Om Børre St. Børresen

Jeg er en gutt på drøye 65+ med et umettelig livs- og kunnskapssug samt engasjement. Opptatt av samfunnsdannelse - som er grunnlagt på dannelse av selvstendige mennesker. Den engelske filosofen John Stuart Mill sa det så klokt : " Den stat som krymper sine mennesker, skal erfare at med små mennesker kan intet stort bygges." Jeg er utdannet som allmenlærer, og har deretter tatt viderutdanning i norsk, musikk, IKT og statsvitenskap. Avsluttet den formelle delen med å ta et erfaringsbasert masterstudium i Utdanningsledelse, og har deretter våknet sterkt og engasjert som rektor for å gjøre den norske grunnskolen langt bedre enn den har vært behandlet de siste tiårene. Jeg anser en rektor å være entreprenør i å bygge mennesker - til å bli engasjerte samfunnsborgere i et liberalt demokrati. Vi bygger en del av denne verdens fremtid - gjennom små mennesker som skal få utgjøre store forskjeller til samfunnets beste. Er av natur utålmodig og ubyråkratisk, og ønsker begrunnede motforestillinger som grunnlag for refleksjon. En fri debatt hvor sak - ikke person - utsettes for argumenter fører samfunnet og mennesket videre bort fra apestadiet. Kan nok provosere både sarte maktsjeler og sterke fagpersoner når det er nødvendig :-) Jeg trøster meg med at jeg kunne endt mitt liv som en provosert abort. I stedet ble jeg et provoserende liv. Samtidig - og like viktig: Om jeg ikke oppnår det beste, vet jeg at det nestbeste bør være det bestes beste venn og ikke dets fiende :-)

Er lokalpolitikere hjelpeløse vitner – eller årsaken til at barn og unge sliter i skolen?


Foreldre over hele landet reagerer kraftig på forslag om kutt i neste års budsjett. De får støtte fra profesjonsutøverne i skolen; lærere og ledere.

Det bør lokalpolitikerne ta på største alvor.

Aller først bør de lese Marie Midtsund sitt innlegg i Romsdal Budstikke 17.november, «Barna er framtidas gull». Der forklarer hun bedre enn noen hvorfor det ikke er noen god idé å la økonomiske kutt ramme barna. Du risikerer å ramme hjernen og hjertet; evnen til å lære faglig og sosialt.

Å gi eleven mestringsopplevelser både faglig og sosialt er skolens mandat. Det er vedtatt av Stortinget. Det praktiske ansvaret er overført til de ansvarlige i den enkelte kommune: kommunestyret som juridisk skoleeier.



Jeg velger å skrive dette støtteinnlegget i håp om at andre kan lære av andre politikeres erfaringer. For jeg har også vært lokalpolitiker i over 30 år av mitt liv. I tillegg har jeg vært lærer, og i mesteparten av mitt yrkesliv også rektor i 3 ulike kommuner

Min erfaring bygger altså på det jeg har sett og lært såvel i kommunestyresal som i skolestua. Mange folkevalgte vil kjenne seg igjen.

Derfor drister jeg meg til å komme med tre råd til alle politikerne og et råd til foreldre, besteforeldre, tanter og onkler.

Først et hovedråd til alle: Ikke sov i timen!

Råd 1 til politikerne:
«Ta kommune- og økonomiplanen mer alvorlig!»

Høsten er en kritisk viktig tid for elevene. Ikke bare fordi de da har begynt et nytt skoleår med nye faglige og sosiale utfordringer, men også fordi de folkevalgte i kommunestyret samtidig skal avgjøre deres kommende skolesuksess.

Det skjer når Økonomiplanen skal vedtas. Økonomiplanen er tett knyttet til den like viktige Kommuneplanen. Den skal ha en handlingsdel som årlig revideres, da som regel samtidig med Økonomiplanen. Disse overordnete planer skal ligge tilgjengelig for allmenheten på kommunens hjemmeside. Her finner du hva kommunen ønsker å oppnå gjennom skoletilbudet de gir.

