Stikkordarkiv: Inndelingsloven

Våre fylkespolitikere gjør narr av demokratiet, og lurer innbyggerne i Finnmark

Publisert av
3

Politikere kan ikke gjøre ulovlige vedtak. Skulle de bryte loven, får det konsekvenser. I verste fall kan politiske ledere stilles for retten, i vanlig fall blir politikerne bedt om å oppheve vedtaket.

Det finnes en rekke lover og forskrifter som politikere MÅ forholde seg til før de fatter et vedtak.

Noen saker er så store og alvolige at mangelfull saksbehandling kan få alvorlige kosekvenser.

I 2020 vedtok flertallet i Troms og Finnmark fylkestinget å sette i gang en utredning som grunnlag for en søknad om å reversere Troms og Finnmark tilbake til to små og betydningsløse fylkeskommuner.


Utredninga skulle utføres av fylkesrådet, ved hjelp av et betydelig antall hjelpere i administrasjonen. Deretter skulle fylkestinget vurdere om de ville søke kommunaldepartementet om å få utredet en konsekvensanalyse om fordeler og ulemper ved å dele opp Norges minste fylkeskommune i to små.

Saken “Søknad om å dele opp Troms og Finnmark etter Inndelingsloven” kom aldri tilbake til fylkestinget.

Ikke før nå.
Fylkesrådet hadde glemt å gjøre jobben sin, og fylkestinget fikk kun uklare meldinger om at noen har skrevet brev.

Men i politiske organ starter prosesser med et vedtak. Og før et vedtak kan gjøres må det foreligge en utredning.

Det både pinlige og fornøyelige i dette er at en regjeringsplattform ble skrevet som om fylkestinget hadde gjort vedtak! For 15.oktober kunne alle lese følgende i Hurdalsplattformen:

Det er altså ikke sendt inn noen søknad! Men regjeringen har allerede innvilget den!

Da fylkesrådet og flertalllet i fylkestinget ble gjort oppmerksom på dette senere på høsten, sto de fast på at søknaden var sendt i samsvar med Inndelingsloven.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fylkesoppsplitting_-forvirring-rundt-soknaden-om-skilsmisse-fra-troms-og-finnmark-fylke-1.15757038

Først da kommunalminister Gram ble utfordret om dette på Stortinget, måtte han medgi at de ikke har mottatt noen søknad. Det var så kort tid til fylkestingsmøtet i desember i fjor at flertallet måtte krype til korset:
De måtte innkalle til et ekstraordinært fylkesting i februar, og kommende fredag skal de omsider behandle saken.

I slutten av januar laget fylkesrådet en utredning som skulle fortelle om fordeler og ulemper ved en deling.

Denne presenterte fylkesrådet overfor NRK, og hvilke gledelige nyheter:

Fylkesrådet overbeviste NRK om at nå spares millioner av kroner!

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fylkesradet_-sparer-millioner-og-far-nesten-bare-fordeler-ved-a-splitte-troms-og-finnmark-1.15828579


Det meste skulle bli bedre…?!

Til og med økonomien ville ende med en økonomisk gevinst på inntil 10 millioner!!

En økonomisk gevinst!!??

Det hørtes for godt ut til å være sant. Og det stemte: Det var langt unna å være sant!

Tvertimot. Utredningas egne tall viser en engangskostnad på over 45 mill kr, men elegant skjult i mange ord, og uten noen oppstilling – og med forklaringer som er uklare og tolkbare.

I tillegg nektet flertallet å offentliggjøre hvor mye Finnmark fylkeskommune må kutte i sitt budsjett om det skal bli egen fylkeskommune fra 2024.

Jeg tar med noen sitater fra utredninga som viser omtrentligheter og lettvinte snarveier:

  • Det er ikke utarbeidet grunnlag eller estimater for økonomiplaner for Troms og Finnmark hver for seg for økonomiplan 2022-2025.
  • Detaljbudsjettet for 2022 vil bli utarbeidet for hver del av fylket i så stor utstrekning som mulig.
  • Det er imidlertid en del poster både på inntekts- og utgiftssiden på overordnet nivå som ikke lar seg adressere til Troms eller Finnmark. 
  • Vurdering av inntekts- og utgiftssiden indikerer stram økonomi for både Troms og Finnmark.
     
  • Erfaring fra sammenslåingen viser at det bør settes av ressurser til overtid og til å opprette midlertidige stillinger som avlastning innenfor fagområder som opplever stort arbeidspress eller sykemeldinger. Dette behovet vil gjelde hele sentraladministrasjonen.
     
  • Det er derfor ikke fullstendig grunnlag til å vurdere økonomisk konsekvens for hver av fylkeskommunene ved en oppsplitting 

  • Fortsetter trenden vil økonomien i Finnmark for rammetilskuddet isolert sett bli strammere enn for Troms.

  • Økt innsparing Finnmark 29,914 mill. kroner i 2022, økende til 49,867 mill. kroner i 2025. 

    Vi starter med det siste: En deling av Troms og Finnmark vil i følge fylkesrådets gjengivelse føre til besparelser allerede i 2022 og det øker til 50 mill i 2025.

    Men dette betyr det stikk motsatte!
    Fordi flertallet av Ap, SV og SP nå starter oppsplittinga, må det kuttes i Finnmark med 29 mill kr i dag og besparelsene/kuttene må økes til 50 mill kr.

    Det mest interessante i alle disse ord og setninger, er at utredningen mangler en oversikt. Det er derfor ikke mulig å se en samlet oversikt om – og evt. hvor mye Staten og Troms og Finnmark fylkeskommune vil spare, evt måtte bruke ekstra på en deling.

    Men når man dykker ned i tallene, ser man at spesielt Finnmark vil komme i en økonomisk fortvilet situasjon. Jeg har derfor tatt på meg oppdraget med å finne ut hvor mye statlige og fylkeskommunale skattekroner reverseringa vil koste

    Finnmark fylkeskommune hadde et overforbruk på 37 mill kr i 2019, og i praksis ingen buffer i et disposisjonsfond. En ytterst kritisk situasjon.
    Troms hadde kontroll på økonomien i langt større grad, og hadde et disposisjonsfond på over 200 mill kr.

