Innspill til Stortinget i håp om at de foretar en forsvarlig saksbehandling


I disse dager behandler Stortinget hva de skal prioritere Statens ressurser på de kommende år.
Mange ville tro at gode offentlig helsetilbud og god offentlig pleie- og omsorgstilbud vil være noe av det viktigste med den kunnskap vi har om den kraftige økningen av antallet eldre i Norge fram mot 2050.

Men det viser seg ikke å stemme.
Regjeringen mener det er langt viktigere å øke antall fylkeskommuner. Det betyr at framfor å satse stort på flere kvalifiserte fagfolk på de områder det er størst behov, velger Ap og Sp å heller prioritere flere fylkespolitikere og fylkesbyråkrater !

Jeg har derfor sendt følgende innspill til medlemmene i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite i håp om at det kan opplyse de om hva Norge står over av utfordringer. Reverseringer er det Norge minst av alt trenger nå.
_______________________________________________________________
Til Stortinget                                                                               
Kommunal- og forvaltningskomiteen
kommunal-forvaltning@stortinget.no

Innspill til Prop. LS 113 (2021-2022)

Jeg har lest regjeringens proposisjon og søknadene fra hhv Troms og Finnmark fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Min interesse for saken har sin bakgrunn i 16 år som fylkespolitiker i Finnmark fra 1983 – 1999, og kommunepolitiker i 7 perioder fra 1979 – d.d.

I tiden som fylkespolitiker var frustrasjonen stor i det politiske miljø over hvor lite makt fylkestinget hadde, og om dette var den riktige måten å bruke samfunnets ressurser på for å utvikle sterke regioner og skape gode tjenester nær innbyggerne

I år er det 61 år siden daværende Gerhardsen-regjering satte ned Gabrielsen-utvalget for å gjøre fylkeskommunen til en reell politisk aktør. Det skulle 55 år før Stortinget omsider vedtok en regionreform som selvsagt ikke var 100 % perfekt i struktur og innhold, men som fra 2020 såvidt har fått begynne å virke for å bli bedre.

Da er det oppsiktsvekkende at uten evaluering skal deler av reformen vedtas reversert etter 2,5 år (!).

Christiansen-utvalget som leverte sin innstilling i 1991 anslo at sterkere fylkeskommuner/regioner burde ha et minimumsantall på 200 000 innbyggere. Regjeringen Solberg la i 2017 til grunn at den burde ha minimum 220 000 innbyggere for å ha økonomiske muskler og utvikle sterke fagmiljø.
I dag har de to minste fylkeskommunene knappe 240 000.

 Dersom Stortinget vedtar denne prop’en, får vi hele 3 fylkeskommuner med færre enn 170 000 innbyggere, hvorav den minste – Finnmark – har knappe 74 000.

Jeg vet ikke om Stortinget forventer at regjeringen skal følge utredningsinstruksen.

Formålet med instruksen er iflg. regjeringens nettsted dette;
«Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer.
Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte.
Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser

Jeg vil hevde at proposisjonen ikke oppfyller instruksen. Den besvarer ikke instruksens 6 grunnleggende spørsmål. I beste fall er den utydelig på de negative konsekvenser. Noen konsekvenser er ikke vurdert. Prop’en bygger kun på saksutredninger støttet av ulike flertall i 3 fylkeskommuner. Departementet har ikke vurdert de ulike beregninger som er gjort for å underbygge de påståtte demokratiske og økonomiske gevinster av de foreslåtte delinger.

I det følgende vil jeg utdype disse mangler i utredningen:

1) Økonomiske implikasjoner for Troms og Finnmark/Vestfold og Telemark

2) Kunstig oppjustert innbyggertall i Finnmark

3) Manglende høringer og demokratisk medvirkning

4) Økonomiske konsekvenser for de øvrige 8 fylkeskommuner når 4 nye oppstår

5) Politiske konsekvenser for fylkeskommuner med svakere økonomi

6) Betydning av geografiske avstander for å utvikle en region

7) En folkeavstemning i strid med Europarådets retningslinjer

8) Statsforvalterens skjebne

Alle referanser bygger på innholdet i proposisjonen, fylkeskommunenes utredninger og Økonomiplan 2022-2025 for Troms og Finnmark fylkeskommune.