Det er disse to planer som skal skape forutsigbarhet for innbyggerne, enten de er foreldre, pårørende eller ansatte.
 
Dessverre er det mange ansatte, folkevalgte og til og med journalister som kun konsentrerer seg om det 1. av 4 år i økonomiplanperioden. Derfor skrives og snakkes det «kun» om budsjettet – altså det kommende året.

Både kommuneplanen og økonomiplanen er lovpålagt. Mange kommunepolitikere bruker det meste av sin tid til å få det kommende årets budsjett til å gå opp økonomisk. Derfor sitter mange kommuner nå med «gjørme til knes».  De «glemte» tidligere år å få regnestykket til å gå opp mer enn kun første året, og de tok kanskje litt for lett på handlingsdelens konkrete tiltak i deres egen kommuneplan?

Råd 2 til politikerne:
«Store investeringer spiser ansatte til frokost»

De problemer man har i årets budsjettarbeid er et resultat av tidligere lyst til å imponere innbyggerne med politiske minnesmerker.

Over mange år kunne politikerne valgt vekk en rekke tunge investeringer. Dermed ville lånegjelda vært mindre. De stillinger som nå foreslås kuttet gjøres av hensyn til at banksjefen er utålmodig. Banken skal ha både renter og avdrag. Et lån på 10 mill.kr tatt opp for 4 år siden vil de neste 16-17 år koste grovt regnet 1 million pr år. Det er to stillinger i skolen eller i eldreomsorgen.

Bortsett fra lokaler som MÅ renoveres fordi de er helsefarlige eller ikke lenger hensiktsmessige, bør alt annet utsettes. Slik kan man beholde flere ansatte i kommunens to hovedtjenester; oppvekst og omsorg.

Råd 3 til politikerne:

Dere MÅ melde fra til Storting og regjering om statens ran av kommuneøkonomien!

De samlede frie inntekter til kommunen består av egne skatteinntekter samt det staten yter gjennom Inntektssystemet (statens overføringer til kommuner og fylkeskommuner).

Uansett regjering og stortingsflertall er det i praksis de øverste embetsmenn i Finansdepartementet som avgjør hvor mye kommunene «får». Eller rettere sagt; må kutte.

Finansdepartementet legger alltid til grunn at kommunens utgifter til lønn og andre utgifter fordeler seg slik det gjør i Staten; 2/3 er lønn og 1/3 er andre utgifter.
Veksten i disse to faktorene kalles deflator.
 
Når staten gjennom Inntektssystemet legger til grunn at lønnsveksten kommende år er f.eks 4 % og annen prisstigning er 2,5 %, betyr dette i praksis at kommunene må kutte langt mer.

Hvorfor?
Ganske enkelt fordi staten er rik og kommunene fattige. Staten sørger for svært gode budsjett til sine avdelinger – i hovedsak i Oslo. I Staten utgjør lønnskostnadene rundt 67 % . De øvrige 33 % går til innkjøp av datautstyr, møbler, kurs, seminar i utlandet, kantine, velferdsordninger osv – noe de fleste kommunalt ansatte bare kan drømme om.

Det er skole og eldreomsorg som trenger penger, ikke administrasjonen.

For dette er realiteten for de to store tjenesteområdene i en kommune; oppvekst og omsorg: Både deres budsjett og antall ansatte utgjør rundt ca 65 % av kommunens budsjett, varierende med kommunestørrelsen.
Hva som er verre: Lønnsutgiftene ligger på nærmere 90 % av deres totalbudsjett. Ofte høyere.

Dermed harmonerer ikke kommunens inntekter med hva staten har forutsatt: Lønn skal bare ta 67 % av budsjettet. Forskjellen på lønnsutgifter til 67 % og 90 % får store konsekvenser.

