Frykt og politisk ukultur førte til at Tana kommune tapte minst 23 millioner kroner

Det du nå skal lese kunne vært en kriminalroman.

Krimforfatteres fantasi er velkjent. Når du leser deres verk tenker du; “Heldigvis – dette har ikke skjedd i virkeligheten.”

Men virkeligheten kan overgå fantasien. Slik det skjedde i Tana kommune.

Korrupsjon og nepotisme forbandt vi tidligere med Sør-Italia, gamle Jugoslavia og tidligere kommunistland.

Men dette har bredt om seg på hele kloden. Også i Norden. Og dessverre også i Norge.

Det har ikke bare rystet kommunens innbyggere, men også folk over det ganske land at det lot seg gjøre å svindle Tana kommune for minst 21 millioner kroner i minst 10 år. Og at kommunen tapte ytterligere 2 millioner i lønnsutgifter til han som satt med det administrative ansvaret.

“De må ha vært lobotomert i Tana” sa en av de siktede og senere straffedømte om ansatte i Tana kommune da saken gikk for Indre Østlandet tingrett i juni 2022. For så enkelt hadde det vært å gjennomføre svindelen over kanskje så lang tid som 20 år.



I det følgende skal jeg gå gjennom saken.

Og du må være forberedt på å lese om tilstander i Norge du trodde forlengst var tilbakelagt – eller tilhører land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Mine hovedspørsmål blir;

* Hva skjedde ?

* Hvordan kunne en slik svindel skje ?

* Hvem hadde ansvaret for at det kunne skje ?

* Hvor mye kan Tana kommune få dekket av tapet?

HVA SKJEDDE DA TANA KOMMUNE BLE SVINDLET FOR MINST 21 MILLIONER KRONER ?

Jeg var både folkevalgt og virksomhetsleder i Tana kommune fram til 2010.

Da jeg kom tilbake til kommunen, ble jeg nominert på en av de åtte listene ved kommunevalget i 2019, og deretter valgt inn i kommunestyret og formannskapet.

Jeg har dermed kunne følge denne saken tett på over lang tid.

Hva som skjedde i tidsrommet 2010 – 2019 vet jeg fra saksdokumenter som har vært offentlig tilgjengelig.

Noen dokumenter har “manglet” i kommunens arkivsystem både digitalt og fysisk, men heldigvis har tidligere politikere og utenforstående tatt vare på viktige kopier.

Dokumenter fra tidligere og nåværende revisjonsselskap er også brukt for å forklare hvordan det var mulig å tape minst 21 millioner kroner uten at det lyste rødt i alle varsellamper.

Jeg skriver “minst 21 millioner kroner” fordi politiet lot være å etterforske tidsrommet før 2011.

De avgrenset sin etterforskning kun fordi Skattetaten har en foreldelsesfrist på 10 år for skatt og for fiskale statlige avgifter der merverdiavgift (moms) utgjør hoveddelen av disse!

Jeg finner det svært provoserende av det statlig finansierte politiet å prioritere den statlige skatteetaten som kanskje tapte 20-30 % av pengene framfor en kommune som tapte 100 % .

Bomben eksploderer 16.november 2020

Økokrim la i november 2020 fram sine funn etter en omfattende etterforskning i flere deler av landet. Det hadde foregått en omfattende korrupsjonssvindel i Tana.

Lokalpolitikere og ansatte både på rådhus og i de ytre tjenester var rystet.

Kommunens ordfører Helga Pedersen sa at nå måtte hver stein snues for å komme til bunns i saken. Hun hadde alle partiene, de ansatte og de aller fleste innbyggerne bak seg i en slik ambisjon.

Ingen ville være tjent med å feie noe under teppet for å skjule det som ikke tåler dagens lys. Da ville dette bli en verkebyll som svekket kommunes omdømme ytterligere etter denne valgerioden.

Innbyggerne fortjente å vite svaret, og de fortjente å se at mest mulig av de tapte penger kom tilbake til kommunekassa.

Slik kunne de få redusert både kommunale gebyrer, eiendsomsskatter og avgifter, hvor de har betalt mer over mange år for å dekke de tapte penger.

Kommunen ville endelig også få råd til å ansette nok lærere og helsepersonell.

De første meldinger i november 2020 fra daværende rådmann tydet på at kommunen var svindlet for 5.mill.kr:

Noen dager senere var dette økt fra 5 til 12 millioner:



Politiets etterforskere snudde noen større steiner og oppsummerte at det var svindlet for 21 millioner. (Meget sannsynligvis er beløpet større fordi politiet har ikke valgt å etterforske perioden 2000 – 2010). 

Samtidig ønsket rådmannen i et intervju med avisa Finnmarken 23.11.20 å sjøl etterforske saken internt, noe som kunne virke merkelig all den stund rådmannen satt med systemansvar og dermed den som kunne forhindret svindelen.

Jeg var blant mange som reagerte på dette:


På dette tidspunktet forsvarte ordfører Helga Pedersen at rådmannen skulle kunne etterforske seg sjøl og sine.

En uke senere hadde formannskapet og ordfører bestemt seg for å avslutte arbeidsforholdet til rådmannen som formelt hovedansvarlig for systemsvikten, noe kommunestyret enstemmig velsignet 10.desember 2020.

Siden kommunen ikke på det tidspunktet hadde noe konkret å vise til som dokumenterte rådmannens direkte ansvar, fikk han utbetalt etterlønn inntil videre i henhold til inngått avtale mellom han og daværende varaordfører Frank Ingilæ i 2005.

Den innebar to årslønner dersom rådmannen måtte slutte i stillingen grunnet uenighet med politisk ledelse.

To årslønner var ikke vanlig i kommune-Norge på den tiden.

Kommunestyret trodde selvsagt på dette tidspunktet (desember 2020) at IT-lederen hadde svindlet på en så utspekulert måte at det var umulig å bli oppdaget for verken rådmann eller andre.

