål, offentlig virksomhet eller annet som gir arbeidsplasser og bolyst, kan Sametinget fremme innsigelser. Det betyr at en saksbehandlers skjønn og sametingsrådets tilfeldig utpekte politiker uten fagkompetanse kan forsinke og forpurre kommunens planer for vekst og trivsel.

For Sametinget og andre offentlige instanser er dette en fordel. De kan pålegge kostbare undersøkelser og konsultasjoner som betyr at kommuner/tiltakshavere må betale for disse tjenestene. Det skaffer inntekter og arbeid til offentlige ansatte. Ikke ulikt det vi også finner hos statsforvalteren og i fylkeskommunens meget store administrasjon.

Slik overlever kommunene Karasjok og Vadsø med bakgrunn i en meget stor offentlig administrasjon. Et slags NAV2 – men hvor lønna er 50 % høyere enn hva NAV-brukere mottar.

Både Sametinget og Statsforvalteren besitter derfor svært mye makt hvor folkevalgte organ overkjøres og forsinkes. Det er vi blitt vant med nordpå.

«Men Sametinget kan ikke velges av hvem som helst!!??»

Nå er vi ved sakens kjerne. For hvem kan velge Sametinget? Dette ble grundig drøftet da Sameloven ble vedtatt i 1987. Og Stortinget vedtok at det måtte etableres et manntall. Slik kunne velgere påvirke sammensettingen av Sametinget. Men ikke alle. Det ble vedtatt kriterier for hvem som kunne stå i manntallet.

I den første vedtatte Sameloven leste vi om kriteriene:
«Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som a) enten har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder eller besteforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall»

Legg spesielt merke til pkt b. Det ble endret av Stortinget i 1997. Nå ble det tilført «oldeforelder». Stortinget var blitt klar over at uten dette ville mange med samiske aner ikke kunne bli del av samemanntallet.  Når vil «tippolderforelder» bli føyd til i lovteksten?

Legg også merke til at det er to krav som MÅ kombineres for å kunne stå i samemanntallet: Du må både erklære at du «oppfatter deg selv som same» og at du snakker samisk hjemme eller at du er i direkte slektslinje fra en oldemor eller oldefar som snakker/har snakket samisk hjemme.

Men hva betyr det å «oppfatte seg som same»?

Jeg velger å ta meg sjøl som eksempel. Min mor er av samiske, kvenske, finske og russiske slekter. Min far er av danske, svenske og norske slekter.  Jeg har gentestet meg og ser at slektslinjene kommer fra både Afrika og Asia med innslag fra Mellom-Amerika. Sjansen for å stamme fra et urfolk er så absolutt til stede. Men hvor stor andel av meg er same  – og ikke minst; hvor viktig er det for meg?



Jeg er stolt av mitt opphav på begge sider. At min fars forfedre er nevnt i Johan Falkbergets bøker fra Røros gjør meg likevel ikke mer verdt som menneske. Interessant å være i slekt med brødrene Kiempe på 1700-tallet, men viktigere er å kjenne min bakgrunn. Mine tippoldeforeldre på morsiden som en gang forlot nøden i russisk Karelen på 1700-tallet for å finne mat i Tornedalen og senere i og ved Lyngenfjorden, gjør meg stolt over deres drivkraft.

Samtidig blir jeg trist over skjebnen til folket på Nordkalotten. Det lille overskuddet de klarte å tjene, skulle i for stort monn tas inn som skatt til fordel for Kongene og deres tjenere – i sør.
 
Jeg er stolt av mine forfedre og formødre i nord. Mitt blod er en miks av fattigfolks svette, mindreverd og underdanighet. Men det er også styrket av stolthet og vilje til å stå opp mot maktmisbruk.

Javisst er samer blitt dårlig behandlet og sett ned på. Men det er også kvener, finske innvandrere og fattige nordmenn av ulik opprinnelse. Jeg føler meg ikke som kun én av disse folkegruppene, men som et genetisk sterkt kompromiss av alle.
Og derfor finner jeg det ikke rettferdig at jeg skal kunne stemme både på Sametinget og fylkestinget, mens en rekke folk her nord ikke har de to samme stemmer og dermed har mindre innflytelse. Det kan ikke forsvares ut fra prinsipielle betraktninger om like muligheter til å påvirke sin samtid og fremtid.

Derfor må jeg og svært mange stille såvel Sametinget som Stortinget følgende åpne spørsmål:
– Vil dere tillate at vi med bakgrunn fra Nordkalotten fortsatt kan stå i valgmanntallet selv om vi ikke oppfatter oss sjøl som kun same, men også som same?

Mitt håp er at flest mulig nå registrerer seg i samemanntallet.
Ja visst føler du deg som same også, slik du føler deg som den du er – her og nå. Så lenge du kjenner på tilknytningen til folket på Nordkalotten, må du ha rett til være med og bestemme over vår felles tid nå – og fremtiden som kommer.

Mitt politisk engasjerte og fortsatt meget sympatiske søskenbarn Anita Persdatter Ravna videreførte før jul en debatt om hvem som kan stå i samemanntallet, initiert av Ellinor Jåmas varsko i 2017.

Begge har åpenbart gode poeng – dersom samemanntallet er ment å bli et rent etnisk manntall. Historien bør ha lært oss at slike oversikter basert på etnisitet kan misbrukes gitt ett land kommer under kommunistisk eller fascistisk kontroll.

Babyer som kommer til verden i dag er ikke “genetisk rene” samer, kvener eller nordmenn. De er en miks av sine forfedres og formødres følelser og handlinger.

Jo flere som melder seg inn av dere som kjenner på tiknytninga her i nord, jo sterkere legitimitet får Sametinget. Og kanskje kan Sametinget etter kommende sametingsvalg i 2025 bli et langt mer representativt organ også for befolkningen i hele Nord?

Fylkestinget ble aldri en slik maktfaktor, dessverre. Det er bare å se resultatene etter 1976 da det første folkevalgte fylkesting var på plass. Finnmark hadde den gang drøye 79 000 innbyggere. I dag er det knappe 73 000.
Vi skulle i år vært 107 000 innbyggere her om vi fulgte samme veksten som folketallet i Norge!

Derfor må vi tenke helt nytt – uten å ødelegge lovverket som sikrer det samiske språket og den særegne kulturen.

Velkommen til et sameting med økt politisk legitimitet fra 2025!

Eller alternativt et felles Nord-Norge  hvor et folkevalgt Hålogating representerer hele befolkningen i nord.