En feig opposisjon på Stortinget torde ikke ta ansvar for NAV-skandalen!

I dag ble det klart at ingen på Stortinget våger ta ansvaret for trygdeskandalen som uten lovgrunnlag straffet 78 uskyldige mennesker.

Det er direkte oppsiktsvekkende at selv opposisjonen (SP, Frp, Ap, SV, Rødt, MDG) som har vært høyt oppe på meningsmålingene også på grunn av skandalen, i dag feiget ut når det kom til stykket.

De våget ikke å reise forslag om mistillit til regjeringen, kun «sterk kritikk»  i følge NRKs  sterke lag av hele 5 journalister som har fulgt de tafatte i dag – uten å berøre feigheten:

Skjermbilde 2020-02-25 kl. 22.30.51
«Sterk kritikk» er et begrep uten praktisk-politisk betydning. Uten konsekvens. Det er som om en lærer alvorlig trakasserer en elev og rektor deretter sier:
– Det var ikke bra, men neste gang må du trakassere  litt mindre.

Etter manges mening burde regjeringen tatt ansvar ved å gå av. Selv om det er flere regjeringer som har hatt ansvaret underveis fra 2001, er rettsikkerhetsskandalen av så stort omfang at den også burde fått konsekvenser for den sittende regjering.

Også innenfor regjeringspartienes rekker er det blitt tatt til orde for at det ville vært en naturlig konsekvens for å virkelig markere sakens alvor.

Først da ville både de 78 uskyldig dømte og deres pårørende få en moralsk oppreisning og beklagelse for at noen satte Systemet først. Ikke Folk.

Denne uttalelsen fra årsmøtet i Tana Venstre i januar er verdt å lese:

» Regjeringen bør ta ansvaret for NAV-skandalen

Årsmøtet i Tana Venstre er sterkt kritisk til at både Stortinget, domstoler, forvaltning og media kunne tillate at «Trygdeskandalen» utviklet seg til noe som har rammet minst 78 uskyldige mennesker. Disse ble da straffet fordi «Systemet uten ansikt» gjorde vedtak og deretter avsa dom uten noen gyldig lovhjemmel innenfor rammen av EØS-avtalen.

I vår rettsstat kan ingen dømmes uten lov og uten dom. Her valgte først Rikstrygdeverket og deretter NAV å ta avgjørelser uten lovhjemmel.

Tana Venstre erkjenner at det er flere enn denne regjeringen som er ansvarlig. Likevel mener vi det vil være riktig overfor de som er rammet at regjeringen vise ansvar ved å trekker seg.

Deretter må Stortinget få på plass en regjering som rydder opp og setter Folk foran System.«

Feig og tafatt opposisjon

At regjeringen likevel blir sittende, skyldes en tafatt og feig opposisjon som utgjør flertallet.

Hvorfor det ender slik når avstemninga kommer i Stortinget neste uke kan skyldes det som rir det politiske Norge for tiden:
Du blir mest populær som parti om du kan sitte på tribunen og pipe mot de som tar ansvar på banen.

Slike pipende og bedrevitende tilskuere blir populære blant de andre på tribunen, men det endrer ikke noe på banen der kampen avgjøres.

Og de største taperne når populisme blir drivkraft blir fortsatt de som sitter nederst ved bordet. Representert ved 78 uskyldig dømte nordmenn. For de halter livet videre vel vitende om at et samlet Storting i praksis forsvarer alt som førte til denne skandalen.

Er det rart politikerforakten får grobunn med et slikt samlet Storting ?

Tidligere blogg om trygdeskandalen:


12.01.20: Trygdeskandalen: Regjeringen må gå av i respekt for at verdens beste land sviktet kollektivt. Kun slik kan tillit gjenreises.

3 år siden «plasthvalen» endret nordmenns forståelse for miljøtrusselen, fristet Støre til å bli populist og fikk en tidligere Venstre-velger ned fra gjerdet

I slutten av januar 2017 driver  en gåsenebbhval i fjæra på Vindenes på Sotra.

Den lever, og barmhjertige hjelpere får hvalen ut igjen til sjøs. Den kommer likevel tilbake gang på gang. Hvalen er åpenbart syk og til slutt var det ingen annen utvei enn å avlive den.

Forskere på Universitetsmuseet ble kontaktet: Ønsket de å se nærmere på hvalen?

