Om Børre St. Børresen

Jeg er en gutt på drøye 65+ med et umettelig livs- og kunnskapssug samt engasjement. Opptatt av samfunnsdannelse - som er grunnlagt på dannelse av selvstendige mennesker. Den engelske filosofen John Stuart Mill sa det så klokt : " Den stat som krymper sine mennesker, skal erfare at med små mennesker kan intet stort bygges." Jeg er utdannet som allmenlærer, og har deretter tatt viderutdanning i norsk, musikk, IKT og statsvitenskap. Avsluttet den formelle delen med å ta et erfaringsbasert masterstudium i Utdanningsledelse, og har deretter våknet sterkt og engasjert som rektor for å gjøre den norske grunnskolen langt bedre enn den har vært behandlet de siste tiårene. Jeg anser en rektor å være entreprenør i å bygge mennesker - til å bli engasjerte samfunnsborgere i et liberalt demokrati. Vi bygger en del av denne verdens fremtid - gjennom små mennesker som skal få utgjøre store forskjeller til samfunnets beste. Er av natur utålmodig og ubyråkratisk, og ønsker begrunnede motforestillinger som grunnlag for refleksjon. En fri debatt hvor sak - ikke person - utsettes for argumenter fører samfunnet og mennesket videre bort fra apestadiet. Kan nok provosere både sarte maktsjeler og sterke fagpersoner når det er nødvendig :-) Jeg trøster meg med at jeg kunne endt mitt liv som en provosert abort. I stedet ble jeg et provoserende liv. Samtidig - og like viktig: Om jeg ikke oppnår det beste, vet jeg at det nestbeste bør være det bestes beste venn og ikke dets fiende :-)

24.februar 2022 angrep Putin Ukraina og ukrainere. 24.juni 2023 angriper Putin egne innbyggere. Er dette starten på slutten for Putin?

Slik som 24. februar 2022 er blitt en historisk dato, blir også 24.juni 2023 en slik dato.

I dag har Putin startet jakten på egne landsmenn. Etter at hans egen forbundsfelle Jevgenij Prigozjin som leder av Wagner-gruppen nå har valgt å forlate Ukraina og marsjere mot Moskva, er han blitt fiende nr. 1 for Putin.

Jevgenij Prigozjin fikk tilnavnet “Putins kokk” fordi han fikk store fordeler som oligark. Han fikk enerett til matvarekjeder og restauranter. Der serverte han dyre middager til Putin og andre oligarker som nøt godt av det gammel-kommunistiske fellesskapet som forsynte seg av statlige eiendommer, bedrifter, bergverk, olje- og gass og finans.

I løpet av natt til i dag har Wagner-gruppen overtatt en militærbase ved millionbyen Rostov-na-Duno. Derfra flytter de seg langs motorveier nordover i retning Moskva.

Situasjonen er uhyre dramatisk.



Russlands president Putin har nettopp holdt en tale på de statsstyrte TV-stasjoner. Der hevdet han naturligvis at Wagner-gruppen nå er en “kriminell bande” som utgjør en fare for det russiske folk. Putin oppfordret Wagner-soldatene om å forlate Prigozjin. De vil deretter bli “behandlet på beste måte”.

Putin har malt seg inn i et hjørne. Han og Prigozjin har begge hevdet at Kyiv var styrt av nazister. Også de visste at de to partiene som har flertallet i det ukrainske folkevalgte parlamentet og står bak Zelenskyj er begge medlemmer av medlemsorganisasjonen for liberale parti i Europa – ALDE.

Prigozjin har likevel erkjent at Putins krigføring er basert på tsar-tenkning og ønske om å en stor statsleder. Derfor har han reagert på den manglende støtten fra den russiske forsvarsledelsen ved forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov , og tapet av bortimot 200 0000 russiske soldater som enten er skadd eller drept.

Fredag 23.juni kom Prigosjin med sterke påstander om at krigen i Ukraina er basert på løgner og er unødvendig!



Putin er derfor desperat nå. Han har lagt hele sin prestisje i å gjøre Ukraina til en del av Russland. Putins påstand om at det er USA og Vest-Europa som har en masterplan om å “angripe og knuse Russland”, har selvsagt ingen rot i virkeligheten. Men i likhet med andre autoritære ledere, er slike mentale utfordringer en fare for omgivelsene. Minst 10 000 ukrainere har hittil blitt drept av missiler sendt mot sivile mål.

