Våre fylkespolitikere gjør narr av demokratiet, og lurer innbyggerne i Finnmark

Politikere kan ikke gjøre ulovlige vedtak. Skulle de bryte loven, får det konsekvenser. I verste fall kan politiske ledere stilles for retten, i vanlig fall blir politikerne bedt om å oppheve vedtaket.

Det finnes en rekke lover og forskrifter som politikere MÅ forholde seg til før de fatter et vedtak.

Noen saker er så store og alvolige at mangelfull saksbehandling kan få alvorlige kosekvenser.

I 2020 vedtok flertallet i Troms og Finnmark fylkestinget å sette i gang en utredning som grunnlag for en søknad om å reversere Troms og Finnmark tilbake til to små og betydningsløse fylkeskommuner.


Utredninga skulle utføres av fylkesrådet, ved hjelp av et betydelig antall hjelpere i administrasjonen. Deretter skulle fylkestinget vurdere om de ville søke kommunaldepartementet om å få utredet en konsekvensanalyse om fordeler og ulemper ved å dele opp Norges minste fylkeskommune i to små.

Saken «Søknad om å dele opp Troms og Finnmark etter Inndelingsloven» kom aldri tilbake til fylkestinget.

Ikke før nå.
Fylkesrådet hadde glemt å gjøre jobben sin, og fylkestinget fikk kun uklare meldinger om at noen har skrevet brev.

Men i politiske organ starter prosesser med et vedtak. Og før et vedtak kan gjøres må det foreligge en utredning.

Det både pinlige og fornøyelige i dette er at en regjeringsplattform ble skrevet som om fylkestinget hadde gjort vedtak! For 15.oktober kunne alle lese følgende i Hurdalsplattformen:

Det er altså ikke sendt inn noen søknad! Men regjeringen har allerede innvilget den!

Da fylkesrådet og flertalllet i fylkestinget ble gjort oppmerksom på dette senere på høsten, sto de fast på at søknaden var sendt i samsvar med Inndelingsloven.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fylkesoppsplitting_-forvirring-rundt-soknaden-om-skilsmisse-fra-troms-og-finnmark-fylke-1.15757038

Først da kommunalminister Gram ble utfordret om dette på Stortinget, måtte han medgi at de ikke har mottatt noen søknad. Det var så kort tid til fylkestingsmøtet i desember i fjor at flertallet måtte krype til korset:
De måtte innkalle til et ekstraordinært fylkesting i februar, og kommende fredag skal de omsider behandle saken.

I slutten av januar laget fylkesrådet en utredning som skulle fortelle om fordeler og ulemper ved en deling.

Denne presenterte fylkesrådet overfor NRK, og hvilke gledelige nyheter:

Fylkesrådet overbeviste NRK om at nå spares millioner av kroner!

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fylkesradet_-sparer-millioner-og-far-nesten-bare-fordeler-ved-a-splitte-troms-og-finnmark-1.15828579


Det meste skulle bli bedre…?!

Til og med økonomien ville ende med en økonomisk gevinst på inntil 10 millioner!!

En økonomisk gevinst!!??

Det hørtes for godt ut til å være sant. Og det stemte: Det var langt unna å være sant!

Tvertimot. Utredningas egne tall viser en engangskostnad på over 45 mill kr, men elegant skjult i mange ord, og uten noen oppstilling – og med forklaringer som er uklare og tolkbare.

I tillegg nektet flertallet å offentliggjøre hvor mye Finnmark fylkeskommune må kutte i sitt budsjett om det skal bli egen fylkeskommune fra 2024.

Jeg tar med noen sitater fra utredninga som viser omtrentligheter og lettvinte snarveier:

  • Det er ikke utarbeidet grunnlag eller estimater for økonomiplaner for Troms og Finnmark hver for seg for økonomiplan 2022-2025.
  • Detaljbudsjettet for 2022 vil bli utarbeidet for hver del av fylket i så stor utstrekning som mulig.
  • Det er imidlertid en del poster både på inntekts- og utgiftssiden på overordnet nivå som ikke lar seg adressere til Troms eller Finnmark. 
  • Vurdering av inntekts- og utgiftssiden indikerer stram økonomi for både Troms og Finnmark.
     
  • Erfaring fra sammenslåingen viser at det bør settes av ressurser til overtid og til å opprette midlertidige stillinger som avlastning innenfor fagområder som opplever stort arbeidspress eller sykemeldinger. Dette behovet vil gjelde hele sentraladministrasjonen.
     
  • Det er derfor ikke fullstendig grunnlag til å vurdere økonomisk konsekvens for hver av fylkeskommunene ved en oppsplitting 

  • Fortsetter trenden vil økonomien i Finnmark for rammetilskuddet isolert sett bli strammere enn for Troms.