    I tillegg legger fylkesrådet til grunn det mange vil mene er triksing med tall:
    Folketallet i Finnmark skal økes fra under 74 000 i dag til 75 600 i 2023/24 (inn i det 1.året som Nye Finnmark fylkeskommune – hvis Stortinget godtar dette).

    Selv om Alta blir del av Nye Finnmark som eneste kommune med vekst i folketallet, vil heller ikke deres bidrag være i nærheten av det fylkesrådet legger til grunn.

    Men hva betyr det å legge inn en slik folketilvekst i den økonomiske oversikten?

    Det betyr at fylkesrådet bruker Statens Inntektssystem til å kunstig øke inntektene – og dermed skjule hvor alvorlig situasjonen vil bli for økonomien i Finnmark.

    Til sammen vil disse “ekstra” 1600 innbyggerne utløse to typer tilskudd til drift av fylkeskommunen:

    a) Innbyggertilskudd: Totalt i 2022: 1, 540 mrd kr = kr 6337 pr innbygger i Troms og Finnmark

    b) Utjevningsordning: Totalt i 2022: 1,358 mrd. kr = kr. 5588 pr innbygger

    Hvis vi ganger opp disse pr.hode-tilskuddene med de 1600 påstått flere innbyggere i Finnmark, utgjør det 10,140 mill kr for Innbyggertilskuddet og 8, 940 mill kr. for Utjevningsordningen.

    Fylkesrådets lurelek betyr 19 mill. ekstra kroner (og tilsvarende mindre behov for kutt i tjenestetilbud)!

    Da får vi følgende kostnader for deling av Nye Finnmark fylkeskommune iflg utredningen.
    Vi starter med rene kostnader tilknyttet selve delingsprosessen.

I tillegg vil Nye Finnmark alene mangle bortimot 100 mill kr i årene framover. Det kan kun fikses ved kutte ned driften i hovedsak på samferdsel og i videregående skole.

Vadsø kommune og Vadsø Ap med stadig færre venner i Finnmark vil heller ta kuttene langt unna seg sjøl enn å redusere den 140 årsverk tunge sentraladministrasjonen i byen. (Det var såvidt over 70 den gang vi hadde ansvaret for sykehusene også!!)

I følgende tabeller er alle tall i mill.kr.



Legger vi på ekstrakostnadene som følger av reversering (uavhengig om staten eller fylkeskommunen tar mesteparten) bruker vi altså følgende summer på denne reverseringa og de 3 første årene i ny fylkestingsperiode (2024-26):



For Finnmark har det vært lite kutt i 2020 og 2021, nettopp fordi en større og mer solid økonomi tillot at aktivitetene kunne fortsette, ikke minst på videregående skole.
Flertallet valgte likevel å la Finnmark måtte blø for sin egen vanstyrte økonomi før 2020 ved at samferdselstilbudet ble kraftig redusert. Det har folk på kysten , og spesielt i Vest-Finnmark fått merke på kroppen.

Også ungdommen har fått merke hva det betyr at flertallet i fylkestinget nå vil sende Finnmark tilbake til sin økonomiske steinalder.

I år kuttes det i videregående skole med rundt 10 skoletilbud. Det har tvunget noen kommuner med anstrengt økonomi til å love økonomisk støtte til fylkeskommunen.

Det er ikke bare i gråsonen for hva som er lovlig etter Opplæringsloven. Men det er også et nederlag for fylkestingets flertall.
De er så ivrige på å reversere at de bryr seg lite om konsekvensene. Ungdommen må blø for politikernes egne 22 mill kr i godtgjørelser – og for kuttene i videregående skole

Hva er løsningen for at Ikke “Nye Finnmark” skal havne i statlig respirator med særstøtte med alle de myter om Finnmark og finnmarkinger som igjen vekkes til live;
– ” Finnmark stakkars klarer seg ikke uten ekstra statsstøtte”
– ” Finnmark er ikke kjent for å kunne husholdere sine budsjett”
– ” Stakkars ungdom som ikke får den skolegangen de fortjener. Ikke rart de havner på NAV”

Etter min oppfatning finnes det en klok utvei for fylkestinget:

Gå i forhandlinger med staten. Spør Gram om fylkestinget heller kan få de 46 mill kr regjeringen vil bruke på reversering til å heller bedre økonomien i hele Troms og Finnmark for å berge skoletilbudene til ungdommen vår!

Som en motytelse sier fylkestinget: Vi vil ikke søke om deling og sende slikt signal om at det står så dårlig til her nord. Vi vil heller gjøre Norges viktigste region attraktiv slik at vi tiltrekker oss fagfolk og bygger opp store og gode kompetansemiljø. Derfor skal vi fortsette sammen.

Jeg er i motsatt fall stygt redd for at den kraftig reduserte økonomien for et evt “Nye Finnmark” vil øke fraflyttinga, og at det i første rekke er foreldre med barn og unge i alderen 10 – 17 år som drar.

Men et voksent og ansvarlig fylkesting kan hindre en slik negativ utvikling!

______________________________________________________________________
Illustrasjonsfoto i front: NRK Troms og Finnmark





Skal vi kaste bort 45 mill kr på å splitte Troms og Finnmark for deretter kutte i videregående skole og samferdsel i Finnmark for 70 mill.kr?

Publisert av
Svar


NRK Troms og Finnmark kunne for halvannen uke siden melde en stor nyhet:
En utredning presentert av fylkesrådet i Troms og Finnmark viste hvilke konsekvenser det ville få å splitte Troms og Finnmark i to små fylkeskommuner.
Det meste skulle bli bedre.

Til og med økonomien ville ende med en økonomisk gevinst på inntil 10 millioner.

En økonomisk gevinst!!??

Det hørtes for godt ut til å være sant. Og det stemmer: Det er langt unna å være sant!

Tvertimot. Utredningas egne tall viser en engangskostnad på over 45 mill kr, men elegant skjult i mange ord, og uten noen oppstilling – og med forklaringer som er uklare og tolkbare.

I tillegg nektet flertallet å offentliggjøre hvor mye Finnmark fylkeskommune må kutte i sitt budsjett om det skal bli egen fylkeskommune fra 2024. Likevel viser denne utredningas beregninger at vi snakker om minst 70 mill.kr !!



Det er strenge krav til staten (regjering og Storting) som ønsker å gjøre større endringer i offentlig sektor i Norge. Også når det gjelder forslag til endringer i folkestyret, hvordan landet skal deles inn i kommuner og fylkeskommuner og hvilken myndighet disse skal ha, kreves det et grundig forarbeid.

