Det stemmer ikke at Sametingspolitikere har stor makt. Derimot har Sametinget et for stort budsjett og prosesser preget av lukkethet.

Du som leser dette har nok din forestilling av hva Sametinget er, og hvilken makt det har. Din oppfatning bygger i hovedsak på hva du har lest andre påstå, og muligens hva du sjøl har erfart.

Det er skapt et inntrykk av at Sametinget er et folkevalgt organ som bestemmer over hva de folkevalgte kommunestyrer, fylkesting og Storting kan vedta.



I et innlegg 28.07.23 i nordnorskdebatt.no skriver Karl-Wilhelm Sirkka bl.a. dette om konsekvenser av Sametingets påståtte makt:

«..at Grunnlovens §49 om innbyggernes rett til å styre lokale anliggender (lokalt selvstyre/-lokaldemokrati), ikke skal gjelde i hele landet,”

Dette er ikke korrekt.

Jeg tror det er viktig for debatten at vi skiller mellom snørr og bart. Det er ikke alle organ som er folkevalgt, og det er heller ikke alle folkevalgte organ som har reell beslutningsmyndighet.

Forskjell på Valgloven og Sameloven

I Valgloven har Stortinget vedtatt hvordan innbyggerne (velgerne) kan sette sammen folkevalgte organ med reell makt. I Norge har vi et representativt demokrati som grunnmur i vårt liberale demokrati.

Vi som velgere over 18 år og som er registrert i det offentlige valgmanntallet velger noen som representerer oss.  De kan ta beslutninger på våre vegne. Etter 4 år vurderer vi om de har gjort det de lovte. I kommende valg kan vi gi de ny tillit, eller velge andre til å styre.

Vi har tre nivå for politisk styring i Norge; Storting, fylkesting og kommunestyre. Hvorfor Sametinget ikke er nevnt i Valgloven kommer jeg tilbake til.

Stortinget vedtar overordnete lover og et statsbudsjett som skal oppfylle hensikten med lovene.

Kommunestyret og fylkestinget er gitt ansvar for å ta beslutninger om bl.a. tjenestetilbudet innen helse og oppvekst (skole, SFO, barnehage),  bruken av kommunens arealer, planverk som skal følges for å skape næringsutvikling, bolyst, kompetanseheving osv.

Prinsippet er at statlig makt skal flyttes nærmest mulig innbyggernes hverdag. Innbyggerne skal kunne påvirke disse beslutninger.

Staten bidrar med en betydelig overføring av midler til dette. Resten må kommunen finne dekning for gjennom inntektsskatt og ulike former for formuesskatt samt gebyrer.

Men har ikke Sametinget den samme makta, spør du kanskje?

Sametinget er et folkevalgt RÅDgivende organ i medhold av Sameloven, ikke et BESLUTNINGsorgan slik Valgloven omhandler.

Sametinget ble i 1987 vedtatt å erstatte det daværende Norsk Sameråd som rådsorgan. Norsk Sameråds medlemmer ble utpekt og lønnet av regjeringen.

Og noe gjenkjennbart fra Brenna og Trettebergstuens habilitetssaker i vår tid, ble medlemmene plukket ut med tanke på fartstid i Partiet også dengang.

I 1989 ble Sametinget som folkevalgt rådgivende organ etablert. Dengang var det snaue 5500 velgere i Valgmanntallet for Sametingsvalget. Jeg var en av dem. I dag er det omlag 22 000 som er registrert der.

Sametingets 39 folkevalgte har begrenset formell myndighet til å ta beslutninger.


Faksimile fra avisa Altaposten 6.juni 2022 om mangel på samisklærere

De kan riktignok disponere et stort budsjett på nesten 0,6 mrd kr (2023).  Der kan de velge å prioritere tiltak til samisk språkopplæring spesielt i grunnskolen, til å ta vare på de mange samiske kulturminnene som lokale museer møysommelig har bygd opp og de har også mulighet for å gi tilskudd til bedriftsetableringer.


Faksimile fra avisa Sagat 3.juli 2023 om forfallet ved Tana Museum

Økonomisk påfyll til private kontoer

Underlig nok har Sametinget ikke prioritert mer av sine midler på slike nødvendige tiltak.