Altså: IT-lederen hadde misbrukt rådmannens fulle tillit – selv om han burde visst at vanlige kontrollrutiner i de fleste andre kommuner ville ha fanget svindelforsøk opp på et tidlig tidspunkt.

Disse svikt i viktige rutiner tilsa at kommunestyret ønsket en ny adminsitrativ leder fordi det ikke lenger var tillit til rådmannen.

Deretter fortsatte kommunestyret sitt arbeid med å snu flere steiner. Oppgaven ble gitt kontrollutvalget (heretter forkortet KU), et lovpålagt organ som sammen med kommunens eget revisjonsselskap KomRev NORD skal gjøre denne jobben.

Vi måtte finne ut hva som har skjedd av glipp internt i kommunen slik at en slik omfattende svindel kunne skje.

Politiets etterforskning av en riktignok begrenset periode ga oss ny kunnskap.

En knusende dom

7. juli i fjor forelå dom i Indre Østlandet tingrett.

IT-lederen/tidligere leder på Bygg & Anlegg ble dømt sammen med en mann fra Hamar til hhv 4 og 5 års soning. Dommen sier også at de skal betale tilbake beløpet Tana kommune har tapt.

Fordi IT-lederen valgte å legge alle kort på bordet, fikk han strafferabatt. Og det ble dermed heller ikke behov for vitneavhør av verken tidligere ordfører, rådmann eller andre med kjennskap til hva som sviktet.

Disse vitneavhør ville ha vært til stor hjelp for Tana kommune for å avklare interne ansvarsforhold, men politiet mente de hadde fått en full tilståelse for årene etter 2010 og hadde slik ikke behov for å avhjelpe Tana kommunes behov for informasjon.

Etter min mening en underlig begrunnelse for å slippe å komme til bunns i saken.



Tana kommune vet altså fortsatt ikke hvordan en slik svindel var mulig, og hvem som har hatt ansvar for dette.

Men vi har fått mange svar etterhvert, og de peker i samme retning.
Mer om det senere i artikkelen her.

HVORDAN KUNNE EN SLIK SVINDEL SKJE?


De grove svikt oppsummeres i en revisjonsrapport fra 2021. Revisjonen undersøkte perioden 2018 – 2020 for å se hvordan kontrollsystem virket og hvilke rutiner som skulle følges, og om de evt. ble fulgt.

Det avdekket noe svært spesielt:

Ledere i Tana kommune har over mange år hatt rett til alene å både
* bestille varer/tjenester,
* attestere faktura i etterkant av egen bestilling og
* anvise dette for utbetaling !

Grov svikt i Tana

Hvorfor avvek Tanas rutiner så sterkt fra andre offentlige etater/institusjoner?

Rutiner for utbetaling følges ellers slavisk i både offentlig og privat sektor. Det er minimum en todelt kontroll, ofte tredelt.

Det er én ansatt som foretar bestilling (med kopi til økonomiavdeling) og der det er aktuelt; i samsvar med lov om offentlige anskaffelser og lovlige avtaler for større innkjøp. Det anmerkes ofte på bestillingen eller i andre bilag.

Deretter er det en annen ansatt som attesterer fakturaen etter å ha kontrollert at dette er en reell bestilling og til slutt en tredje ansatt (leder) som anviser dette til utbetaling når de inntil to første personene har godkjent dette. Et trygt og sikkert system.

Men svikt i slike rutinene var kjent allerede i 2010 og 2011. Da fikk KU melding fra Finnmark kommunerevisjon som daværende revisjonsselskap at det var funnet alvorlige mangler ved både innkjøp og betalinger, samt gjort endringer i regnskapet etter at revisjonen hadde ferdigbehandlet det.

Alarmklokkene burde ringt i 2010

Avisa Sagat kunne fortelle 15.januar 2021 at i en rapport fra 2010 var det allerede påpekt grove tilfeller av svikt i kontrollrutinene:




Allerede her burde rådmannen etter mitt syn reagert omgående. Han har altså en leder som foretar innkjøp på uregelmessig måte. Vedkommende burde fått en skriftlig advarsel med klar beskjed om konsekvenser hvis dette gjentar seg.

Hadde rådmannen grepet inn i 2010, ville ikke Tana kommune tapt over 21 million kroner i svindelsaken.

Finnmark revisjonsselskap IKS hadde gjennom ulike revisorer forsøkt å kontrollere Tana kommune gjennom både økonomirevisjon og forvaltningsrevisjon.

Ordfører vil ikke behandle kritisk rapport

KU sendte dette videre til kommunestyret ved ordfører for politisk oppfølging, og til rådmannen.



I kommunestyremøtet 1. september 2011 motsatte ordføreren seg – etter råd fra rådmannen – å behandle regnskapet for 2010 med denne rapportens kritiske konklusjoner (lå i egen rapport)!

Rådmannen hadde etter at revisjonen hadde godkjent årsregnskapet for 2010, gått inn og gjort endringer i tallene.

Både fra opposisjonen, fra kontrollutvalget og fra revisjonen ble det reagert på dette.

Fra talerstolen brukte både ordfører og rådmann tid på å kritisere revisjonens synspunkter.

Det gikk så langt at det ble brukt ufine ord i en pause, og andre tilstedeværende måtte roe ned gemyttene.

(Opptak av møtet ligger på kommunens nettside, under kommune-TV. Der ligger opptak tilbake til 2010 fordi kommunen ønsker størst mulig åpenhet. )

Et knappest mulig flertall vedtok likevel å pålegge ledelsen i kommunen å følge opp ved å få sikkerhetssystem og kontrollrutiner på plass.

