Stikkordarkiv: fylkesrådet

Fylkespolitikernes utbetalinger til seg sjøl er et hån mot fylkets minstepensjonister

Postet den av
4

167 125 kroner som årslønn? Ja, det er hva en minstepensjonist får utbetalt i året. Kan man leve av det ?
I Troms og Finnmark er det rundt 10 000 minstepensjonister.
Og over 45 fylkespolitikere som har minst samme beløp som ekstra inntekt på toppen av sin ordinære lønn, 3-4 ganger minstepensjonen.

Det oppleves nok provoserende for minstepensjonistene og andre å se hva flertallet i fylkestinget har gitt seg sjøl av økonomiske goder – på bekostning av bl.a. skoletilbud til ungdommen.

Akkurat som på Stortinget og i Sametinget vedtar de 57 fylkestingsmedlemmene sin egen «lønn», og andre goder.
Og flertallet (Sp, Ap og SV) kan vedta akkurat hva de vil siden de har rent flertall.

Og det har de gjort.
Lønn for folkevalgte kalles «godtgjørelser», og er likhet med honorarer regnet som skattepliktig inntekt. Denne inntekten skal «gjøre godt» for at man bruker sin fritid på viktig arbeid i et demokrati.

Men er det ingen grenser for slikt?

Jeg ba om oversikten fra fylkeskommunen for hvor mye som er utbetalt og fikk den etter lang tids venting.
Og jeg trodde knapt mine egne øyne.

Før de to geografiske fylkene Troms og Finnmark begynte å virke som egen politisk og administrativ region 1.1.2020, hadde en fellesnemnd på 36 politikere bestemt seg for hvordan denne nye regionen skulle fungere best mulig.

Det var svært viktig å skape gode kompetansemiljø fra Harstad i sørvest til Kirkenes i nordøst. Fylkeskommunen er jo til for innbyggerne, ikke for seg sjøl og politikerne.

Også grunnlaget for å kunne drive politisk arbeid ble drøftet.

Fellesnemnda som besto av 19 politikere fra hver av de tidligere fylkeskommuner og med et flertall fra Ap, SV og Sp, ga tidlig beskjed om at politikerne fortjente solide «godtgjørelser». Og de startet med seg selv:



De avholdt tilsammen 5 møter i fellesnemnda med tilhørende møter i de ulike gruppene i nemnda i 2019, noe som tilførte de 38 politikerne til sammen over 14,9 mill kr i «lønn» og dekning av møteutgifter, iflg denne oversikten t fra fylkeskommunen:



Fellesnemnda laget også en egen forskrift for et eget «godtgjøringsreglement» for fylkespolitikerne.

I den vedtatte forskriften heter det:

«Forskriften har som formål å sikre den som har et fylkeskommunalt tillitsverv kompensasjon for sin arbeidsinnsats som ombud, erstatte tap i arbeidsinntekt, samt dekke utgifter forbundet med tillitsvervet, slik det er bestemt i kommuneloven § 8-3, 8-4 og 8-5.» 

Og det var ikke småtterier politikerne skulle få for å bruke av sin fritid for å gjøre tjenestene i Troms og Finnmark bedre for innbyggerne, og gjøre vår del av landet attraktiv for tilflytting og økt næringsvirksomhet.

Jeg må tilføye: Selvsagt skal ikke politikere tape penger på å være folkevalgt. De fortjener faktisk også «noen kroner» på toppen dersom de utretter politisk arbeid til nytte for folk.

Det er noe helt annet om de saboterer og ødelegger muligheten for «Norges viktigste region».

Her er et lite utvalg av godbitene fra reglementet:

– Fylkesordfører får 95 % av den årlige godtgjørelsen til en stortingsrepresentant. Det betyr kr 938 600 pr år ( 78 200 hver måned).