Stortinget drøftet disse kravene før år 2000. Regjeringen fikk beskjed om å lage regler om dette gjennom en egen Utredningsforskrift. Du finner den her.

Forskriften har i likhet med andre lover og forskrifter et bestemt formål:

“Formålet med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak gjennom
– å identifisere alternative tiltak
– utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak
– involvere dem som er berørt av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen
– samordne berørte myndigheter. ”  

I denne forskriften er det etablert minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger:

  • Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  • Hvilke tiltak er relevante?
  • Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  • Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  • Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  • Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Endring av grenser for administrative enheter som kommuner, fylker og fylkeskommuner skal derfor utredes grundig før det fattes beslutninger om endringer. Det er så vesentlige endringer at det ikke kan avgjøres uten solide, partipolitisk nøytrale og faglige utredninger.

Vær oppmerksom på at vi ikke snakker om geografiske avgrensninger. Det har vært en vanlig misforståelse at f.eks det geografiske området Vest-Finnmark ikke lenger eksisterer fordi Troms og Finnmark er blitt én fylkeskommune og et fylke. Selvsagt er landets geografi og topografi, inkludert identiteten folk har til området, fortsatt slik den var før 1.1.2020!

Stortinget har selvsagt laget trygge og tydelige rammer for at det skal kunne skje grenseendringer når noen tar initiativ til det. Det har de gjort gjennom en en egen Inndelingslov hvor formålet som vanlig kan leses i §1:

“Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning. Verksemda etter denne lova skal byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar.”

Loven gir fylkestinget adgang til å søke om sammenslåing eller deling.

Videre heter det:
“Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grenseendring eller grensefastsetjing skal vere skriftleg og grunngitt, og må innehalde forslag til nye grenser.”

Her åpnes det for at også Troms og Finnmark fylkeskommune kan søke om deling av dagens fylkeskommune eller at de kan søke om sammenslåing med Nordland.

Søknaden må være skriftlig og begrunnet!

Det betyr at fylkestinget må behandle det som egen sak med eget saksnummer, en tilhørende saksutredning,og at det må gjøres vedtak i den saken formet som en søknad til regjering og Storting om deling – eller sammenslåing.

Selv om fylkestingets flertall i mars 2020 ba administrasjonen (fylkesrådet) om en sak om dette i samsvar med Inndelingslovens bestemmelser, har det gått nesten 2 år før en slik utredning foreligger og kan behandles i fylkestinget.

Det skjedde ikke i de 7 fylkesting som har gått siden mars 2020. Det skjer først 25.februar i år i et ekstraordinært fylkesting. Kun fordi ledelsen i fylkeskommunen ble tatt med buksene nede. Det skjønte de først da Hurdalsplattformen hadde følgende formulering 14.oktober 2021:
“Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges,”

Den nye kommunalministeren måtte senhøsten med nedslått blikk innrømme at han ikke har mottatt noen gyldig søknad. Derfor sendte han i november et brev også til Troms og Finnmark om hvordan de skal forholde seg til lovverket. Til Altaposten erkjente Gram at fylkestinget ikke har fulgt Inndelingsloven. Flertallet valgte en hjemmesnekra løsning ingen andre har prøvd før.



Dersom fylkestingets flertall vedtar å søke om deling innen fristen 1.mars, er det jfr § 9 i samme lov opp til regjeringen å akseptere en slik søknad. Sier de ja, må regjeringen følge Utredningsforskriften.

Stortinget – som avgjør fylkesgrenser – vil ikke godta en utredning som skaper tvil om fordelene ved en deling eller sammenslåing av fylker/fylkeskommuner.

Derfor er det interessant å se om utredninga gjort av fylkesrådet viser om fordelene åpenbart er større enn ulempene. Denne utredninga blir del av regjeringas utredning, og må holde vann i møtet med Stortinget.

Jeg skal i dette blogginnlegget kun konsentrere meg om økonomien, og i denne omgang evt.kostnader ved deling. Altså det fylkesrådet ikke medfører kostnader, kun besparelser.

Økonomibiten handler altså om to forhold:

1. Direkte kostnader knyttet til å splitte Troms og Finnmark
2. Økonomien for hhv Troms og Finnmark etter 1.1.2024 ( Dette kommer i et eget blogginnlegg)

Direkte kostnader knyttet til å splitte Troms og Finnmark

I den 64 siders lange utredninga brukes de 45 første sidene til å fastslå at enten Finnmark og Troms fortsette sammen eller hver for seg, vil den politiske effekten være omtrent den samme.

Det største minuset er opplagt at etablerte kompetansemiljø splittes og forringes, med de følger det får for kvaliteten.
( Det er riktignok ikke alle politikere som forstår hvor kritisk viktig solid kompetanse og sterke fagmiljø er for å utvikle en region. Denne forståelsen minsker med avstanden til /kunnskap om slike kompetansemiljø og øker med egen politiske kompetanse.)

Fra side 46 starter oversikten over de økonomiske konsekvenser.

Allerede i første linje innrømmes det at utredninga hviler på et tynt grunnlag:

“Det er ikke utarbeidet grunnlag eller estimater for økonomiplaner for Troms og Finnmark hver for seg for økonomiplan 2022-2025. ”

Her slippes katta ut av sekken. Da fylkespolitikere i desember møtet i fjor ba om å få tall for et oppdelt fylke og hva det ville bety for Nye Finnmark sin økonomiske evne til å løse sine oppgaver, kom det ingen svar.

Det bør være svært urovekkende når man ser de kuttene som flertallet allerede har fått vedtatt for 2022 for Finnmark.
29,9 mill kr i kutt betyr nedlegging av tilbud i den videregående skolen og innskrenking på samferdselsbudsjettet. Det er intet mindre enn dramatisk for vår del av Norge som sårt trenger begge deler.

Mer om dette i neste blogginnlegg.

Kostnader ved sammenslåing

I en tabell på s. 46 vises kostnader ved sammenslåinga:

Dette er tall som ikke bare er oppsiktsvekkende,men som også skaper tvil om de er korrekte.