  • Økt innsparing Finnmark 29,914 mill. kroner i 2022, økende til 49,867 mill. kroner i 2025. 

    Vi starter med det siste: En deling av Troms og Finnmark vil i følge fylkesrådets gjengivelse føre til besparelser allerede i 2022 og det øker til 50 mill i 2025.

    Men dette betyr det stikk motsatte!
    Fordi flertallet av Ap, SV og SP nå starter oppsplittinga, må det kuttes i Finnmark med 29 mill kr i dag og besparelsene/kuttene må økes til 50 mill kr.

    Det mest interessante i alle disse ord og setninger, er at utredningen mangler en oversikt. Det er derfor ikke mulig å se en samlet oversikt om – og evt. hvor mye Staten og Troms og Finnmark fylkeskommune vil spare, evt måtte bruke ekstra på en deling.

    Men når man dykker ned i tallene, ser man at spesielt Finnmark vil komme i en økonomisk fortvilet situasjon. Jeg har derfor tatt på meg oppdraget med å finne ut hvor mye statlige og fylkeskommunale skattekroner reverseringa vil koste

    Finnmark fylkeskommune hadde et overforbruk på 37 mill kr i 2019, og i praksis ingen buffer i et disposisjonsfond. En ytterst kritisk situasjon.
    Troms hadde kontroll på økonomien i langt større grad, og hadde et disposisjonsfond på over 200 mill kr.

    I tillegg legger fylkesrådet til grunn det mange vil mene er triksing med tall:
    Folketallet i Finnmark skal økes fra under 74 000 i dag til 75 600 i 2023/24 (inn i det 1.året som Nye Finnmark fylkeskommune – hvis Stortinget godtar dette).

    Selv om Alta blir del av Nye Finnmark som eneste kommune med vekst i folketallet, vil heller ikke deres bidrag være i nærheten av det fylkesrådet legger til grunn.

    Men hva betyr det å legge inn en slik folketilvekst i den økonomiske oversikten?

    Det betyr at fylkesrådet bruker Statens Inntektssystem til å kunstig øke inntektene – og dermed skjule hvor alvorlig situasjonen vil bli for økonomien i Finnmark.

    Til sammen vil disse «ekstra» 1600 innbyggerne utløse to typer tilskudd til drift av fylkeskommunen:

    a) Innbyggertilskudd: Totalt i 2022: 1, 540 mrd kr = kr 6337 pr innbygger i Troms og Finnmark

    b) Utjevningsordning: Totalt i 2022: 1,358 mrd. kr = kr. 5588 pr innbygger

    Hvis vi ganger opp disse pr.hode-tilskuddene med de 1600 påstått flere innbyggere i Finnmark, utgjør det 10,140 mill kr for Innbyggertilskuddet og 8, 940 mill kr. for Utjevningsordningen.

    Fylkesrådets lurelek betyr 19 mill. ekstra kroner (og tilsvarende mindre behov for kutt i tjenestetilbud)!

    Da får vi følgende kostnader for deling av Nye Finnmark fylkeskommune iflg utredningen.
    Vi starter med rene kostnader tilknyttet selve delingsprosessen.

I tillegg vil Nye Finnmark alene mangle bortimot 100 mill kr i årene framover. Det kan kun fikses ved kutte ned driften i hovedsak på samferdsel og i videregående skole.

Vadsø kommune og Vadsø Ap med stadig færre venner i Finnmark vil heller ta kuttene langt unna seg sjøl enn å redusere den 140 årsverk tunge sentraladministrasjonen i byen. (Det var såvidt over 70 den gang vi hadde ansvaret for sykehusene også!!)

I følgende tabeller er alle tall i mill.kr.



Legger vi på ekstrakostnadene som følger av reversering (uavhengig om staten eller fylkeskommunen tar mesteparten) bruker vi altså følgende summer på denne reverseringa og de 3 første årene i ny fylkestingsperiode (2024-26):



For Finnmark har det vært lite kutt i 2020 og 2021, nettopp fordi en større og mer solid økonomi tillot at aktivitetene kunne fortsette, ikke minst på videregående skole.
Flertallet valgte likevel å la Finnmark måtte blø for sin egen vanstyrte økonomi før 2020 ved at samferdselstilbudet ble kraftig redusert. Det har folk på kysten , og spesielt i Vest-Finnmark fått merke på kroppen.

Også ungdommen har fått merke hva det betyr at flertallet i fylkestinget nå vil sende Finnmark tilbake til sin økonomiske steinalder.

I år kuttes det i videregående skole med rundt 10 skoletilbud. Det har tvunget noen kommuner med anstrengt økonomi til å love økonomisk støtte til fylkeskommunen.