Og det ville de. De ønsket skjelettet til en slik sjelden hval på våre breddegrader

Hvalen ble slaktet. En av forskerne ba om at også magesekken skulle åpnes og overraskelsen var like  stor som den var skremmende:

Det ble funnet store mengder plast som hadde tilstoppet hvalens fordøyelsessystem slik dette fotoet fra Universitetet i Bergen viser:

Skjermbilde 2020-02-02 kl. 15.33.00

Hvalen ble et svært synlig symbol på plastforurensingen av våre verdenshav, og historien fra Norge gikk verden rundt.

Et halvt etterpå av det valgkamp. Fremsynte politikere hadde allerede startet arbeidet med å legge avgifter på plastposer for å få redusert mengden av disse.

Jeg ble derfor svært overrasket da Jonas Gahr Støre i en TV-debatt valgte å kritisere partier som gjorde noe for å redusere plastforsøplingen.

På grunn av Støres og Vedums populisme valgte jeg som gjerdesittende velger å hoppe ned på «miljø- og fremtidens side»:
https://open-eye-open-mind.com/about/en-tidligere-venstrevelger-ned-fra-gjerdet/

I mars 2019 tok regjeringen med Ola Elvestuen som sterk pådriver  et initiativ til et globalt forpliktende arbeidmot plastforsøpling av verdenhavene. Det er slikt arbeid som vil gi resultater, og møtet i Nairobi støttet opp om dette.

Og i mail i fjor ble det avholdt en FN-konferanse i Geneve. Deltakerne var fra de over 180 landene som har undertegnet Basel-konvensjonen om handel med farlig avfall. Også her var Norge i førersetet med samme Elvestuen som fortsatt pådriver.

Jeg er stolt over å både være nordmann og dermed tilhøre et land som våger å gå i front for nødvendige tiltak som reduserer både klima- og miljøtrusselen.
Jeg er like stolt over å tilhøre et politisk parti som ikke har valgt å rope og skrike fra tribunen, men som tar ansvar ved å stille opp på fotballbanen der kampen foregår.

Som kjent er de beste spillere, dommere og trenere aldri nede på banen der kampen avgjøres. De beste sitter alltid på tribunen.

Ved pause leder Venstre 1-0. Til mye buing fra tribunen.

Vi skal også holde ut hele 2.omgang.

Fordi mine barnebarn fortjener det.

Trygdeskandalen: Regjeringen må gå av i respekt for at verdens beste land sviktet kollektivt. Kun slik kan tillit gjenreises.

Det er helt ufattelig. Alle sov på sin vakt mens skipet «Verdens beste land» fortsatte framover på gal kurs. Underveis traff det en rekke småbåter som trengte hjelp i uværet de var i, men som ble straffet ved å bli kjørt i senk.

Hittil vet man om 78 havarerte, som levde i troen på at de nå var i sikkerhet og som brått innså at de var fortapt. 

En rekke trygdemottakere trodde at de var innenfor norske lover, og at det å flytte seg fritt over landegrensene var tillatt.

Men det var det ikke hvis du var trygdemottaker. Da hadde du elektronisk lenke fordi du var for syk til å arbeide, og fordi du trengte noe tid for å bygge deg opp og komme tilbake til arbeidslivet.

Om du da ikke havnet i samme situasjon som et mindretall og aldri ville bli i stand til å ta ordinært arbeid igjen.

Det er et stort nok personlig nederlag  å ikke være i stand til å arbeide – om ikke du også skal straffeforfølges og fratas det du skulle leve av. Fordi du brøt en norsk byråkratiskapt regel som kun med en formell offentlig godkjennelse fra NAV tillot deg i passere norskegrensa.

Du trengte altså en passér-seddel.

Noe som sist var vanlig i Norge i perioden 1940-45.

Grensetilfellene

Jeg kjente på følelsen sjøl i 2018. Jeg var sykemeldt, og hadde behov for å få reise i vinterferien til Sydens varme. Vi hadde bestilt reisa, og snaue 3 uker før reisa oppdaget jeg NAV-teksten «med liten skrift». Jeg måtte søke om tillatelse fra NAV!

Heldigvis kunne dette gjøres digitalt, og like heldigvis ble søknaden saksbehandlet av en voksen og oppegående ansatt på NAV-kontoret i Båtsfjord. Tillatelsen ble gitt.

