D e t t e !
Dette kunne vært Ella, mitt 8.barnebarn og som fikk navnet sitt i Skedsmo kirke den første søndagen i juni i år.
Dette er Kira.
Født drøye 2 uker etter Ella.
I Odessa i Ukraina.
En vakker og fredens by i et land rikt på store naturressurser som for over 100 år siden havnet under kommunismens åk.
Ukraina har vært utnyttet av Moskva helt siden Lenins og Stalins kommunisme forsøkte å sulte ut store deler av befolkningen først rundt 1920, deretter fra 1932 i det som på ukrainsk kalles “Holodomor” ( bevisst utsulting).
Mellom 2 og 3 millioner ukrainere er de laveste anslag på antall døde som følge av Stalins forsøk på å legge alle gårder under staten, konfiskere maskiner, dyr og såkorn og tvangsflytte ukrainere til Sibir og i andre deler av den sovjetrussiske republikken.
Stalin gjennomførte også forbud mot å lære barn det ukrainske språket og tvang russisk språk på ukrainere for å få mer tilhørighet til kommunismen slik Moskva ønsket det.
Og de modige sjeler som opponerte ble enten slått/voldtatt eller henrettet.
I 1944/45 ble også nazistene og deres fascisme drevet ut av området. For ukrainere var det liten praktisk forskjell på fascismen og kommunismen. I begge tilfeller ble de styrt av et parti med en sentralledelse som i praksis var både lovgiver og domstol. Med andre ord var all makt samlet på en hånd uten at innbyggerne kunne få bestemme gjennom frie valg.
Odessa som by som fulgte samme utvikling som Ukraina etter at Berlinmuren rives i november 1989 og Sovjetunionen blir oppløst i desember 1991. Bort fra kommunismen og fascismen inn i det nye årtusen.
Ukraina får sin selvstendighet som suveren stat 24.august 1991.
Men gammelkommunistene holder stand, og får støtte fra Moskva. Og når frie demokratiske valg gir fremgang for liberale demokrater også i tidligere Øst-Europa, styrt fra Moskva, våkner vår tids kopi av Adolf Hitler.
I 2014 angriper Putin Krim-halvøya og deler av det østlige Ukraina.
Også den gang fylt av løgner om at de ikke har soldater på Krim, og når det blir dokumentert; “Dette er kun en spesialoperasjon..”
Hørt den også i år?
Nettopp. Land som ledes av autoritære ledere og som kontrollerer både domstoler og presse, er ikke liberale demokrati slik de fleste europeiske land er. Deres virkelighet bygger på løgner. Og deres folk hjernevaskes.
Den øverste leder blir en despot.
Desputin passer godt som betegnelse på denne farlige mannen i bunkeren i Kreml.
Derfor har han i strid med internasjonale avtaler og folkeretten, gått til et militært angrep på en suveren stat da han 24.februar i år inntok Ukraina militært.
Analytikere skjønte dette allerede i fjor sommer da Russland begynte å strupe gassleveransene og øke prisene. Nå skulle Europas liberale demokrater settes på prøve. For når prisene øker, blir innbyggerne rasende. Og Putin tok sjansen på at deres sinn ville bli rettet mot egne ledere og ikke mot han som har ansvaret.
Hva tenker du? Har Putin lykkes?
Og der nede i hans bunker i Kreml kan han tillate seg å vise hvor umenneskelig et maktmenneske kan oppføre seg.
Han mener han har rett til å jevne landsbyer med jorda, angripe skoler, barnehager og boligblokker med kraftige våpen som er ment å ødelegge og drepe.
For å markere sin styrke, kan Desputin også gå til angrep på religiøse symboler og forsamlingslokaler. 131 kirker er hittil ødelagt.
Men verst av alt: Tusener av sivile liv er hittil gått tapt, derav over 972 barn ifølge nylig bekreftede tall fra FN. Men UNICEF sier at det reelle tallet nok er større..
Barn..
B A R N !!
Som lille Kira.
Hjemme i familiens bolig i Odessa denne aprildagen da en russisk missil treffer blokka de bor i.
Faren Yuri som var ute og handlet mat, løp hjem da han skjønte det var deres blokk som var rammet. I ruinene fant han lille Kira, hennes mor og bestemor. Alle var døde.
Tre generasjoner drept av Hitlers kopi i Moskva.