Fylkespolitikerne har altså fått innbetalt på sine private konti bortimot 15 mill kr for å ha deltatt på et felles fylkesting i oktober 2017 (Kirkenes) og fylkesting etter valget 2019. Utover dette var det ingen møter i 2018, og kun fellesnemnd i 2019.

Hele 2 av disse millionene gikk til leder og nestleder i fellesnemnda for drøye 8 månedsverk arbeid hver (begge fra Ap), men er denne summen virkelig mulig?!

Kommunalminister Gram har fortalt Stortinget som svar på spørsmål om kostnadene, beregnet hva departementet har utbetalt fylkeskommunene:



I så fall tar Troms og Finnmark alene 24 % av alle samtlige kostnader som innbefattet 19 fylkeskommuner!
Vel, når man ser hvordan fylkespolitikere her nord vet å belønne seg sjøl, er den store andelen mer forståelig.

Kostnader ved oppdeling

Dette er tall som for fylkesrådet er viktige å få lavest mulig. Da vil det være enklere for Stortinget å kunne forsvare en oppdeling.

Siden fylkesrådet har lyktes med sitt innsalg til NRK om at en oppdeling vil føre til en besparelse på 5-10 millioner, vil det være interessant å se hvordan de kom fram til det.

Som forventet og i samsvar med beregninger fra andre fylkeskommuner er det IKT-kostnadene (fagsystem) som vil være betydelige. For Troms og Finnmark er de beregnet til 26,2 mill kr, langt mindre enn for hva andre fylkeskommuner må ta ved en oppsplitting.

Videre er det beregnet administrative kostnader ink. lønn tilknyttet IKT ved en oppdeling på 5,8 mill kr i 2 år, altså 11,6 mill kr.

Utredninga viser også at det vil påløpe utgifter til både overtid og midlertidige stillinger ved en deling. Heller ikke det blir tallfestet. Men fylkesrådet har antydet noe interessant om behov:


Hvis vi skal ta dette på alvor, betyr det kostnader på 54 mill. kr, jfr hovedtabellen over. Man må anta at det er arbeidstid tilknyttet en sammenslåing som da vil innebære tilsvarende arbeid med en deling.


Derfor forsøker fylkesrådet å si at det samme arbeidet på nytt denne gang må dekkes med både å opprette stillinger og sørge for overtid for en rekke av de allerede fast ansatte. Kanskje også inkludert alle ledere som først ble ansatt på åremål, og nå er over i faste stillinger til sammen lønn som om Troms og Finnmark fortsetter som én fylkeskommune.

( Ledere har etter avtaleverket ikke krav på overtidsbetaling, kun avspasering. Men hvem vet hvilke ordninger som også her avviker fra vanlig praksis.)

Hvis vi tar utgangspunktet i påstanden om at det har kostet Troms og Finnmark 54 ekstra millioner de ikke fikk kompensasjon for, og at store deler av disse kostnadene må dekke ved nye ansatte og overtid, kan vi velge å ikke tro på anslaget. La oss likevel si at 1/4 av beløpet stemmer. I så fall må vi legge til årlig 13 mill kr i personellkostnader i minst 1,5 år.

Den eneste besparelsen ved en deling av Troms og Finnmark som det konkret vises til, er reisekostnader for noen ansatte som reiser mellom Tromsø og Vadsø, og motsatt. Her finnes det ingen regnskapstall og ingen beregninger.

De fleste reisene er av kategorien planlagte.

Dermed kan man bestille flybilletter god tid i forveien. Prisen blir dermed til å leve med for fylkeskommunen, slik dette eksempelet viser for en reise en måned fram i tid:



Med 5 mill.kr. og en pris på kr 2300 pr r reise tur/retur, blir det 2173 reiser på et år!

Regner man 42 pendler-uker i året, kan man tilby 52 ansatte en slik løsning. Supert for å samle poeng på SAS Gullkort, men ellers er det ikke lett å få øye på fordelene.

Er det virkelig så mange ansatte ledere som trenger en slik reisehyppighet?

Kanskje man heller burde vurdere flere Teamsmøter ? De egner seg dårlig for politiske forhandlinger i folkevalgte organ, men er utmerket for ordinært fagarbeid i offentlig og privat sektor.

Og er dette egentlig en så stor besparelse som 5.mill kr.? Det vil da bli en rekke reiser internt i Finnmark for ledere om Finnmark igjen ble en egen fylkeskommune slik som tidligere.

Men for høflighets skyld skal jeg regne inn eneste konkrete besparelsen fylkesrådet viser til , og som skapte de salgbare overskrifter i NRK-nett og noen aviser. I tillegg ble en slik fremstilling repetert i flere av NRK Finnmarks sendinger – uten at fylkesrådet ble bedt om å forklare regnestykket. Jeg så for meg brede smil i fylkesrådet med

Forståelig nok (?) etter at For Finnmark/Vadsø ved 3 “ex-journalister” og Arne Pedersen tidligere i vinter reagerte på at NRK stilte kritiske spørsmål om konsekvensene av en oppløsning.

Hva blir da sluttregnestykket for kostnader ved oppdeling?

Med forbehold om at de få tallstørrelser og de mange generelle beskrivelser av kostnader og besparelser i utredninga er korrekte og riktig forstått, ser regnestykket slik ut:



Her har jeg tolket utredninga svært positivt og føyd inn de færre reisene inn allerede fra 2023.

Utredninga har lagt til grunn at en oppdeling ikke vil medføre noen reiseutgifter ( kr. 0 ), noe som vil være imponerende med tanke på de store summene som ligger i tabellen for sammenslåing.
Om de da er riktige.

Nå har partileder og finansminister Vedum “kjøpt” de 4 fylkeskommunene til å søke om oppsplitting ved å garantere at de vil få alle sine utgifter til deling dekket av staten.

Holdbarhetsdatoen på det løftet varte til i går.

Da sa kommunalminister Gram at det ikke er aktuelt å dekke IKT-kostnadene fullt ut, og at fylkeskommunene ikke kunne forvente refusjon for alt de skrev regning på.

Det innebærer at også Troms og Finnmark må ta høyde for å dekke dette av årets og neste års trange budsjett. Som betyr at det kommer mere kutt.

I neste blogg om en mulig deling av dagens sterke Troms og Finnmark og konsekvensene av to økonomisk svakere fylkeskommuner, skal vi se på utredningas beregninger av konsekvensene.

