«Vår Herres klinkekule»

Kan dynetrekket Gud bruker være laget av sateng?

Lurte på det når jeg så fargene og det myke stoffet da han trakk dyna til side fra himmelsenga si halv åtte i morges.

Håper uansett han fikk sove godt i natt etter gårsdagens bekymringer.

Her er et mulig knippe av hans tanker før sengetid i går:

«- Hmm.. 8 milliarder mennesker på jorda nå. Kan jeg ha feilberegnet dette…nei, det skal være ressurser nok til alle. Om de da skjønner hvordan de deler dette mer rettferdig?»

«- 15 000 europeere døde av flom, skogbranner, uvær, tørke i år..!!?? Det var ikke meningen, men jeg har ikke mer makt over været enn hva menneskene har. Dere vet årsaken, og kan velge å gjøre noe. Spør de mange kreative rundt dere om hvordan dagens energi kan vare lenger, kan lages mer effektivt og evigvarende – uten å påvirke klimaet negativt.»

«- Nesten 100 millioner..!!?? Er det virkelig blitt så mange flyktninger i verden. Det kan da ikke være nødvendig for folk å måtte flykte? Jeg gjentar: Jeg ga jo dere mennesker retten til å velge. Også å velge ledere. Kloke ledere sørger for at mennesker kan få leve sitt liv i frihet der de er.»

«- Over 800 millioner mennesker går sultne til sengs om kvelden!!??

Men kjære menneske, dette kan du gjøre noe med!

Bare spør lederne i verdens 100 rikeste land. De vet at hvert 5. måltid kastes, at jordas tynne, men produktive overflate kan produsere mer mat i stedet for rene nytelsesmidler.

De vet at både ferskvannsressurser og energi heller må brukes til mer matproduksjon og mindre til helsefarlige rusmidler.

Da kan også de siste 10 % av menneskene gå mette til sengs hver dag.»

«- Over 200 000 mennesker døde pga krigene i Ukraina de 8 siste årene..??!! Er det virkelig mulig? Sikker på at FN ikke har telt feil? Vel, dette er noe folk sjøl kan stoppe. Det er menneskene som har fått frihet til å velge sine ledere og kan velge på nytt.

Hææ…kan de ikke velge fritt?

Ikke i alle land??

Vel, dette må jeg sove på…så får vi se på det når jeg våkner.»

Ønsker alle mennesker jeg kjenner en riktig god dag med nye gode ideer om hvordan forbedre denne «Vår Herres klinkekule» som Erik Bye kalte jorden.

Hitler og Putin sine oppdrag 30.september 1938 og 2022

(Bloggen bygger på min melding på Facebook om samme tema)

Bildene under er tatt med 85 års mellomrom. Det øverste viser en av Hitlers mange parader i 1937 for å samle støtte fra folket.

Det nederste viser hylling av Russland og dets store fører Putin i mai -22.

I 1937 var Hitler opptatt av sitt folks Lebensraum.

I Sudetenland i Tsjekkoslovakia var de fleste innbyggerne tysktalende. Hitler mente derfor at de skulle tilhøre det tyske riket, og at det var naturlig at Sudetenland skulle tilhøre Tyskland.

Han ville derfor angripe landet gjennom en «spesialoperasjon».

De øvrige store land i Europa motsatte seg dette. Samtidig ønsket ikke lederne i Frankrike og England å få en ny gjentakelse av 1.verdenskrig kun 20 år tidligere.

Det hele endte med den berømte «Munchenavtalen» 30.september 1938. Der tvinges Tsjekkoslovakia til å avstå Sudetenland til Tyskland – mot at Tyskland skal avstå fra å gå til krig mot resten av Tsjekkoslovakia.

Den engelske statsministeren, Neville Chamberlain reiste hjem , stolt over avtalen og med følgende ord: «Denne sikrer fred i vår tid».

Et halvt år etter (mars -39) brøt Hitler avtalen, mobilliserte sine styrker og gikk til angrep på Tsjekkoslovakia.

Et halvår deretter angrep han Polen, og datoen 1.9.1939 regnes som starten på 2.verdenskrig. Samme dag protesterte både Frankrike og England sterkt mot Hitlers handlinger, og 3.sept. erklærte de krig mot Tyskland.