Det er ikke bare i gråsonen for hva som er lovlig etter Opplæringsloven. Men det er også et nederlag for fylkestingets flertall.
De er så ivrige på å reversere at de bryr seg lite om konsekvensene. Ungdommen må blø for politikernes egne 22 mill kr i godtgjørelser – og for kuttene i videregående skole

Hva er løsningen for at Ikke «Nye Finnmark» skal havne i statlig respirator med særstøtte med alle de myter om Finnmark og finnmarkinger som igjen vekkes til live;
– » Finnmark stakkars klarer seg ikke uten ekstra statsstøtte»
– » Finnmark er ikke kjent for å kunne husholdere sine budsjett»
– » Stakkars ungdom som ikke får den skolegangen de fortjener. Ikke rart de havner på NAV»

Etter min oppfatning finnes det en klok utvei for fylkestinget:

Gå i forhandlinger med staten. Spør Gram om fylkestinget heller kan få de 46 mill kr regjeringen vil bruke på reversering til å heller bedre økonomien i hele Troms og Finnmark for å berge skoletilbudene til ungdommen vår!

Som en motytelse sier fylkestinget: Vi vil ikke søke om deling og sende slikt signal om at det står så dårlig til her nord. Vi vil heller gjøre Norges viktigste region attraktiv slik at vi tiltrekker oss fagfolk og bygger opp store og gode kompetansemiljø. Derfor skal vi fortsette sammen.

Jeg er i motsatt fall stygt redd for at den kraftig reduserte økonomien for et evt «Nye Finnmark» vil øke fraflyttinga, og at det i første rekke er foreldre med barn og unge i alderen 10 – 17 år som drar.

Men et voksent og ansvarlig fylkesting kan hindre en slik negativ utvikling!

______________________________________________________________________
Illustrasjonsfoto i front: NRK Troms og Finnmark





Fylkespolitikernes utbetalinger til seg sjøl er et hån mot fylkets minstepensjonister

167 125 kroner som årslønn? Ja, det er hva en minstepensjonist får utbetalt i året. Kan man leve av det ?
I Troms og Finnmark er det rundt 10 000 minstepensjonister.
Og over 45 fylkespolitikere som har minst samme beløp som ekstra inntekt på toppen av sin ordinære lønn, 3-4 ganger minstepensjonen.

Det oppleves nok provoserende for minstepensjonistene og andre å se hva flertallet i fylkestinget har gitt seg sjøl av økonomiske goder – på bekostning av bl.a. skoletilbud til ungdommen.

Akkurat som på Stortinget og i Sametinget vedtar de 57 fylkestingsmedlemmene sin egen «lønn», og andre goder.
Og flertallet (Sp, Ap og SV) kan vedta akkurat hva de vil siden de har rent flertall.

Og det har de gjort.
Lønn for folkevalgte kalles «godtgjørelser», og er likhet med honorarer regnet som skattepliktig inntekt. Denne inntekten skal «gjøre godt» for at man bruker sin fritid på viktig arbeid i et demokrati.

Men er det ingen grenser for slikt?

Jeg ba om oversikten fra fylkeskommunen for hvor mye som er utbetalt og fikk den etter lang tids venting.
Og jeg trodde knapt mine egne øyne.

Før de to geografiske fylkene Troms og Finnmark begynte å virke som egen politisk og administrativ region 1.1.2020, hadde en fellesnemnd på 36 politikere bestemt seg for hvordan denne nye regionen skulle fungere best mulig.

Det var svært viktig å skape gode kompetansemiljø fra Harstad i sørvest til Kirkenes i nordøst. Fylkeskommunen er jo til for innbyggerne, ikke for seg sjøl og politikerne.

Også grunnlaget for å kunne drive politisk arbeid ble drøftet.

Fellesnemnda som besto av 19 politikere fra hver av de tidligere fylkeskommuner og med et flertall fra Ap, SV og Sp, ga tidlig beskjed om at politikerne fortjente solide «godtgjørelser». Og de startet med seg selv:



De avholdt tilsammen 5 møter i fellesnemnda med tilhørende møter i de ulike gruppene i nemnda i 2019, noe som tilførte de 38 politikerne til sammen over 14,9 mill kr i «lønn» og dekning av møteutgifter, iflg denne oversikten t fra fylkeskommunen:



Fellesnemnda laget også en egen forskrift for et eget «godtgjøringsreglement» for fylkespolitikerne.

I den vedtatte forskriften heter det:

«Forskriften har som formål å sikre den som har et fylkeskommunalt tillitsverv kompensasjon for sin arbeidsinnsats som ombud, erstatte tap i arbeidsinntekt, samt dekke utgifter forbundet med tillitsvervet, slik det er bestemt i kommuneloven § 8-3, 8-4 og 8-5.» 