1) Økonomiske implikasjoner for Troms og Finnmark/Vestfold og Telemark

Til grunn for behandlinga av en søknad ligger en «utredning» fra fylkesrådet som er et rent politisk begrunnet partsinnlegg. Det skapes inntrykk av at en deling vil gi en netto innsparing av 5-10 mill kr.!!

Går man nøyere etter i utredninga og summerer det administrasjonen «glemte», ser man at nettokostnadene ved en deling blir på minst 46 mill kr. (Altså kun 70 % av kostnadene ved å dele Haram/Ålesund kommune!!
I tillegg må det iflg. Økonomiplanen kuttes for ytterligere 70 millioner i Finnmark kommende år for å være tilpasset økonomien ved sammenslåingen. (Finnmark fylkeskommune hadde et negativt driftsresultat på nesten 3 % i 2019 og ingen midler på fond).

Og ennå er det ikke funnet inndekning for de manglende inntekter pga bruken av et usannsynlig høyt folketall (se pkt 2 under).
Proposisjonen har ikke kvalitetssikret dette, og kan følgelig heller ikke opplyse Stortinget om de negative økonomiske konsekvenser av en deling.

Vestfold og Telemark fylkesting vedtok flg. 15.februar 2022 som forutsetning  for å søke om deling:
«2 a. At alle kostnader ved en oppsplitting av Vestfold og Telemark fylkeskommune og etablering av to nye fylkeskommuner finansieres i sin helhet av staten som lovet. Staten må opprette overgangsordninger og kompensasjoner for å sikre økonomiske rammer som bidrar til å opprettholde et godt tjenestetilbud og skaper nødvendig trygghet for fylkeskommunenes ansatte. I dette inngår det at i delingsforskriften bestemmes at reglene for virksomhetsoverdragelse skal følges, og at utgiftene for dette kompenseres».

Proposisjonen utreder ikke de totale økonomiske konsekvensene av dette, men sier at full kompensasjon ikke vil bli gitt. Hvor mye blir dekket, og hvor mye må de nye fylkeskommunene dekke sjøl av delingskostnader, og av mindreinntekter/merutgifter som løper ved å være små er ikke utredet.

Utredningsinstruksen er ikke fulgt.
 
2) Kunstig oppjustert innbyggertall i Finnmark.

Fylkesrådets utredning legger til grunn at folketallet i Finnmark brått skal stige med 2,5 % pr. 1.1.2025 etter å ha falt med til sammen 2,7 % de siste 4 åra!  Siden folketallet er avgjørende for beregning av frie inntekter, utgjør disse befolkningsestimat en forskjell på nesten 40 mill. kr. alene.

Elevtallet for den videregående skolen som utgjør 40 % av grunnlaget for frie inntekter gjennom statens inntektsystem, er også skrudd opp urealistisk langt over hva de faktiske innbyggertall og prognoser viser. Proposisjonen har ikke kommentert eller kvalitetssikret dette.

Utredningsinstruksen er ikke fulgt.

3) Manglende høringer og demokratisk medvirkning

Høringsinstituttet er utviklet over tid for å ivareta innbyggerne innsyn i og rett til å mene noe om tiltak som foreslås av offentlige myndigheter.

Finnmark fylkesting avgjorde at forslaget om en regionreform ikke ble sendt ut på høring i Finnmark før Stortinget skulle fatte vedtak i 2017. Heller ikke denne utredningen er sendt ut på høring i Troms og Finnmark. Også dette er bestemt av et flertall, denne gang i  Troms og Finnmark fylkesting.

Kommuner og organisasjoner er dermed ikke gitt anledning til å uttale seg om utredningen og forslaget til deling.