Hvis kommune A har et budsjett for oppvekst og omsorg totalt på 100 mill kroner, vil neste års lønnsutgifter med statens norm utgjøre 67 mill + 4 % = 69,7 mill kr.
2,7 mill kr er beløpet staten overfører kommunen for å dekke lønns og prisstigning.

Men kommune A har kanskje 90 % av budsjettet låst til lønn. Det betyr at kommunen trenger 90 mill kr + 4 % = 93,6 mill for å dekke lønnskostnadene. Forskjellen på statens bidrag på 69,7 mill kr og kommunens behov på 93,6 mill kr utgjør da 23,9 mill kr.!

Hvor har lokalpolitikerne funnet dekning for de nesten 24 mill kr? Jo, ved over mange år ha kuttet tilsvarende i oppvekst og omsorg. Og nå igjen må kutte stillinger.
Hvor blir det færre stillinger? Nettopp, i skole og i pleie/omsorg.

Vinnerne er staten som sparer penger de kan bruke på «seg sjøl», og de kommunale administrasjoner som sjelden må ta store reduksjoner. Tall fra SSB viser at den store veksten i offentlige stillinger er nettopp i administrasjonen (på rådhuset, fylkeshuset og statens mange hus).

Taperne i dette spillet mellom Staten og kommunene er elevene og de eldre pleietrengende!
Derfor må ingen som bryr seg sove i timen!

Råd til elevens omsorgspersoner og oppdragere:

Benytt dere av retten til å bli hørt!

Formannskapets politiske forslag til den 4-årige økonomiplanen skal legges ut  til offentlig høring minst 14 dager før kommunestyret skal sluttbehandle den. Dette skal annonseres i media.

Alle innbyggere, organisasjoner, bedrifter, skolens organer m.fl har rett til komme med sitt syn på forslaget. De har rett til å spørre om konsekvensene av forslaget og advare om følgene.

Kommuneadministrasjonen skal vurdere de enkelte høringsinnspill og legge disse fram for kommunestyret, noe ordfører har ansvaret for.

Høringsinstituttet er ventilen i vårt liberale demokrati. Innbyggerne kan slik få gitt uttrykk for hva de mener om forslaget til økonomiplan. De folkevalgte skal ha kunnskap om dette, og må ta innspill på alvor.

Det betyr at det endelige vedtaket i større eller mindre grad er påvirket av innbyggernes reaksjoner.

De som ikke benytter seg av høringsmuligheten, kan ikke klage etterpå.
 
Tips: Sjekk formannskapets forslag når det foreligger og se hvordan det evt. avviker fra kommunedirektørens forslag. Det skal tydelig fremgå hvor det skal kuttes i de økonomiske rammer, og evt. hvor mange årsverk som foreslås fjernet og konsekvenser av dette.

Deretter sender du/dere et høringsinnspill til kommunestyret v/ordfører og kommunedirektør. Samtidig sender du kopi til alle partigruppene eller til alle kommunestyremedlemmer slik at de får nærmere en uke å vurdere innspill og finne løsninger. For de vil gjerne ha reaksjoner fra innbyggerne.

Og er du misfornøyd med sluttresultatet fordi ditt innspill ikke ble tatt hensyn til, er neste «høringsfrist»  valgdagen i september neste år.

Noe som burde plage de folkevalgte allerede nå.



Mer om samme tema:
https://open-eye-open-mind.com/2014/11/02/deflator-forklarer-grunnskolens-budsjettvansker/




«Vår Herres klinkekule»

Kan dynetrekket Gud bruker være laget av sateng?

Lurte på det når jeg så fargene og det myke stoffet da han trakk dyna til side fra himmelsenga si halv åtte i morges.

Håper uansett han fikk sove godt i natt etter gårsdagens bekymringer.