Og det var ikke småtterier politikerne skulle få for å bruke av sin fritid for å gjøre tjenestene i Troms og Finnmark bedre for innbyggerne, og gjøre vår del av landet attraktiv for tilflytting og økt næringsvirksomhet.

Jeg må tilføye: Selvsagt skal ikke politikere tape penger på å være folkevalgt. De fortjener faktisk også «noen kroner» på toppen dersom de utretter politisk arbeid til nytte for folk.

Det er noe helt annet om de saboterer og ødelegger muligheten for «Norges viktigste region».

Her er et lite utvalg av godbitene fra reglementet:

– Fylkesordfører får 95 % av den årlige godtgjørelsen til en stortingsrepresentant. Det betyr kr 938 600 pr år ( 78 200 hver måned).

– Fylkesvaraordfører får 60 % av fylkesordførerens godtgjørelse, altså kr 610 000 kr ( 51 000 hver måned)

– Hver fylkestingsmedlem får som «grunnlønn» 17,5 % av det fylkesordføreren får, dvs. 164 150 kr. ( 13 680 hver måned).

– Varamedlem som møter får 4690 kr pr møtedag samt 3743 i tapt arbeidsinntekt.


Alle politikere som tjener mer enn 50 % av fylkesordføreren får dessuten beholde sin lønn ut mars måned året etter avsluttet fylkestingsperiode, dvs. 6 måneder etterlønn!

Alle politikere som tjener minst 33 % av fylkesordførerens «lønn», får anledning til å tjene opp viktige pensjonspoeng.

Slik unngår de å havne som minstepensjonister etter fylte 67 år.

Med unntak av fylkesrådene, fylkesvaraordfører, fylkesordfører og andre som er frikjøpt helt eller delvis fra sin ordinære jobb for å utøve vervet og har kun denne inntekten, er resten i prinsippet fritidspolitikere.

De utøver sitt verv i den felles dugnaden det er å sørge for at lokal- og regionaldemokrati fungerer. Vi er over 10 000 av dette slaget i Norge.

Få har det imidlertid så fett som fylkespolitikere i Troms og Finnmark fylkesting. Sametinget er kanskje de eneste som kan stille opp i den konkurransen?

Hovedparten av fylkespolitikerne i Troms og Finnmark er ansatt i det offentlige. Der har de en fast, forutsigbar og ofte solid lønn og rett til å få lønnet permisjon for å delta i møter. De taper altså ikke inntekt når de deltar i møter.

I tillegg mottar de altså store summer for under 30 møtedager hvert år. De fleste befant seg i sin egen stue bak en skjerm de siste to åra – ikke i demokratiets katedral; fylkestingssalen.

De får altså disse pengene i tillegg til vanlig månedlig lønnsutbetaling fra sin arbeidsgiver, eller utover det deres næringsvirksomhet taper på at de møter.

Tilsammen brukte fylkespolitikerne i 2021 22,2 mill kr på å belønne seg sjøl. Av disse gikk over 17,3 mill kr til flertallsposisjonen:

Her er oversikten over utbetalinger til de som utgjør dagens flertallsposisjon og som hittil har sørget for mer penger til seg sjøl hvert år enn hva en minstepensjonist får:

Her er fylkespolitikerne som tilhører flertallet og som har
større årlig utbetaling enn en minstepensjonist

Dette er de samme som vil splitte Troms og Finnmark og øke mottakere av disse pengene fra dagens 57 fylkespolitikere til 72 ved en splittelse.
Dermed vil den årlige «lønnsutbetalingen» øke til 28 mill kr.

I klartekst: Det skal brukes 112 mill kr i lønn til fylkespolitikerne den neste fylkestingsperioden på 4 år – dersom Troms og Finnmark blir splittet.

Det er altså 24 mill kr mer i lønnsutbetalinger enn det vi slipper unna med i denne perioden med 57 fylkespolitikere.

( 24 mill kr dekker forøvrig det meste av hva Troms og Finnmark mangler i år for å gi ungdommen forsvarlige utdanningstilbud og sikre gode og rimelige båt- og bussruter i fylket).

De som tror at flertallets magemål stoppet i det jeg hittil har beskrevet, bør ikke lese videre.

Etter at fylkespolitikerne «glemte» å følge den strenge Inndelingsloven, og ikke har saksbehandlet noen søknad om deling ennå, måtte det innkalles til et ekstraordinært fylkesting 25.februar i år.

Til det fylkestinget har fylkesordføreren laget et fiifig forslag for hvordan flere av fylkespolitikere kan tjene enda mer i 2022 og 2023.