Jeg tok kopi av svaret, og så like før avreise til min fortvilelse at returdatoen var feil. Jeg hadde satt den til dagen før hjemreisen! Hva skulle jeg gjøre? Det ville være fryktelig å miste sykelønna for den uka. Så jeg gjorde ingenting. Dermed var jeg nervøs i flere uker etterpå for hva noen i NAV skulle finne ut:  Jeg hadde vært i utlandet på en dato jeg ikke hadde lov å være der – uten hittil alvorlige økonomiske konsekvenser for meg.

Noen måneder senere skulle jeg kjøre fra Øst-Finnmark til Molde. Jeg hadde noen uker før det uformelt spurt en på NAV om jeg kunne kjøre fritt til Nuorgam (et mindre finsk tettsted på grensa mot Norge) for å sjekke bilen på et verksted der. Hun smilte av det, og sa ubyråkratisk at de kommer ikke til å lage noen sak av det. «Det er jo nabolandet vårt!».

Så i april tok jeg en av mine største sjanser i mitt voksne liv: Jeg kjørte til Molde den retteste veien – gjennom to land; Finland og Sverige med flere overnattinger. Jeg var altså innom utlandet uten tillatelse! Og etter norske regler og fortolkning av lovverket, var det altså i strid med Lov om folketrygd. NAV kunne ha straffet meg.

IMG_5020

Takknemlig artikkelforfatter føler seg godt ivaretatt på vei til behandling. Vi har et godt utbygd helsevesen i Norge som setter Folk først når det haster. Slik burde NAV også vært.

Jeg hadde ikke våget å stå fram med mine «lovbrudd» om det ikke var for at EUs trygdeforordninger gjennom norsk tilslutning til EØS beskytter meg nå. Altså, det er ikke norsk lov og norske regler og norske myndigheter som gjør det, men EUs «tungrodde byråkratiske system».

Som gammel EU-motstander gjør jeg meg mine tanker nå.

Folk eller System først?

Jeg forteller om dette for å vise hvordan et system fullstendig kan kjøre mennesker i senk.

Her har ikke bare dagens regjering sviktet.

Både Stortinget, tidligere regjeringer og  domstolene sviktet kapitalt.
Og utrolig nok ;
MEDIA, vår 4-statsmakt som skal sikre innsyn i og derfor kontroll med våre 3 statsmakter sviktet også. Presumptivt oppegående journalister har ikke gjort sin jobb i alle disse år.

Kanskje fordi de heller ikke der – som på økonomi – hadde nok kunnskap om saksfeltet?

Allerede våren 2013 forelå det en dom i EFTA-domstolen basert på en sak fra 2009 hvor en EU-borger fikk medhold i kravet om å beholde trygdepenger. Journalister/media med nese for slikt ville skjønt sprengkraften i en slik avgjørelse.

Heller ikke VG gjorde jobben sin. Det er likevel lett å være enig med VGs kommentator når hun skriver om skandalen.

Skjermbilde 2020-01-11 kl. 20.46.33.png
Det var en total kollektiv svikt i Norge, landet som gang på gang er rangert som verdens beste. Og som de fleste av oss ikke ønsker å flykte fra.  Ganske enkelt fordi vi stoler på et offentlig finansiert og godt utbygd sikkerhetsnett for de som av ulike grunner faller ut av vanlig hverdag og trenger hjelp.

Hvem skal derfor ta ansvaret for en slik ubegripelig offentlig straffeforfølgelse av uskyldige personer ?

Hvilken type rettsstat vil Norge være?

Det er en menneskerett å bli forsvart dersom landets myndigheter påstår du har brutt landets lover. Ingen kan bli straffet uten lov og dom.

Vi trodde at Norge var en rettsstat svært langt unna det vi finner i land styrt av ideologien til høyreradikale (fascisme) eller venstreradikale (kommunisme). I de land er rettssystemet en del av den samme statsmakt og følgelig politisk styrt. Der blir innbyggerne tilfeldig behandlet. Dommer blir avsagt ut fra vilkårlige politiske hensyn og uten at den anklagede kan velge seg en forsvarer som er uavhengig av statsmakta.

For et liberalt demokrati som vårt med en statsmakt som balanserer og kontrollerer makt gjennom maktfordelingsprinsippet, er det uhørt at slikt kan skje. Likevel har summen av det som har skjedd blitt 78 dommer hvor det manglet noe så fundamentalt som en gyldig lovhjemmel! Tenk det! I en rettsstat som vi skal stole på..