Det er uhyggelige paralleller til dette vi nå ser utspille seg i Russland.

Putin avholder markeringer på den Røde plass for å samle sitt folk. Han mener russiskspråklige innbyggere i Øst-Ukraina tilhører Russland.

Derfor har han i likhet med Hitler gjennomført spesialoperasjoner i Ukraina, først i 2014 ved å ta Krym-halvøya. Det var på den tiden den russiske kommunist-æraen gikk mot slutten ved at Putins mann i Kyiv, Janukovic måtte gå av etter protestene på Maidan-plassen.

Da hadde Kreml-kommunistene forsøkt å holde et jerngrep over Ukraina siden Sovjets oppløsning i 1991.

Landet var preget av korrupsjon, maktmisbruk, brudd på menneskerettigheter osv.

En stille revolusjon var under oppseiling. Stadig større grupper av middelklassen så i retning Europa og de liberale demokrati som skapte trygghet og forutsigbarhet.

I 2005 kom Orange-revolusjonen som en følge av valgjukset som hadde gitt nok en Moskva-vennlig president. Høyesterett avgjorde at det måtte et nyvalg til, denne gang med 12 000 internasjonale valgobservatører til stede.

Nå vant Jusjtsjenko. Ukraina hadde fått mer vestlig orientert president!

Han ble i forberedelsene til valget forsøkt uskadeliggjort gjennom dioksin-forgiftning. Dere husker helt sikkert hvordan ansiktet hans ble skamfert:


Etterforskningen dokumenterte forbindelser til Putins spesialrådgiver og FSB!

Jusjtsjenko ble kraftig motarbeidet fra Moskva, og økonomien i landet ble satt under press. Det lykkes. Folket valgte i 2010 den Moskva-vennlige Janukovic.

Janukovic ble lovet mye hjelp fra sine venner i Moskva, og økonomien ble straks noe bedre. 

Men langt fra det som ble lovet ved valget i 2010.

I 2013 ble presidentene og regjeringen presset til å velge mellom vesten eller Moskva. Misnøyen var nå så stor at det brøt ut demonstrasjoner på Maidan-plassen.

De økte i omfang, og ble brått og brutalt slått ned 20. februar 2014. Russiskvennlige politimenn og soldater skjøt med tillatelse fra regjeringen og drepte over 100 mennesker.

Nå snudde stemninga i Ukraina, og flertallet ville søke seg mot Europa. Putin mislikte dette sterkt, og annekterte Krym-halvøya.

Han anså Kyiv som en fiende og som en trussel, og nå ville han vise hvem som hadde den faktiske makta i området.

Resten av dette kjenner dere godt til med det som skjedde 24.februar i år.

Den spansk-amerikanske filosofen og professoren Santayana sa en gang:«Den som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta den».

Vi er der nå.

Hvis vi virkelig lærte noe av fascismens framvekst i Europa i forrige århundre, ser vi det samme nå i en forsterket kommunistutgave.

Begge ideologier har det til felles at menneskeverd og menneskerettigheter alltid må vike for Den Store Leders til enhver tid riktige tanker. Og derfor må all makt sitte på lederens hånd.

Begge ideologier står i klar motsetning til det liberale demokratiet. Her er makta fordelt på uavhengige institusjoner som gjensidig kontrollerer hverandre.

Slik sikrer vi menneskerettighetene inkludert ytringsfriheten, og har gitt den frie pressen en slags 4.statsmakt med full rett til å kontrollere både parlamentet (lovgiver), regjeringen (utøver parlamentets vedtak) og domstolen som sikrer rettigheter.

Enda et poeng: Land styrt av liberale demokrati har aldri gått til krig mot hverandre!

Det er de som mener at både fascisme og kommunisme er bedre enn det liberale demokrati.

De ønsker ikke at Norge skal gi våpenhjep til Ukraina. Heldigvis var det et flertall i SVs landsstyre som sa JA til å gi våpenhjelp.

Derimot vedtok Rødt, det eneste kommunistpartiet vi har i Norge å si nei til våpenhjelp for å beskytte et liberalt demokrati.