Her er et mulig knippe av hans tanker før sengetid i går:

«- Hmm.. 8 milliarder mennesker på jorda nå. Kan jeg ha feilberegnet dette…nei, det skal være ressurser nok til alle. Om de da skjønner hvordan de deler dette mer rettferdig?»

«- 15 000 europeere døde av flom, skogbranner, uvær, tørke i år..!!?? Det var ikke meningen, men jeg har ikke mer makt over været enn hva menneskene har. Dere vet årsaken, og kan velge å gjøre noe. Spør de mange kreative rundt dere om hvordan dagens energi kan vare lenger, kan lages mer effektivt og evigvarende – uten å påvirke klimaet negativt.»

«- Nesten 100 millioner..!!?? Er det virkelig blitt så mange flyktninger i verden. Det kan da ikke være nødvendig for folk å måtte flykte? Jeg gjentar: Jeg ga jo dere mennesker retten til å velge. Også å velge ledere. Kloke ledere sørger for at mennesker kan få leve sitt liv i frihet der de er.»

«- Over 800 millioner mennesker går sultne til sengs om kvelden!!??

Men kjære menneske, dette kan du gjøre noe med!

Bare spør lederne i verdens 100 rikeste land. De vet at hvert 5. måltid kastes, at jordas tynne, men produktive overflate kan produsere mer mat i stedet for rene nytelsesmidler.

De vet at både ferskvannsressurser og energi heller må brukes til mer matproduksjon og mindre til helsefarlige rusmidler.

Da kan også de siste 10 % av menneskene gå mette til sengs hver dag.»

«- Over 200 000 mennesker døde pga krigene i Ukraina de 8 siste årene..??!! Er det virkelig mulig? Sikker på at FN ikke har telt feil? Vel, dette er noe folk sjøl kan stoppe. Det er menneskene som har fått frihet til å velge sine ledere og kan velge på nytt.

Hææ…kan de ikke velge fritt?

Ikke i alle land??

Vel, dette må jeg sove på…så får vi se på det når jeg våkner.»

Ønsker alle mennesker jeg kjenner en riktig god dag med nye gode ideer om hvordan forbedre denne «Vår Herres klinkekule» som Erik Bye kalte jorden.

Hitler og Putin sine oppdrag 30.september 1938 og 2022

(Bloggen bygger på min melding på Facebook om samme tema)

Bildene under er tatt med 85 års mellomrom. Det øverste viser en av Hitlers mange parader i 1937 for å samle støtte fra folket.

Det nederste viser hylling av Russland og dets store fører Putin i mai -22.

I 1937 var Hitler opptatt av sitt folks Lebensraum.

I Sudetenland i Tsjekkoslovakia var de fleste innbyggerne tysktalende. Hitler mente derfor at de skulle tilhøre det tyske riket, og at det var naturlig at Sudetenland skulle tilhøre Tyskland.

Han ville derfor angripe landet gjennom en «spesialoperasjon».

De øvrige store land i Europa motsatte seg dette. Samtidig ønsket ikke lederne i Frankrike og England å få en ny gjentakelse av 1.verdenskrig kun 20 år tidligere.

Det hele endte med den berømte «Munchenavtalen» 30.september 1938. Der tvinges Tsjekkoslovakia til å avstå Sudetenland til Tyskland – mot at Tyskland skal avstå fra å gå til krig mot resten av Tsjekkoslovakia.

Den engelske statsministeren, Neville Chamberlain reiste hjem , stolt over avtalen og med følgende ord: «Denne sikrer fred i vår tid».

Et halvt år etter (mars -39) brøt Hitler avtalen, mobilliserte sine styrker og gikk til angrep på Tsjekkoslovakia.

Et halvår deretter angrep han Polen, og datoen 1.9.1939 regnes som starten på 2.verdenskrig. Samme dag protesterte både Frankrike og England sterkt mot Hitlers handlinger, og 3.sept. erklærte de krig mot Tyskland.

Det er uhyggelige paralleller til dette vi nå ser utspille seg i Russland.