Jeg kan røpe at fylkesrådet har funnet en meget kreativ regnemetode!

Foreløpig har ikke fylkesrådet godtgjort at en splittelse innebærer noen fordeler. Kun kostnader.

Fylkesrådets utredning kan du lese her.
____________________________________________________________________

Tidligere saker om regionreformen og “Troms og Finnmark“:

4.februar 2022 Troms og Finnmark: Du tror ikke det du får høre når demokratiet kveles, og viktig sak avgjøres i de private rom

31.januar 2022 Hvorfor har Troms og Finnmark dobbelt så mange administrativt ansatte når det er større behov for tjenester nær innbyggerne i HELE fylket?

31.desember 2021 «Nei, de skal ikke få ødelegge Troms og Finnmark sine sjanser til å lykkes!»

23.desember 2021. «Kjære ungdom, det er mye viktigere at Finnmark igjen blir et minifylke enn at dere alle får utdannelse! Hilsen AP, SV, SP, Rødt og MDG!»

28.november 2021 REGIONREFORMEN: SPS SYMBOLSKE SNUOPERASJON ER HELT UFORSTÅELIG OG SVEKKER DEMOKRATIET

27.oktober 2021. Ungdom i Finnmark må betale en høy pris for politiker-sjampanjen

Misforståelser bak påstand om ulovlig stortingsvedtak?

Publisert av
9

I fjor nevnte ingen noe om ulovlig stortingsvedtak. I år er dette blitt hyppig hevdet av motstanderne av regionreformen. Hva skjedde?

Bakgrunn:

Det har det siste halve året blitt påstått at Stortinget har gjort et ulovlig og ugyldig vedtak om sammenslåing av Troms og Finnmark til en fylkeskommune.
Det er en alvorlig påstand. I et liberalt demokrati som vårt hviler tilliten på at landets lover følges og ikke brytes. Det vil være et dramatisk tillitsbrudd dersom Stortinget som lovgiver bryter landets lover når de fatter vedtak i viktige saker.

Det er all grunn til å undersøke dette nærmere. Heldigvis er ikke dette komplisert juss, og bl.a. har professor Eivind Smith på pedagogisk vis forenklet og gjort jussen forståelig. Allmenheten med leseferdigheter ser hva som står i lovverket, og vi kan forholde oss til hva som er faktum i saken. Ut fra det er det absolutt mulig å ha en kvalifisert mening hvorvidt påstandene om ulovlighet bygger på beviselig faktum, og at påstått ulovlighet har hatt avgjørende betydning for Stortingets vedtak.

Etter å ha lest alle innlegg fra flere professorer i offentlig rett i leserinnlegg eller intervju og deretter lest hovedpoengene (“Avslutning” – se kopi under) til aksjonen ForFinnmark under den åpne høringen i Stortinget 6.november,

IMG_8372

Oppsummerende del av notat til kommunalkomiteens høring 6.11.18 (side 3)

oppfattes påstandene om ulovligheter slik:

1) Det er ikke tatt noe lovlig initiativ til en prosess som kan ende i en sammenslåing ( brudd på Inndelingslovens § 1  og § 8)

 2) Det er ikke laget noen utredning om konsekvenser for Finnmark ved en sammenslåing  med Troms,evt også Nordland) (brudd på § 9)

3) Finnmark har ikke fått uttale seg og er altså ikke blitt hørt før stortinget fattet sitt vedtak i juni 2017 (brudd på § 9)

4) Sametinget er ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak (brudd på § 9)

5) Det er ikke foretatt høringer av innbyggere eller andre i Finnmark (brudd på § 10)

I det følgende vil jeg gå gjennom de fem påstander om ulovlighet basert på de faktum vi i dag kjenner til, og som kan dokumenteres. Jeg vil også forklare de aktuelle lovparagrafer. Jeg legger ved dokumentasjonen (kopi eller link) i teksten.

Påstand 1) Det er ikke tatt noe lovlig initiativ til en prosess som kan ende i en sammenslåing ( brudd på Inndelingslovens § 1  og § 8)

Under høringen i Stortinget 6.11.18 påsto aksjonsgruppa ForFinnmark at stortingsvedtaket må være ulovlig fordi Finnmark fylkeskommune ikke hadde tatt noe initiativ til en sammenslåing:

IMG_5516.JPG

Øverste del av side 1 i notat fra ForFinnmark

Her sies det i klartekst at det i alle andre fylker har vært “en god og demokratisk prosess i arbeidet med å sammenslå fylker”. For Finnmark og Troms satte “imidlertid departementet fylkeskommunenes demokratiske og juridiske rettigheter til side”.

Til slutt konkluderer ForFinnmark nederst på s. 1 med at “Finnmark tok altså ikke noe initiativ til en fylkessammenslåing”:

IMG_0472

Nederste del av side 1 i notat fra ForFinnmark

Betyr dette at vedtaket dermed er ugyldig?

Alle departement har et stort korps av erfarne jurister. Før en regjering igangsetter en sak for stortingsbehandling, er det drøftinger internt om rammene som lovverket setter. Å sette igang noe uten å avklart dette vil være uhørt og utilgivelig. Det er å invitere Stortinget til å kaste regjeringen.

Bestemmelsen i Inndelingslovens § 8 regulerer innbyggeres, grunneieres, næringsdrivendes, kommunestyrets, fylkestingets og departementets initiativrett.

Bestemmelsen inneholder derimot ingen nærmere regler om Stortingets initiativrett. I de spesielle merknadene til bestemmelsen er dette kommentert slik: “Stortinget kan, som øvste nasjonale myndigheit, ta opp saker av eige tiltak”, jf. Ot. prp. nr. 41 (2000–2001) s. 99.

Det var nettopp dette som skjedde gjennom oppfølging av et representantforslag i Stortinget i februar 2014. Regjeringen ble pålagt å utrede en regionreform inkludert struktur (grenser). Stortinget tok dermed et initiativ, noe som selvsagt landets øverste folkevalgte organ må ha rett til og har rett til slik Odelstinget har lagt til grunn under lovbehandlinga i 2001.

Svar på påstanden: Ja, det er tatt et lovlig initiativ for å kunne sammenslå Troms og Finnmark.

