Jeg var folkevalgt for Venstre fra 1979 og helt fram til 2011, men ble automatisk fritatt da jeg flyttet sørover og til ny lederjobb sommeren 2010 .

Ved lokalvalget i 2015 stemte jeg Ap – fordi deres ordførerkandidat var tydelig på at det trengs en kommunereform.

Jeg tilhører nå det store flertall velgere som får med meg politiske nyheter i kortform og overskrifter. Derfor har jeg kjent meg ukomfortabel med at FrP har vært i regjering. Det går ene og alene på den retorikken som de mest populistiske statsrådene har brukt, spesielt i miljø-, asyl- og flyktningespørsmål.

Venstres sosial-liberale ideologi er individets rett til å gjøre egne valg OG i et fellesskap lage sikkerhetsnett for de som trenger hjelp, kort sagt “Frihet for den enkelte – ansvar for hverandre”. Når jeg leser aviser eller sosiale medier har det vært vondt å lese at “en stemme til Venstre er en stemme til FrP”. Det er et velkjent knep å klistre et parti opp til saker og parti de fleste misliker. Jeg måtte likevel undersøke dette nærmere. Og det jeg fant, overrasket meg mye:

Aldri før har Norge tatt i mot så mange asylsøkere og innvandrere. Rødgrønt utkastelsesvedtak for flere hundre asylbarn ble omgjort!
Norge har godtatt Parisavtalen som betyr at vi er forplikta til betydelige tiltak for å redusere klimautslipp.
Bompenger finansierer fortsatt stadig flere veiprosjekt og det er planlagt store prosjekt for kollektiv transport i bynære områder.
Det har vært en styrking av skole og helsesøstertjenesten og ikke minst: Det er fortsatt ikke igangsatt leting etter olje/gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – til tross for at storkoalisjonen Ap-Frp og H er enige også i den saken!

Intet av dette trodde jeg i 2013 var mulig med Frp i regjering. Det er altså takket være klokt lederskap i V (samt KrF og H) at slike resultater er oppnådd. Ikke rart at både opposisjon og FrPs kjernevelgere er irritert over at “småpartier får godt betalt». Krf og V hadde tross alt “kun” 300 000 fremtidsopptatte velgere bak seg i 2013.

Men så var dette med Sylvi Listhaug og hennes retorikk. Jonas Gahr Støre har rett i at hatretorikk er farlig fordi det skaper mer hat. Men hva som er verre enn retorikk, er politiske handlinger. AP og SP legger ikke skjul på at de står for den samme ”streng og rettferdig politikk” som Frp. Det skjærer i en sosial-liberalers hjerte når Listhaug i tillegg foreslår å revurdere internasjonale konvensjoner for bl.a. å frata en flyktning grunnleggende rett til beskyttelse.

Hva står så regjeringsalternativet AP/SP for i et så viktig spørsmål? Jeg ble svært overrasket og skuffet over å se at både Ap og Sp har åpnet for det samme som FrP i sine program for kommende periode !! For ordens skyld sjekket jeg også Venstres program. Der finnes det heldigvis ikke slike anti-liberale programposter!

Nå er jeg lei av å sitte på gjerdet. Jeg er skapt for å styrke demokratiet ved å delta i valg, ikke svekke det fra gjerde eller sofa. Og jeg akter å gjøre fremtiden lysere for mine 5 barn og 7 barnebarn!

Jeg fikk mitt beste argument for å forlate gjerdet under en partilederdebatt nylig. I beste sendetid ble Venstres leder forsøkt latterliggjort av Jonas Gahr Støre i Ap og Trygve Slagsvold Vedum i Sp for en grønn avgift på plastposer! Dette skjer kun 5 måneder etter at en hval ble funnet på Sotra med 30 plastposer i buken! Etterpå kom sjokket: Havet flyter av plast og mikroplast som utsetter sjødyr for unødige lidelser.

En rekke mennesker langs kysten har i sommer gjort en kjempedugnad for å fjerne plastsøppel. Kenya har forbudt plastposer, i Norge latterliggjøres en ikke-populistisk partileder kamp for grønne avgifter – som vi vet vil redusere, ikke øke forbruket.

Vi mennesker er rasjonelle og gjør kloke valg. Derfor må vi selvsagt øke grønne avgifter for å få mindre forbruk av det som truer klima, og senke de røde skattene for å få flere i arbeid.

Brått forsto jeg hvorfor min stemme MÅ gå til modige politikere, slik det har skjedd i bl.a. Canada og Frankrike. Der tapte populister som spilte på frykt, kunnskapsløshet og lengsel etter fortidens løsninger. Der vant de som målbærer fremtidsrettede løsninger basert på liberale verdier. I Norge er Venstre tydeligst på dette.

Nå hopper jeg ned fra gjerdet. Jeg stemmer grønt og liberalt – også fordi V har sagt at de primært går for en regjering av V, Krf og Høyre med den folkelige «statslederen» Erna Solberg som statsminister. (Også interessant, men forståelig: Miljøpartiet De Grønne avviser ikke å støtte en slik regjering!).

Personlig frykter jeg ikke samarbeid med Frp hvis det gagner klima og liberale rettigheter. Frp er ikke et høyreautoritært parti på linje med f.eks Sverigedemokratene og deres søsterparti i Europa. Om Frp har noen ekstremister uten praktisk påvirkning innad i en regjering, lever vi godt med det. Erna Solberg vil nok holde de på armlengdes avstand, i verste fall se til at de ikke lenger har plass der.

Den tidligere partilederen i Venstre, Arne Fjørtoft hadde en pragmatisk holdning til hensikten med et parti: “Det er det same om katta er kvit eller grå, berre ho fangar mus”.
Viktigere enn hvem du samarbeider med, er hva du samarbeider om. Det er politikken som er det viktige, og den kan ikke ofres for taburetter og svarte biler.

Til andre gjerdesittere vil jeg derfor si: Hopp ned! En grønn og liberal fremtid påvirker du sterkest i valglokalet!

Kort om 10 viktige grunner for å stemme Venstre

De store avisene peker på Venstre som viktig