– Fylkesvaraordfører får 60 % av fylkesordførerens godtgjørelse, altså kr 610 000 kr ( 51 000 hver måned)

– Hver fylkestingsmedlem får som «grunnlønn» 17,5 % av det fylkesordføreren får, dvs. 164 150 kr. ( 13 680 hver måned).

– Varamedlem som møter får 4690 kr pr møtedag samt 3743 i tapt arbeidsinntekt.

Alle politikere som tjener mer enn 50 % av fylkesordføreren får dessuten beholde sin lønn ut mars måned året etter avsluttet fylkestingsperiode, dvs. 6 måneder etterlønn!

Alle politikere som tjener minst 33 % av fylkesordførerens «lønn», får anledning til å tjene opp viktige pensjonspoeng.

Slik unngår de å havne som minstepensjonister etter fylte 67 år.

Med unntak av fylkesrådene, fylkesvaraordfører, fylkesordfører og andre som er frikjøpt helt eller delvis fra sin ordinære jobb for å utøve vervet og har kun denne inntekten, er resten i prinsippet fritidspolitikere.

De utøver sitt verv i den felles dugnaden det er å sørge for at lokal- og regionaldemokrati fungerer. Vi er over 10 000 av dette slaget i Norge.

Få har det imidlertid så fett som fylkespolitikere i Troms og Finnmark fylkesting. Sametinget er kanskje de eneste som kan stille opp i den konkurransen?

Hovedparten av fylkespolitikerne i Troms og Finnmark er ansatt i det offentlige. Der har de en fast, forutsigbar og ofte solid lønn og rett til å få lønnet permisjon for å delta i møter. De taper altså ikke inntekt når de deltar i møter.

I tillegg mottar de altså store summer for under 30 møtedager hvert år. De fleste befant seg i sin egen stue bak en skjerm de siste to åra – ikke i demokratiets katedral; fylkestingssalen.

De får altså disse pengene i tillegg til vanlig månedlig lønnsutbetaling fra sin arbeidsgiver, eller utover det deres næringsvirksomhet taper på at de møter.

Tilsammen brukte fylkespolitikerne i 2021 22,2 mill kr på å belønne seg sjøl. Av disse gikk over 17,3 mill kr til flertallsposisjonen:

Her er oversikten over utbetalinger til de som utgjør dagens flertallsposisjon og som hittil har sørget for mer penger til seg sjøl hvert år enn hva en minstepensjonist får:

Her er fylkespolitikerne som tilhører flertallet og som har
større årlig utbetaling enn en minstepensjonist

Dette er de samme som vil splitte Troms og Finnmark og øke mottakere av disse pengene fra dagens 57 fylkespolitikere til 72 ved en splittelse.
Dermed vil den årlige «lønnsutbetalingen» øke til 28 mill kr.

I klartekst: Det skal brukes 112 mill kr i lønn til fylkespolitikerne den neste fylkestingsperioden på 4 år – dersom Troms og Finnmark blir splittet.

Det er altså 24 mill kr mer i lønnsutbetalinger enn det vi slipper unna med i denne perioden med 57 fylkespolitikere.

( 24 mill kr dekker forøvrig det meste av hva Troms og Finnmark mangler i år for å gi ungdommen forsvarlige utdanningstilbud og sikre gode og rimelige båt- og bussruter i fylket).

De som tror at flertallets magemål stoppet i det jeg hittil har beskrevet, bør ikke lese videre.

Etter at fylkespolitikerne «glemte» å følge den strenge Inndelingsloven, og ikke har saksbehandlet noen søknad om deling ennå, måtte det innkalles til et ekstraordinært fylkesting 25.februar i år.

Til det fylkestinget har fylkesordføreren laget et fiifig forslag for hvordan flere av fylkespolitikere kan tjene enda mer i 2022 og 2023.

Det skal nå lages tre utvalg med 11 medlemmer hver i to av dem, og som samlet utgjør et 3.utvalg, altså med plass til 22 fylkespolitikere. De skal ha 10 møter framover og mottar naturligvis inntekt for å delta i disse møtene.
Forslaget til reglement er vagt og gir kun et formelt grunnlag for å belønne partifeller.