Hva vil skje de neste timer og dager?

Det er selvsagt vanskelig å spå. Likevel kan man se noen mulige utfall av Wagnergruppens opprør:

1: Det russiske forsvaret settes inn med full tyngde (fly og bakkestyrker), dreper Prigozjin og avvæpner de øvrige. Dette vil skape enda mer usikkerhet internt i Russland, men også redusere moralen blant de russiske styrker i Øst-Ukraina.

2. Putin sender en mellommann for å møte Prigozjin, inviterer til forsoning, avsetter deler av forsvarsledelsen og håper på ny frisk i Ukraina. Putin sjøl vil nok unngå å bli direkte involvert i en avtale, og det kan ta tid før han gjør endringer i forsvarsledelsen. Ellers vil han kun bli oppfattet som svak og ettergivende.

3. Wagner-gruppens mange sympatisører og de mange etterlatte etter drepte fedre og sønner på ukrainsk jord, starter en bevegelse med sikte på at Russland trekker seg ut av Ukraina.

For Putin er nok pkt 2 å foretrekke selv om det også er et prestisjenederlag.En autoritær leder ønsker minst av alt å tape ansikt.

Men sammenholdt mot konsekvensene av 1 og 3, er 2 den eneste måten Putin kan vinne både hjemme og ute.

Fra og med denne lørdags formiddag sitter et helt Europa på nåler.

Det eneste vi vet er at Russlands krig i Ukraina nærmer seg en slutt. Putin kan ikke vinne denne krigen lenger, en krig han sjøl starta i 2014 ved å annektere Krymhalvøya.
Det han gjorde dengang og etterpå, minnet om både Stalins og Hitlers metoder.



Vi må heller ikke glemme at i Hvite-Russland sitter president Lukasjenko og teller på knappene.
Han vet at hans tid er over om han tillater Putin å bruke hans land til krigføring i et naboland.

Når mange lands ledere skjelver i buksene, kan noen foreta seg noe irrasjonelt.

I denne stunden er jeg glad for at NATO og de liberale demokrati i Europa står sammen.
Og Norge er styrket ved at Putins handlinger har sendt Finland og Sverige ut av nøytraliteten de har sverget til fram til 2022.

Sammen står liberale demokrati sterkere – for å trygge menneskeverd og sikre FNs menneskerettigheter !

Kan krigen i Ukraina nærme seg en rask slutt nå?
__________________________________________________________________

Andre blogginnlegg om lignende tema:

09.05.2023: Hvorfor er 8. og 9.mai like viktig å markere i Norge som 17.mai ?

05.10.2022: Hitler og Putin sine oppdrag 30.september 1938 og 2022

24.08.2022: SLAVA UKRAINI : Ukrainas nasjonaldag minner oss om hva fascismen og kommunismen har skapt av lidelser i Europa de siste 100 år

08.05.2022: 8.mai er vår frigjørings- og veterandag. Frigjøring fra hva – og ikke minst hvorfor?

24.02.2022: Den 24.februar 2022 kom 9.april på nytt og vekket oss nordmenn


Hvorfor er 8. og 9.mai like viktig å markere i Norge som 17.mai ?

Norge, mandag 8.mai 2023.

Fra offentlige bygninger , hytter og hus vaier det norske flagget i dag. Forholdsvis få mennesker har noe nært forhold til denne offentlige flaggdagen

Norge, tirsdag 8.mai 1945.

Det hersker en spent stemning i hele Norge. Ryktene i den første maiuka har gått på at Hitler har tatt sitt liv, og at tyske tropper legger ned våpnene. I løpet av helgen går det opp for stadig flere at Norge har gjenvunnet sin frihet etter 5 lange år under nazismens åk med flere tusen tapte norske liv.

Finnmark ble hardest rammet av nazistenes herjinger. Over 20 % av norske sivile som mistet livet tilhørte befolkningen i nord. Selv om dette området ble befridd av allierte allerede i november 1944, ble de siste sivile drept 6.mai på Hopseidet i Tanafjorden:

6 fiskere i alderen 16 til 49 år ble brutalt myrdet av soldater og offiserer fra Wehrmacht, Nazi-Tysklands væpnede styrker.