Heller ikke Stortinget har gitt noen anledning til å bli hørt om denne proposisjonen. Dette i motsetning til våren 2017.  Da ble regjeringens forslag til regionreform tema for høringer i Stortinget. Det samme skjedde senere da det kom opp forslag om å endre stortingsvedtaket fra 8.juni 2017.

I en slik viktig sak som å reversere statlig vedtatte reformer gjennom å endre Inndelingsloven, burde Stortinget avholdt høringer. Åpenhet og demokrati hører sammen.
I dette tilfellet har det vært en konsekvent lukking av en politisk prosess fra fylkeskommune til Storting.

Viktig demokratiprinsipp om høring er satt til side.

4) Økonomiske konsekvenser for de øvrige 8 fylkeskommuner når 4 nye oppstår

Regjeringen erkjenner at flere fylkeskommuner, hvorav 3 nye som må regnes som små, ikke har økonomisk ryggrad til å bære kostnadene. Regjeringa har derfor nedsatt et utvalg som innenfor en provenynøytral ramme skal foreslå endringer innen 1.12.22.

Dette betyr i klartekst at for å kunne dekke det økte behovet i de 7 «nye» fylkeskommuner fra 1.1.2024, er det de øvrige fylkeskommuner som må avgi penger. Gitt at det blir behov for en milliard kroner for å holde de minste fylkeskommunene økonomisk flytende, er det i hovedsak Trøndelag, Vestland, Agder og Innlandet som får de største reduserte inntekter. Dette er altså de fylkeskommunene som har satset stort for å utvikle sine regioner, og nå ikke lenger har de rammebetingelser som de har planlagt for.

Dette vil også måtte innebære at nye oppgaver fra staten til fylkeskommunene ikke lenger er aktuelt siden staten ikke vil bidra økonomisk.

Heller ikke dette er forsvarlig utredet i proposisjonen.

Utredningsinstruksen er ikke fulgt.

5) Politiske konsekvenser for fylkeskommuner med svakere økonomi

Tidligere utredninger har pekt på at en fylkeskommune må ha større økonomiske muskler og sterkere fagmiljø for å fungere. Derfor er det blitt antydet et minstefolketall på + 200 000.

Om Stortinget følger forslaget om å dele tre fylkeskommuner inn i 7 nye, får vi tre nye fylkeskommuner med under 170 000 innbyggere, den minste med 74 000 innbyggere.

Dersom det er et poeng at også de nye fylkeskommunene skal være en politisk aktør som har rammer for å utvikle regionen og gi faglig gode tjenester til innbyggerne, burde dette vært utredet i proposisjonen.

Utredningsinstruksen er ikke fulgt.

6) Betydning av geografiske avstander for å utvikle en region

I proposisjonen vises det til utredninga fra Troms og Finnmark om geografiske avstander. Avstanden mellom Harstad i Sør-Troms og Vadsø i Øst-Finnmark brukes som argument for deling av dagens fylkeskommune.

Tidligere er det samme argumentet brukt som eksempel på hvorfor Viken ikke er mulig som en fylkeskommune: «Hvordan skal folk i Halden og Hallingdal takle den lange geografiske avstanden?»

Dette er med respekt å melde irrelevant. Hvem i Halden eller Hallingdal (eller Vadsø og Harstad) er blitt nødt til å pendle til motsatt ende av regionen etter 1.1.2020? Og hvilke innbyggere har behov for å møte opp på fylkeskommunens administrasjonsbygg?

Vi lever i den digitale tiden hvor det meste kan betjenes/gjennomføres digitalt. Politiske møter fortjener likevel å opptre i åpne og fysiske rom der de i to år har vært gjemt bak skjermer.

Argumentet om klimaeffekt er søkt. Ved to fylkeskommuner vil det bli dobbelt så mange reiser for politikerne som i dag. I tillegg vil antallet fylkespolitikere og administrativt ansatte i dagens tre fylkeskommuner øke betydelig ved de foreslåtte delinger. Og hver eneste nye innebærer en negativ klimaeffekt all den stund de må foreta reiser til jobb eller i tjeneste.