Påstand 2) Det er ikke laget noen utredning om konsekvenser for Finnmark ved en sammenslåing  med Troms, evt. også Nordland) (brudd på § 9)

Etter inndelingsloven § 4 skal Stortinget fatte vedtak om sammenslåing av fylker. Stortinget må derfor forholde seg til de regler loven anviser for god saksbehandling.
Lovens kapittel III (§§ 8-11) inneholder nærmere bestemmelser om saksforberedelsen.

I §9 3.ledd heter det: “Kommunale, fylkeskommunale og statlege forvaltningsorgan skal gi nødvendige opplysningar og i rimeleg utstrekning medverke ved saksførebuinga, etter oppmoding frå den som gjer utgreiinga.”

Finnmark fylkeskommunes administrasjon hadde fått med seg Stortingets initiativ til sammenslåinger ved behandling av representantforslaget om region 2.juni 14. Fylkesrådmannen foreslo bl.a. følgende til fylkespolitikerne våren 2015:

“8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av 2 juni 2014. Med dette som utgangspunkt ber fylkestinget om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket.
9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten 2016.”  (se hele dokumentet 25.03.15 Prinsipper-for-et-regionalt-folkevalgt-nivå )

I oppstartsbrevet fra statsråd Sanner 2.juli 2015 ba han fylkeskommunene om å medvirke slik at Stortinget våren kunne gjøre vedtak. Sanner skriver bl.a. dette om tidsplanen:

“Jeg vil våren 2016 legge fram et forslag for Stortinget om oppgaver og funksjoner til nytt regionalt folkevalgt nivå, i tråd med Stortingets ønske, jf. Innst. 333 S (2014–2015).

Kommunene skal fatte vedtak om sammenslåing innen 1. juli 2016. Jeg oppfordrer fylkes­kommunene til å fatte vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av høsten 2016.

Regjeringen planlegger å fremme forslag til Stortinget om ny kommunestruktur og ny region­struktur våren 2017. Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft 1. januar 2020, etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2019.”

Fylkestinget i Finnmark har behandlet sak om regionreform fire ganger:

1. Mars 2015: FT-sak nr. 1/15 Prinsipper for et regionalt folkevalgt nivå. Fylkestinget vedtok i denne saken «at oppgaver skal overføres fra det regionale statlige nivå (fylkesmannen) til det regionale folkevalgte nivå (fylkeskommunen) og at Finnmark må bestå som eget fylke».

2. Desember 2015: Melding nr. 9/15 – Regionreformen og Finnmark. Meldingen var en orientering til det nye fylkestinget om historikken i regionreformen.

3. Juni 2016: FT-sak nr. 18/16. Fylkestinget vedtok følgende: «Finnmark fylkesting ber fylkesordføreren fortsette nabosamtalene med Troms- og Nordland fylkeskommuner. Det legges fram en sak for fylkestinget innen utgangen av 2016».

4.Fylkestinget i Finnmark endte denne prosessen med nabosamtaler, utredninger og konklusjon 7.desember 2016. Da hadde Finnmark fylkeskommune oppfylt sine forpliktelser i Innd.lovens § 9 2.ledd ved å “gi nødvendige opplysningar og i rimeleg utstrekning medverke ved saksførebuinga, etter oppmoding frå den som gjer utgreiinga.” slik fylkestinget var orientert om i mars 2015 og i samsvar med “oppmodinga” fra Sanner juli 2015.

Det var en solid utredning som var gjort. Tilsammen 101 sider med grundige utredninger etter nabosamtalene lå til grunn da fylkestinget 7.12. 2016 i sak 38/2016 gjorde et valg mellom disse 3 alternativene som var utredet av fylkesrådmannen:

1. Dagens Finnmark fylke består som egen region

2. Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen)

3. Finnmark og Troms fylker slås sammen til en region

I debatten kom det forslag om å fortsette samtalene med både Troms og Nordland (én region), men dette ble nedstemt.

Det ble til slutt vedtatt med stort flertall (25-10) å gå inn for pkt. 1.

Videre ble det vedtatt i samme sak to viktige punkt:

  • Statens regionale inndeling må etableres i samsvar med inndelingen til folkevalgte regioner
  • Generalistprinsippet må beholdes

Statens regionale inndeling er Troms og Finnmark fra 1.1.2019. Generalistprinsippet betyr at alle fylkeskommuner må være store nok i folketall for å kunne ha tilstrekkelig økonomi og kompetanse til å ta hånd om de samme oppgaver. Her har Finnmark fylkesting fått medhold gjennom Stortingsvedtaket om regionreformen.

Fylkestinget ble i samme sak 38/2016  Regionreformen. Vurdering av ulike alternativer for Finnmark igjen informert om at Stortinget skulle fatte et endelig vedtak våren 2017.

I Kommunaldepartementets  oppsummering og vurderinger av fylkeskommunenes utredninger (Prop 84S 2016-17), er også Finnmark og Troms sin saksbehandling tatt inn – på lik linje med de øvrige fylkeskommuner. Også her utreder departementet nærmere noen problemstillinger basert på Finnmark fylkestings saksbehandling.

Departementet vurderer to av de tre alternativene som flertallet i Finnmark fylkesting hadde stemt over, og også det som et mindretall hadde stemt for (Nord-Norge).

      1. Samanslåing av dei tre nordnorske fylka.
      2. Troms og Nordland blir slått saman, og Finnmark held fram som eige fylke, eventuelt med grensejustering
      3. Troms og Finnmark blir slått saman, og Nordland held fram som eige fylke, eventuelt med grensejustering.

Samtidig foreslo departementet at man kunne utsette valget for Nord-Norge fram til våren 2018. Det motsatte alle tre nordnorske fylkeskommuner seg i møte i  Nordnorsk råd 26.april -17. Stortinget valgte derfor å følge deres ønske om samtidig behandling med de øvrige fylkeskommuner i juni 2017.

Til grunn for Stortingets behandling lå altså departementet samlede utredning og forslag. Av alle fylkeskommuner var det kun Rogaland, Møre og Romsdal samt Nordland som fikk sitt primærønske oppfylt jfr vedtak i fylkestingene. For alle de andre ble det foreslått endringer fra departementet i Prop 84 S., endringer som til slutt ble vedtatt i juni 2017.