I løpet av natten til 9.mai overgir Vidkunn Quisling og hans støttespillere seg til de norske og engelske forsvarsmyndigheter.

9.mai 1945 er svært få nordmenn i tvil. Krigen er over.

Regjeringen vedtar ved  kongelig resolusjon 12. oktober 1945 at det nøyaktige tidspunktet for frigjøringen fastsettes til 9. mai 1945 kl. 00.01 (lokal norsk tid). Kapitulasjonsbestemmelsene for tyskere i Norge trådte i kraft minuttet før, den 8. mai kl. 24.00.

Hjemmefronten har allerede trykket plakater for å markere dette:



Få dager senere er kronprins Olav tilbake i Oslo. Og hvilken stemning !

Overalt er det flagg, sanger og jubel. Det er nå gått nesten 4 år og 11 måneder siden kronprinsen og hans far kong Hakon 7. gikk ombord i den engelske krysseren Devonshire som lå til kai i Tromsø den 7.juni 1940.



Hva kan bedre forklare denne jubelen og tårevåte gleden i maidagene 1945 enn den lengsel etter frihet og sjølstendighet nordmenn flest bar i fem lange år etter 9.april 1940?

17. mai 1940 var selvsagt en sorgens dag i Norge, selv med massiv sympati fra våre naboland; Finland, som var undertrykket av Sovjetunionen etter den tapte vinterkrigen i 1939, Sverige som nøytralt med “hull i grensegjerdet” bidro til å ta i mot livredde flyktninger fra Norge.

Vi hadde den gang kun en fri radiostasjon i Norge som jevnlig sendte ut informasjon – mot nazistenes ønske.

På vår nasjonaldag i 1940 leste likevel dikteren og krigsreporteren Nordahl Grieg sitt eget dikt fra NRKs radiostasjon i Tromsø.

Samlet rundt tusener av radioer tyskerne hadde forbudt å bruke overalt i Norge satt frihetselskende nordmenn og lyttet. Slik ukrainere i dag lytter via mobiltlf og på annen måte etter håp om å få de russiske okkupantene ut, og å få deres frihet tilbake..

Jeg håper virkelig du tar deg tid til å lese Nordahl Griegs dikt slik det lød i originalversjonen, eller lytter til opptaket under (klikk på bildet).

Grieg døde forøvrig i des. 1943 da hans bombefly som han skulle lage reportasje om ble skutt ned over Berlin i et alliert forsvar av våre liberale demokrati.



17.mai 1940

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.


Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.


HVORFOR MARKERE DISSE DATOER?

Symbolsk nok ankom kong Haakon 7. og hans øvrige familie Norge den 7.juni 1945, på dagen 5 år etter at de forlot landet.

Disse vårdagene i 1945 er derfor viktige å markere.

Norges frihet hadde ikke vært mulig uten av de vestlige liberale demokrati sto sammen. Og de fikk en naturlig alliert i Sovjet-unionen som også anså Hitler og nazismen som en langt større fiende enn “kapitalistene” i resten av Europa og USA.

Fremst i forsvaret av Norge sto de gjenværende offiserer og soldater etter at Norge hadde bygget ned forsvaret gjennom 1930-tallet.

I tillegg må vi ta med den helt enestående innsatsen til norske sjøfolk. Med livet som innsats bidro krigsseilerne sterkt til kritisk viktig transport av mat, våpen og energi.

Filmen Slaget om Narvik gir et godt bilde av den heroiske innsatsen Altabataljonen og Trønderbataljonen gjorde i mai 1940 for å påføre Hitlers hans første store nederlag .

Dessverre måtte Norge likevel kapitulere fordi Frankrike led nederlag på vestfronten og trengte betydelig hjelp.

HVORFOR VAR NORGE FORSVARSLØS i 1940?

Også norske politikere var blinde for de krefter som herjet i fascismens Italia, Spania og Tyskland i mellomkrigstiden.

Selv om både Hitler, Franco og Mussolini allerede hadde satt sine uhyggelige avtrykk, tenkte mange politikere dessverre det samme:
“Det kan vel ikke true resten av Europa” var en utbredt oppfatning.

“Det brukne geværs politikk” fra tiden før 1.verdenskrig hadde fortsatt stor oppslutning.



Derfor var Norge i praksis forsvarsløs 9.april 1940.