De har derimot avsatt over 65 mill.kr til seg sjøl som sametingspolitikere, inkludert over 45 mill.kr til bl.a. lønn og andre godtgjørelser!!

Dette har skjedd fordi Sametinget har vedtatt å ha en parlamentarisk styringsmodell (i motsetning til den mer kjente formannskapsmodellen som 354 av 356 kommuner bruker).

En parlamentarisk styringsmodell koster langt mer fordi det krever en heltidslønnet politisk leder og parallelt en administrativ leder for hvert politikkområde. Sametinget har altså 5 sametingsråder hvorav sametingspresidenten er en av de fem.

De 5 administrative avdelingene er selvsagt ledet av en direktør hver. Det er altså «dobbelt opp» med ledelse her.

Det kunne man forstått om Sametingspolitikerne hadde et reellt politisk ansvar. Det har de ikke.

Sametingets viktigste funksjon er å gi råd til regjering og Storting i spørsmål som berører samiske forhold.
Disse råd blir altså bestemt av 5 sametingsråder som ikke valgt av velgerne i Samemanntallet, men plukket ut av Sametingspresidenten og hennes rådgivere.

Når deres råd om hva Sametinget skal svare på de ulike høringsinnspill regjeringen sender også til sametinget, må Sametinget i plenum (de egentlig folkevalgte) godta hva ikke-folkevalgte har skrevet som høringssvar. Demokrati?

Dette minner svært mye om hvordan fylkestinget i Troms og Finnmark har vært drevet de fire siste år.
Makta ligger i fylkesrådet. Deres forslag til vedtak kan ikke stemmes ned av et flertall i fylkestinget. Det vil være mistillit. Derfor har fylkestinget blitt et politisk impotent organ.

De 57 fylkestingsrepresentantene er blitt skjøvet til side som folkevalgte til fordel for 5 ikke-folkevalgte. Den eneste trøsten er at de har vært ganske enige om å fylle lønnskontoen med solide tilskudd. Hvert år har de brukt over 22 mill. kroner til dette!

I rettferdighetens navn skal det sies at Sametinget slår fylkespolitikerne ned i støvlene når det gjelder å begunstige seg sjøl.

De 39 sametingsrepresentantene bruker i år minst 45 mill.kr på dette!

Selvsagt skal også de ha dekket tapt inntekt og øvrige faktiske kostnader for utførelse av slike verv. Men det er annen og langt lavere størrelsesorden enn hva vi her snakker om.

Fare for korrupsjon og nepotisme med økt lukkethet

Ser vi bort fra de økonomiske konsekvenser, har Sirkka og flere et meget viktig poeng: Det er en uheldig utvikling i vårt liberale demokrati at det blir mer lukkethet om prosesser som fører til endringer.

Vi ser det i regjeringas forslag til innskrenking av offentlighetsloven. Forslaget vil gi forvaltningen (også Sametinget og departement) mulighet til å unnta for innsyn alle spor av det de definerer som «organinterne» dokumenter.

 Dette må vi selvsagt se i sammenheng med bruken av den selvpålagte konsultasjonsplikten regjeringen (og andre organ) har til å drøfte med Sametinget ulike forslag til endringer.

En slik lukkethetskultur gir i realiteten noen organ økt makt fordi det kan føre til endringer som øvrige innbyggerne ikke kunne påvirke.

Og enda verre: Muligheten for korrupsjon og nepotisme øker.

Jeg ønsker ikke at aktivister uansett politisk fløy skal ha uforholdsmessig stor innflytelse på de beslutninger som tas.

Det er et demokratisk problem som dessverre fører til mer polarisert debatt og uro, ikke mindre.

I mitt politiske virke gjennom 35 år har jeg arbeidet for økt innsyn i hvordan fellesskapets midler forvaltes. Innsyn betinger åpenhet, slik at ubehagelige saker ikke kan feies under teppet.

Slik kan det skapes tillit til de som styrer. Dessverre øker mistilliten, noe vi merker også i Norge for tiden hvor rikspolitikere misbruker ordninger til eget beste. Noe som frister andre politikere til å kopiere kreativiteten.



Dette – sammen med økt polarisering av debatten – må vi særlig unngå i et sikkerhetspolitisk følsomt område som Nordkalotten.