Finnmark har medvirket sterkt til denne utredningen for sin egen del og har vært bevisst at de skulle sluttføre dette med en konklusjon innen utgangen av 2016. Deretter har departementet med bakgrunn i arbeidet fra bl.a. Finnmark vurdert og foreslått to av de samme mulige løsninger i Nord-Norge som Finnmark fylkesting vurderte i desember 2016.

Svar på påstand 2: Det er laget flere utredninger i saken som angår evt sammenslåing av Finnmark (og Troms). Lovkravet er dermed oppfylt.

3) Finnmark har ikke fått uttale seg og er altså ikke blitt hørt før stortinget fattet sitt vedtak i juni 2017 (brudd på § 9)

Finnmark fylkesting har ved fire anledninger behandlet regionreformen inkludert sluttbehandlinga i des. 2016. Finnmark har sjøl hatt hånden på rattet og gjort nødvendige utredninger om konsekvenser ved evt. sammenslåinger.

Da regjeringens innstilling forelå 5.april 2017 (prop 84S), var Finnmark fylkeskommunes vedtak og vurderinger tatt med. Utover dette oppsummerte regjeringen sin utredning for alle fylkeskommuner.

For Finnmark særskilt er dette utredet i egne pkt 4.18 og 5.1, samt i 5.3.9.

Alle fylkeskommuner kunne nå innkalle til nytt fylkesting dersom de ville påvirke Stortinget. Det var kun Troms fylkeskommune som gjorde dette, og gikk i eget fylkesting 24.april -17 nå inn for et samlet Nord-Norge som primærstandpunkt. Finnmark valgte å avstå fra å uttale seg på nytt!

Både Nordland, Troms og Finnmark var i møte med kommunalminister Sanner 19.april der han ville drøfte et mulig lenger løp for å finne en løsning for Nord-Norge. Alle tre fylkeskommuner sa nei og ba om å få avgjort saka i juni 2017.

Det samme gjorde Nord-Norsk Råd (der alle tre fylkeskommunene i Nord-Norge var representert) på sitt møte 26.april -17 da de behandlet regjeringens forslag (Prop 84S).
Stortinget etterkom kravene fra Nordland, Troms og Finnmark og avgjorde saken 8.juni 2017. Hva annet kunne Stortinget gjøre etter et slikt samstemt krav fra nord?

Svar på påstand 3: Finnmark har i likhet med de andre fylkeskommunene fått anledning til å uttale seg og ble hørt før Stortinget gjorde sitt vedtak i juni 2017.

Påstand 4) Sametinget er ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak (brudd på § 9)

Også dette er en meget alvorlig påstand. Har kommunaldepartementet helt bevisst unnlatt å konsultere Sametinget i et spørsmål av nasjonal interesse som regionreformen vitterlig er?

Jeg har fått innsyn i dokumenter fra Sametinget som viser en omfattende korrespondanse mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Sametinget har utarbeidet tre “Interesse-notat” i prosessen. Disse er brukt for å avklare Sametingets interesser i tilknytning til regionreformen, og var del av konsultasjonene mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Sametinget har vært spesielt opptatt av språk, kultur og kulturminnevern og ikke administrative grenser.

I tillegg har Sametinget også vært invitert av Troms fylkeskommune til et møte 23.august 2016 i Tromsø som oppfølging av fylkestingenes vedtak om nabosamtaler i Troms og Finnmark.

Regjeringen skriver 5.april 2017 dette i sitt forslag til regionreform (Prop 84 S):
“Departementet har konsultert Sametinget om tiltak i proposisjonen som kan påverke samane direkte, jf. Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Sametinget har i tillegg fått høve til å gje innspel i arbeidet med proposisjonen. I konsultasjonane blei det konstatert semje om omtale og dei fleste tiltaka i proposisjonen som gjeld ivaretaking av samiske perspektiv.”

Sametinget deltok også den offentlige høringen på Stortinget 2.mai 2017. Der bekreftet sametingsråd Lars Filip Paulsen at departementet har konsultert Sametinget både om kommunereformen og regionreformen.

Da komiteen behandlet regjeringens forslag 1.juni, sa flertallet dette:
“Flertallet er opptatt av at en ny regioninndeling i Nord-Norge skal skje på en måte som ivaretar samiske interesser i de tre nordligste fylkene. Derfor er flertallet fornøyd med at departementet har gjennomført konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med denne proposisjonen.”

Sametinget hadde altså ikke noe kritisk å bemerke til verken prosessen, til Prop 84 S eller til at Stortinget gjorde sitt vedtak om sammenslåingene fra 19 til 11 fylkeskommuner 8.juni 2017.

I september 2017 var det nytt valg til Sametinget. Da skjedde det noe ganske spesielt. Noen av de innvalgte representanter fra Finnmark engasjerte seg mot den vedtatte sammenslåingen av Troms og Finnmark. Her var det åpenbart sametingspolitikere som ikke hadde forstått sin rolle som medlem av et kollegium for hele landet. De valgte imidlertid å bruke sitt verv som folkevalgt til å så tvil om stortingsvedtaket ved å ta på seg “Finnmarkshatten”. De viste til at Sametinget ikke hadde fått anledning til å drøfte særskilt sammenslåingen av Troms og Finnmark.

Jeg vet at reaksjonene i både Troms og Finnmark hadde blitt ganske krasse dersom Sametinget som et nasjonalt folkevalgt organ hadde lagt seg opp i fylkestingenes selvstendige behandling av alternative sammenslåinger i 2016. Sametinget var den gang ledet (og er det fortsatt) av en sametingspresident som var bevisst rollen til Sametinget.

Svar på påstand 4:Sametinget er blitt konsultert underveis og hørt om regionreformen.

Påstand 5) Det er ikke foretatt høringer av innbyggere eller andre i Finnmark

Det er en riktig påstand.

Finnmark fylkeskommune valgte  i sin prosess å ikke sende saken ut på høring slik 14 av 19  fylkeskommunene gjorde. De 14 sendte ut på høring en status for hvor ulikt langt de var kommet i prosessen. Med unntak av 3 fylkeskommuner valgt flertallet i alle å konkludere annerledes enn høringsnotatet.
Ingen av fylkeskommunene valgte å avholde folkeavstemning.
Hvorfor ikke?

Inndelingslovens § 10 sier at “Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte.”