Etter krigen var det to oppfatninger som fulgte hverandre om hva Norge burde gjøre. Det ene var å bidra med avspenning og fortsette arbeidet som startet etter 1.verdenskrig med Folkeforbundet (forløperen til FN). Det andre var hvorvidt vi skulle bygge et sterkere forsvar med lærdom fra nazistens okkupasjon.

Det endte med “ja takk, begge deler”.

Allerede høsten 1945 tok statsledere med utgangspunkt i Folkeforbundet skrittet videre. 24.oktober samlet 51 stater seg om FN-traktaten. Slik så de for seg en sikkerhetsventil som skulle hindre en ny verdenskrig.

– ALDRI MER 9.APRIL!

Da de allierte i Vest-Europa samt USA og Canada 4.april 1949 dannet NATO, var det i erkjennelse av at de liberale parti største motstander nå var de kommunistiske statene. 9.mai (!) 1955 ble også Vest-Tyskland medlem av NATO.

(Samme dato tok den franske utenriksministeren Robert Schuman tok til orde for den første europeiske kull- og stålunionen, som er forløperen til dagens EU. 9.mai markeres også som Europadagen).

Fortsatt satt Stalin med makten i Sovjetunionen. Hans kommunisme hadde sendt omlag 7 millioner inn i sultedøden, derav rundt 3 millioner ukrainere som ble rammet av Holodomor i 1932/33. Holodomor var en bevisst utsulting av de som motsatte seg Kremls planer om å konfiskere ukrainske bønders jordområder.

I tillegg forfulgte og arresterte Stalins kommunister alle opposisjonelle og sendte de til GULAG – de beryktede straffe- og arbeidsleirene i Sibir. Ca 1,5 millioner fanger kom aldri tilbake i live.



Så lenge Sovjetunionen baserte sin økonomi på deres kommunistiske ideologi, måtte det bli lite frihet for individer. Å etablere egne bedrifter var i strid med Kremls ideer. Det var staten som skulle eie produksjonsmidlene.

Hva som var langt verre, var bruddet på grunnleggende menneskerettigheter. Riktignok kunne styringssystemet forstås som demokratisk – siden voksne borgere hadde stemmerett. Men de hadde kun Kommunistpartiet å stemme på!

I tillegg var det i et slikt totalitært system som kommunismen er, ingen deling av statsmakten i tre uavhengige institusjoner slik våre liberale demokrati har. I Sovjet var den lovgivende, utøvende og dømmende makt styrt av Kommunistpartiets sentrale organer – i Moskva.

14.mai 1955 dannet Sovjetunionen Warzawapakten sammen med Albania, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, DDR (Øst-Tyskland) og Bulgaria. Det skjedde som et svar på at Vest-Tyskland 5 tidligere ble medlem i NATO.

Med et sterkt NATO og en Warzawapakt styrt fra Moskva var det slik sett en maktbalanse under den kalde krigen.

MIKAEL GORBATSJOV ENDRER HISTORIEN

Det var først da Mikael Gorbatsjov ble utnevnt til generalsekretær i 1985 at den nye tid “rammet” hele den kommunistiske verden. Han innførte reformene glasnost (åpenhet) og perestrojka (fornyelse), som bidro til Sovjetunionens oppløsning og avslutningen av den kalde krigen.



For sitt reformarbeid ble Gorbatsjov tildelt Nobels fredspris i 1990, samme år som han ble valgt til Sovjetunionens første og siste president. Tidligere hadde generalsekretæren vært leder av det øverste Sovjets presidium.

Gorbatsjov skjønte at det ikke ville være mulig å holde et jerngrep rundt alle de sovjetiske republikkene og deres naboer i Øst-Europa. De fleste av disse land vendte seg vestover til mer frihet og mindre kommunisme. Muren fall i november 1989 blir et symbol for dette.

I Dresden samme høst sitter en sint juristutdannet KGB-offiser og ser hvordan det gamle og mektige Sovjetunionen ramler sammen. I Vladimir Putins hode er dette utilgivelig. Likevel stiller han seg bak Gorbatsjov i synet på at dette må skje.



Gjør han det av rent opportunistiske grunner?

I 1991 oppløses Warzawa-pakten, og i jula samme år blir Sovjetunionen oppløst.