Bl.a ble følgende med relevans til funnene høsten 2010 vedtatt mot stemmene til Ap og støttespillere i det ekstraordinære kommunestyremøtet 1.9.2011:


Nå vet både politikere, men selvsagt også rådmannen at det er søkelys på hans ansatte som handler på egen hånd – uten å følge rammeavtalene.

Vårt revisjonsselskap KomRev NORD la 15.februar i år fram en gjennomgang av hva som skjedde for å følge opp Kontrollutvalget (KU) sin rapport fra 2011.

Skjebnen ville at samme mann som var leder av KU i 2011, også er leder i inneværende periode.

Han satt altså med en betydelig kunnskap, Alf Steinar Børresen, leder av kontrollutvalget.

Ordfører Helga Pedersen tar kontroll over Kontrollutvalget

Alle norske kommuner skal ha et KU. De fleste av dem lar KU bli opposisjonens organ. Slik vil man få fram kritikkverdige forhold. Kommunestyret kan deretter bruke tid på dette, og konkludere.

Mindretallet i KU har uansett flertallet i kommunestyret og kan dermed dempe/avvise kritikk om de velger det.

Tana skiller seg ut også her. Her har flertallet med Ap/Samelista også tatt flertallet i KU i denne perioden.   

Da kommunestyret ble konstituert 10.oktober 2019, ble det ulovlig sammensatt etter råd fra daværende rådmann.

Vi følte alle med nyvalgt ordfører Helga Pedersen som fikk ukvalifiserte gjetninger fra rådmannen i fanget da opposisjonen ønsket å foreta omvalg for å rette opp en grov feil under konstituering.

Som vanlig satt flertallsgruppa helt stille da rådmannen villedet også de.

Valgene av formannskap og kontrollutvalg hadde ikke tatt hensyn til at det skulle velges et medlem fra kommunestyret som verken var medlem eller varamedlem i formannskapet.

Alle de 19 ble brukt som medlem eller varamedlem i formannskapet. Det til tross for at Kommuneloven pålegger å ha minst en fra kommunestyret i KU, og som ikke har verv i verken formannskap eller andre organ med beslutningsmyndighet.

Da vi i neste kommunestyremøte måtte reparere feilen, foreslår Ap og Samelista at opposisjonen IKKE skal ha flertall i KU.

Og hva verre er:
De foreslo at ordførerens parti skulle ha 3 av 5 medlemmer (flertall) i kommunestyrets eget kontrollorgan – i strid med intensjonen i Kommuneloven!

Prinsippet i et liberalt demokrati er at de ulike maktene skal være uavhengig av hverandre og skal ha mulighet til å gjensidig kontrollere hverandre.

Dette prinsippet har Kommuneloven sikret ved at et uavhengig organ kan rapportere til kommunestyret om forhold de mener kan være kritikkverdige og som det øverste folkevalgte organ må kjenne til.

Til tross for at Kommuneloven har presisert at leder ikke skal være fra ordførerens parti, har altså ordførerens parti den reelle makta i KU i Tana.

Nok en gang avgjorde den politiske ukulturen i Tana !

Kommunedirektør vil til bunns i saken

Til tross for at Tana kommune nå har en profesjonell kommunedirektør som vil til bunns i saken og slik kunne få dekket noe av de tapte penger, vil ikke Ap vite noe om hvem som sitter med ansvar for at rutiner sviktet i Tana. Det er for dem uinteressant.

Ordføreren sier til iFinnmark 9. juni at det er «absurd» når jeg spør om det er for å skjule ansvaret som partifeller har hatt i denne saken.



La meg derfor vise til noen fakta i saken som ordfører og Ap/Samelista ikke ønsket å få undersøkt.

Jeg har selvsagt fulgt denne saken nøye fordi den har skapt mistillit til Tana kommune og våre politikere og ansatte. Innbyggerne vil ha en kommune som opptrer redelig og er til å stole på.

Tidligere i vinter ba jeg om innsyn i noen KU-protokoller og sakspapirer fra 2013. Da oppdaga jeg en merkelig setning som jeg måtte undersøke nærmere. Jeg ba derfor om å få flere dokumenter tilsendt.

Revisjonen hadde fått lagt frem et notat vedrørende anskaffelser av IKT – varer og tjenester, og jeg siterer:

«Notatet konkluderer med at mye tyder på at Tana kommune ikke har fulgt Lov om offentlige anskaffelser i denne anskaffelsen og anbefaler at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon innen temaet i Tana kommune.»

«Mye tyder på..»
«Ikke fulgt lov..»?

Jeg ba derfor om å få innsyn i flere dokumenter.

Rådmannen erkjenner lovbrudd i Tana

I de neste dokumenter jeg får tilsendt, leser jeg blant annet et notat fra Finnmark Kommunerevisjon IKS med noen oppsiktsvekkende opplysninger:



Dette innrømmer rådmannen også i et kommunestyremøte 10.oktober 2013, og hvor han til og med fastslår at Tana kommune ikke har tapt penger på det!:

Hvis du trykker på bildet under, blir du sendt videre til selve opptaket. Beklager noe dårlig lyd i starten.


Det som har skjedd før dette møtet er interessant:

Både rådmannen og ordfører er informert om det revisjonen har funnet av merkelige fakturaer i nummerert rekkefølge – fra et firma som nylig er opprettet. De har også orientert formannskapet.

Her skulle det ringt i samtlige alarmer på rådhuset.

Rådmannen har allerede kladdet på et anskaffelsesreglement, og vil på den måte vise revisjonen at han har kontroll og vil innskjerpe den uakseptable praksisen. Sammen med ordføreren har han fått satt Anskaffelsesreglement på kommunestyrets saksliste til møtet 10.oktober.

Etter kommunestyremøtet møter rådmannen opp i kontrollutvalget.

KU har da planer om å gjennomføre en forvaltningsrevisjon med bakgrunn i de mystiske innkjøpsrutiner. Samtidig er KU presset fordi en rekke unger får ikke den opplæringa og tryggheten de har krav på i Tanaskolen.

