Du som leser dette har nok din forestilling av hva Sametinget er, og hvilken makt det har. Din oppfatning bygger i hovedsak på hva du har lest andre påstå, og muligens hva du sjøl har erfart.
Det er skapt et inntrykk av at Sametinget er et folkevalgt organ som bestemmer over hva de folkevalgte kommunestyrer, fylkesting og Storting kan vedta.
I et innlegg 28.07.23 i nordnorskdebatt.no skriver Karl-Wilhelm Sirkka bl.a. dette om konsekvenser av Sametingets påståtte makt:
«..at Grunnlovens §49 om innbyggernes rett til å styre lokale anliggender (lokalt selvstyre/-lokaldemokrati), ikke skal gjelde i hele landet,”
Dette er ikke korrekt.
Jeg tror det er viktig for debatten at vi skiller mellom snørr og bart. Det er ikke alle organ som er folkevalgt, og det er heller ikke alle folkevalgte organ som har reell beslutningsmyndighet.
Forskjell på Valgloven og Sameloven
I Valgloven har Stortinget vedtatt hvordan innbyggerne (velgerne) kan sette sammen folkevalgte organ med reell makt. I Norge har vi et representativt demokrati som grunnmur i vårt liberale demokrati.
Vi som velgere over 18 år og som er registrert i det offentlige valgmanntallet velger noen som representerer oss. De kan ta beslutninger på våre vegne. Etter 4 år vurderer vi om de har gjort det de lovte. I kommende valg kan vi gi de ny tillit, eller velge andre til å styre.
Vi har tre nivå for politisk styring i Norge; Storting, fylkesting og kommunestyre. Hvorfor Sametinget ikke er nevnt i Valgloven kommer jeg tilbake til.
Stortinget vedtar overordnete lover og et statsbudsjett som skal oppfylle hensikten med lovene.
Kommunestyret og fylkestinget er gitt ansvar for å ta beslutninger om bl.a. tjenestetilbudet innen helse og oppvekst (skole, SFO, barnehage), bruken av kommunens arealer, planverk som skal følges for å skape næringsutvikling, bolyst, kompetanseheving osv.
Prinsippet er at statlig makt skal flyttes nærmest mulig innbyggernes hverdag. Innbyggerne skal kunne påvirke disse beslutninger.
Staten bidrar med en betydelig overføring av midler til dette. Resten må kommunen finne dekning for gjennom inntektsskatt og ulike former for formuesskatt samt gebyrer.
Men har ikke Sametinget den samme makta, spør du kanskje?
Sametinget er et folkevalgt RÅDgivende organ i medhold av Sameloven, ikke et BESLUTNINGsorgan slik Valgloven omhandler.
Sametinget ble i 1987 vedtatt å erstatte det daværende Norsk Sameråd som rådsorgan. Norsk Sameråds medlemmer ble utpekt og lønnet av regjeringen.
Og noe gjenkjennbart fra Brenna og Trettebergstuens habilitetssaker i vår tid, ble medlemmene plukket ut med tanke på fartstid i Partiet også dengang.
I 1989 ble Sametinget som folkevalgt rådgivende organ etablert. Dengang var det snaue 5500 velgere i Valgmanntallet for Sametingsvalget. Jeg var en av dem. I dag er det omlag 22 000 som er registrert der.
Sametingets 39 folkevalgte har begrenset formell myndighet til å ta beslutninger.
Faksimile fra avisa Altaposten 6.juni 2022 om mangel på samisklærere
De kan riktignok disponere et stort budsjett på nesten 0,6 mrd kr (2023). Der kan de velge å prioritere tiltak til samisk språkopplæring spesielt i grunnskolen, til å ta vare på de mange samiske kulturminnene som lokale museer møysommelig har bygd opp og de har også mulighet for å gi tilskudd til bedriftsetableringer.
Faksimile fra avisa Sagat 3.juli 2023 om forfallet ved Tana Museum
Økonomisk påfyll til private kontoer
Underlig nok har Sametinget ikke prioritert mer av sine midler på slike nødvendige tiltak.
De har derimot avsatt over 65 mill.kr til seg sjøl som sametingspolitikere, inkludert over 45 mill.kr til bl.a. lønn og andre godtgjørelser!!
Dette har skjedd fordi Sametinget har vedtatt å ha en parlamentarisk styringsmodell (i motsetning til den mer kjente formannskapsmodellen som 354 av 356 kommuner bruker).