Fra da av starter omfattende demokratiprosesser i både Øst-Europa og i de tidligere sovjet-republikker. Tidl. utenriksminister Torvald Stoltenberg ser muligheten for et politisk tøvær i Nord. Barentsregionen er hans baby. Det skal gi mange år med positiv utvikling i nord-områdene.

STARTEN PÅ RUSCISMEN ?

Nyttårsaften 1999 går Boris Jeltsin av etter 9 år som som Russland første valgte president. Hans siste gjerning er å gi Vladimir Putin oppgaven å fortsette som president etter at han i august samme år hadde utnevnt han til statsminister.



Jeg har tatt alle disse – etter min mening viktige – hendelsene med for å forklare hvorfor det er viktigere enn noen gang å markere disse symbolsterke datoene i mai – og juni.

Dessverre har norske myndigheter – uansett farge på regjeringer – l liten grad hedret de som har sørget for friheten vår i Norge. Men også de mange som har kjempet i FN-regi for å bidra til fred mellom stater, ble også lenge en glemt gruppe.

Det var først i 2010 at 8.mai også skulle markeres som veterandag.
Først 65 år etter 2.verdenskrig ble veteranenes innsats anerkjent på en verdig måte!

I dag er det krig i Europa. Fascismen fra 1930-tallets Spania, Italia og Spania via nazismen i Tyskland er nå forent med kommunismens åndelige arvtakere i Kreml.

Det startet med Putin som president og hans marionettfigur Janukovitsj som president i Ukraina. Begge var motstandere av at innbyggerne i Ukraina ønsket økt samarbeid vestover mot EU.

Da det folkevalgte parlamentet i Ukraina avsatte Janukovitsj fordi ukrainere var drept under den såkalte Euromajdan (Verdighetsrevolusjonen) som foregikk fra november 2013 – februar 2014 i Kyiv, ble det dråpen for mye i Putins beger.

Putin gikk 20.februar inn på Krymhalvøya, og annekterte dette nå ukrainske området den 20.mars.
For aggressoren Putin var ikke dette nok. I hans hode måtte han redde det stor-russiske riket som Gorbatsjov fortsatt iflg. Putins hode hadde gjort et enormt feilgrep. Derfor tok han neste skritt 24.februar 2022. I løpet “2-3 dager” skulle han gjennom en militær spesialoperasjon overta Kyiv og arrestere ” Zelenskyi og de andre neo-nazistene”.

Deretter har han i russiske medier (som kun er tillatt sålenge de ikke driver kritisk journalistikk mot Kreml) fortalt det russiske folk den ganske surrealistiske fortellingen: Det er “nazistene i NATO og EU som ønsker å tilintetgjøre Russland og bruker Ukraina til dette”.

Er du kritisk til Putins krig, er det i følge denne diktatoren kun fordi du er “russofob”!



Denne “Ruscismen” – eller muligens bedre – kommuniscmen – tar ikke hensyn til verdiene vårt liberale demokrati bygger på. Her har verken menneskeverd eller menneskerettigheter noen betydning.

Fri presse som en nødvendig uavhengig 4.statsmakt som skal kontrollere de øvrige, eksisterer ikke lenger i Russland, Hvite-Russland, Syria, Kina, Nord-Korea og tilsvarende autoritære regimer i verden

Det er kun 6 % av verdens innbyggere som lever i den beste utgaven av demokrati: Det liberale demokrati iflg. oversikten det engelske tidskriftet The Economist har laget siden 2006. Disse statene er farget mørkegrønne:




HVORDAN MARKERE SLIKE VIKTIGE DATOER?

Derfor skal vi markere 8. og 9.mai på vår måte: I takknemlighet over å tilhøre verdens beste land skal vi gi vår sterke støtte til Ukraina!
Fortsatt er det mye å gjøre innenlands for å løfte fram de som sitter nederst ved bordet vårt. Men selv de kan vi ikke gi et bedre liv uten å verne om, beskytte og fornye vårt liberale demokrati!

På disse symbolsterke datoene i mai og juni holder det ikke bare å hylle alle våre helter som gjorde norsk frihet mulig.

Vi må faktisk sjøl bidra – i skrift, tale og oppmøte – for at denne friheten kan beholdes både i eget land, i Europa og i verden utenfor.