Heller ikke dette er utredet i proposisjonen.

Utredningsinstruksen er ikke fulgt.

7) En folkeavstemning i strid med Europarådets retningslinjer

Det vises i proposisjonen til Troms og Finnmark sitt hovedpoeng for å søke om deling:
«I fylkestingets vedtak 25. februar 2022 vises det blant annet til at det over tid har vært betydelig motstand mot sammenslåingen blant innbyggerne, særlig i tidligere Finnmark, slik dette kom til uttrykk i folkeavstemningen i 2018.»

Folkeavstemninga i Finnmark fulgte ikke Europarådets retningslinjer for hvordan slike referendum skal gjennomføres. Bl.a. ble innbyggerne ble feilaktig informert om konsekvensen av å delta. I informasjonsmateriellet stor det som overskrift og blikkfang:
«Vil du være med å bestemme om Finnmark fylke skal slås sammen med Troms fylke?»



Stortinget hadde allerede bestemt dette i vedtaket av 8.juni 2017. Nå ble velgerne i Finnmark lurt til å tro at de sto over Stortinget, og kunne annullere stortingets lovlig fattede vedtak. 30 330 velgere av totalt 59 625 (50,8 %) «annullerte» slik Stortingets vedtak i samsvar med invitasjonen fra Finnmark fylkeskommune. Først etterpå ble de fleste velgerne klar over at Grunnloven forutsetter at det er Stortinget som er øverste lovgivende myndighet.

I tillegg deltok ansatte i fylkeskommunen i debatten ved bruk av skremselsargumenter som viste seg å være grunnløse. I dag er det ingen seriøse politikere som fortsatt står ved skremselspåstandene, og ingen har hittil stått fram med eksempler på at det er blitt verre etter sammenslåingen. De siste meningsmålinger reflekterer dette.

Denne «folkeavstemninga» burde vært særskilt vurdert i proposisjonen siden den er gitt avgjørende vekt som premiss for reversering.

Utredningsinstruksen er ikke fulgt.

8) Statsforvalterens skjebne

I proposisjonen fremgår ingen samlet utredning. Her heter det:
«Regjeringen har gitt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i oppdrag å evaluere dagens statsforvalterstruktur innen 1. oktober 2022.»

Det positive er at regjeringen faktisk velger å evaluere reformen for statsforvaltningen etter 3,5 operative år. Derfor er det merkelig at de ikke gjør det for fylkeskommunen etter 2,5 år.

Det opplagt naturlige ville vært å utredet begge deler samtidig i denne proposisjonen.

Utredningsinstruksen er ikke fulgt.

Avsluttende merknader:

Proposisjonen bygger på følgende fra Hurdalsplattformen  av 15.10.21:

« Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges,»

Heller ikke denne gang var en påstand fra fylkespolitikere i Troms og Finnmark etterrettelig.

Fylkestinget i Troms og Finnmark hadde ikke behandlet noen søknad om oppløsning. Først etterpå ble både Storting og regjering – og fylkeskommunen klar over dette.
Fadesen blir reparert 4 måneder senere ved at fylkestinget måtte avholde ekstraordinært fylkesting 25.februar i år for å levere en søknad i samsvar med Inndelingsloven.

Stortingets prioriteringer av ressurser

Stortinget har et overordnet ansvar for å følge opp de perspektivmeldinger regjeringen legger fram.
Stortinget må derfor være smertelig klar over at det vil mangle rundt 40 000 fagfolk i helse- og pleieomsorg fra 2035. I tillegg mangler det minst 10 000 fagfolk inne skole og barnehage.

Situasjonen er svært alvorlig allerede i dag hvor kommuner ikke får ansatt kvalifiserte fagfolk pga mangel på disse.

Det finnes i dag ingen forpliktende vedtak som sørger for å utdanne tilstrekkelig mange, evt importere nok arbeidskraft som gjennom forsvarlig norskopplæring kvalifiseres for ansettelse.