Deres oppgave er å behandle forslag fra fylkesrådet på hvordan splittelsen av Troms og Finnmark skal foregå.
De har ikke avgjørelsesmyndighet. De skal kun levere forslaget fra fylkesrådet til fylkestinget for behandling!

De kan ha meninger, men kan ikke foreslå alternativer. Det vil i så fall innebære at flertallet hadde mistillit til fylkesrådet.

Helt likt det har vært i dagens 5 komiteer – og som nå blir overflødig. Trodde alle. Men der kommer nok flertallet til å sikre at det fortsatt er mulig å hente ut mere inntekter de to siste årene av fylkestingsperioden.

Dermed kan fylkestinget utvide antall politiske organ fra 5 til 8!! Og enda mer penger til godt betalte fylkespolitikere.

Men dette er totalt meningsløs bruk av fylkeskommunens penger. I tillegg er det en provokasjon mot både ungdom som ikke får skoletilbud og kommuner som blir presset til å bruke av sine egne trange budsjett for å betale skoletilbudet fylkeskommunen sier de ikke råd til.

Siden vi har et parlamentarisk system, er all makt hos fylkesrådets 5 medlemmer. Slik de har avgjort alle politiske saker i lukkete rom, fortsetter dette i 2 år til. Debatten i fylkestinget har de to siste åra vært en skinndebatt, unntatt for de saker som politikerne sjøl har meldt inn som spørsmål, interpellasjon og representantforslag.

Det holder at fylkesrådet kommer med sine forslag direkte til fylkestinget framfor å samle en rekke mennesker som møtes for å nikke. Fylkestinget skal uansett ha 7 møter til før perioden er over, og klarer fint å ha en demokratisk behandling samtidig.

Flertallet er smart. De kjenner på seg sjøl hvor viktig det er å tjene mest mulig penger av å være fylkespolitiker, og forsøker nå å lokke svake sjeler blant de øvrige i fylkestinget til å gå med på dette. For det er ingen hemmelighet at det er liten forskjell på stortingspolitikere, sametingspolitikere og fylkespolitikere; kjenner de lukta av privilegier – og penger inn på egen konto, blir de med på hva som helst. Slik fungerer nær-kameraderi.

Jeg forventer at politikere i fylkestinget som er lei flertallets sløsing av penger, kutt i skoletilbud for ungdommen og kutt båt- og bussruter inkludert økning av billettprisene, nå reagerer.

Når fylkestingets har sluttbehandlet denne spesielle saken med 3 nye utvalg, skal jeg legge ut oversikt over de politikerne som stemte for en slik unødvendig sløsing, og hva det innebar av ny total inntekt for dem. Det har offentligheten krav på å få vite.

Mange av de 10 000 minstepensjonister og deres pårørende er nok også nysgjerrige på hvilke fylkespolitikere som er edruelige og respektfulle nok til å forvalte fylkeskommunens og kommunenes trange budsjett på en bedre måte.

Ikke minst med tanke på den store mangelen på fagfolk innen helse, pleie- og omsorg som rammer både Troms og Finnmark de kommende år. I tillegg til å mangle slike, mangler vi også lønnsbudsjett for å beholde de vi har og de få nye vi klarer å skaffe fra utlandet.

Da er ikke svaret flere byråkrater og fylkespolitikere – og høyere politikerlønn.

Politikere skal tjene innbyggerne.
Ikke penger.






Hvorfor har Troms og Finnmark dobbelt så mange administrativt ansatte når det er større behov for tjenester nær innbyggerne i HELE fylket?

Postet den av
1

I Troms og Finnmark fylkeskommune finnes det i dag 3281 ansatte.
I 2019 var det 3117 ansatte tilsammen i de to fylkeskommunene.