Med vår beliggenhet mot en militær stormakt styrt av kommunistiske/fascistiske prinsipper, må vi daglig kjempe for vårt liberale demokrati.
Det gjøres best ved å kunne leve i et likeverdig felleskap uansett hvilken genetisk eller språklig bakgrunn vi har.


Blogger som handler om samme tema:

Fra og med  Samefolkets dag 6.februar 2023 starter demokratiseringen av Sametinget. Fra 2026 vil det representere oss alle i Nord-Norge?

Må jeg strykes av samemanntallet fordi jeg ikke er samisk nok?

Sametingets flertall demonstrerer manglende demokratisk forståelse




24.februar 2022 angrep Putin Ukraina og ukrainere. 24.juni 2023 angriper Putin egne innbyggere. Er dette starten på slutten for Putin?

Slik som 24. februar 2022 er blitt en historisk dato, blir også 24.juni 2023 en slik dato.

I dag har Putin startet jakten på egne landsmenn. Etter at hans egen forbundsfelle Jevgenij Prigozjin som leder av Wagner-gruppen nå har valgt å forlate Ukraina og marsjere mot Moskva, er han blitt fiende nr. 1 for Putin.

Jevgenij Prigozjin fikk tilnavnet “Putins kokk” fordi han fikk store fordeler som oligark. Han fikk enerett til matvarekjeder og restauranter. Der serverte han dyre middager til Putin og andre oligarker som nøt godt av det gammel-kommunistiske fellesskapet som forsynte seg av statlige eiendommer, bedrifter, bergverk, olje- og gass og finans.

I løpet av natt til i dag har Wagner-gruppen overtatt en militærbase ved millionbyen Rostov-na-Duno. Derfra flytter de seg langs motorveier nordover i retning Moskva.

Situasjonen er uhyre dramatisk.



Russlands president Putin har nettopp holdt en tale på de statsstyrte TV-stasjoner. Der hevdet han naturligvis at Wagner-gruppen nå er en “kriminell bande” som utgjør en fare for det russiske folk. Putin oppfordret Wagner-soldatene om å forlate Prigozjin. De vil deretter bli “behandlet på beste måte”.

Putin har malt seg inn i et hjørne. Han og Prigozjin har begge hevdet at Kyiv var styrt av nazister. Også de visste at de to partiene som har flertallet i det ukrainske folkevalgte parlamentet og står bak Zelenskyj er begge medlemmer av medlemsorganisasjonen for liberale parti i Europa – ALDE.

Prigozjin har likevel erkjent at Putins krigføring er basert på tsar-tenkning og ønske om å en stor statsleder. Derfor har han reagert på den manglende støtten fra den russiske forsvarsledelsen ved forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov , og tapet av bortimot 200 0000 russiske soldater som enten er skadd eller drept.

Fredag 23.juni kom Prigosjin med sterke påstander om at krigen i Ukraina er basert på løgner og er unødvendig!



Putin er derfor desperat nå. Han har lagt hele sin prestisje i å gjøre Ukraina til en del av Russland. Putins påstand om at det er USA og Vest-Europa som har en masterplan om å “angripe og knuse Russland”, har selvsagt ingen rot i virkeligheten. Men i likhet med andre autoritære ledere, er slike mentale utfordringer en fare for omgivelsene. Minst 10 000 ukrainere har hittil blitt drept av missiler sendt mot sivile mål.

Hva vil skje de neste timer og dager?

Det er selvsagt vanskelig å spå. Likevel kan man se noen mulige utfall av Wagnergruppens opprør:

1: Det russiske forsvaret settes inn med full tyngde (fly og bakkestyrker), dreper Prigozjin og avvæpner de øvrige. Dette vil skape enda mer usikkerhet internt i Russland, men også redusere moralen blant de russiske styrker i Øst-Ukraina.

2. Putin sender en mellommann for å møte Prigozjin, inviterer til forsoning, avsetter deler av forsvarsledelsen og håper på ny frisk i Ukraina. Putin sjøl vil nok unngå å bli direkte involvert i en avtale, og det kan ta tid før han gjør endringer i forsvarsledelsen. Ellers vil han kun bli oppfattet som svak og ettergivende.