Den siste uka har folk den frie verden ristet oppgitt på hodet over Putins siste desperate forsøk på å lage en unnskyldning for de krigsforbrytelser og brudd på folkeretten han har ansvaret for.

Han har arrangert såkalte «folkeavstemninger» i deler av Øst-Ukraina hvor innbyggerne med soldater og gevær er blitt hentet i boligen og truet fram til valglokalet.
Der har de vært tvunget til å stemme.

Enhver kan tenke seg valgfriheten når du risikerer straff, og i verste fall døden om du lar være å stemme «rett».

Valgresultatet forelå selvsagt i Moskva for flere måneder siden:

Det skulle ikke være 100 % for det ville se mistenkelig ut. Men tall rundt 90 % ville vise at de som avholder folkeavstemning, ikke har jukset.

Tror Putin sjøl på dette?

30.september 2022 taler han til folket og lik Hitler lager enda en parade. Der forsvarer han et åpenbart brudd på FN-pakten og folkeretten ved å annektere annen manns eiendom og annet lands territorium!

I mens har over 200 000 menn flyktet fra Russland for å slippe å bli kanonføde i en meningsløs krig.

Dette er i hovedsak middelklassemenn med utdanning og tilgang til andre medier enn russisk stats-TV.

De har skjønt at Russland IKKE er angrepet, men er angriperen i strid med folkeretten.

Denne oversikten viser forøvrig hvilke land Russland og Sovjet-unionen har angrepet de siste 105 år:

Norge må derfor tillate at modige unge russiske menn får ankomme oss som transittland for sin videre ferd ut i verden.

Ja, selvsagt kan FSB ha plantet sine uhederlige facister blant disse.

Jeg har likevel tiltro til norsk etterretning. De holder øye med alle som stemples inn i landet for å være sikker på at de har ærlige hensikter.

Ødeleggelsen av gassrør på NorthStream I og II var selvsagt svært «heldig» for Russland.

Putin ønsker splittelse i Europa, og de vil gjøre det de kan for at splittelsen skal bli større. For tenk om dagens ledere i de europeiske liberale demokrati får innbyggerne mot seg pga mangel på energi!!??

Er det noen som tror at Putin IKKE ønsker dette?

Siden det ikke skulle gå gass der likevel pga sanksjonene, betydde det 0 inntekter for Russland for å smøre sin krigsmaskin.

Vel, har man da bruk for rørledninga?

Det er derfor Norge nå bør produsere så mye energi vi kan for i solidaritet med resten av Europa.

Det blir en krevende vinter, og gode nordmenn må derfor legge bagateller til side og støtte våre politikere på Storting og i regjering.

Nå må Norge stå samlet her hjemme.

Vi må også stå sammen med Europa for å hindre Putin i å kopiere den forrige farlige mannen som satte Europa i brann.

=> 30.september 1938 fikk Hitler sin vilje gjennom for å hærta områder og annektere områder i et naboland. De neste 7 år ble magre og uhyggelige for Europa og verden.

=> 30.september 2022 tror Putin at han har fått Europas vilje til å hærta Ukraina gjennom såkalte folkeavstemninger og påfølgende annektering.

Et samlet Europa og en samlet verden representert ved FN har gitt klar beskjed om at det ikke vil bli akseptert , og at Ukraina skal fortsatt være egen stat med dagens grenser.

Skal grensene justeres, må det skje gjennom forhandlinger. Men da må Putin først trekke seg ut av Ukraina og gjøre opp for de ødeleggelser han har ansvaret for.

De hittil 988 ukrainsk- og russisk-språklige barn han har ansvaret for er døde etter 24.februar 2022, kan han bare gjøre opp for i den internasjonale domstolen for Krigsforbrytelser.
Sláva Ukrayini – Norge støtter dere!

Slik kan lærerstreiken avsluttes raskt – og med kun vinnere!


«Situasjonen virker helt fastlåst». Dette er det gjengse inntrykk blant både partene og politiske kommentatorer pr 25.september 2022.

«Politikere bør ikke blande seg inn i konflikten» blir det også sagt – som en advarsel om å ta parti for enten KS eller lærerorganisasjonene.

Jeg er uenig. Fordi vi snakker om to prinsipielt ulike tariffoppgjør.