Og vi må alle stille oss bak den helt nødvendige oppbygginga av forsvaret, spesielt i våre nordligste områder slik det nå planlegges.

En lærdom har både vi og Europa tatt: Aldri mer 9.april!




Andre blogginnlegg om lignende tema:

05.10.2022: Hitler og Putin sine oppdrag 30.september 1938 og 2022

24.08.2022: SLAVA UKRAINI : Ukrainas nasjonaldag minner oss om hva fascismen og kommunismen har skapt av lidelser i Europa de siste 100 år

08.05.2022: 8.mai er vår frigjørings- og veterandag. Frigjøring fra hva – og ikke minst hvorfor?

24.02.2022: Den 24.februar 2022 kom 9.april på nytt og vekket oss nordmenn





Sametingets flertall demonstrerer manglende demokratisk forståelse


Arne Pettersen og hans to sønner er fra Austertana, den sørøstligste bygda i Tanafjorden. Alle tre har innslag av også sjøsamiske aner, og søkte om å bli registrert i samemanntallet.

De ønsker gjennom sin stemmeseddel i Sametingsvalg å påvirke utviklingen i Finnmark og Nord-Norge til det beste for hele befolkningen.

Faren er vokst opp i et samiskspråklig hjem hvor hans far snakket samisk.

Begge guttenes besteforeldre på morsiden snakket samisk.

Den eldste sønnen har fått søknaden innvilget og har slik fått bekreftet sin rett til å stå i valgmanntallet for valg til Sametinget.

Hans far og yngre bror har fått avslag!

De hadde begge brukt det ordinære skjemaet som ligger på Sametingets nettside, og krysset av på alternativ B: “Jeg har – eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk”.

Legg merke at det ikke er krav om at begge foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre skal ha snakket samisk i hjemmet.

Det er heller ikke krav om dokumentasjon av hjemmespråk for verken nålevende eller avdøde forfedre! :



Etter noen ukers behandling, kom svaret fra Sametinget: Begjæringen avslåes!

Slik ser avslaget ut:



Det er interessant å legge merke til innholdet i Sametingets avslag. Det synes å bygge på at saksbehandleren må ha brukt slektsforskning for å finne ut om samisk er brukt som hjemmespråk i Pettersens tilfelle.
Det har han ikke funnet. Og derfor ber saksbehandleren om at søkeren må legge fram den dokumentasjonen han ikke fant.

Hvor har de hjemmel for å kreve det all den stund det tidligere ikke har vært gjort krav om slik dokumentasjon?

Det neste naturlige spørsmålet blir selvsagt om både hvorfor og hvordan en slik praksis er blitt mulig?

La oss spole et drøyt halvår tilbake:

Da kommer det påstander om at noen står i manntallet uten å ha noen tilknytning til det samiske. I så fall har man kommet inn i et valgmanntall uten å ha rett til å stå der. Det skal selvsagt ikke være mulig.



Det viser seg at flere av de «mistenkte» likevel er av samisk slekt tilbake i tid. At de i det daglige ikke kjenner på en egen samisk,kvensk eller norsk identitet, er neppe noe å forbauses over. De fleste av oss som bor på Nordkalotten er en blanding av ulike slekter og familier fra ulike områder. De har sin identitet knyttet til familie og bygda, i mindre grad til det som er lenger unna hverdagen deres.

Men dette er ikke nok for Sametingets flertall ( NSR, Ap og SP). De velger før jul å sette av en halv million kroner til en undersøkelse.

Nå skal velgere i valgmanntallet i Troms og Finnmark sjekkes: Hva er grunnen til at de står der? Dert lukter mistenkeliggjøring lang vei.

 

Det er all grunn til å spørre om hvorfor et politisk flertall ikke har større respekt for velgerne enn at disse skal underlegges en slik undersøkelse.

Det blir enda mer alvorlig all den stund dette valgmanntallet også kan regnes som et «samemanntall», altså en oppstilling over mennesker av en bestemt etnisitet.

Med tanke på den risikoen det er for at slike registre kan misbrukes, er det oppsiktsvekkende at et privat firma får oversikten og tilgangen til et slikt “etnisk register”.