Det skal nå lages tre utvalg med 11 medlemmer hver i to av dem, og som samlet utgjør et 3.utvalg, altså med plass til 22 fylkespolitikere. De skal ha 10 møter framover og mottar naturligvis inntekt for å delta i disse møtene.
Forslaget til reglement er vagt og gir kun et formelt grunnlag for å belønne partifeller.

Deres oppgave er å behandle forslag fra fylkesrådet på hvordan splittelsen av Troms og Finnmark skal foregå.
De har ikke avgjørelsesmyndighet. De skal kun levere forslaget fra fylkesrådet til fylkestinget for behandling!

De kan ha meninger, men kan ikke foreslå alternativer. Det vil i så fall innebære at flertallet hadde mistillit til fylkesrådet.

Helt likt det har vært i dagens 5 komiteer – og som nå blir overflødig. Trodde alle. Men der kommer nok flertallet til å sikre at det fortsatt er mulig å hente ut mere inntekter de to siste årene av fylkestingsperioden.

Dermed kan fylkestinget utvide antall politiske organ fra 5 til 8!! Og enda mer penger til godt betalte fylkespolitikere.

Men dette er totalt meningsløs bruk av fylkeskommunens penger. I tillegg er det en provokasjon mot både ungdom som ikke får skoletilbud og kommuner som blir presset til å bruke av sine egne trange budsjett for å betale skoletilbudet fylkeskommunen sier de ikke råd til.

Siden vi har et parlamentarisk system, er all makt hos fylkesrådets 5 medlemmer. Slik de har avgjort alle politiske saker i lukkete rom, fortsetter dette i 2 år til. Debatten i fylkestinget har de to siste åra vært en skinndebatt, unntatt for de saker som politikerne sjøl har meldt inn som spørsmål, interpellasjon og representantforslag.

Det holder at fylkesrådet kommer med sine forslag direkte til fylkestinget framfor å samle en rekke mennesker som møtes for å nikke. Fylkestinget skal uansett ha 7 møter til før perioden er over, og klarer fint å ha en demokratisk behandling samtidig.

Flertallet er smart. De kjenner på seg sjøl hvor viktig det er å tjene mest mulig penger av å være fylkespolitiker, og forsøker nå å lokke svake sjeler blant de øvrige i fylkestinget til å gå med på dette. For det er ingen hemmelighet at det er liten forskjell på stortingspolitikere, sametingspolitikere og fylkespolitikere; kjenner de lukta av privilegier – og penger inn på egen konto, blir de med på hva som helst. Slik fungerer nær-kameraderi.

Jeg forventer at politikere i fylkestinget som er lei flertallets sløsing av penger, kutt i skoletilbud for ungdommen og kutt båt- og bussruter inkludert økning av billettprisene, nå reagerer.

Når fylkestingets har sluttbehandlet denne spesielle saken med 3 nye utvalg, skal jeg legge ut oversikt over de politikerne som stemte for en slik unødvendig sløsing, og hva det innebar av ny total inntekt for dem. Det har offentligheten krav på å få vite.

Mange av de 10 000 minstepensjonister og deres pårørende er nok også nysgjerrige på hvilke fylkespolitikere som er edruelige og respektfulle nok til å forvalte fylkeskommunens og kommunenes trange budsjett på en bedre måte.

Ikke minst med tanke på den store mangelen på fagfolk innen helse, pleie- og omsorg som rammer både Troms og Finnmark de kommende år. I tillegg til å mangle slike, mangler vi også lønnsbudsjett for å beholde de vi har og de få nye vi klarer å skaffe fra utlandet.

Da er ikke svaret flere byråkrater og fylkespolitikere – og høyere politikerlønn.

Politikere skal tjene innbyggerne.
Ikke penger.






Skal vi kaste bort 45 mill kr på å splitte Troms og Finnmark for deretter kutte i videregående skole og samferdsel i Finnmark for 70 mill.kr?


NRK Troms og Finnmark kunne for halvannen uke siden melde en stor nyhet:
En utredning presentert av fylkesrådet i Troms og Finnmark viste hvilke konsekvenser det ville få å splitte Troms og Finnmark i to små fylkeskommuner.
Det meste skulle bli bedre.

Til og med økonomien ville ende med en økonomisk gevinst på inntil 10 millioner.

En økonomisk gevinst!!??

Det hørtes for godt ut til å være sant. Og det stemmer: Det er langt unna å være sant!

Tvertimot. Utredningas egne tall viser en engangskostnad på over 45 mill kr, men elegant skjult i mange ord, og uten noen oppstilling – og med forklaringer som er uklare og tolkbare.

I tillegg nektet flertallet å offentliggjøre hvor mye Finnmark fylkeskommune må kutte i sitt budsjett om det skal bli egen fylkeskommune fra 2024. Likevel viser denne utredningas beregninger at vi snakker om minst 70 mill.kr !!