I privat sektor må lønnsforhandlingene være en sak kun mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er de som sammen skaper merverdiene, og må uten partipolitisk innblanding fritt forhandle lønn og andre ordninger.

Fotoillustrasjon: KS

«Offentlig sektor skiller seg ut»

Lønnsoppgjør i offentlig sektor (her kommunesektoren) vil derimot være politiske. Det handler om at politisk valgt arbeidsgiver skal prioritere noen ansattegrupper foran andre når lønnspotten(rammen) skal fordeles.

Det gjøres for å slik sikre at gode offentlige tjenester kommer flere innbyggerne til gode.

I kommune-Norge utgjør de lovpålagte oppgaver innen helse- og pleiesektoren og opplæringssektoren ca. 2 av 3 kroner av totalbudsjettet, og der rundt 90 % er knyttet til lønnskostnader.

Det er hovedstyret i KS (Kommunenes Sentralforbund) som prioriterer. Av hovedstyrets 15 medlemmer er 14 valgt av partiene som er representert i kommunestyrer/fylkesting.

Hovedstyret i KS. Gunn Marit Helgesen (foran i midten) overtok klubba da den
valgte lederen Gram ble statsråd i regjeringen Støre. Foto: KS

Tar vi utgangspunkt i valgresultatene fra lokalvalgene i 2015 og 2019 har AP, SP og SV hatt flertall.
Det er fordi velgerne har stemt slik i åpne og lovlige valg. Derfor har dette vært de mest vanlige samarbeidskonstellasjoner i kommunestyrer og fylkesting de siste åtte åra.

«Hvem bestemmer i KS?»

Hovedstyrets prioriteringer er derfor basert på disse partienes råd fra sine egne lokalpolitikere. Og i prinsippet må både hovedstyrets leder, nestleder og de øvrige medlemmer kollektivt stille seg bak flertallets vedtak enten de er enig eller ikke.

Hovedstyret har prioritert ansatte i helse-, pleie- og omsorgssektoren av to meget gode grunner: Fram mot 2035 kan vi mangle rundt 40 000 ansatte FØR evt. flukt fra sektoren pga tidspress og dårlig lønn. Og det gjelder å tilby gode betingelser for de etterhvert flere som må dekke opp for manglende personell.

Mange lokalpolitikere ba også om at lærerne måtte prioriteres nå. Lærerne har hatt en betydelig svakere lønnsutvikling, noe også KS har erkjent.

Denne kurven viser utviklingen siden 2004. Nederste linje viser utviklingen for lærergruppene, den øverste viser øvrige ansatte i kommunene (unntatt ledere). Forskjellen er kommet opp i 14, 3 % pr 2020. Etter oppgjørene de to siste åra er forskjellen økt ytterligere med 0,7 % iflg tallene fra TBU (Teknisk Beregningsutvalg).

15 % lavere lønnsutvikling enn snittet for de øvrige ansatte må kompenseres ved de kommende lønnsoppgjør, og man må starte allerede fra 2023 siden det ikke er mer å gå på med den fordelte potten i år.



«Hvem handler på vegne av KS

KS sin administrasjon må gjennomføre det deres politikere i kommune-Norge har vedtatt når de møter fagforeningene til årets tariffoppgjør.

Stortinget som lovgiver forventer også at tjenestene skal utføres med god kvalitet slik at innbyggerne er fornøyde. Staten stiller derfor krav om formell kompetanse for de største og tyngste tjenestene offentlig sektor skal levere.

Formell kompetanse betyr også en høyere lønnskostnad.

«Hva virker inn på lønnsfastsettelsen ?»

Den formelle kompetansen får konsekvenser for lønnsdannelse i offentlig sektor. En lektor med 6 års utdannelse lønnes derfor høyere enn en lærer eller sykepleier med 3 år. Logisk nok fordi den med 6 år har økt kompetanse som arbeidsgiver (= innbyggere) har nytte av.

Et annet moment teller også: En ansatt med tre års utdannelse oppnår tre år med pensjonsgivende inntekt før den med 6 år er klar for sin første lønnsutbetaling. Tre års tapt inntekt blir slik kompensert over tid gjennom ulik årslønn, basert på 8 ulike lønnsstiger i KS-området som reflekterer utdanningslengde/kompetanse og ansiennitet.