I dette tilfellet har altså vårt øverste folkevalgte organ, Stortinget vedtatt en lov og regjeringen vedtatt forskrifter som var i strid med lov- og avtaleverket Norge har sluttet seg til gjennom EØS!

Er det da rett at alle kan peke på alle andre som «mest» ansvarlig, og at «alt blir som før» med noen beklagende ord eller at en statsråd går?

Det blir direkte flaut når småpartier nå lager et stort spill for å dekke over egne feil og eget ansvar, og lager mediestøy med å vifte med mistillitsforslag i opplagt håp om nye velgere.

Jeg skjønner godt behovet for oppmerksomhet og «være først på ballen» i konkurranse med andre opposisjonsparti. Men vær snill og vis både skamvett og måtehold nå!

Regjeringen må gå av for å markere alvoret i denne skandalen

Jeg godtar at ingen domstol, storting eller regjering alene kan påta seg ansvaret når ledd etter ledd i sikkerhetslenka brast over mange ti-år.
Men jeg synes likevel det blir helt rett at sittende regjering trekker seg ut fra det vi hittil vet om trygdeskandalen.

Om regjeringen fratrer ved at det skjer gjennom et mistillitsforslag i Stortinget eller fordi statsministeren går til Kongen og melder sin avgang, er mindre viktig. Men det har større virkning om det er regjeringen som av eget initiativ gjør det. Da viser man utad at både svarte biler, høye lønner og andre goder må vike for den gode sak: å opptre ydmykt og respektfullt overfor de mange ofrene av offentlige feilgrep.

Det mest anstendige overfor de 78 dømte og deres familier, burde derfor være at statsministeren og partilederne for regjeringspartiene sjøl blir enige om en slik konklusjon. Det ville virkelig bli oppfattet som om at noen faktisk tar ansvaret. På ordentlig. På alvor. I respekt for enkeltmenneskers rett til anstendig behandling av det offentlige.

Det viktigste er at alle som er rammet av den kollektive kollapsen ser at det er noen voksne hjemme nå. Som ikke bare sier beklager, men som tar konsekvensen av en slik beklagelse i praksis.

Først da kan «det offentlige systemet» ta en restart på tillitsbygging.

For da har ledelsen i verdens beste land sagt klart fra:

«Vi levde for lenge i troen på at alt var på stell, og at mennesker i Norge ble behandlet med respekt av det offentlige og av vårt rettsvesen. Vi innrømmer at den norske stat over lang tid har krenket enkeltmennesker, og lover å hindre at slik skal skje igjen.

Regjeringen tar derfor ansvaret på vegne av et helt kollektiv som sviktet over altfor mange år. Og hvor norske innbyggere ble urettmessig dømt og straffet.
Derfor går regjeringen av.»

Så får det politiske systemet starte bygging av ny tillit – av partier som ønsker å ta ansvar i en ny regjering.
Og som vil sørge for at heretter skal FOLK, ikke SYSTEM settes i første rekke.

Hvilke krav stilles til ansettelse i NAV?

NRK hadde enn oppsiktsvekkende sak i morges. En kvinne ble «dømt» av NAV til å ha jukset til seg 305 000 kr. for å ha vært i utlandet mens hun mottok arbeidsavklaringspenger.

Hun skulle møte i retten nå, men etter avsløringen av «NAV-skandalen» ble rettssaken avlyst. Hun nektet å betale, og har dermed fått en betalingsanmerkning fra NAV.

Den blir ifølge NAV stående fordi hennes sak formelt ikke er ferdig behandlet!

Betalingsanmerkningen skaper selvsagt en rekke vansker. For å tegne forsikring, telefonabonnement, strøm-abonnement eller ta opp lån må du i de fleste tilfeller være plettfri når det gjelder økonomi. Betalingsanmerkning er en sterk begrensning av ditt handlingsrom og din frihet.

Skjermbilde 2020-01-09 kl. 08.11.04

Innslaget fra NRK fulgte reglene for god presseskikk. Derfor fikk NAV anledning til samtidig svar. Det ble en meget interessant affære.  Innholdet i svaret får meg til å stille spørsmål om hvilken kultur som råder i NAV.

Han som ble intervjuet innrømmet at deres krav om 305 000 var feil. Men siden NAV Innkreving (en datterorganisasjon i NAV)  allerede hadde sendt krav om innbetaling, kunne ikke denne «gjelden» slettes uten videre, og dermed måtte betalingsanmerkning bli stående! Saken måtte først saksbehandles! Deretter kan betalingsmerknaden trekkes tilbake.
Og sånn går nu dagan, som vi sier her nord.