Med tanke på den sterke økningen av eldre i samfunnet som også inkluderer økning av de som har pleie- og omsorgsbehov, er det oppsiktsvekkende at regjering og storting vil bruke ca. 1 milliard kroner på en opplagt unødvendig økning av antallet fylkeskommuner, fylkespolitikere og fylkesbyråkrater.

Er det virkelig Stortingets mening at økning  av antall fylkeskommuner har høyere prioritet enn hensynet til innbyggernes økte pleie- og omsorgsbehov de kommende år?

I så fall bør Stortinget reflektere over om hvorfor de sliter med svekket tillit.

Min oppfordring er å sende saken tilbake for en forsvarlig utredning, ta en time-out og komme tilbake med en evaluering når det vil være mer naturlig.


Vedlegg: Kronologisk oversikt over fylkeskommunens historie i kortform

Skal vi kaste bort 45 mill kr på å splitte Troms og Finnmark for deretter kutte i videregående skole og samferdsel i Finnmark for 70 mill.kr?


NRK Troms og Finnmark kunne for halvannen uke siden melde en stor nyhet:
En utredning presentert av fylkesrådet i Troms og Finnmark viste hvilke konsekvenser det ville få å splitte Troms og Finnmark i to små fylkeskommuner.
Det meste skulle bli bedre.

Til og med økonomien ville ende med en økonomisk gevinst på inntil 10 millioner.

En økonomisk gevinst!!??

Det hørtes for godt ut til å være sant. Og det stemmer: Det er langt unna å være sant!

Tvertimot. Utredningas egne tall viser en engangskostnad på over 45 mill kr, men elegant skjult i mange ord, og uten noen oppstilling – og med forklaringer som er uklare og tolkbare.

I tillegg nektet flertallet å offentliggjøre hvor mye Finnmark fylkeskommune må kutte i sitt budsjett om det skal bli egen fylkeskommune fra 2024. Likevel viser denne utredningas beregninger at vi snakker om minst 70 mill.kr !!



Det er strenge krav til staten (regjering og Storting) som ønsker å gjøre større endringer i offentlig sektor i Norge. Også når det gjelder forslag til endringer i folkestyret, hvordan landet skal deles inn i kommuner og fylkeskommuner og hvilken myndighet disse skal ha, kreves det et grundig forarbeid.

Stortinget drøftet disse kravene før år 2000. Regjeringen fikk beskjed om å lage regler om dette gjennom en egen Utredningsforskrift. Du finner den her.

Forskriften har i likhet med andre lover og forskrifter et bestemt formål:

«Formålet med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak gjennom
– å identifisere alternative tiltak
– utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak
– involvere dem som er berørt av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen
– samordne berørte myndigheter. »
 

I denne forskriften er det etablert minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger:

  • Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  • Hvilke tiltak er relevante?
  • Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  • Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  • Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  • Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Endring av grenser for administrative enheter som kommuner, fylker og fylkeskommuner skal derfor utredes grundig før det fattes beslutninger om endringer. Det er så vesentlige endringer at det ikke kan avgjøres uten solide, partipolitisk nøytrale og faglige utredninger.

Vær oppmerksom på at vi ikke snakker om geografiske avgrensninger. Det har vært en vanlig misforståelse at f.eks det geografiske området Vest-Finnmark ikke lenger eksisterer fordi Troms og Finnmark er blitt én fylkeskommune og et fylke. Selvsagt er landets geografi og topografi, inkludert identiteten folk har til området, fortsatt slik den var før 1.1.2020!

Stortinget har selvsagt laget trygge og tydelige rammer for at det skal kunne skje grenseendringer når noen tar initiativ til det. Det har de gjort gjennom en en egen Inndelingslov hvor formålet som vanlig kan leses i §1:

«Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning. Verksemda etter denne lova skal byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar.»

Loven gir fylkestinget adgang til å søke om sammenslåing eller deling.

Videre heter det:
«Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grenseendring eller grensefastsetjing skal vere skriftleg og grunngitt, og må innehalde forslag til nye grenser.»