Hvordan potten skal fordeles på detaljnivå for de enkelte grupper tilligger kun partene, ikke politikere å bli enige om.  Blir de ikke enige, er streik et lovlig virkemiddel. Og streik rammer alltid tredjemann.

«En lovlig streik»?

«Lærerstreiken» er derfor en lovlig streik. Den kan kun avsluttes ved at partene blir enige sammen, i frivillig lønnsnemnd eller at regjeringen vedtar tvungen lønnsnemnd.

Det siste skjer dersom en fortsettelse av streiken medfører «fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser».

Både norsk lovverk og internasjonale konvensjoner setter begrensninger på bruk av tvungen lønnsnemnd for å ikke svekke streikeretten.

Det er derfor tvilsomt om hensynet til at barn taper opplæring over en viss periode kan regnes som grunn for tvungen lønnsnemnd. Spesielt når den tapte opplæringa kan tas igjen gjennom utvidet opplæring senere.

«Fare for liv og helse»


Derimot kan elevens psykiske helse være en grunn – i den grad det kan sannsynliggjøres at kun tilstedeværelse på skolen kan sikre helsa. Barn og unge er også under et stadig sterkere press fra både sosiale medier og ulike voksende kjøps- og kjønnsideologier, noe som i første rekke er et ansvar for hjemmet.

Hvis de i tillegg havner i et sosialt utenforskap ved å ikke få tilgang til skolen, kan dette tolkes til å være «fare for liv og helse». Den psykiske velvære øker ved at barn og unge opplever sosial tilhørighet og støtte, deltakelse, samhold, muligheten til å utvikle seg og opplever trygge rammer ved at hverdagen blir mer forutsigbar.

Kommuner kan både søke om dispensasjon fra streiken og de kan organisere tilbud i skoletiden for disse elevene. Derfor blir det problematisk for regjeringen å begrunne en tvungen lønnsnemnd nå.

Får ikke elevene denne tryggheten, blir det uansett feil å peke på enkelte ansattegrupper i skolen.

Det er skoleeier (valgte politikere) som har ansvaret for dette. Klarer de ikke ansvaret, må regjeringen hjelpe til.

«Hvem taper og vinner på en tvungen lønnsnemnd?»

Det er regjeringen som kan foreslå tvungen lønnsnemnd, og et flertall i Stortinget vedtar i så tilfelle det som en egen lov for den særskilte streiken.

En regjering utgått av Ap vil i det lengste unngå tvungen lønnsnemnd. Opposisjonen på Stortinget vil nok ikke mislike om regjeringen må ty til lønnsnemnd. De er opptatt av det en til hver tid sittende opposisjon ser seg tjent med; å svekke sittende regjering. En tvungen lønnsnemnd er derfor noe enhver regjering ønsker å unngå. Derfor var statsråd Brennas kommentar etter møtet med partene fredag 23.9 som forventet. Hun sa at det er partene som eier løsningen. Og så føyde hun til en viktig setning jeg kommer tilbake til.

Lærerorganisasjonene ønsker heller ingen tvungen lønnsnemnd. Dersom rikslønnsnemndas kjennelse fastsetter virkningen fra kjennelsesdato, kommer de dårligere ut enn tilbudet fra arbeidsgiver og taper lønnsveksten for 5-6 måneder.

1.mai ville de fått som startdato for ny lønn i likhet med de 37 øvrige forhandlingsorganisasjoner om de hadde akseptert tilbudet. En dato som f.eks 1.11 sammen med hovedtilbudet de allerede er misfornøyd med, vil gjøre lærerne til de store taperne i denne konflikten.

Slik ser lønnstabellene ut som alle organisasjoner har godtatt med unntak av de tre lærerorganisasjonene:



KS har lite å tape på en tvungen lønnsnemnd. Bortsett fra det lille prestisjetapet det vil være for forhandlerne å ikke komme i mål for alle ansattegrupper, har de spart sine oppdragsgivere – kommuner og fylkeskommuner – for betydelige midler. De har unngått å bli med på en i praksis utvidelse av potten – og dermed unngått økte kostnader.