Det er strenge krav til staten (regjering og Storting) som ønsker å gjøre større endringer i offentlig sektor i Norge. Også når det gjelder forslag til endringer i folkestyret, hvordan landet skal deles inn i kommuner og fylkeskommuner og hvilken myndighet disse skal ha, kreves det et grundig forarbeid.

Stortinget drøftet disse kravene før år 2000. Regjeringen fikk beskjed om å lage regler om dette gjennom en egen Utredningsforskrift. Du finner den her.

Forskriften har i likhet med andre lover og forskrifter et bestemt formål:

«Formålet med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak gjennom
– å identifisere alternative tiltak
– utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak
– involvere dem som er berørt av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen
– samordne berørte myndigheter. »
 

I denne forskriften er det etablert minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger:

  • Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  • Hvilke tiltak er relevante?
  • Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  • Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  • Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  • Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Endring av grenser for administrative enheter som kommuner, fylker og fylkeskommuner skal derfor utredes grundig før det fattes beslutninger om endringer. Det er så vesentlige endringer at det ikke kan avgjøres uten solide, partipolitisk nøytrale og faglige utredninger.

Vær oppmerksom på at vi ikke snakker om geografiske avgrensninger. Det har vært en vanlig misforståelse at f.eks det geografiske området Vest-Finnmark ikke lenger eksisterer fordi Troms og Finnmark er blitt én fylkeskommune og et fylke. Selvsagt er landets geografi og topografi, inkludert identiteten folk har til området, fortsatt slik den var før 1.1.2020!

Stortinget har selvsagt laget trygge og tydelige rammer for at det skal kunne skje grenseendringer når noen tar initiativ til det. Det har de gjort gjennom en en egen Inndelingslov hvor formålet som vanlig kan leses i §1:

«Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning. Verksemda etter denne lova skal byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar.»

Loven gir fylkestinget adgang til å søke om sammenslåing eller deling.

Videre heter det:
«Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grenseendring eller grensefastsetjing skal vere skriftleg og grunngitt, og må innehalde forslag til nye grenser.»

Her åpnes det for at også Troms og Finnmark fylkeskommune kan søke om deling av dagens fylkeskommune eller at de kan søke om sammenslåing med Nordland.

Søknaden må være skriftlig og begrunnet!

Det betyr at fylkestinget må behandle det som egen sak med eget saksnummer, en tilhørende saksutredning,og at det må gjøres vedtak i den saken formet som en søknad til regjering og Storting om deling – eller sammenslåing.

Selv om fylkestingets flertall i mars 2020 ba administrasjonen (fylkesrådet) om en sak om dette i samsvar med Inndelingslovens bestemmelser, har det gått nesten 2 år før en slik utredning foreligger og kan behandles i fylkestinget.

Det skjedde ikke i de 7 fylkesting som har gått siden mars 2020. Det skjer først 25.februar i år i et ekstraordinært fylkesting. Kun fordi ledelsen i fylkeskommunen ble tatt med buksene nede. Det skjønte de først da Hurdalsplattformen hadde følgende formulering 14.oktober 2021:
«Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges,»

Den nye kommunalministeren måtte senhøsten med nedslått blikk innrømme at han ikke har mottatt noen gyldig søknad. Derfor sendte han i november et brev også til Troms og Finnmark om hvordan de skal forholde seg til lovverket. Til Altaposten erkjente Gram at fylkestinget ikke har fulgt Inndelingsloven. Flertallet valgte en hjemmesnekra løsning ingen andre har prøvd før.



Dersom fylkestingets flertall vedtar å søke om deling innen fristen 1.mars, er det jfr § 9 i samme lov opp til regjeringen å akseptere en slik søknad. Sier de ja, må regjeringen følge Utredningsforskriften.

Stortinget – som avgjør fylkesgrenser – vil ikke godta en utredning som skaper tvil om fordelene ved en deling eller sammenslåing av fylker/fylkeskommuner.

Derfor er det interessant å se om utredninga gjort av fylkesrådet viser om fordelene åpenbart er større enn ulempene. Denne utredninga blir del av regjeringas utredning, og må holde vann i møtet med Stortinget.

Jeg skal i dette blogginnlegget kun konsentrere meg om økonomien, og i denne omgang evt.kostnader ved deling. Altså det fylkesrådet ikke medfører kostnader, kun besparelser.

Økonomibiten handler altså om to forhold:

1. Direkte kostnader knyttet til å splitte Troms og Finnmark
2. Økonomien for hhv Troms og Finnmark etter 1.1.2024 ( Dette kommer i et eget blogginnlegg)

Direkte kostnader knyttet til å splitte Troms og Finnmark

I den 64 siders lange utredninga brukes de 45 første sidene til å fastslå at enten Finnmark og Troms fortsette sammen eller hver for seg, vil den politiske effekten være omtrent den samme.