Historien viser dessverre hva som for ofte skjer i totalitære stater:
Stalins tilgang til registre over ukrainere, Hitlers tilsvarende for jøder, Kambodsjas registre over fiender (lærere og andre som lærte elever om verden utenfor og menneskerettigheter), Kinas registre over uighurer osv. er eksempler på hva som kan skje av misbruk av slike registre.

Norge lever tett opp til Russland. Landet har i dag et styresett som står langt unna vårt liberale demokrati. Det som kjennetegner et liberalt demokrati er maktspredning.
Statens makt er delt på tre uavhengige institusjoner; den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.
Et liberalt parti bygger på respekten for enkeltindividet (menneskeverdet) gjennom FN-erklæringen om menneskerettighetene. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet og stemmeretten er sikret i et liberalt demokrati – i motsetning til totalitære stater med et autoritært styre.

Vi ser fra krigen i Ukraina at ingen av Russlands naboland er trygge for overfall og jakt på enkelte folkegrupper.

Sametingets flertall har ikke gitt et klart og prinsipielt begrunnet svar på behovet for denne undersøkelsen.

Det er derfor naturlig å spørre om det er en sammenheng mellom  de mange søknader og behovet for denne undersøkelsen.
Ønsker Sametinget å forhindre at det kommer inn nye velgere som kan rokke ved dagens flertall? Er det også medvirkende til at det nærmeste gis automatiske avslag over en lav sko for tiden?

Det er interessant å se hvor mange nye velgere som er kommet inn i Sametingtets valgmanntall de siste årene:



Mens Sør-Norge var den 4.største valgkretsen ved sametingsvalget i 2017, er den blitt den klart største valgkretsen ved siste sametingsvalg i 2021 med 21 %.

Det geografiske området Nordkalotten som tidligere hadde nesten 90 % av alle registrerte i valgmanntallet, er nå redusert til 72 %.

Det er en utvikling som viser at over hele Norge bor det folk med genetisk tilknytning til samer og andre folkegrupper i nord. Er det dette Sametingets flertall misliker?


Det interessante nå er at Sametinget som de 6 siste år har brukt samme praksis for å godkjenne at nye velgere blir registrert, innfører en ny praksis uten å opplyse om det på nettstedet sitt.

Det i seg sjøl får selvsagt som resultat at Sametinget nå kan hindre de nye velgere de ikke ønsker.

Hvis det er samer med bakgrunn i “kyst- og fjordstrøkene” i Troms og Finnmark og som ikke har et typisk samisk etternavn som slik blir avvist, vil det være en uakseptabel diskriminering som svekker Sametingets legitimitet som demokratisk organ.

Tilbake til avslaget som Pettersen og hans ene sønn har fått. I brevet står det følgende:

«I skjemaet har du krysset av for at du har/hadde foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk, men vi finner ikke opplysninger som dokumenterer dette. På grunn av dette er din begjæring avslått.»

Jeg fikk aldri en slik tilbakemelding da jeg i 1989 begjærte å bli ført inn i valgmanntallet. Og det til tross for at jeg ikke la ved noe som dokumenterte at min mor snakket samisk hjemme. (Hun er forøvrig søskenbarn av denne omtalte faren som ikke er funnet verdig å stå i samme valgmanntall som henne).

Sametinget må nå besvare et helt vesentlig spørsmål:

Hvorfor må nye velgere som ønsker å bli manntallsført for å stemme ved Sametingsvalget finne et «hav» av dokumentasjon som vi andre slapp å lete oss fram til ?

Kan Sametinget forklare hvilken dokumentasjon som er gyldig for å sjekke om en av forfedrene snakket samisk? NRK-opptak?
De fleste aktuelle tidsvitner har fått en eller annen kirkegårdsadresse, og er naturlig nok tause av seg.

Er Sametinget bekvem ved denne merkelige saksbehandlingen og praksis som gir altså en bror anledning til å stå i manntallet, mens hans yngre bror nektes dette?
Og hvor deres far heller ikke aksepteres som velger til Sametingsvalget.

Det er en svært alvorlig handling i et liberalt demokrati å endre spillereglene underveis for i praksis å sikre seg makten framover.

_______________________________________________________________________

Blogger som handler om samme tema:

Fra og med  Samefolkets dag 6.februar 2023 starter demokratiseringen av Sametinget. Fra 2026 vil det representere oss alle i Nord-Norge?

Må jeg strykes av samemanntallet fordi jeg ikke er samisk nok?