3. Wagner-gruppens mange sympatisører og de mange etterlatte etter drepte fedre og sønner på ukrainsk jord, starter en bevegelse med sikte på at Russland trekker seg ut av Ukraina.

For Putin er nok pkt 2 å foretrekke selv om det også er et prestisjenederlag.En autoritær leder ønsker minst av alt å tape ansikt.

Men sammenholdt mot konsekvensene av 1 og 3, er 2 den eneste måten Putin kan vinne både hjemme og ute.

Fra og med denne lørdags formiddag sitter et helt Europa på nåler.

Det eneste vi vet er at Russlands krig i Ukraina nærmer seg en slutt. Putin kan ikke vinne denne krigen lenger, en krig han sjøl starta i 2014 ved å annektere Krymhalvøya.
Det han gjorde dengang og etterpå, minnet om både Stalins og Hitlers metoder.



Vi må heller ikke glemme at i Hvite-Russland sitter president Lukasjenko og teller på knappene.
Han vet at hans tid er over om han tillater Putin å bruke hans land til krigføring i et naboland.

Når mange lands ledere skjelver i buksene, kan noen foreta seg noe irrasjonelt.

I denne stunden er jeg glad for at NATO og de liberale demokrati i Europa står sammen.
Og Norge er styrket ved at Putins handlinger har sendt Finland og Sverige ut av nøytraliteten de har sverget til fram til 2022.

Sammen står liberale demokrati sterkere – for å trygge menneskeverd og sikre FNs menneskerettigheter !

Kan krigen i Ukraina nærme seg en rask slutt nå?
__________________________________________________________________

Andre blogginnlegg om lignende tema:

09.05.2023: Hvorfor er 8. og 9.mai like viktig å markere i Norge som 17.mai ?

05.10.2022: Hitler og Putin sine oppdrag 30.september 1938 og 2022

24.08.2022: SLAVA UKRAINI : Ukrainas nasjonaldag minner oss om hva fascismen og kommunismen har skapt av lidelser i Europa de siste 100 år

08.05.2022: 8.mai er vår frigjørings- og veterandag. Frigjøring fra hva – og ikke minst hvorfor?

24.02.2022: Den 24.februar 2022 kom 9.april på nytt og vekket oss nordmenn


Hvorfor er 8. og 9.mai like viktig å markere i Norge som 17.mai ?

Norge, mandag 8.mai 2023.

Fra offentlige bygninger , hytter og hus vaier det norske flagget i dag. Forholdsvis få mennesker har noe nært forhold til denne offentlige flaggdagen

Norge, tirsdag 8.mai 1945.

Det hersker en spent stemning i hele Norge. Ryktene i den første maiuka har gått på at Hitler har tatt sitt liv, og at tyske tropper legger ned våpnene. I løpet av helgen går det opp for stadig flere at Norge har gjenvunnet sin frihet etter 5 lange år under nazismens åk med flere tusen tapte norske liv.

Finnmark ble hardest rammet av nazistenes herjinger. Over 20 % av norske sivile som mistet livet tilhørte befolkningen i nord. Selv om dette området ble befridd av allierte allerede i november 1944, ble de siste sivile drept 6.mai på Hopseidet i Tanafjorden:

6 fiskere i alderen 16 til 49 år ble brutalt myrdet av soldater og offiserer fra Wehrmacht, Nazi-Tysklands væpnede styrker.

I løpet av natten til 9.mai overgir Vidkunn Quisling og hans støttespillere seg til de norske og engelske forsvarsmyndigheter.

9.mai 1945 er svært få nordmenn i tvil. Krigen er over.

Regjeringen vedtar ved  kongelig resolusjon 12. oktober 1945 at det nøyaktige tidspunktet for frigjøringen fastsettes til 9. mai 1945 kl. 00.01 (lokal norsk tid). Kapitulasjonsbestemmelsene for tyskere i Norge trådte i kraft minuttet før, den 8. mai kl. 24.00.

Hjemmefronten har allerede trykket plakater for å markere dette:



Få dager senere er kronprins Olav tilbake i Oslo. Og hvilken stemning !

Overalt er det flagg, sanger og jubel. Det er nå gått nesten 4 år og 11 måneder siden kronprinsen og hans far kong Hakon 7. gikk ombord i den engelske krysseren Devonshire som lå til kai i Tromsø den 7.juni 1940.