En parlamentarisk styringsmodell koster langt mer fordi det krever en heltidslønnet politisk leder og parallelt en administrativ leder for hvert politikkområde. Sametinget har altså 5 sametingsråder hvorav sametingspresidenten er en av de fem.
De 5 administrative avdelingene er selvsagt ledet av en direktør hver. Det er altså «dobbelt opp» med ledelse her.
Det kunne man forstått om Sametingspolitikerne hadde et reellt politisk ansvar. Det har de ikke.
Sametingets viktigste funksjon er å gi råd til regjering og Storting i spørsmål som berører samiske forhold.
Disse råd blir altså bestemt av 5 sametingsråder som ikke valgt av velgerne i Samemanntallet, men plukket ut av Sametingspresidenten og hennes rådgivere.
Når deres råd om hva Sametinget skal svare på de ulike høringsinnspill regjeringen sender også til sametinget, må Sametinget i plenum (de egentlig folkevalgte) godta hva ikke-folkevalgte har skrevet som høringssvar. Demokrati?
Dette minner svært mye om hvordan fylkestinget i Troms og Finnmark har vært drevet de fire siste år.
Makta ligger i fylkesrådet. Deres forslag til vedtak kan ikke stemmes ned av et flertall i fylkestinget. Det vil være mistillit. Derfor har fylkestinget blitt et politisk impotent organ.
De 57 fylkestingsrepresentantene er blitt skjøvet til side som folkevalgte til fordel for 5 ikke-folkevalgte. Den eneste trøsten er at de har vært ganske enige om å fylle lønnskontoen med solide tilskudd. Hvert år har de brukt over 22 mill. kroner til dette!
I rettferdighetens navn skal det sies at Sametinget slår fylkespolitikerne ned i støvlene når det gjelder å begunstige seg sjøl.
De 39 sametingsrepresentantene bruker i år minst 45 mill.kr på dette!
Selvsagt skal også de ha dekket tapt inntekt og øvrige faktiske kostnader for utførelse av slike verv. Men det er annen og langt lavere størrelsesorden enn hva vi her snakker om.
Fare for korrupsjon og nepotisme med økt lukkethet
Ser vi bort fra de økonomiske konsekvenser, har Sirkka og flere et meget viktig poeng: Det er en uheldig utvikling i vårt liberale demokrati at det blir mer lukkethet om prosesser som fører til endringer.
Vi ser det i regjeringas forslag til innskrenking av offentlighetsloven. Forslaget vil gi forvaltningen (også Sametinget og departement) mulighet til å unnta for innsyn alle spor av det de definerer som «organinterne» dokumenter.
Dette må vi selvsagt se i sammenheng med bruken av den selvpålagte konsultasjonsplikten regjeringen (og andre organ) har til å drøfte med Sametinget ulike forslag til endringer.
En slik lukkethetskultur gir i realiteten noen organ økt makt fordi det kan føre til endringer som øvrige innbyggerne ikke kunne påvirke.
Og enda verre: Muligheten for korrupsjon og nepotisme øker.
Jeg ønsker ikke at aktivister uansett politisk fløy skal ha uforholdsmessig stor innflytelse på de beslutninger som tas.
Det er et demokratisk problem som dessverre fører til mer polarisert debatt og uro, ikke mindre.
I mitt politiske virke gjennom 35 år har jeg arbeidet for økt innsyn i hvordan fellesskapets midler forvaltes. Innsyn betinger åpenhet, slik at ubehagelige saker ikke kan feies under teppet.
Slik kan det skapes tillit til de som styrer. Dessverre øker mistilliten, noe vi merker også i Norge for tiden hvor rikspolitikere misbruker ordninger til eget beste. Noe som frister andre politikere til å kopiere kreativiteten.
Dette – sammen med økt polarisering av debatten – må vi særlig unngå i et sikkerhetspolitisk følsomt område som Nordkalotten.
Med vår beliggenhet mot en militær stormakt styrt av kommunistiske/fascistiske prinsipper, må vi daglig kjempe for vårt liberale demokrati.
Det gjøres best ved å kunne leve i et likeverdig felleskap uansett hvilken genetisk eller språklig bakgrunn vi har.
Blogger som handler om samme tema:
Må jeg strykes av samemanntallet fordi jeg ikke er samisk nok?
Sametingets flertall demonstrerer manglende demokratisk forståelse