Putin avholder markeringer på den Røde plass for å samle sitt folk. Han mener russiskspråklige innbyggere i Øst-Ukraina tilhører Russland.

Derfor har han i likhet med Hitler gjennomført spesialoperasjoner i Ukraina, først i 2014 ved å ta Krym-halvøya. Det var på den tiden den russiske kommunist-æraen gikk mot slutten ved at Putins mann i Kyiv, Janukovic måtte gå av etter protestene på Maidan-plassen.

Da hadde Kreml-kommunistene forsøkt å holde et jerngrep over Ukraina siden Sovjets oppløsning i 1991.

Landet var preget av korrupsjon, maktmisbruk, brudd på menneskerettigheter osv.

En stille revolusjon var under oppseiling. Stadig større grupper av middelklassen så i retning Europa og de liberale demokrati som skapte trygghet og forutsigbarhet.

I 2005 kom Orange-revolusjonen som en følge av valgjukset som hadde gitt nok en Moskva-vennlig president. Høyesterett avgjorde at det måtte et nyvalg til, denne gang med 12 000 internasjonale valgobservatører til stede.

Nå vant Jusjtsjenko. Ukraina hadde fått mer vestlig orientert president!

Han ble i forberedelsene til valget forsøkt uskadeliggjort gjennom dioksin-forgiftning. Dere husker helt sikkert hvordan ansiktet hans ble skamfert:


Etterforskningen dokumenterte forbindelser til Putins spesialrådgiver og FSB!

Jusjtsjenko ble kraftig motarbeidet fra Moskva, og økonomien i landet ble satt under press. Det lykkes. Folket valgte i 2010 den Moskva-vennlige Janukovic.

Janukovic ble lovet mye hjelp fra sine venner i Moskva, og økonomien ble straks noe bedre. 

Men langt fra det som ble lovet ved valget i 2010.

I 2013 ble presidentene og regjeringen presset til å velge mellom vesten eller Moskva. Misnøyen var nå så stor at det brøt ut demonstrasjoner på Maidan-plassen.

De økte i omfang, og ble brått og brutalt slått ned 20. februar 2014. Russiskvennlige politimenn og soldater skjøt med tillatelse fra regjeringen og drepte over 100 mennesker.

Nå snudde stemninga i Ukraina, og flertallet ville søke seg mot Europa. Putin mislikte dette sterkt, og annekterte Krym-halvøya.

Han anså Kyiv som en fiende og som en trussel, og nå ville han vise hvem som hadde den faktiske makta i området.

Resten av dette kjenner dere godt til med det som skjedde 24.februar i år.

Den spansk-amerikanske filosofen og professoren Santayana sa en gang:«Den som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta den».

Vi er der nå.

Hvis vi virkelig lærte noe av fascismens framvekst i Europa i forrige århundre, ser vi det samme nå i en forsterket kommunistutgave.

Begge ideologier har det til felles at menneskeverd og menneskerettigheter alltid må vike for Den Store Leders til enhver tid riktige tanker. Og derfor må all makt sitte på lederens hånd.

Begge ideologier står i klar motsetning til det liberale demokratiet. Her er makta fordelt på uavhengige institusjoner som gjensidig kontrollerer hverandre.

Slik sikrer vi menneskerettighetene inkludert ytringsfriheten, og har gitt den frie pressen en slags 4.statsmakt med full rett til å kontrollere både parlamentet (lovgiver), regjeringen (utøver parlamentets vedtak) og domstolen som sikrer rettigheter.

Enda et poeng: Land styrt av liberale demokrati har aldri gått til krig mot hverandre!

Det er de som mener at både fascisme og kommunisme er bedre enn det liberale demokrati.

De ønsker ikke at Norge skal gi våpenhjep til Ukraina. Heldigvis var det et flertall i SVs landsstyre som sa JA til å gi våpenhjelp.