Du tror det ikke før du hører det!

Byråkrater skal pr. definisjon forholde seg strengt til regelverket, behandle like saker likt, og – like viktig: De skal også kunne bruke nødvendig skjønn for å finne en god løsning tilpasset situasjonen.

Vi må anta at det er formelle krav til ansettelser i NAV, og at en ansatt gjennom høyere utdanning kan tilstrekkelig om forvaltningsrett og forsvarlig saksbehandling. Men også at de er ansatt på grunn av skikkethet, eller x-faktoren evne og vilje  til empati.

Empati handler om å kunne sette seg inn i og  til å forstå klientens situasjon slik at vedkommende får den helt nødvendige forståelse og støtte i en vanskelig livssituasjon. Dette i seg selv skaper nødvendig trygghet og tillit. Uten dette blir det vanskelig for klienten til å motiveres for nødvendig egeninnsats.
Det gir i så fall minst tre negative regnskap;

– klienten bruker lenger tid på å komme seg tilbake til arbeidslivet noe som koster samfunnet mer
– klienten  risikerer å bli varig klient, noe som koster samfunnet enda mer
– og viktigst; klienten får ikke leve et fullverdig liv og bruke den arbeidsevnen som kunne komme samfunnet til gode og gi følelsen av et mer verdig liv

Dessverre for NAV tror jeg de mangler en overordnet forståelse for dette. Denne kulturen smitter nedover i systemet, og resultatet blir en rekke negative oppslag om flotte mennesker som får livet satt på vent pga en svært firkantet forståelse fra NAV. Det hører også med i bildet at NAV har gitt råd om endringer i systemet som regjeringen har anbefalt Stortinget å følge.

Her er noen eksempler på medieoppslag.

Jeg kjenner Pål som en både kreativ og  empatisk fyr, og en stor ressurs for lokalsamfunnet. Her er hans historie. 

Jenny har i 19 år kjempet mot systemet. Her er hennes historie.

Tor Asle er en ressurssterk mann som virkelig har satt seg i respekt. Han har slitt med et handicap, havnet i rushelvetet og deretter reist seg. Flere turer til fots og på sykkel på langs i Norge for å få fokus på ettervern og mot voksenmobbing, har åpnet øynene hos mange. Han var den som fikk meg til å bruke mer tid på dette samfunnsproblemet.
Les hans sterke innlegg her.

I år har over halvparten av finnmarkingene og noen i Troms våknet opp til 5 sjokkerende meldinger!

Det var nesten ikke til å tro. Nesten som en god gammeldags samfunnshusfest på 70-tallet. Du våkner dagen etter et helt annet sted enn det som var planen.

1.januar våknet alle i Troms og Finnmark i et nytt fylke. Selv noen glass vann hjalp ikke. Ikke isvann i ansiktet heller.

Det går langsomt opp for deg at nå er endetiden kommet – hvis du da var en som blindt trodde på en over to år gammel lang kampanje. Den som ble startet etter stortingsvalget i 2017 da en dame fra Finnmark forkynte at «Finnmark forsvinner».

Kampanjen fikk stor støtte – ikke minst fordi den hadde et budskap som var meget alvorlig og skremmende: Dette var slutten på Finnmark. Fra 2020 ville Tromsø by eie naturen i Finnmark, ta alle fylkeskommunale og statlige arbeidsplassene fra Vadsø, sentralisere de videregående skolene til Troms, ta fra finnmarkingene sin identitet og en rekke andre negative konsekvenser.

Det kan være verdt å se litt i dagens fred og ro på 5 sjokkmyter som ble skapt under «unntakstilstanden», og hva som er realiteten i dag.

Sjokkmyte 1: » Kjøttvekta avgjør: Troms og Tromsø kommer til å ha rent flertall i det nye fylkestinget og bestemmer derfor alt alene».

Fylkestinget består nå som før av partier, ikke geografiske enheter. I det gamle fylkestinget i Finnmark har det aldri skjedd at f.eks Alta-representantene utgjorde en gruppe og stemte sammen mot de øvrige.

Slik blir det heller ikke i det nye fylkestinget.

I tillegg er det verdt å merke seg at Tromsø kun har 10 av 57 fylkestingsrepresentanter – OM noen frykter at en kommune skal foreta et «fylkeskupp».