Det er altså en økning på 164 ansatte etter at Troms og Finnmark ble vedtatt slått sammen av Stortinget i 2017, med virkning fra 1.1.2020.

I administrasjonsdelen er det tilsammen 604 ansatte, derav 206 som tilhører samferdsel.

Her er oversikten over antallet ansatte og fordelingen hentet fra et notat i fylkeskommunen:


Brorparten av økningen av nyansatte skyldes de 49 oppgavene som ble overført fra den sentrale staten i Oslo og den regionale statsforvalteren.
Samferdsel utgjør hovedtyngden.

De fleste av 3281 ansatte har tunge oppgaver og kjenner arbeidspresset. Men ikke alle.

Troms og Finnmark fylkeskommune har kjørt med dobbel administrasjon siden 2019 og skal gjøre det minst til 2024. Det betyr at en stor andel av nesten 400 ansatte har desto mindre å gjøre. Pandemien har sendt også mange av dem på «gjemmekontor».

Jeg har hørt om ansatte som har vært svært fornøyd med ordningen. Hus og hytter er blitt pusset opp de to siste årene. Byggevareforretninger over hele landet melder om betydelig omsetningsøkning.

Men hva gjør dette med ansatte som føler de egentlig kke har meningsfylte oppgaver – enten det er hjemme eller borte?

I de tunge kompetansemiljøene har fagfolk komplekse oppgaver som gjør arbeidsdagen meningsfull. De føler at jobben er faglig utfordrende. De trives.

Derfor har det kommet reaksjoner fra nettopp disse miljøene på at de ikke får gjort jobben sin tilfredstillende fordi det skjer enda en omstillingsprosess.
Dette håpløse arbeidet med å splitte en sterk fylkeskommune tilbake til de to tidligere betydningsløse og økonomisk svakere, skaper forståelig nok frustrasjoner.

De ansatte på samferdselsavdelingen i Alta er ikke spurt, og synes det brukes mye tid på en unødvendig reversering slik dette oppslaget i Altaposten viser:

Forleden kom jeg over et innlegg skrevet av en ansatt i Viken fylkeskommune som jobber i den administrative delen. Hun bor i den nordøstre delen av Viken. Hun er frustrert over at de i verste fall skal omstilles når de nå omsider har etablert et faglig godt og forutsigbart miljø.

Hun skriver bl.a.:

«Jeg er sliten av å ha vært i omstilling i fire år. Jeg vet ikke om jeg blir med på lasset videre, for det blir fire nye år med omstilling. Åtte sammenhengende år med omstilling er mye, det.
Jeg ligger våken om natta på grunn av dette. Jeg elsker Viken fylkeskommune nå (det hadde jeg ikke trodd i 2018). Jeg tappes av energi av tanken på at Viken skal deles opp, og alle prosessene som ligger foran oss.»

Innlegget finner du her.

Ville noen i sentraladmnistrasjonen i Tromsø eller Vadsø kunne skrevet noe lignende?

Hvorfor er ikke flertallet i Troms og Finnmark fylkesting (Ap, SV og Sp) opptatt av dette? Ikke minst siden to av partiene til vanlig er opptatt av de ansattes rettigheter og krav på et forsvarlig arbeidsmiljø med meningsfulle og relevante arbeidsoppgaver?

Eller er forklaringen så enkel at mange av de ansatte i sentraladministrasjonen heller vil fortsette i en ordning som er preget av «arbeid for trygd»-tenkningen? At man har et sosialt møtested med få krav, få oppgaver og 100 % lønn? Med ledere som ikke har forventninger og hvor deres arbeid ikke føles verdifullt? «Men sånn går nu dagan!».

Det har vært en oppsiktvekkende eksplosjon i antall ansatte i sentraladministrasjonen på fylkeshuset i Vadsø.
Da Finnmark fylkeskommune fortsatt hadde driftsansvar for sykehustjenestene, utgjorde helsebudsjettet 2/3 av fylkeskommunens budsjett.