Det største minuset er opplagt at etablerte kompetansemiljø splittes og forringes, med de følger det får for kvaliteten.
( Det er riktignok ikke alle politikere som forstår hvor kritisk viktig solid kompetanse og sterke fagmiljø er for å utvikle en region. Denne forståelsen minsker med avstanden til /kunnskap om slike kompetansemiljø og øker med egen politiske kompetanse.)

Fra side 46 starter oversikten over de økonomiske konsekvenser.

Allerede i første linje innrømmes det at utredninga hviler på et tynt grunnlag:

«Det er ikke utarbeidet grunnlag eller estimater for økonomiplaner for Troms og Finnmark hver for seg for økonomiplan 2022-2025. »

Her slippes katta ut av sekken. Da fylkespolitikere i desember møtet i fjor ba om å få tall for et oppdelt fylke og hva det ville bety for Nye Finnmark sin økonomiske evne til å løse sine oppgaver, kom det ingen svar.

Det bør være svært urovekkende når man ser de kuttene som flertallet allerede har fått vedtatt for 2022 for Finnmark.
29,9 mill kr i kutt betyr nedlegging av tilbud i den videregående skolen og innskrenking på samferdselsbudsjettet. Det er intet mindre enn dramatisk for vår del av Norge som sårt trenger begge deler.

Mer om dette i neste blogginnlegg.

Kostnader ved sammenslåing

I en tabell på s. 46 vises kostnader ved sammenslåinga:

Dette er tall som ikke bare er oppsiktsvekkende,men som også skaper tvil om de er korrekte.

Fylkespolitikerne har altså fått innbetalt på sine private konti bortimot 15 mill kr for å ha deltatt på et felles fylkesting i oktober 2017 (Kirkenes) og fylkesting etter valget 2019. Utover dette var det ingen møter i 2018, og kun fellesnemnd i 2019.

Hele 2 av disse millionene gikk til leder og nestleder i fellesnemnda for drøye 8 månedsverk arbeid hver (begge fra Ap), men er denne summen virkelig mulig?!

Kommunalminister Gram har fortalt Stortinget som svar på spørsmål om kostnadene, beregnet hva departementet har utbetalt fylkeskommunene:



I så fall tar Troms og Finnmark alene 24 % av alle samtlige kostnader som innbefattet 19 fylkeskommuner!
Vel, når man ser hvordan fylkespolitikere her nord vet å belønne seg sjøl, er den store andelen mer forståelig.

Kostnader ved oppdeling

Dette er tall som for fylkesrådet er viktige å få lavest mulig. Da vil det være enklere for Stortinget å kunne forsvare en oppdeling.

Siden fylkesrådet har lyktes med sitt innsalg til NRK om at en oppdeling vil føre til en besparelse på 5-10 millioner, vil det være interessant å se hvordan de kom fram til det.

Som forventet og i samsvar med beregninger fra andre fylkeskommuner er det IKT-kostnadene (fagsystem) som vil være betydelige. For Troms og Finnmark er de beregnet til 26,2 mill kr, langt mindre enn for hva andre fylkeskommuner må ta ved en oppsplitting.

Videre er det beregnet administrative kostnader ink. lønn tilknyttet IKT ved en oppdeling på 5,8 mill kr i 2 år, altså 11,6 mill kr.

Utredninga viser også at det vil påløpe utgifter til både overtid og midlertidige stillinger ved en deling. Heller ikke det blir tallfestet. Men fylkesrådet har antydet noe interessant om behov:


Hvis vi skal ta dette på alvor, betyr det kostnader på 54 mill. kr, jfr hovedtabellen over. Man må anta at det er arbeidstid tilknyttet en sammenslåing som da vil innebære tilsvarende arbeid med en deling.


Derfor forsøker fylkesrådet å si at det samme arbeidet på nytt denne gang må dekkes med både å opprette stillinger og sørge for overtid for en rekke av de allerede fast ansatte. Kanskje også inkludert alle ledere som først ble ansatt på åremål, og nå er over i faste stillinger til sammen lønn som om Troms og Finnmark fortsetter som én fylkeskommune.

( Ledere har etter avtaleverket ikke krav på overtidsbetaling, kun avspasering. Men hvem vet hvilke ordninger som også her avviker fra vanlig praksis.)

Hvis vi tar utgangspunktet i påstanden om at det har kostet Troms og Finnmark 54 ekstra millioner de ikke fikk kompensasjon for, og at store deler av disse kostnadene må dekke ved nye ansatte og overtid, kan vi velge å ikke tro på anslaget. La oss likevel si at 1/4 av beløpet stemmer. I så fall må vi legge til årlig 13 mill kr i personellkostnader i minst 1,5 år.