Hva kan bedre forklare denne jubelen og tårevåte gleden i maidagene 1945 enn den lengsel etter frihet og sjølstendighet nordmenn flest bar i fem lange år etter 9.april 1940?

17. mai 1940 var selvsagt en sorgens dag i Norge, selv med massiv sympati fra våre naboland; Finland, som var undertrykket av Sovjetunionen etter den tapte vinterkrigen i 1939, Sverige som nøytralt med “hull i grensegjerdet” bidro til å ta i mot livredde flyktninger fra Norge.

Vi hadde den gang kun en fri radiostasjon i Norge som jevnlig sendte ut informasjon – mot nazistenes ønske.

På vår nasjonaldag i 1940 leste likevel dikteren og krigsreporteren Nordahl Grieg sitt eget dikt fra NRKs radiostasjon i Tromsø.

Samlet rundt tusener av radioer tyskerne hadde forbudt å bruke overalt i Norge satt frihetselskende nordmenn og lyttet. Slik ukrainere i dag lytter via mobiltlf og på annen måte etter håp om å få de russiske okkupantene ut, og å få deres frihet tilbake..

Jeg håper virkelig du tar deg tid til å lese Nordahl Griegs dikt slik det lød i originalversjonen, eller lytter til opptaket under (klikk på bildet).

Grieg døde forøvrig i des. 1943 da hans bombefly som han skulle lage reportasje om ble skutt ned over Berlin i et alliert forsvar av våre liberale demokrati.



17.mai 1940

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.


Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.


HVORFOR MARKERE DISSE DATOER?

Symbolsk nok ankom kong Haakon 7. og hans øvrige familie Norge den 7.juni 1945, på dagen 5 år etter at de forlot landet.

Disse vårdagene i 1945 er derfor viktige å markere.

Norges frihet hadde ikke vært mulig uten av de vestlige liberale demokrati sto sammen. Og de fikk en naturlig alliert i Sovjet-unionen som også anså Hitler og nazismen som en langt større fiende enn “kapitalistene” i resten av Europa og USA.

Fremst i forsvaret av Norge sto de gjenværende offiserer og soldater etter at Norge hadde bygget ned forsvaret gjennom 1930-tallet.

I tillegg må vi ta med den helt enestående innsatsen til norske sjøfolk. Med livet som innsats bidro krigsseilerne sterkt til kritisk viktig transport av mat, våpen og energi.

Filmen Slaget om Narvik gir et godt bilde av den heroiske innsatsen Altabataljonen og Trønderbataljonen gjorde i mai 1940 for å påføre Hitlers hans første store nederlag .

Dessverre måtte Norge likevel kapitulere fordi Frankrike led nederlag på vestfronten og trengte betydelig hjelp.

HVORFOR VAR NORGE FORSVARSLØS i 1940?

Også norske politikere var blinde for de krefter som herjet i fascismens Italia, Spania og Tyskland i mellomkrigstiden.

Selv om både Hitler, Franco og Mussolini allerede hadde satt sine uhyggelige avtrykk, tenkte mange politikere dessverre det samme:
“Det kan vel ikke true resten av Europa” var en utbredt oppfatning.

“Det brukne geværs politikk” fra tiden før 1.verdenskrig hadde fortsatt stor oppslutning.



Derfor var Norge i praksis forsvarsløs 9.april 1940.

Etter krigen var det to oppfatninger som fulgte hverandre om hva Norge burde gjøre. Det ene var å bidra med avspenning og fortsette arbeidet som startet etter 1.verdenskrig med Folkeforbundet (forløperen til FN). Det andre var hvorvidt vi skulle bygge et sterkere forsvar med lærdom fra nazistens okkupasjon.

Det endte med “ja takk, begge deler”.

Allerede høsten 1945 tok statsledere med utgangspunkt i Folkeforbundet skrittet videre. 24.oktober samlet 51 stater seg om FN-traktaten. Slik så de for seg en sikkerhetsventil som skulle hindre en ny verdenskrig.

– ALDRI MER 9.APRIL!