Etter at Stoltenberg-regjeringen i 2001 fikk Stortinget med på å overføre sykehusene FRA fylkeskommunen til statlige helseforetak, var det totalt sammen ca. 70 årsverk på fylkeshuset i Vadsø.

I 2019 var tallet ansatte kommet opp i 140 !

For Vadsø kommune var jo dette svært bra. Når fylkeskommunen styrt og ledet av Vadsø-miljøet slik har tilført 70 nye ansatte med hus og familier, har det selvsagt styrket Vadsø.
Det var en trøst da det statlige flyktningemottaket ble nedlagt med en betydelig reduksjon i innbyggertallet som konsekvens.

I 2022 er det fortsatt 140 ansatte i administrasjonen i Vadsø!

Ikke 0 slik den Vadsø-ledete aksjonen «For Finmark» sammen med Sp klarte å skremme finnmarkingene med før den berømte hjemmesnekra «folkeavstemninga» i 2018.

Vadsø har ikke tapt en eneste arbeidsplass på fylkeshuset, men jeg vet om mange i Finnmark som fortsatt tror det.

Og da får det slike følger som dette:


De som har måtte ta den største belastninga er fagfolk i den videregående skole. Flertallet i fylkestinget (Ap, Sp og SV) har etter valget sist høst bestemt seg for å starte oppsplittinga. Det betyr at begge fylkene skal tilbake til den økonomiske situasjonen de hadde i 2019 før sammenslåinga. Da var som kjent Finnmark sin økonomi svært anstrengt. Som eneste fylkeskommune gikk de med stort driftsunderskudd.

Flertallet har nå bestemt at Finnmark allerede fra i år skal redusere drifta med 30 mill kr i år økende til 50 i 2025!! Hvordan skal de klare det? De største kostnadene er lønn. Kompetente folk koster, og de er attraktive for enhver fylkeskommunal arbeidsgiver.

Som tabellene øverst viser, befinner 2 av 3 ansatte seg i videregående skole – siden det er det største tjenesteområdet. I andre fylkeskommuner er andelen høyere – fordi de allerede har redusert den tidligere store andelen ansatte i sentraladministrasjonen – fra dobbelt til mer en ordinær administrasjon.

Derfor vedtok fylkestinget å legge ned noe så smertefullt som tilbud i den videregående skolen. Slik kan man si opp lærere, lektorer og skoleledere og spare penger. Men samtidig fjerner de noe så vesentlig som ungdommens muligheter for å skaffe seg utdanning og arbeid. Dette er jo selve grunnlaget for et fullverdig voksenliv!

Henta fra iFinnmark/Nordlys

Er det rart både unge og eldre i Finnmark nå er forbannet på slike politikere?

Nettopp fordi vi har vært en samlet og sterk fylkeskommune de to siste årene, har vi hatt økonomi til å beholde tilbudene i den videregående skolene. Troms og Finnmark har sammen bedre rygg til å bære kostnadene ved den store gjelda enn hva de har hver for seg.

Nå når øksa for budsjettkutt er henta fram, sier det seg sjøl at kutt på 50 millioner betyr at minst 60 stillinger i videregående skoler i Finnmark skal bort.


Hva er da igjen? Jo, de har berget alle stlillingene på fylkeshuset i Vadsø – mens resten av Finnmark må redusere!

Noen som snakket om tilflytting ? Om vårt behov for mer kompetanse?

Fylkesrådet er såvidt innom dette i sin ellers famøse og sterkt mangelfulle utredning:
De har havna på at kompetansamiljøene tjener på at Troms og Finnmark står samlet, og vil tape på en splittelse.

Dette har fått varselklokkene til å ringe rundt om i Finnmark. Så vondt ønsker vi ikke verken ungdommen eller den sterkt økende andelen mennesker med helse-, pleie- og omsorgsbehov. Vi trenger flere fagfolk i både fylkeskommunen og i samtlige kommuner, ikke færre.