Siden rådmannen forsikrer KU at med nytt anskaffelsesreglement vil det nå være full kontroll med brudd på innkjøpsavtaler kommunen har inngått, slår KU seg til ro med dette.

Ingen vet på det tidspunktet at minst 7,9 mill er svindlet vekk i 2011 og 2012.
De vet ikke at nye 13 millioner skal bli svindlet – tross rådmannens forsikringer i møtet med KU!

Lov om offentlige anskaffelser er førende for hvordan offentlig sektor skal foreta innkjøp etter etiske regler som sikrer likeverdig konkurranse mellom tilbydere av både vare og tjenester.

Lovens formål er følgende: «Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.»

Dette betyr i klartekst at om en kommune skal handle inn varer og tjenester utover 100.000 kroner, må dette legges ut på den offentlige portalen Doffin, den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser.

Brudd på denne loven medfører bøter i første omgang.

Dersom det er riktig som står i papirer fra revisjon og Tana kommune, betyr det at daværende rådmann har visst om at IT-lederen fikset innkjøp i strid med Lovverket og kommunens regelverk helt siden 2010 – uten å gripe inn.

Siden Økokrim ikke har etterforsket tidsrommet fra år 2000 t.o.m 2010, vet vi ikke om tilsvarende summer kan ha blitt svindlet fra både Tana kommune, nabokommuner og ØFAS ( Øst-Finnmark AvfallSelskap).

Når jeg da sjekket disse opplysningene mot innholdet i dommen fra Indre Østlandet tingrett, fikk jeg et nytt hakeslepp. Et selskap som er ramset opp blant avsendere av fiktive fakturaer til Tana kommune, er likelydende med firma som et revisjonsnotat fra 1. oktober 2013 omhandler:

«Kontrollen avdekket at det nyoppretta selskapet CGR Data AS hadde fakturert IKT varer og tjenester til Tana kommune der fakturanumrene kom i uavbrutt nummerrekke i tidsrommet medio februar til primo april 2013. På bakgrunn av det ble det gjort nærmere undersøkelser rundt selskapet og dets leveranser til Tana kommune.»

Dette er samme selskap som er omtalt i dommen mot IT-lederen og Hamar-mannen.

I 2011 og 2012 hadde disse to svindlet Tana kommune for 7,9 millioner. Fra 2013 til 2020 ble kommunen svindlet for ytterligere 13 millioner.

Også disse 13 millionene kunne vært reddet om rådmannen hadde gjort jobben sin!

Han visste altså at IT-lederen hadde brutt Lov om offentlige anskaffelser allerede i 2010 og fram til 2013, og dermed brutt hans tillit som leder i kommunen. Det burde ringt noen alarmklokker

Der og da burde IT-lederen i beste fall vært omplassert.  I stedet blir IT-lederen forfremmet til enda en lederstilling, nå i Bygg og anlegg – etter valget i 2015!

Det til tross for at det var flere godt kvalifiserte søkere.
Les mer om den saken  her

Og om ikke dette var nok. Også ordfører Ingilæ var orientert om slike alvorlige brudd både i formannskaps- og kommunestyremøter.

I tillegg var ordføreren og rådmannen mye sammen på både reiser og møter og utvekslet informasjon om alt som var vesentlig.

I forbindelse med at svindelen ble avdekket, kom det fram at IT-lederen hadde begått svindel også i en annen kommune.

Et tidligere hovedverneombud bekreftet at hun hadde sagt det til rådmannen på hans kontor. Daværende Tana-rådmann har benektet å ha kjent til dette.

I så fall gjorde han en svært dårlig jobb i forkant av ansettelsen. Resultatet ble fatalt for kommunen vår.  



Når ordfører Helga Pedersen mener det er absurd av meg å påstå at Ap ikke vil til bunns i saken fordi de vil beskytte partifeller, må man spørre om hvilken grunn de da har for sin motstand mot å komme til bunns i saken og få fram sannheten?

Kan de nære relasjoner mellom AP-politikere i kommunestyret og deres egne partimedlemmer blant ansatte ha noen betydning?

Rådmannen var tidligere kommunestyrerepresentant i Tana for Ap.

Varaordfører (!) Frank Martin Ingilæ undertegnet vinteren 2005 en arbeidsavtale med rådmannen som sikret han en av den tidens Norges beste etterlønnsavtaler med hele 2 år etterlønn.

Det vanlige den gangen var 3 – 6 måneder. I I flere større kommuner var det inntil ett år etterlønn. Alt under den naturlige forutsetning av at rådmannen ikke har gjort noe lovstridig, viste grov uforstand i tjenesten, begått alvorlige tjenesteforsømmelser eller på annen måte sviktet sine lederoppgaver.

Andre medlemmer av Ap som hadde fått seg jobb i kommunen, har visst om og bekreftet fryktkulturen som fikk folk til å holde kjeft om hva de så/opplevde.

Lederen i kontrollutvalget, Alf Steinar Børresen reagerte på kulturen på rådhuset:



Fryktkulturen og Aps sterke innflytelse i Tana kommune satt hardt i veggene på rådhuset, noe som ble bekreftet i den første store revisjonsrapporten fra KomRev NORD IKS i 2021.

Det har ikke bare kostet Tana kommune et tap på 21 millioner på svindelen, 2 millioner i etterlønn til rådmannen og over 400.000 kroner i annonsesvindel  som ikke ble etterforsket. Denne anmeldelsen ble forøvrig stanset på rådhuset etter at politiet etterspurte fakta

I tillegg sitter bygdesamfunn i dag uten kommunale institusjoner fordi man ikke hadde råd til å drifte dem, med redusert folketall som virkning.