Den eneste besparelsen ved en deling av Troms og Finnmark som det konkret vises til, er reisekostnader for noen ansatte som reiser mellom Tromsø og Vadsø, og motsatt. Her finnes det ingen regnskapstall og ingen beregninger.

De fleste reisene er av kategorien planlagte.

Dermed kan man bestille flybilletter god tid i forveien. Prisen blir dermed til å leve med for fylkeskommunen, slik dette eksempelet viser for en reise en måned fram i tid:



Med 5 mill.kr. og en pris på kr 2300 pr r reise tur/retur, blir det 2173 reiser på et år!

Regner man 42 pendler-uker i året, kan man tilby 52 ansatte en slik løsning. Supert for å samle poeng på SAS Gullkort, men ellers er det ikke lett å få øye på fordelene.

Er det virkelig så mange ansatte ledere som trenger en slik reisehyppighet?

Kanskje man heller burde vurdere flere Teamsmøter ? De egner seg dårlig for politiske forhandlinger i folkevalgte organ, men er utmerket for ordinært fagarbeid i offentlig og privat sektor.

Og er dette egentlig en så stor besparelse som 5.mill kr.? Det vil da bli en rekke reiser internt i Finnmark for ledere om Finnmark igjen ble en egen fylkeskommune slik som tidligere.

Men for høflighets skyld skal jeg regne inn eneste konkrete besparelsen fylkesrådet viser til , og som skapte de salgbare overskrifter i NRK-nett og noen aviser. I tillegg ble en slik fremstilling repetert i flere av NRK Finnmarks sendinger – uten at fylkesrådet ble bedt om å forklare regnestykket. Jeg så for meg brede smil i fylkesrådet med

Forståelig nok (?) etter at For Finnmark/Vadsø ved 3 «ex-journalister» og Arne Pedersen tidligere i vinter reagerte på at NRK stilte kritiske spørsmål om konsekvensene av en oppløsning.

Hva blir da sluttregnestykket for kostnader ved oppdeling?

Med forbehold om at de få tallstørrelser og de mange generelle beskrivelser av kostnader og besparelser i utredninga er korrekte og riktig forstått, ser regnestykket slik ut:



Her har jeg tolket utredninga svært positivt og føyd inn de færre reisene inn allerede fra 2023.

Utredninga har lagt til grunn at en oppdeling ikke vil medføre noen reiseutgifter ( kr. 0 ), noe som vil være imponerende med tanke på de store summene som ligger i tabellen for sammenslåing.
Om de da er riktige.

Nå har partileder og finansminister Vedum «kjøpt» de 4 fylkeskommunene til å søke om oppsplitting ved å garantere at de vil få alle sine utgifter til deling dekket av staten.

Holdbarhetsdatoen på det løftet varte til i går.

Da sa kommunalminister Gram at det ikke er aktuelt å dekke IKT-kostnadene fullt ut, og at fylkeskommunene ikke kunne forvente refusjon for alt de skrev regning på.

Det innebærer at også Troms og Finnmark må ta høyde for å dekke dette av årets og neste års trange budsjett. Som betyr at det kommer mere kutt.

I neste blogg om en mulig deling av dagens sterke Troms og Finnmark og konsekvensene av to økonomisk svakere fylkeskommuner, skal vi se på utredningas beregninger av konsekvensene.

Jeg kan røpe at fylkesrådet har funnet en meget kreativ regnemetode!

Foreløpig har ikke fylkesrådet godtgjort at en splittelse innebærer noen fordeler. Kun kostnader.

Fylkesrådets utredning kan du lese her.
____________________________________________________________________

Tidligere saker om regionreformen og «Troms og Finnmark«:

4.februar 2022 Troms og Finnmark: Du tror ikke det du får høre når demokratiet kveles, og viktig sak avgjøres i de private rom

31.januar 2022 Hvorfor har Troms og Finnmark dobbelt så mange administrativt ansatte når det er større behov for tjenester nær innbyggerne i HELE fylket?

31.desember 2021 «Nei, de skal ikke få ødelegge Troms og Finnmark sine sjanser til å lykkes!»

23.desember 2021. «Kjære ungdom, det er mye viktigere at Finnmark igjen blir et minifylke enn at dere alle får utdannelse! Hilsen AP, SV, SP, Rødt og MDG!»

28.november 2021 REGIONREFORMEN: SPS SYMBOLSKE SNUOPERASJON ER HELT UFORSTÅELIG OG SVEKKER DEMOKRATIET

27.oktober 2021. Ungdom i Finnmark må betale en høy pris for politiker-sjampanjen