Elever rammet av streiken vil vinne ved at de kan fortsette på skolen, få tilbake en mer forutsigbar hverdag og bli bedre forberedt på sitt voksen- og yrkesliv.

Utover dette har kommuner berørt av streiken spart betydelige lønnsmidler siden det er lærerorganisasjonene som sjøl må punge ut for lønna til de streikende.

«Ja, det finnes en mulig løsning som kan avslutte lærerstreiken i løpet av kort tid!»


En slik løsning er nå rykket nærmere og gjort mulig takket være kunnskapsminister Brennas noe skjulte invitasjon da hun sa bl.a. følgende etter møtet med partene fredag 23.09:

«Det ansvaret (for elevene) skal vi ta i FELLESSKAP (..).I det videre må vi jobbe godt SAMMEN.
Det er et ansvar som påhviler partene (..).

«Det ansvaret (for elevene) skal VI ta i FELLESSKAP(…).I det videre må vi jobbe godt SAMMEN.
Det er et ansvar som påhviler partene(…).ALLE sammen må bidra. Partene må bli enige seg i
mellom…»

«ALLE sammen må bidra.«!

Yes!!, tenkte jeg og fikk et deja vú tilbake til 2001 da jeg hørte Brenna. 

Den gang pågikk forhandlingene mellom staten og lærerorganisasjonene. Også på den tiden var det over 20 000 lærere som hadde sluttet i skolen over tid for å gå over i andre stillinger. Staten var ingen mild og imøtekommende arbeidsgiver. Det husker vi som medlem av Norsk Lærerlag. Det var konflikter og dårlige oppgjør med mye frustrasjon.

Skolene risikerte fra 2001 å måtte gi opplæringstilbud utført av enda flere folk uten lærerutdanning. Hvordan dekke dette med kvalifiserte lærere?

«Trond Giskes evne til å finne løsninger»

Trond Giske som statsråd var løsningsorientert. Gjennom samtaler med Helga Hjetland, lederen i den største lærerorganisasjonen Norsk Lærerlag (som var inne i sitt siste år før de sammen med Lærerforbundet ble til Utdanningsforbundet fra -02), skisserte han et dristig forslag:

Lærerne kunne få 2 lønnstrinn ekstra utover det foreliggende tilbudet – mot at de underviste 1 time ekstra.

Det siste var selvsagt provoserende for flere lærergrupper som hadde opplevd staten som vanskelig lønnsmotpart i tidligere år.

Rett før Stoltenberg I gikk av etter valget 2001, klarte Giske å få på plass en slik avtale med lærerorganisasjonene.

Resultat: Lærernes lønn over 2 år økte med ca. kr 50 000! Det utgjør kr 78 000 i 2022-verdi)!



Etterpå har ingen lønnsoppgjør vært i nærheten.

Tvertimot har noen lærergrupper tapt 50 000 i dårligere lønnsutvikling etter den tid sammenlignet med andre ansattegrupper med samme studielengde og lønnsveksten i kommunesektoren.

«Hva betyr det å tape 50 000 kr hvert år?»

Hvis noen lurer på hvorfor lærerne er frustrerte, kan kanskje dette eksempelet belyse de økonomiske konsekvenser:

Kvinnelig lærer, 52 har over tid tapt den fordelen hun hadde ved ansettelsen. Hun ligger nå 50 000 kroner svakere an på årslønna enn om hun hadde fulgt utviklinga til såvel de med samme utdanningslengde som de med høyest lønnsvekst.

Fram til hun fyller 62 år, har hun fått utbetalt totalt 500 000 kroner mindre enn hva hun burde hatt, og hennes pensjonsgrunnlag er tilsvarende redusert.


Rettferdig?

Det er slike lærere som burde vært motivert for å stå i klasserommet til de gikk av som pensjonist – med høyere pensjon.

I tillegg burde de beholdt årslønna og fått en reduksjon i undervisningstid.

«Hva når Brenna følger opp sin verbale invitasjon til løsning?»

Det betinger at det politiske hovedstyret i KS må være enig om å utvide fullmakten som KS-direktør Gangsø har fått. Og det bør skje i løpet av kort tid.