Da de allierte i Vest-Europa samt USA og Canada 4.april 1949 dannet NATO, var det i erkjennelse av at de liberale parti største motstander nå var de kommunistiske statene. 9.mai (!) 1955 ble også Vest-Tyskland medlem av NATO.

(Samme dato tok den franske utenriksministeren Robert Schuman tok til orde for den første europeiske kull- og stålunionen, som er forløperen til dagens EU. 9.mai markeres også som Europadagen).

Fortsatt satt Stalin med makten i Sovjetunionen. Hans kommunisme hadde sendt omlag 7 millioner inn i sultedøden, derav rundt 3 millioner ukrainere som ble rammet av Holodomor i 1932/33. Holodomor var en bevisst utsulting av de som motsatte seg Kremls planer om å konfiskere ukrainske bønders jordområder.

I tillegg forfulgte og arresterte Stalins kommunister alle opposisjonelle og sendte de til GULAG – de beryktede straffe- og arbeidsleirene i Sibir. Ca 1,5 millioner fanger kom aldri tilbake i live.



Så lenge Sovjetunionen baserte sin økonomi på deres kommunistiske ideologi, måtte det bli lite frihet for individer. Å etablere egne bedrifter var i strid med Kremls ideer. Det var staten som skulle eie produksjonsmidlene.

Hva som var langt verre, var bruddet på grunnleggende menneskerettigheter. Riktignok kunne styringssystemet forstås som demokratisk – siden voksne borgere hadde stemmerett. Men de hadde kun Kommunistpartiet å stemme på!

I tillegg var det i et slikt totalitært system som kommunismen er, ingen deling av statsmakten i tre uavhengige institusjoner slik våre liberale demokrati har. I Sovjet var den lovgivende, utøvende og dømmende makt styrt av Kommunistpartiets sentrale organer – i Moskva.

14.mai 1955 dannet Sovjetunionen Warzawapakten sammen med Albania, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, DDR (Øst-Tyskland) og Bulgaria. Det skjedde som et svar på at Vest-Tyskland 5 tidligere ble medlem i NATO.

Med et sterkt NATO og en Warzawapakt styrt fra Moskva var det slik sett en maktbalanse under den kalde krigen.

MIKAEL GORBATSJOV ENDRER HISTORIEN

Det var først da Mikael Gorbatsjov ble utnevnt til generalsekretær i 1985 at den nye tid “rammet” hele den kommunistiske verden. Han innførte reformene glasnost (åpenhet) og perestrojka (fornyelse), som bidro til Sovjetunionens oppløsning og avslutningen av den kalde krigen.



For sitt reformarbeid ble Gorbatsjov tildelt Nobels fredspris i 1990, samme år som han ble valgt til Sovjetunionens første og siste president. Tidligere hadde generalsekretæren vært leder av det øverste Sovjets presidium.

Gorbatsjov skjønte at det ikke ville være mulig å holde et jerngrep rundt alle de sovjetiske republikkene og deres naboer i Øst-Europa. De fleste av disse land vendte seg vestover til mer frihet og mindre kommunisme. Muren fall i november 1989 blir et symbol for dette.

I Dresden samme høst sitter en sint juristutdannet KGB-offiser og ser hvordan det gamle og mektige Sovjetunionen ramler sammen. I Vladimir Putins hode er dette utilgivelig. Likevel stiller han seg bak Gorbatsjov i synet på at dette må skje.



Gjør han det av rent opportunistiske grunner?

I 1991 oppløses Warzawa-pakten, og i jula samme år blir Sovjetunionen oppløst.

Fra da av starter omfattende demokratiprosesser i både Øst-Europa og i de tidligere sovjet-republikker. Tidl. utenriksminister Torvald Stoltenberg ser muligheten for et politisk tøvær i Nord. Barentsregionen er hans baby. Det skal gi mange år med positiv utvikling i nord-områdene.

STARTEN PÅ RUSCISMEN ?

Nyttårsaften 1999 går Boris Jeltsin av etter 9 år som som Russland første valgte president. Hans siste gjerning er å gi Vladimir Putin oppgaven å fortsette som president etter at han i august samme år hadde utnevnt han til statsminister.



Jeg har tatt alle disse – etter min mening viktige – hendelsene med for å forklare hvorfor det er viktigere enn noen gang å markere disse symbolsterke datoene i mai – og juni.