Videre har kommunen mista en rekke dyktige fagfolk som kom i konflikt med rådmannen, eller fikk reduserte driftsbudsjett.

En rekke stillinger i både skole, helse, pleie og omsorg ble holdt vakante fordi det manglet lønnsmidler og renter og avdrag spiste større deler av budsjettet i takt med den stigende lånegjelda som passerte 517 mill.kr ved årskiftet 22/23.

Det som virkelig er absurd, er at ordføreren sammen med hennes partifeller, også fra Samelista, ikke ville til bunns i saken. De ville at innbyggerne og ansatte skal nektes tilgang til sannheten om Tana-svindelen. 

Heldigvis vedtok et enstemmig KU fredag 9.juni at KomRev nord må undersøke nærmere disse opplysningene fra 2013, slik at ansvaret for kommunal svikt kan avklares.

Når også Ap sine medlemmer står bak et slikt krav, forteller det om alvorlighetsgraden. De har forstått noe ordføreren og hennes medlemmer i formannskapet ikke forsto: Også tidligere ansatte kan ha et ansvar for systemsvikt. Det må vi til bunns i nå.

Og da vår modige kommunedirektør fremmet en sak om å få 200 000 kroner til videre undersøkelser av evt. flere erstatningsansvarlige til formannskapet 24.august, satt Ap musestille.

Så nært innpå valgdagen torde de ikke å gjenta sitt krav fra kommunestyret i juni. Der ville de at kommunedirektøren måtte sannsynliggjøre at det var mulig å kunne få rettsavgjørelser på at kommunen kunne kreve erstatning fra navngitt personer tilknyttet svindelen.

Gruppeleder Ulf Ballo fastholdt at det kun var en svindler i Tana, den utro IT-lederen/leder av Bygg og anlegg. Vi skulle ikke finne ut om noen i administrasjonen hadde ansvar for svikt i rutinene.

Eller sagt på en annen måte: Både den tidligere ordfører og rådmann ble tatt under beskyttende vinger fra sine egne Ap-politikere.

Godtar innbyggerne i Tana at slikt skal fortsette i 4 nye år?

Torsdag 31.august ble den siste rapporten fra KomRev NORD IKS lagt fram. Der ble det også redegjort grundig for de nye opplysningene om hva som skjedde i 2013.

Avisa Sagat fulgte møtet, og laget en lesbar reportasje:


Den siste rapporten er nå sendt til det nye kommunestyret.

Velgerne i Tana avgjør ved dette valget om den skal bli seriøst behandlet – eller om den skal havne i papirkurven.

————————————————————————————————
Her kan du lese mer om nepotismen som har ridd Tana kommune som en mare i altfor mange år:

Den største politiske saken i Tana: Tillit?

Dette er oversikten over utbetalinger til Tana-politikere 2019-2023

Grundig innblikk i saken fra NRK som er verdt å lese









Dette er oversikten over utbetalinger til Tana-politikere 2019-2023

Det viktige lokaldemokratiet vil alltid måtte koste noe.

Hvor mye det må koste i rene penger kan nok diskuteres.

Også om det er en rettferdig økonomisk fordeling mellom de som har flertallet og makt og mindretallet som har plikt til å kikke makta i kortene.

Når 19 folkevalgte i kommunestyret i Tana skal forberede seg og delta i møter, skal de ha dekket alle kostnader ved å utøve det viktige vervet.


Det har Stortinget bestemt gjennom Kommuneloven.

I Tana kommune praktiseres det ikke på helt samme måte som i andre kommuner.

Det fører til en betydelig skjevdeling av ressurser til fordel for de partier som har flertall.

Slik ser fordelingen ut for 15 av de 19 faste medlemmene i kommunestyret. Alle er i tillegg også medlem/varamedlem til formannskapet, og med i andre utvalg.


Tallene er hentet fra kommunens økonomiavdeling, og er offentlige.



Flertallet har likevel brukt sitt flertall til å sørge for at deres medlemmer skal ha langt bedre kår for å drive politikk.

Og slik ser fordelingen ut i kroner pr politiker hittil i valgperioden:


Fargeforklaring:
I gult: Politikere fra Ap og Samelista
I grønt: Politikere fra SP, V, H og Frp


I disse beløp ligger fastgodtgjørelser (lønn), møtegodtgjørelser samt tapt arbeidsinntekt (0,5 % av ordførerlønn pr dag) for de som ikke er offentlig ansatt.

I tillegg ligger også kjøregodtgjørelser (kr 4 pr km) for politikere som ikke har Tanabru som arbeidssted.

Lønn mv utgjør grovt sett 99 % av disse beløp, reiser rundt 1 %.

Reiseutgifter for ordføreren er ikke registrert i systemet. Enten har hun ikke levert reiseregninger (spandert disse gjennom ordførerlønna), eller så er de dekket av andre.

Det kan være fra f.eks Riksrevisjonen hvor hun er medlem med årlig lønn på kr 192 500 (2-3 møter i året), som leder av Fjordfiskenemnda (50 000 kr for 1-2 møter i året) eller av Ap sentralt.


Med disse på toppen av ordførerlønna passerer hun 1 million i årsinntekt.

Når hun deltar på eksterne møter, har Tana kommune krav på å få dekket hennes lønnsutgifter for slike møtedager.


Det var umulig å finne slike refusjoner i oversikten jeg fikk tilsendt.


Kommunen kan ha mye til gode. Hvis hun da ikke har fått både fra Tana kommune og fra oppdragsgiver («dobbelt-opp»)?

Det må legges til at ordfører er den eneste som har 100 % godtgjørelse (lønn). Hun har dermed en hel stilling for å kunne sette seg inn i saker de øvrige folkevalgte må gjøres uten betaling på fritid.