I morges snakka jeg igjen via Face-Time med lille Ella og hennes mor Ane. Ellas pludring og latter gjør så godt for en bestefar. Det er livsglede x100. Gleden ved å se Ella klare å snu seg over på magen der hun lå på gulvet, til noen måneder senere krype avgårde. Og pludre fornøyd.
I Odessa kan ikke Yuri eller Kiras bestefar oppleve det samme som meg, en bestefar i Norge.
Fordi et umenneske av en politisk leder nede i bunkeren i Moskva har et brennende ønske å utvide sitt “tsar-dømme” – koste hva det koste vil av menneskeliv.
Russland har siden de ble en egen nasjon i 1991 – formelt frigjort fra kommunismens åk i Sovjetunionen – ikke hatt noen grunn til å føle seg truet av naboland. Heller ikke av Ukraina.
Hva kan vi i vesten gjøre som medmennesker og som brukere av Facebook for å få en slutt på Putins ulovlige og uakseptable angrep på et naboland?
Etter å ha sett at det faktisk finnes nordmenn som forsvarer Desputin, lurer jeg selvsagt på hva som foregår i deres hoder.
Hvilket menneskesyn preger deres holdninger?
At noen av dem har liten formell utdannelse er ingen unnskyldning. De skal likevel ha fått ballasten som en god oppdragelse utgjør, og som forklarer forskjell på rett og galt. Og de har tilgang til seriøse medier og kan bli oppdatert når de måtte ønske det.
Er de i tvil om det de leser, ser eller hører er kun fake-news, finnes det en rekke svært seriøse faktasjekk-steder hvor man finner riktig svar.
Jeg blir så skuffet når jeg leser deres tildels hatske utspill mot Ukrainas lovlig valgte president, eller deres krampaktige forsvar av Putin som “den sterke mann”.
Og jeg protesterer selvsagt gjennom mine meningsytringer, og er inspirert av tydelige politikere som så dette komme.
La disse tilhengere av autoritære regimer se at Ukraina og Norge står sammen om å forsvare det liberale demokrati, som bygger på menneskeverd og menneskerettigheter og et liv i frihet.
Jeg har brukt mitt liv til å forsvare et menneskesyn som bygger på at livet er ukrenkelig og at mennesket har en egenverdi og skal respekteres som det frie individ det er.
«Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred!» skrev Nordahl Grieg i diktet «Til ungdommen».
Så enkelt, og så vanskelig er det.
Men vi skylder dette for å ære lille Kiras minne, og for at det europeiske folket skal ha frihet til å fjerne slike farlige ledere som en i egne øyne nye Tsar Vladimir.
Derfor sier vi idag:
Gratulerer med 31-årsdagen som uavhengig av nasjon !
Og til Putin og Russland kan vi bare kondolere med halvårsdagen for en meningsløs og kostbar krig for land og innbyggere i hele Europa, og med de mest grusomme konsekvenser for det ukrainske folk.
Og mens jeg skriver dette, kommer det melding fra NTB om at Russland har angrepet en jernbanestasjon i Øst-Ukraina og minst 15 mennesker er drept.
Putins helvete fortsetter – inntil han sjøl havner der!
Jeg vil avslutte mine tanker med dette musikalske innslaget som viser hvor sterkt kunst og kultur står i kampen mot despoter av alle slag.
Den ukrainske sangeren Andriy Khlyvnyuk valgte å forlate sin turne med gruppa Boom Box i USA for å forsvare Ukraina.
Han laget en melodi på bakgrunn av en kjent ukrainsk hymne fra 1914 som på engelsk heter “Oh, the Red Viburnum in the Meadow“.
Det verdenskjente bandet Pink Floyd som ga ut sin siste melodi i 2014, gjenoppsto delvis etter at gitaristen David Gilmour hørte Khlyvnuks hymne i februar.
Han reagerte på Putins angrep på Ukraina, og fikk med seg flere av bandmedlemmene på å lage deres bidrag til støtte for det ukrainske folk.
Her kan du høre resultatet av samarbeidet:
Tidligere blogginnlegg med tema tilknyttet Ukrainakrigen:
Den 24.februar 2022 kom 9.april på nytt og vekket oss nordmenn
Kan TV-seere i Norge stole mer på informasjon enn TV-seere i Russland?
Bør Sør-Varanger fjerne alle russisk-språklige skilt nå?
8.mai er vår frigjørings- og veterandag. Frigjøring fra hva – og ikke minst hvorfor?