Her åpnes det for at også Troms og Finnmark fylkeskommune kan søke om deling av dagens fylkeskommune eller at de kan søke om sammenslåing med Nordland.

Søknaden må være skriftlig og begrunnet!

Det betyr at fylkestinget må behandle det som egen sak med eget saksnummer, en tilhørende saksutredning,og at det må gjøres vedtak i den saken formet som en søknad til regjering og Storting om deling – eller sammenslåing.

Selv om fylkestingets flertall i mars 2020 ba administrasjonen (fylkesrådet) om en sak om dette i samsvar med Inndelingslovens bestemmelser, har det gått nesten 2 år før en slik utredning foreligger og kan behandles i fylkestinget.

Det skjedde ikke i de 7 fylkesting som har gått siden mars 2020. Det skjer først 25.februar i år i et ekstraordinært fylkesting. Kun fordi ledelsen i fylkeskommunen ble tatt med buksene nede. Det skjønte de først da Hurdalsplattformen hadde følgende formulering 14.oktober 2021:
«Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges,»

Den nye kommunalministeren måtte senhøsten med nedslått blikk innrømme at han ikke har mottatt noen gyldig søknad. Derfor sendte han i november et brev også til Troms og Finnmark om hvordan de skal forholde seg til lovverket. Til Altaposten erkjente Gram at fylkestinget ikke har fulgt Inndelingsloven. Flertallet valgte en hjemmesnekra løsning ingen andre har prøvd før.



Dersom fylkestingets flertall vedtar å søke om deling innen fristen 1.mars, er det jfr § 9 i samme lov opp til regjeringen å akseptere en slik søknad. Sier de ja, må regjeringen følge Utredningsforskriften.

Stortinget – som avgjør fylkesgrenser – vil ikke godta en utredning som skaper tvil om fordelene ved en deling eller sammenslåing av fylker/fylkeskommuner.

Derfor er det interessant å se om utredninga gjort av fylkesrådet viser om fordelene åpenbart er større enn ulempene. Denne utredninga blir del av regjeringas utredning, og må holde vann i møtet med Stortinget.

Jeg skal i dette blogginnlegget kun konsentrere meg om økonomien, og i denne omgang evt.kostnader ved deling. Altså det fylkesrådet ikke medfører kostnader, kun besparelser.

Økonomibiten handler altså om to forhold:

1. Direkte kostnader knyttet til å splitte Troms og Finnmark
2. Økonomien for hhv Troms og Finnmark etter 1.1.2024 ( Dette kommer i et eget blogginnlegg)

Direkte kostnader knyttet til å splitte Troms og Finnmark

I den 64 siders lange utredninga brukes de 45 første sidene til å fastslå at enten Finnmark og Troms fortsette sammen eller hver for seg, vil den politiske effekten være omtrent den samme.

Det største minuset er opplagt at etablerte kompetansemiljø splittes og forringes, med de følger det får for kvaliteten.
( Det er riktignok ikke alle politikere som forstår hvor kritisk viktig solid kompetanse og sterke fagmiljø er for å utvikle en region. Denne forståelsen minsker med avstanden til /kunnskap om slike kompetansemiljø og øker med egen politiske kompetanse.)

Fra side 46 starter oversikten over de økonomiske konsekvenser.

Allerede i første linje innrømmes det at utredninga hviler på et tynt grunnlag:

«Det er ikke utarbeidet grunnlag eller estimater for økonomiplaner for Troms og Finnmark hver for seg for økonomiplan 2022-2025. »

Her slippes katta ut av sekken. Da fylkespolitikere i desember møtet i fjor ba om å få tall for et oppdelt fylke og hva det ville bety for Nye Finnmark sin økonomiske evne til å løse sine oppgaver, kom det ingen svar.

Det bør være svært urovekkende når man ser de kuttene som flertallet allerede har fått vedtatt for 2022 for Finnmark.
29,9 mill kr i kutt betyr nedlegging av tilbud i den videregående skolen og innskrenking på samferdselsbudsjettet. Det er intet mindre enn dramatisk for vår del av Norge som sårt trenger begge deler.