Varaordfører har 22 % av hennes lønn for å kunne bruke en dag i uke til å sette seg inn i saker

I tillegg har alle medlemmer av formannskapet en fast årlig godtgjørelse tilsvarende 8 % av ordførerlønn for å bruke tid på formannskapssaker og -møter.

De to lederne av Hovedutvalget for oppvekst og omsorg og Hovedutvalget for utmark og næring har også fastgodtgjørelse på henholdsvis 7,5 % og 6 % av ordførers lønn.

Også flertallets nestledere er gitt fast årlig godtgjørelse.


Dette er fordelingen av ulike verv som gir politikerne disse godtgjørelser for deres arbeid, og som dekker direkte utgifter ved vervet:


Etter at kommunestyret hadde konstituert seg etter valget i september 2019, og ble villedet av daværende rådmann om lovverket, måtte konstitueringen gjøres på nytt. Deretter vedtok flertallet overraskende å også endre spillereglene som gjaldt før valget.


Det skjer aldri at de gjeldende spilleregler for en håndball- eller fotballkamp endres etter at kampen er blåst i gang.

Men i Tana mente flertallet at det var lov å endre de – for å økonomisk begunstige sine egne:

Tidligere måtte både ledere og vanlige medlemmer delta i minst 80 % av møtene for å få 100 % av den faste godtgjørelsen. Deltar de på 79 % av møtene får de 79 % av den faste godtgjørelsen. Dette oppleves både riktig og rettferdig av alle.


ENDRINGEN AV SPILLEREGLENE

Disse regler ble endret av Ap og Samelista ETTER valget.


Det startet med at nyvalgt varaordfører Odd Erik Solbakk klaget inn en avgjørelse der administrasjonen trakk han i lønn fordi han ikke hadde oppfylt 80%-regelen, men deltatt i 67 % av tiden i den forrige valgperioden.

Formannskapet behandlet klagen i februar 2020, og valgte enstemmig å ikke trekke han for godtgjørelsen fordi regelen rimeligvis virket noe firkantet.

Da et annet medlem av formannskapet fra opposisjonen i denne perioden opplevde å bli trukket fordi han hadde 78,6 % oppmøte, valgte flertallet å ikke imøtekomme hans klage. Altså to ulike konklusjoner på samme sakstype.


Flertallet sine representanter blir særbehandlet til deres fordel. Mindretallet sine blir straffet.

Flertallet har bl.a. vedtatt at reduksjon ikke skal gjelde politikere som har fast ledergodtgjørelse i hovedutvalgene.



Men i praksis var det ikke bare hovedutvalgslederne Ulf Ballo og Liz Utsi som ble skjermet for kutt.

Tallene fra økonomiavdelingen viser at også de øvrige politiske ledere (samtlige fra Ap og Samelista) har beholdt sine godtgjørelser fullt ut – selv om de ikke deltok på et eneste møte, eller langt under 80 % !!

Havneutvalget hadde kun et møte i 2022 hvor lederen Einar Johansen (Ap) deltok. Han søkte om og fikk fritak fra vervet i oktober, men fikk 100 % godtgjørelse fra 1.januar til 25.oktober.

Stian Hansen, også fra Ap, ble deretter valgt av flertallet i kommunestyret til å bli ny leder.
Dermed fikk han 100 % godtgjørelse for 4.kvartal i fjor – med kun et møte.

Hansen – som nå er varaordførerkandidat for Ap – har også fått utbetalt 100 % godtgjørelse i i år – uten at det har vært avholdt et eneste møte!

Liz Utsi, Ap er leder av Hovedutvalg for utmark og næring (HUN). Hun har deltatt på 67 % av møtene i år, og får 100 % godtgjøring!


Og som ikke det var nok, utnevnte ordfører Helga Pedersen i strid med lov og regelverk Ulf Ballo som fungerende ordfører i sommer!!

Slik skulle han få tjene en halv ordførermånedslønn på toppen av de meget store utbetalinger han har mottatt denne perioden.
Pengene er foreløpig ikke utbetalt, men vi vet hva som skjer om velgerne i Tana lar Ap beholde flertallet etter valget.

Arbeiderpartifolk sørger alltid for sine egne.

Ser vi på det som hittil er utbetalt og fordeler det på flertallet og på opposisjonspartiene, blir det åpenbart en betydelig forskjell.

Av de 7,6 mill.kr. som hittil er utbetalt i denne perioden, går nesten 6,4 mill. kr til flertallet!:




Hvis samtlige politikere bruker like mye tid på å gjøre deres jobb som folkets ombud, kan det forsvares å bruke betydelige summer på dette.


Det betyr å sette seg inn i alle saker, og ikke minst gripe tak i de tunge og alvorlige saker som har rystet vår kommune i denne perioden ( 2 store svindelsaker, uberettiget varslingssak mot kommunedirektøren, opphør av arbeidsforhold, opphør av skoledrift i de to største bygdene m.m.).

Da er det ikke rart at mange reagerer på at dagens politiske flertall heller bruker tid på å angripe opposisjonen som vil til bunns i svindelsaken!

Det har rystet våre innbyggere at over 21 millioner kroner ble svindlet uten at ledelsen grep inn og fikk stoppet dette da de første bekymringer kom i 2010.

Det er enda mer uforståelig at flertallet ikke vil ha gransket dette for å finne ut om hvem som satt med ansvar. Er Arbeiderpartiet sine lokalpolitikere redd for at partimedlemmer og gode venner kan bli gjort erstatningsansvarlige?



Kilde: iFinnmark.no

Folk flest i kommunen kan ikke begripe at rådmannen som var en av flere som satt med ansvaret blir belønnet med en fallskjerm til 2 mill kr når han må forlate jobben.


Forøvrig en arbeidsavtale som ble underskrevet av Aslaksen og daværende varaordfører Frank Ingilæ i 2005, og med en etterlønn som var uvanlig på den tiden.