Forøvrig fikk Finnmark inn 26 og Troms inn 31 i det nye fylkestinget. 3 av partiene fra Troms har sagt at deres representanter ikke kommer til å utgjøre et flertall for Troms dersom det noengang skulle bli aktuelt med «kampvotering». I så fall har Troms kun 20 av 57 folkevalgte.

Slik kampvotering hvor partiene deler seg geografisk har ikke forekommet i Finnmark. Jeg tviler på om det har skjedd i Troms. Det er partienes partiprogram som styrer, og partiene fører sin politikk ut fra dette.

Troms og Tromsø kan derfor ikke bestemme alt alene slik myteskaperne påsto.

Sjokkmyte 2: » Troms og Tromsø kommer til å eie og bestemme over våre naturressurser ved at FEFO-styret skal velges av fylkestinget».

Helt siden 2005 og Finnmarkslovens oppstart har styret i FEFO (Finnmarkseiendommen) bestått av 6 medlemmer, hvorav 3 er valgt av Sametinget (hvor flertallet ikke er fra Finnmark) og av Finnmark fylkesting (hvor alle er fra Finnmark).

Et meget viktig krav har vært at alle medlemmene skal være bosatt (folkeregisterført) i Finnmark. Ved at Troms og Finnmark fylkesting også har medlemmer fra Troms og FEFO-styret skulle velges av dette, fryktet noen at dette ville være å overføre naturresurser og merinntekter fra Finnmark til Troms.

Heller ikke dette ble tilfelle. Forskriften ble endret slik at det formelt er Troms og Finnmark fylkesting som skal velge 3 styremedlemmer. Men det gamle kravet om at disse MÅ være bosatt i Finnmark står ved lag.

Debatten i det nye fylkestinget nå før jul viste at dette var uproblematisk. Diskusjonen gikk på om det var Frp eller Rødt  som skulle få deres finnmarking valgt.

Naturressursene er fortsatt på finnmarkingenes hender. Selvsagt.

Sjokkmyte 3: » Finnmarkinger kommer til å miste identiteten vår. Vi blir tromsværinger!»

Det er dessverre en kjensgjerning at det finnes mennesker med liten tro på seg sjøl og stolthet over egen bakgrunn. Blant disse er det nok en god del som trodde på påstandene om at vi ville miste vår identitet og geografiske tilhørighet når Troms og Finnmark ble slått sammen.

Sjokket kom 1.januar. Fortsatt var vi finnmarkinger, Finnmark er et eget geografisk område og for de i Troms var identiteten der som før i deres område.

Rart? Ja, i forhold til skremslene. Men for de mange finnmarkinger som har sett andre deler av Norge og blitt kjent med deres stolthet over identitet, er dette naturlig.

I Møre og Romsdal er de veldig bevisst om de har identitet som sunnmøring, romsdaling eller nordmøring.

I nye Vestland fylke vet de godt om de er enten sogning, nordfjording, sunnfjordning, bergenser, vossing eller fra andre geografiske områder.

Kanskje vi i både Troms og Finnmark skal bli enda stoltere og tryggere på vår identitet?

Sjokkmyte 4: «Finnmark og Vadsø mister alle stillingene når Troms med sitt flertall skal bestemme».

Et meget viktig argument, og svært forståelig. Vadsø kommune med da knappe 6000 innbyggere hadde nettopp mistet både innbyggere og arbeidsplasser  fordi flyktningestrømmen avtok dramatisk etter 2015.

Skulle Vadsø i tillegg miste de 140 fylkeskommunalt ansatte, ville det være uholdbart.

I tillegg pågikk prosessen med å slå sammen de to nordligste fylkesmannsembetene. Kunne det ende opp med nærmere 100 årsverk som også ble flyttet til Troms?

Det endte slik det burde. Fylkesmannen i Troms og Finnmark fikk hovedkontoret i Vadsø, som dermed etter gammel sedvane i staten forblir fylkeshovedstad.

I det nye fylkeskommunale regionsenteret Tromsø fortsetter de med omlag samme antall arbeidsplasser som før. Og i fylkeshovedstaden Vadsø har de beholdt antallet ansatte pr. 1.9.2019.

Påstanden om tap av alle/de fleste stillinger er avlivet.
Men skremslene førte naturligvis til at folk i Vadsø ble skremt til å selge bolig og flytte. Det kan Vadsø kommune takke myteskaperne for.