Dessverre har norske myndigheter – uansett farge på regjeringer – l liten grad hedret de som har sørget for friheten vår i Norge. Men også de mange som har kjempet i FN-regi for å bidra til fred mellom stater, ble også lenge en glemt gruppe.

Det var først i 2010 at 8.mai også skulle markeres som veterandag.
Først 65 år etter 2.verdenskrig ble veteranenes innsats anerkjent på en verdig måte!

I dag er det krig i Europa. Fascismen fra 1930-tallets Spania, Italia og Spania via nazismen i Tyskland er nå forent med kommunismens åndelige arvtakere i Kreml.

Det startet med Putin som president og hans marionettfigur Janukovitsj som president i Ukraina. Begge var motstandere av at innbyggerne i Ukraina ønsket økt samarbeid vestover mot EU.

Da det folkevalgte parlamentet i Ukraina avsatte Janukovitsj fordi ukrainere var drept under den såkalte Euromajdan (Verdighetsrevolusjonen) som foregikk fra november 2013 – februar 2014 i Kyiv, ble det dråpen for mye i Putins beger.

Putin gikk 20.februar inn på Krymhalvøya, og annekterte dette nå ukrainske området den 20.mars.
For aggressoren Putin var ikke dette nok. I hans hode måtte han redde det stor-russiske riket som Gorbatsjov fortsatt iflg. Putins hode hadde gjort et enormt feilgrep. Derfor tok han neste skritt 24.februar 2022. I løpet “2-3 dager” skulle han gjennom en militær spesialoperasjon overta Kyiv og arrestere ” Zelenskyi og de andre neo-nazistene”.

Deretter har han i russiske medier (som kun er tillatt sålenge de ikke driver kritisk journalistikk mot Kreml) fortalt det russiske folk den ganske surrealistiske fortellingen: Det er “nazistene i NATO og EU som ønsker å tilintetgjøre Russland og bruker Ukraina til dette”.

Er du kritisk til Putins krig, er det i følge denne diktatoren kun fordi du er “russofob”!



Denne “Ruscismen” – eller muligens bedre – kommuniscmen – tar ikke hensyn til verdiene vårt liberale demokrati bygger på. Her har verken menneskeverd eller menneskerettigheter noen betydning.

Fri presse som en nødvendig uavhengig 4.statsmakt som skal kontrollere de øvrige, eksisterer ikke lenger i Russland, Hvite-Russland, Syria, Kina, Nord-Korea og tilsvarende autoritære regimer i verden

Det er kun 6 % av verdens innbyggere som lever i den beste utgaven av demokrati: Det liberale demokrati iflg. oversikten det engelske tidskriftet The Economist har laget siden 2006. Disse statene er farget mørkegrønne:




HVORDAN MARKERE SLIKE VIKTIGE DATOER?

Derfor skal vi markere 8. og 9.mai på vår måte: I takknemlighet over å tilhøre verdens beste land skal vi gi vår sterke støtte til Ukraina!
Fortsatt er det mye å gjøre innenlands for å løfte fram de som sitter nederst ved bordet vårt. Men selv de kan vi ikke gi et bedre liv uten å verne om, beskytte og fornye vårt liberale demokrati!

På disse symbolsterke datoene i mai og juni holder det ikke bare å hylle alle våre helter som gjorde norsk frihet mulig.

Vi må faktisk sjøl bidra – i skrift, tale og oppmøte – for at denne friheten kan beholdes både i eget land, i Europa og i verden utenfor.

Og vi må alle stille oss bak den helt nødvendige oppbygginga av forsvaret, spesielt i våre nordligste områder slik det nå planlegges.

En lærdom har både vi og Europa tatt: Aldri mer 9.april!




Andre blogginnlegg om lignende tema:

05.10.2022: Hitler og Putin sine oppdrag 30.september 1938 og 2022

24.08.2022: SLAVA UKRAINI : Ukrainas nasjonaldag minner oss om hva fascismen og kommunismen har skapt av lidelser i Europa de siste 100 år

08.05.2022: 8.mai er vår frigjørings- og veterandag. Frigjøring fra hva – og ikke minst hvorfor?

24.02.2022: Den 24.februar 2022 kom 9.april på nytt og vekket oss nordmenn