Mer om dette i neste blogginnlegg.

Kostnader ved sammenslåing

I en tabell på s. 46 vises kostnader ved sammenslåinga:

Dette er tall som ikke bare er oppsiktsvekkende,men som også skaper tvil om de er korrekte.

Fylkespolitikerne har altså fått innbetalt på sine private konti bortimot 15 mill kr for å ha deltatt på et felles fylkesting i oktober 2017 (Kirkenes) og fylkesting etter valget 2019. Utover dette var det ingen møter i 2018, og kun fellesnemnd i 2019.

Hele 2 av disse millionene gikk til leder og nestleder i fellesnemnda for drøye 8 månedsverk arbeid hver (begge fra Ap), men er denne summen virkelig mulig?!

Kommunalminister Gram har fortalt Stortinget som svar på spørsmål om kostnadene, beregnet hva departementet har utbetalt fylkeskommunene:



I så fall tar Troms og Finnmark alene 24 % av alle samtlige kostnader som innbefattet 19 fylkeskommuner!
Vel, når man ser hvordan fylkespolitikere her nord vet å belønne seg sjøl, er den store andelen mer forståelig.

Kostnader ved oppdeling

Dette er tall som for fylkesrådet er viktige å få lavest mulig. Da vil det være enklere for Stortinget å kunne forsvare en oppdeling.

Siden fylkesrådet har lyktes med sitt innsalg til NRK om at en oppdeling vil føre til en besparelse på 5-10 millioner, vil det være interessant å se hvordan de kom fram til det.

Som forventet og i samsvar med beregninger fra andre fylkeskommuner er det IKT-kostnadene (fagsystem) som vil være betydelige. For Troms og Finnmark er de beregnet til 26,2 mill kr, langt mindre enn for hva andre fylkeskommuner må ta ved en oppsplitting.

Videre er det beregnet administrative kostnader ink. lønn tilknyttet IKT ved en oppdeling på 5,8 mill kr i 2 år, altså 11,6 mill kr.

Utredninga viser også at det vil påløpe utgifter til både overtid og midlertidige stillinger ved en deling. Heller ikke det blir tallfestet. Men fylkesrådet har antydet noe interessant om behov:


Hvis vi skal ta dette på alvor, betyr det kostnader på 54 mill. kr, jfr hovedtabellen over. Man må anta at det er arbeidstid tilknyttet en sammenslåing som da vil innebære tilsvarende arbeid med en deling.


Derfor forsøker fylkesrådet å si at det samme arbeidet på nytt denne gang må dekkes med både å opprette stillinger og sørge for overtid for en rekke av de allerede fast ansatte. Kanskje også inkludert alle ledere som først ble ansatt på åremål, og nå er over i faste stillinger til sammen lønn som om Troms og Finnmark fortsetter som én fylkeskommune.

( Ledere har etter avtaleverket ikke krav på overtidsbetaling, kun avspasering. Men hvem vet hvilke ordninger som også her avviker fra vanlig praksis.)

Hvis vi tar utgangspunktet i påstanden om at det har kostet Troms og Finnmark 54 ekstra millioner de ikke fikk kompensasjon for, og at store deler av disse kostnadene må dekke ved nye ansatte og overtid, kan vi velge å ikke tro på anslaget. La oss likevel si at 1/4 av beløpet stemmer. I så fall må vi legge til årlig 13 mill kr i personellkostnader i minst 1,5 år.

Den eneste besparelsen ved en deling av Troms og Finnmark som det konkret vises til, er reisekostnader for noen ansatte som reiser mellom Tromsø og Vadsø, og motsatt. Her finnes det ingen regnskapstall og ingen beregninger.

De fleste reisene er av kategorien planlagte.

Dermed kan man bestille flybilletter god tid i forveien. Prisen blir dermed til å leve med for fylkeskommunen, slik dette eksempelet viser for en reise en måned fram i tid:



Med 5 mill.kr. og en pris på kr 2300 pr r reise tur/retur, blir det 2173 reiser på et år!