Selv om styreleder Gunn Marit Helgesen ikke tilhører det partipolitiske flertallet i KS, kan hun ta initiativ til et hovedstyremøte for å gi forhandlingslederen en videre fullmakt. Målet må være å finne en enighet med læreroganisasjonene som kan presenteres kunnskapsministeren.

Med tanke på at det er nytt lokalvalg til neste høst, tviler jeg på at KS ønsker å fremstå som initiativløse og handlingslammet i denne alvorlige situasjonen som rammer våre barn og unge så hardt.

Deretter kan KS og lærerorganisasjonene samle seg om følgende:

«Vi innser at streiken er svært uheldig for barn og unge som har krav på forsvarlig opplæring. Derfor ber vi om at Staten går inn og finansierer det som gjenstår nå for å få en tariffavtale på plass. Dette er penger som må legges inn i statens Inntektssystem for kommunesektoren.»

KS og lærerorganisasjonene kan konkretisere dette til å gjelde f.eks

a) økonomi ved at alle lærere får et ekstra generelt lønnstillegg fra 1.mai -23 som skal dekke opp en del av den tapte lønnsutviklinga
b) at lønnsstiger justeres for å fange opp ansatte uten godkjent lærerutdanning som stimuleres til å ta slik utdanning, og andre med annen type relevant utdanning som kan brukes i skolen
c) at alle lærere i full stilling forplikter seg til å undervise f.eks 10 timer ekstra dette skoleåret for å dekke opp for elever som har tapt opplæring siden mars 2020
d) at staten  intensiverer tilbudet om videreutdanning for dagens lærere.

Dermed får kommunene full kompensasjon for sine lønnsutgifter, lærerne får en ytterligere økning på rundt 10 000 kroner fra 1.mai 2023 og regjeringen slipper å ta belastningen ved en unødvendig tvungen lønnsnemnd.



Og viktigst: Nærmere 100 000 elever får igjen en normal hverdag.

En åpenbar VINN-VINN-løsning.

Ved statlig finansiering vil ikke potten for 2023 i kommuneoppgjøret berøres. Likevel kan LO-forbund og andre som er opptatt av reforhandlingsklausul kunne kreve nye forhandlinger.  Om de ikke når fram i slike forhandlinger, vil de neppe ta belastningen ved en streik.

LO vil neppe risikere at deres egen organisasjon for lærere – SL – smuldrer opp når godt utdannete medlemmer finner seg bedre alternativ.

Staten kan begrunne sitt bidrag til potten med at elevene i snart 2,5 år har tapt mye, også fordi staten vedtok forordninger hvor elevene ikke fikk ordinær opplæring. COVID-tiltakene ble uforholdsmessig strenge, aller mest for barn og unge.

Vinteren 2021 var det en dramatisk økning på 47 % i aldergruppen 12 – 15 år som søkte lege på grunn av deres mentale helse. Det forteller i all tydelighet hvorfor regjeringen nå på trygt grunnlag kan bidra på en uvanlig måte i denne konflikten. Det haster rett og slett å få reparert «senskadene» av pandemien!

Alle slike forhandlinger handler om å gi og ta. Kloke avtaleparter gleder seg over at ingen taper ansikt, men tvertimot vinner langt mer enn de hver ellers ville tapt.

Tvungen lønnsnemnd vil opplagt bli et tapsprosjekt for både lærerne og regjeringen.

I dagene framover vil se om de politiske partier og deres lokale og nasjonale folkevalgte tar det ansvaret alle forventer, og slik gir regjeringen ryggdekning for deres bidrag.

I så fall vil det medføre en boost av ny motivasjon og ny glede i norske klasserom.

Det fortjener både elever, foreldre, lærere og skoleeiere.

Jeg avslutter med dette bildet hentet fra Holte skoles hjemmeside. Den viser den energien som stråler mot heldige elever på ungdomstrinnet.
Avsluttes lærerstreiken med en løsning som lærere opplever som en verdsettelse av deres arbeid, spår jeg at norsk skole vil få en merkbar opptur de kommende år.

Og viktigst: Det vil bygge opp små mennesker i dag til store og ressurssterke mennesker i morgen.