Sjokkmyte 5: «Det blir altfor langt å reise til fylkesadministrasjonen for folk flest.»

Umiddelbart er det lett å nikke til dette. Det er et faktum at Troms og Finnmark er en geografisk stor region i utstrekning. Det går tre Viken her. Likevel er både Norrland i Sverige og Lappland i Finland større.

Uansett vil det være langt for en innbygger fra Harstad å reise til Vadsø for å utført sitt ærend.

Men hvem har slike ærend?
Hvis innbyggerne hadde ofte behov for å besøke fylkeskommunens sentral-administrasjon, er det opplagt et godt argument. Nå er det slik at kun et svært lite fåtall innbyggere har ærend der: Noen politikere og folk fra kommuneadministrasjoner avlegger år om annet besøk der.

For mange fylkespolitikere blir det lengre reiseavstander enn det var tidligere. Men som en fylkespolitiker sa det;» Det er nå både spennende og sosialt å være fylkespolitiker. Og så er det jo artig å fylle ut reiseregninga etterpå.»

For folk flest spiller det ingen rolle hvor fylkeskommunens administrasjon ligger.

Konklusjon:

Det heter seg fra historien at i enhver krig er Sannheten det første offer. Mytene over bekrefter at 50,8 % – over halvparten (30 296)  av finnmarkinger med stemmerett (59.625)  gikk på limpinnen. De lot seg skremme av den velregisserte kampanjen fra i hovedsak Vadsø-miljøet. Forståelig nok. Disse skremslene var svært alvorlige, ikke minst i Vadsø som fryktet å miste 140 funksjonærer i fylkesadministrasjonen og rundt 100 på Statens hus i Vadsø.

Med aksjonistenes fortellinger fra krigens dager om den tyske okkupasjonsmakten overgrep mot finnmarkinger, gikk budskapet rett inn i våre hjerter. Vi har hørt de fleste historier om ondskap og fattigdom.

Nå kom nazistene forkledd som Monica Mæland, fylkesrådsleder Willy Ørnebakk og alle andre som støttet regionreformen. Alle mann til våpen! Knekk svina, quislingene, forræderne, Judas, nikkedukker, Hitler-jugend. Vi fikk virkelig passet påskrevet av de som lot følelser trumfe fakta.

Verst var det nok at aksjonsgruppa besto av personer som ikke torde renske opp i Ekko-kammeret før kjendiser begynte å reagere på tonen og meldte seg aktivt ut. Målet helliger middelet?

Også fylkespolitikere i Finnmark som burde ha kunnskap om regionreformen (som de ikke ville ha folkeavstemning om før Stortinget avgjorde saken!), kastet seg på bølgen.

Hva verre er; store deler den 4. statsmakt – media – som skal «kontrollere»  de tre andre, kastet sin journalistiske utdannelse og integritet overbord. De valgte å bruke penn og papir til å påvirke opinionen, til å skape inntrykk av at Finnmark igjen var under angrep.
En redaktør tok til orde for å løsrive Finnmark fra Norge og danne en egen samisk stat!

Men de var altså bygd på ubegrunnede skremsler og som forblir myter.

Etter over to års kamp mot regionreformen, fortjener likevel Finnmarksaksjonen ros for sitt bidrag til en balansert fellesnemnd. Noen av oss var aktiv i kulissene for å få dette på plass. Og det var helt nødvendig for å ikke skape mer frykt og øke mistanken om at Finnmark ville bli overkjørt.

Om Troms hadde beholdt et flertall på to, ville det i praksis ikke spilt så stor rolle. To representanter fra Troms sa at de ville støtte Finnmark om var nødvendig. Dermed var Finnmarksflertallet sikret – in worst case. Det skjedde ikke.

Vi  som bor her har ennå ikke startet den viktigste debatten: Hvordan kan Troms og Finnmark som Norges viktigste region endelig tale med én stemme som blir hørt på av Storting og regjering?

Og hvor resultatet blir MER makt over våre egne ressurser og vår framtid.
Ikke MINDRE makt gjennom en håpløs og destruktiv reversering.

De som hørte tidligere stortingspolitiker, finansminister og fylkesmann Sigbjørn Johnsen i 9-timen ved årsskiftet, reagerte kanskje på at han bl.a. sa:
» Regionreformen  ble til på litt merkelig vis hvor man først bestemte de nye grensene og deretter oppgavene. Men nå er det bestemt, og vi i gamle Hedmark og Oppland vet at vi har en sterkere stemme sammen enn hver for oss. Dette blir positivt for Innlandet.»