Regner man 42 pendler-uker i året, kan man tilby 52 ansatte en slik løsning. Supert for å samle poeng på SAS Gullkort, men ellers er det ikke lett å få øye på fordelene.

Er det virkelig så mange ansatte ledere som trenger en slik reisehyppighet?

Kanskje man heller burde vurdere flere Teamsmøter ? De egner seg dårlig for politiske forhandlinger i folkevalgte organ, men er utmerket for ordinært fagarbeid i offentlig og privat sektor.

Og er dette egentlig en så stor besparelse som 5.mill kr.? Det vil da bli en rekke reiser internt i Finnmark for ledere om Finnmark igjen ble en egen fylkeskommune slik som tidligere.

Men for høflighets skyld skal jeg regne inn eneste konkrete besparelsen fylkesrådet viser til , og som skapte de salgbare overskrifter i NRK-nett og noen aviser. I tillegg ble en slik fremstilling repetert i flere av NRK Finnmarks sendinger – uten at fylkesrådet ble bedt om å forklare regnestykket. Jeg så for meg brede smil i fylkesrådet med

Forståelig nok (?) etter at For Finnmark/Vadsø ved 3 «ex-journalister» og Arne Pedersen tidligere i vinter reagerte på at NRK stilte kritiske spørsmål om konsekvensene av en oppløsning.

Hva blir da sluttregnestykket for kostnader ved oppdeling?

Med forbehold om at de få tallstørrelser og de mange generelle beskrivelser av kostnader og besparelser i utredninga er korrekte og riktig forstått, ser regnestykket slik ut:



Her har jeg tolket utredninga svært positivt og føyd inn de færre reisene inn allerede fra 2023.

Utredninga har lagt til grunn at en oppdeling ikke vil medføre noen reiseutgifter ( kr. 0 ), noe som vil være imponerende med tanke på de store summene som ligger i tabellen for sammenslåing.
Om de da er riktige.

Nå har partileder og finansminister Vedum «kjøpt» de 4 fylkeskommunene til å søke om oppsplitting ved å garantere at de vil få alle sine utgifter til deling dekket av staten.

Holdbarhetsdatoen på det løftet varte til i går.

Da sa kommunalminister Gram at det ikke er aktuelt å dekke IKT-kostnadene fullt ut, og at fylkeskommunene ikke kunne forvente refusjon for alt de skrev regning på.

Det innebærer at også Troms og Finnmark må ta høyde for å dekke dette av årets og neste års trange budsjett. Som betyr at det kommer mere kutt.

I neste blogg om en mulig deling av dagens sterke Troms og Finnmark og konsekvensene av to økonomisk svakere fylkeskommuner, skal vi se på utredningas beregninger av konsekvensene.

Jeg kan røpe at fylkesrådet har funnet en meget kreativ regnemetode!

Foreløpig har ikke fylkesrådet godtgjort at en splittelse innebærer noen fordeler. Kun kostnader.

Fylkesrådets utredning kan du lese her.
____________________________________________________________________

Tidligere saker om regionreformen og «Troms og Finnmark«:

4.februar 2022 Troms og Finnmark: Du tror ikke det du får høre når demokratiet kveles, og viktig sak avgjøres i de private rom

31.januar 2022 Hvorfor har Troms og Finnmark dobbelt så mange administrativt ansatte når det er større behov for tjenester nær innbyggerne i HELE fylket?

31.desember 2021 «Nei, de skal ikke få ødelegge Troms og Finnmark sine sjanser til å lykkes!»

23.desember 2021. «Kjære ungdom, det er mye viktigere at Finnmark igjen blir et minifylke enn at dere alle får utdannelse! Hilsen AP, SV, SP, Rødt og MDG!»

28.november 2021 REGIONREFORMEN: SPS SYMBOLSKE SNUOPERASJON ER HELT UFORSTÅELIG OG SVEKKER DEMOKRATIET

27.oktober 2021. Ungdom i Finnmark må betale en høy pris for politiker-sjampanjen