Etterpå har vi fått mer innsyn i svindelsaken som viser at rådmannen visste om at han hadde en utro tjener allerede i 2010-2011, og bekreftet det overfor både kontrollutvalget og kommunestyret i 2013. Fram til da var det svindlet vekk 7,9 mill.kroner. Fra 2013 til 2020 forsvant over 13 nye millioner kr.

Flertallet har forsøkt å feie dette under teppet, og håper at de får velgernes støtte til det i lokalvalget.

Får de flertall, kan de stoppe kommunedirektørens arbeid, “frifinne” sine partifeller og la det skure og gå videre.



Tana hadde tidligere et godt omdømme. Vi hadde både idrettsstjerner, musikere, skuespillere, bedriftseiere og andre som satte Tana på kartet på en god måte.

De siste 15-16 år har dessverre en ukultur fått lov å feste seg, og hvor ledere så gjennom fingrene med det som skjedde.

Det sies utenfor Tana at “det er ikke rart en slik svindel kunne skje der med de holdninger tanaværinger har til lov og rett”.

Jeg synes det er urettferdig overfor alle hederlige tanaværinger og som gjør sitt beste for å få oss opp av hengemyra.

Det er på høy tid med et skifte i den politiske ledelsen nå etter 30 år med den samme tenkninga og kulturen.


Med et nytt flertall kan innbyggerne både få erstattet noe av de økte eiendomsskatter og -avgifter som ble innført for å dekke opp for tapte penger gjennom flere svindelsaker.

Men viktigst av alt; Et nytt politisk flertall er den beste garantien for å beholde vår dyktige kommunedirektør og andre fagfolk i Tana.

Heldigvis har vi mange andre dyktige ordførerkandidater i vår kommune ved dette valget. Ingen av dem vil arbeide for å redusere folketallet i Tana.


Et folketall som er redusert med nesten 500 de siste 30 år !
Tana hadde 3 299 innbyggere i 1993, vi er nå 2 792. Og det inkluderer rundt 30 flyktninger

Men viktigst nå er at den neste ordføreren representerer et brudd med den ukulturen som har fått feste seg etter 30 år med Arbeiderparti-styre
.

Det vil gi et nytt håp for Tana kommune de kommende år.

Skal vi oppleve en uforglemmelig valgnatt 11.september og vite at vi både kan beholde en dyktig kommunedirektør, komme til bunns i svindelsaken og få tilbake noe av de svindlete penger for å gi de tilbake til innbyggerne gjennom reduserte avgifter og eiendomsskatt?

________________________________________________________________

Her kan du lese om hvordan politikere og rådmannen bl.a. ordnet jobber til gode venner før 2020




Det stemmer ikke at Sametingspolitikere har stor makt. Derimot har Sametinget et for stort budsjett og prosesser preget av lukkethet.

Du som leser dette har nok din forestilling av hva Sametinget er, og hvilken makt det har. Din oppfatning bygger i hovedsak på hva du har lest andre påstå, og muligens hva du sjøl har erfart.

Det er skapt et inntrykk av at Sametinget er et folkevalgt organ som bestemmer over hva de folkevalgte kommunestyrer, fylkesting og Storting kan vedta.



I et innlegg 28.07.23 i nordnorskdebatt.no skriver Karl-Wilhelm Sirkka bl.a. dette om konsekvenser av Sametingets påståtte makt:

«..at Grunnlovens §49 om innbyggernes rett til å styre lokale anliggender (lokalt selvstyre/-lokaldemokrati), ikke skal gjelde i hele landet,”

Dette er ikke korrekt.

Jeg tror det er viktig for debatten at vi skiller mellom snørr og bart. Det er ikke alle organ som er folkevalgt, og det er heller ikke alle folkevalgte organ som har reell beslutningsmyndighet.

Forskjell på Valgloven og Sameloven

I Valgloven har Stortinget vedtatt hvordan innbyggerne (velgerne) kan sette sammen folkevalgte organ med reell makt. I Norge har vi et representativt demokrati som grunnmur i vårt liberale demokrati.

Vi som velgere over 18 år og som er registrert i det offentlige valgmanntallet velger noen som representerer oss.  De kan ta beslutninger på våre vegne. Etter 4 år vurderer vi om de har gjort det de lovte. I kommende valg kan vi gi de ny tillit, eller velge andre til å styre.

Vi har tre nivå for politisk styring i Norge; Storting, fylkesting og kommunestyre. Hvorfor Sametinget ikke er nevnt i Valgloven kommer jeg tilbake til.

Stortinget vedtar overordnete lover og et statsbudsjett som skal oppfylle hensikten med lovene.

Kommunestyret og fylkestinget er gitt ansvar for å ta beslutninger om bl.a. tjenestetilbudet innen helse og oppvekst (skole, SFO, barnehage),  bruken av kommunens arealer, planverk som skal følges for å skape næringsutvikling, bolyst, kompetanseheving osv.

Prinsippet er at statlig makt skal flyttes nærmest mulig innbyggernes hverdag. Innbyggerne skal kunne påvirke disse beslutninger.

Staten bidrar med en betydelig overføring av midler til dette. Resten må kommunen finne dekning for gjennom inntektsskatt og ulike former for formuesskatt samt gebyrer.

Men har ikke Sametinget den samme makta, spør du kanskje?

Sametinget er et folkevalgt RÅDgivende organ i medhold av Sameloven, ikke et BESLUTNINGsorgan slik Valgloven omhandler.

Sametinget ble i 1987 vedtatt å erstatte det daværende Norsk Sameråd som rådsorgan. Norsk Sameråds medlemmer ble utpekt og lønnet av regjeringen.

Og noe gjenkjennbart fra Brenna og Trettebergstuens habilitetssaker i vår tid, ble medlemmene plukket ut med tanke på fartstid i Partiet også dengang.