Derimot vedtok Rødt, det eneste kommunistpartiet vi har i Norge å si nei til våpenhjelp for å beskytte et liberalt demokrati.

Den siste uka har folk den frie verden ristet oppgitt på hodet over Putins siste desperate forsøk på å lage en unnskyldning for de krigsforbrytelser og brudd på folkeretten han har ansvaret for.

Han har arrangert såkalte «folkeavstemninger» i deler av Øst-Ukraina hvor innbyggerne med soldater og gevær er blitt hentet i boligen og truet fram til valglokalet.
Der har de vært tvunget til å stemme.

Enhver kan tenke seg valgfriheten når du risikerer straff, og i verste fall døden om du lar være å stemme «rett».

Valgresultatet forelå selvsagt i Moskva for flere måneder siden:

Det skulle ikke være 100 % for det ville se mistenkelig ut. Men tall rundt 90 % ville vise at de som avholder folkeavstemning, ikke har jukset.

Tror Putin sjøl på dette?

30.september 2022 taler han til folket og lik Hitler lager enda en parade. Der forsvarer han et åpenbart brudd på FN-pakten og folkeretten ved å annektere annen manns eiendom og annet lands territorium!

I mens har over 200 000 menn flyktet fra Russland for å slippe å bli kanonføde i en meningsløs krig.

Dette er i hovedsak middelklassemenn med utdanning og tilgang til andre medier enn russisk stats-TV.

De har skjønt at Russland IKKE er angrepet, men er angriperen i strid med folkeretten.

Denne oversikten viser forøvrig hvilke land Russland og Sovjet-unionen har angrepet de siste 105 år:

Norge må derfor tillate at modige unge russiske menn får ankomme oss som transittland for sin videre ferd ut i verden.

Ja, selvsagt kan FSB ha plantet sine uhederlige facister blant disse.

Jeg har likevel tiltro til norsk etterretning. De holder øye med alle som stemples inn i landet for å være sikker på at de har ærlige hensikter.

Ødeleggelsen av gassrør på NorthStream I og II var selvsagt svært «heldig» for Russland.

Putin ønsker splittelse i Europa, og de vil gjøre det de kan for at splittelsen skal bli større. For tenk om dagens ledere i de europeiske liberale demokrati får innbyggerne mot seg pga mangel på energi!!??

Er det noen som tror at Putin IKKE ønsker dette?

Siden det ikke skulle gå gass der likevel pga sanksjonene, betydde det 0 inntekter for Russland for å smøre sin krigsmaskin.

Vel, har man da bruk for rørledninga?

Det er derfor Norge nå bør produsere så mye energi vi kan for i solidaritet med resten av Europa.

Det blir en krevende vinter, og gode nordmenn må derfor legge bagateller til side og støtte våre politikere på Storting og i regjering.

Nå må Norge stå samlet her hjemme.

Vi må også stå sammen med Europa for å hindre Putin i å kopiere den forrige farlige mannen som satte Europa i brann.

=> 30.september 1938 fikk Hitler sin vilje gjennom for å hærta områder og annektere områder i et naboland. De neste 7 år ble magre og uhyggelige for Europa og verden.

=> 30.september 2022 tror Putin at han har fått Europas vilje til å hærta Ukraina gjennom såkalte folkeavstemninger og påfølgende annektering.

Et samlet Europa og en samlet verden representert ved FN har gitt klar beskjed om at det ikke vil bli akseptert , og at Ukraina skal fortsatt være egen stat med dagens grenser.

Skal grensene justeres, må det skje gjennom forhandlinger. Men da må Putin først trekke seg ut av Ukraina og gjøre opp for de ødeleggelser han har ansvaret for.

De hittil 988 ukrainsk- og russisk-språklige barn han har ansvaret for er døde etter 24.februar 2022, kan han bare gjøre opp for i den internasjonale domstolen for Krigsforbrytelser.
Sláva Ukrayini – Norge støtter dere!