I beste mening har jeg laget en egen Facebookside; NordNorgeVerden. Mine venner og bekjente skal i all hyggen heretter slippe å ta standpunkt i tildels vanskelige politiske spørsmål.

Jeg har valgt å lage en egen side utenom min ordinære Facebook-profil.

Jeg gjør det fordi jeg ikke lenger skal plage mine FB-venner med politiske synspunkt. De skal få bruke min vegg til å kommentere bilder, observasjoner, opplevelser samt linker til mer trivielle saker.

Denne nye siden skal handle om oss i Nord/Norge/Verden og hvordan vi kan skape et bedre samfunn på alle nivå.

Min mening er at det skjer best gjennom en dannet debatt der dokumenterte påstander er i flertall og der holdninger og verdier får brytes mot hverandre. Språket må gjerne være friskt og provoserende for å skape nye refleksjoner.

Jeg har en grunnleggende tro på det frie mennesket. Det er verken organisasjoner, religion, institusjoner, pengemakt eller svart økonomi skal ha avgjørende innflytelse på menneskets liv.

Det frie mennesket MÅ få lov til å ytre sine meninger, også om de er kontroversielle. I et liberalt demokrati som vårt vestlige har vi derfor høy toleranse for annerledeshet. Dette skjer både gjennom trosfrihet, trykkefrihet, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet – nettopp fordi det er konsekvensen av menneskets grunnleggende frihet. Derfor ble et flertall av land i FN enige i 1948 om Menneskerettserklæringen.

Men disse friheten er under press både i Nord, i Norge, i Europa og i verden. Både ytre høyre (fascisme) og ytre venstre (kommunisme) i det politiske landskapet dyrker anti-liberale verdier og prinsipper.

De kjennetegnes ved at all vesentlig makt samles på få hender, der et “klokt” hode forvalter både sannhet og rettferdighet. Slike regimer har verden sett med jevne mellomrom.
Gjennom historien har et hundretalls millioner av mennesker i beste fall overlevd i fengsler, mens flere titalls millioner har betalt for sin overbevisning gjennom døden. Avgjort av militære- eller folkedomstoler, uten lov og dom og uten at disse enkeltindividene fikk rett til å forsvare seg.

Respekten for livets ukrenkelighet er min drivkraft. Kampen for en verden som bevarer artsmangfoldet og et klima i balanse er kampen for livet.

Jeg tatt et standpunkt ved å lage min egen side på Facebook. (Link nederst her).

Motivasjonen til dette henter jeg fra mine 5 barn, (foreløpig) 7 barnebarn og 17 onkelbarn. Jeg har lånt deres fremtid og denne verden, og vil gjøre mitt til at den kan overleveres dem i bedre stand. Da vil de også få de samme muligheter som jeg til et spennende liv med gode opplevelser. Og de kan igjen gi det videre til sine barn.

Vi som lever i Nord, Norge og Verden må ta et oppgjør med alle anti-liberale verdier som brer om seg. Vi må våge å si fra, vi må beskytte, forsvare og framelske den offentlige debatten basert på kunnskap og fakta.

Vi må aldri.uansett godta at demokratiet skal ledes av sterke røster i sine ulike ekko-kammer . Der alle tenker likt, tenker ingen! Og i slike forum formørkes debatten gjennom stygge personangrep. Denne siden skal opplyse debatten og menneskene som er innom her.

La 9.april 1940 og 22.juli 2011 bli stående som merkedatoer for hva som skjer når ekstreme, hatefulle og anti-liberale krefter vinner fram.

Jeg vil bidra så langt jeg kan til et samfunn som gir det enkelte menneske rett til å leve et meningsfylt og verdig liv, rett til å elske den man vil, rett til utdannelse, bolig, arbeid og statsborgerskap, rett til å utvikle sine talenter og ferdigheter og rett til aktivt ta del i samfunnsutviklingen og vernet av vårt skjøre demokrati og livsmiljøet.

Og du har helt sikkert mye klokt å bidra med – som jeg allerede nå takker for ! Vær ikke redd for å motsi meg og andre. Det lærer vi alle av.

Du kan starte med å legge inn din hilsen eller innlegg om noe som opptar deg.

Her finner du min mer samfunnsengasjerte Facebook-side; Nord Norge Verden