I 1989 ble Sametinget som folkevalgt rådgivende organ etablert. Dengang var det snaue 5500 velgere i Valgmanntallet for Sametingsvalget. Jeg var en av dem. I dag er det omlag 22 000 som er registrert der.

Sametingets 39 folkevalgte har begrenset formell myndighet til å ta beslutninger.


Faksimile fra avisa Altaposten 6.juni 2022 om mangel på samisklærere

De kan riktignok disponere et stort budsjett på nesten 0,6 mrd kr (2023).  Der kan de velge å prioritere tiltak til samisk språkopplæring spesielt i grunnskolen, til å ta vare på de mange samiske kulturminnene som lokale museer møysommelig har bygd opp og de har også mulighet for å gi tilskudd til bedriftsetableringer.


Faksimile fra avisa Sagat 3.juli 2023 om forfallet ved Tana Museum

Økonomisk påfyll til private kontoer

Underlig nok har Sametinget ikke prioritert mer av sine midler på slike nødvendige tiltak.

De har derimot avsatt over 65 mill.kr til seg sjøl som sametingspolitikere, inkludert over 45 mill.kr til bl.a. lønn og andre godtgjørelser!!

Dette har skjedd fordi Sametinget har vedtatt å ha en parlamentarisk styringsmodell (i motsetning til den mer kjente formannskapsmodellen som 354 av 356 kommuner bruker).

En parlamentarisk styringsmodell koster langt mer fordi det krever en heltidslønnet politisk leder og parallelt en administrativ leder for hvert politikkområde. Sametinget har altså 5 sametingsråder hvorav sametingspresidenten er en av de fem.

De 5 administrative avdelingene er selvsagt ledet av en direktør hver. Det er altså «dobbelt opp» med ledelse her.

Det kunne man forstått om Sametingspolitikerne hadde et reellt politisk ansvar. Det har de ikke.

Sametingets viktigste funksjon er å gi råd til regjering og Storting i spørsmål som berører samiske forhold.
Disse råd blir altså bestemt av 5 sametingsråder som ikke valgt av velgerne i Samemanntallet, men plukket ut av Sametingspresidenten og hennes rådgivere.

Når deres råd om hva Sametinget skal svare på de ulike høringsinnspill regjeringen sender også til sametinget, må Sametinget i plenum (de egentlig folkevalgte) godta hva ikke-folkevalgte har skrevet som høringssvar. Demokrati?

Dette minner svært mye om hvordan fylkestinget i Troms og Finnmark har vært drevet de fire siste år.
Makta ligger i fylkesrådet. Deres forslag til vedtak kan ikke stemmes ned av et flertall i fylkestinget. Det vil være mistillit. Derfor har fylkestinget blitt et politisk impotent organ.

De 57 fylkestingsrepresentantene er blitt skjøvet til side som folkevalgte til fordel for 5 ikke-folkevalgte. Den eneste trøsten er at de har vært ganske enige om å fylle lønnskontoen med solide tilskudd. Hvert år har de brukt over 22 mill. kroner til dette!

I rettferdighetens navn skal det sies at Sametinget slår fylkespolitikerne ned i støvlene når det gjelder å begunstige seg sjøl.

De 39 sametingsrepresentantene bruker i år minst 45 mill.kr på dette!

Selvsagt skal også de ha dekket tapt inntekt og øvrige faktiske kostnader for utførelse av slike verv. Men det er annen og langt lavere størrelsesorden enn hva vi her snakker om.

Fare for korrupsjon og nepotisme med økt lukkethet

Ser vi bort fra de økonomiske konsekvenser, har Sirkka og flere et meget viktig poeng: Det er en uheldig utvikling i vårt liberale demokrati at det blir mer lukkethet om prosesser som fører til endringer.

Vi ser det i regjeringas forslag til innskrenking av offentlighetsloven. Forslaget vil gi forvaltningen (også Sametinget og departement) mulighet til å unnta for innsyn alle spor av det de definerer som «organinterne» dokumenter.

 Dette må vi selvsagt se i sammenheng med bruken av den selvpålagte konsultasjonsplikten regjeringen (og andre organ) har til å drøfte med Sametinget ulike forslag til endringer.

En slik lukkethetskultur gir i realiteten noen organ økt makt fordi det kan føre til endringer som øvrige innbyggerne ikke kunne påvirke.

Og enda verre: Muligheten for korrupsjon og nepotisme øker.

Jeg ønsker ikke at aktivister uansett politisk fløy skal ha uforholdsmessig stor innflytelse på de beslutninger som tas.

Det er et demokratisk problem som dessverre fører til mer polarisert debatt og uro, ikke mindre.

I mitt politiske virke gjennom 35 år har jeg arbeidet for økt innsyn i hvordan fellesskapets midler forvaltes. Innsyn betinger åpenhet, slik at ubehagelige saker ikke kan feies under teppet.

Slik kan det skapes tillit til de som styrer. Dessverre øker mistilliten, noe vi merker også i Norge for tiden hvor rikspolitikere misbruker ordninger til eget beste. Noe som frister andre politikere til å kopiere kreativiteten.



Dette – sammen med økt polarisering av debatten – må vi særlig unngå i et sikkerhetspolitisk følsomt område som Nordkalotten.

Med vår beliggenhet mot en militær stormakt styrt av kommunistiske/fascistiske prinsipper, må vi daglig kjempe for vårt liberale demokrati.
Det gjøres best ved å kunne leve i et likeverdig felleskap uansett hvilken genetisk eller språklig bakgrunn vi har.


Blogger som handler om samme tema:

Fra og med  Samefolkets dag 6.februar 2023 starter demokratiseringen av Sametinget. Fra 2026 vil det representere oss alle i Nord-Norge?

Må jeg strykes av samemanntallet fordi jeg ikke er samisk nok?

Sametingets flertall demonstrerer manglende demokratisk forståelse