Regelen er en bør-regel. Det følger av merknaden til bestemmelsen i Ot. prp. nr. 41 (2000–2001) s. 74 at kommunen ikke har plikt til å grunngi hvorfor høring av innbyggerne ikke blir iverksatt.
På s. 37 i Odelstingsproposisjonen står det at fylkeskommunen ikke er omfattet av § 10.
Det hindrer likevel ikke at fylkeskommunene kunne gjøre som alle kommuner gjorde; sjekket stemningen blant sine innbyggere.

Nesten et år (!!)  etter at Stortinget i juni 2017 hadde gjort sitt endelige vedtak slik fylkeskommunene allerede i 2015 ble varslet, avholdt Finnmark en folkeavstemning hvor 50,8 % av velgerne svarte nei til en sammenslåing.

Disse velgerne var da motivert av informasjon fra Finnmark fylkeskommune. Der sto det innledningsvis: “Vil du være med å bestemme om Finnmark fylkes skal slås sammen med Troms fylke?”

Velgerne ble kontaktet via flere sms fra fylkeskommunen med påminning om fristen for avstemning. Likevel deltok kun 58 % av velgerne.

IMG_5266

Flere av fylkestingsrepresentantene ønsket riktignok en slik høring for å gi Finnmark sine medlemmer i fellesnemnda en sterkere støtte og legitimitet, ikke fordi det skulle være bindende.
De var tydelig i sin forståelse av hvordan det norske demokratiet fungerer. Stortinget er etter grunnlovens § 49 det øverste folkevalgte organ. Og det er tillagt Stortinget å avgjøre i denne type spørsmål.

Svar på påstand 5: Det ble ikke foretatt høring av innbyggere eller andre i Finnmark.

Oppsummering:

Jeg oppsummerer med å ta utgangspunkt i For Finnmark sin skriftlige avslutning under høringen 6.nov. 18:

IMG_2670

Som jeg har dokumentert over,  bygger de fire første påstandene på feil faktum. Den femte er korrekt; det ble ikke foretatt høringer  – fordi Finnmark fylkeskommune sjøl valgte å ikke gjennomføre slike.

Dersom det var departementet som var ene og alene ansvarlig for hele prosessen, utredninger, nabosamtaler og høringer vil man juridisk kunne si at manglende høring kan ha hatt avgjørende betydning for Stortinget sitt vedtak siden høringer ikke var gjennomført i bl.a. Finnmark. Ansvaret for høring hadde også Finnmark fylkeskommune ene og alene for våre innbyggere. De benyttet seg ikke av det. Og det synes tvilsomt at det hadde noen betydning for et flertall på Stortinget.

Stortingets avgjørelse ble derfor tatt med medvirkning fra 2015-2017 av samtlige fylkeskommuner (inkl. Finnmark) og i samsvar med lovbestemte krav.

Samtlige fylkeskommuner fulgte også samme mal for prosess og avga sine svar innen 2016 slik tidsplanen forutsatte. I tillegg valgte Troms fylkesting (som den eneste av samtlige fylkeskommuner) å behandle regjeringens forslag (Prop 84 S) 24. april. Nord-Norsk råd som består av medlemmer fra Nordland, Troms og Finnmark  behandlet også regjeringens forslag i møte 26.april og ba om at saken ble ferdigbehandlet i juni 2017.

Verken Nordland eller Troms fylkeskommuner har påstått at Stortinget har gjort et ulovlig og ugyldig vedtak slik ledende fylkespolitikere  i Finnmark fylkesting påstår. Hvorfor ikke? De burde gjort det ettersom også de har fått samme behandling som Finnmark!
Når de ikke gjør det, er det selvsagt fordi de ser at Stortinget har gjort et politisk vedtak man selvsagt kan være uenig i – uten at vedtaket dermed er ugyldig.

IMG_7510

Til slutt:
Professor Eivind Smith sa under høringen (kommer fram i notatets innledende del avbildet innledningsvis) noe både interessant og viktig i vurderingen av lovlighet: For de andre fylkeskommunene hadde departementet “da også lagt opp til en  god og demokratisk prosess i arbeidet med å sammenslå fylker, og gjennomførte stort sett dette på en god måte”.

Det er underlig å lese slikt når vi vet at Finnmark gjennomførte samme prosess som de øvrige gjennom nabosamtaler, egne utredninger og konkluderte slik de andre også gjorde innen 2016. Men i kun Finnmarks tilfelle er dette likevel å betrakte som en ulovlig fremgangsmåte? Dette henger ikke på greip.

Jeg sitter igjen med følelse av at  den gode professor Smith skaffet seg litt for stor fallhøyde i sommer med den gang å akseptere feil faktum . Hans kritikk fra i sommer om at et ikke-utredet benkeforslag førte til en sammenslåing, ble ikke gjentatt under høringen. Selvsagt ikke, det var ikke lenger grunnlag for en slik påstand (en påstand som fortsatt lever blant regionmotstanderne i Finnmark!).

Smith fremsto merkelig passiv i høringen , tok forbehold om han kjente godt nok til de andre fylkeskommunenes prosesser og ville ikke anbefale søksmål. Når man leser alt dette i sammenheng, skjønner man nok mer om hvorfor.

Han oppfylte nok muligens aksjonsgruppas hensikt med å bruke han som talsmann:Her møter komiteen en professor i offentlig rett som taler vår sak, ikke aksjonens advokat som kun brenner for sitt barndoms fylke.  Komiteen vil nok være mest lydhør overfor en professor.

Men selv det endrer ikke faktum i denne saken.

 

Her er andre innlegg om regionreformen:

27.06.18:  «Troms og Finnmark ble slått sammen gjennom et benkeforslag!» Hva skjedde egentlig da Stortinget gjorde sitt omstridte vedtak?

22.08.18:  Fylkesordføreren i Finnmark påstår at Finnmark har forsøkt å gjennomføre stortingsvedtaket om regionreform. Stemmer det?

19.09.18:  Dette er regionenes nye oppgaver som stortinget har blinket ut – foreløpig!

03.10.18: Gjorde Stortinget et ulovlig vedtak om Troms og Finnmark?

31.10.18:  Finnmark trenger likeverdighet og tillit, ikke sympati og stakkarsliggjøring! 

12.11.18: Finnmark har ikke sagt ja til å gå til rettsak mot staten

20.11.18   10 gode og 3 dårlige grunner for en regionreform i nord