Et annet resultat av regionreformen ble at også fylkesmannsembetet ble reorganisert. Nå skulle det ikke være 19 fylkesmenn lenger (egentlig 18 fordi Oslo som var omringet av Akershus ble pålagt å ha felles).
Det skulle bli 11 – slik antallet regioner ble vedtatt av Stortinget.

Fylkesmannen (som nå kalles Statsforvalteren) fikk sitt hovedsete for Troms og Finnmark i Vadsø, med underavdeling i Tromsø. Også dette betydde en skjerming av stillinger i Vadsø, på bekostning av Tromsø.

Regjeringa la den gang til grunn at en flytting av oppgaver og ansatte fra såvel staten i Oslo og regional statsforvalter til fylkeskommunene, måtte bety færre ansatte i «Statens hus». Til sammen 27 færre stillinger. Målt mot de 164 nye stillingene i fylkeskommunen, ble det altså netto 137 stillinger i vekst for Troms og Finnmark.

Denne tabellen viser utviklingen. Også her har Vadsø kommet godt ut.


Troms hadde i snitt 10 flere stillinger enn Finnmark fram til 2018 da statsforvalterne ble slått sammen – tilsvarende som for fylkeskommunene fra 2020.

I dag har de 2 flere stillinger.

Konklusjon: Skremselspåstandene før den hjemmesnekra «folkeavstemningen» i 2018 om at Vadsø ville miste alle arbeidsplassene til Tromsø viste seg som det fremgår her å være en ren løgn.
Tallene overfor viser at Vadsø er den eneste kommunen i Finnmark som kan si seg fornøyd etter to år med en felles fylkeskommune og felles statsforvalter.

Likevel later Vadsø kommunes ordfører og den Vadsø-ledete aksjonen «For Finnmark» som om de er hardt rammet av at Troms og Finnmark ble slått sammen.

Sannheten er at det er resten av Finnmark som nå må bære byrdene av at flertallet i fylkestinget har starta oppsplittinga av Troms og Finnmark. Den dårlige økonomien i Finnmark betyr massive reduksjoner i det videregående skoletilbud for ungdommen vår de kommende år – langt mer enn reduksjonen i årskullene skal tilsi.

Fylkestinget ba i mars 2020 fylkesrådet om å lage en utredning slik at fylkestinget evt. kunne søke om å bli oppsplittet. Utredninga kom i forrige uke, og var en ren politisk utredning. Den mangler oversikt over økonomiske konsekvenser, den sier ingenting om de negative konsekvensene og den ønsker ikke å la innbyggerne mene noe.

Det vanlige er høringer når det offentlige kommer med forslag til betydelige endringer. Man kan til og med spørre innbyggerne i rådgivende folkeavstemninger FØR avgjørelsen skal tas.

Fylkesrådet vil ikke ha noen innblanding i dette. De ønsker ikke å bruke demokratiet, men mener de vet mer enn folket!

I mitt neste blogginnlegg skal jeg vise hvor mye penger som er involvert for fylkespolitikerne. Ligger det en forklaring der for hvorfor ikke den varslede inndelingen skjedde etter valget, og hvorfor fylkespolitikere opptrer som de gjør?

Her har du i alle fall link til en gruppe som ønsker å bringe inn fakta og kunnskap inn i debatten.
«For Nord» ønsker å styrke Troms og Finnmark sine muligheter til å utvikle denne regionen for å få mer aktivitet, økt tilflytting, økt bolyst og et næringsliv som utnytter våre fortrinn.

En raskt voksende gruppe på Facebook for de som har tro på et sterkere NORD

Bli deltaker i gruppa, og bidra med dine viktige synspunkt!
(Hvis du klikker på bildet, kommer du rett til gruppa hvor du trykker på «medlems-knappen» ).

Det er viktig at flest mulig nå engasjerer seg mens det ennå er tid til å redde «Norges viktigste region».