Politikere og andre i Kirkenes-området har tatt til ordet for å fjerne alle skilt med russiske navn skrevet med kyrilliske bokstaver. Slik vil de protestere mot Putins barbariske krig i Ukraina.

Vil det avslutte krigen?
Eller må det andre virkemidler til?

Ikke siden mellomkrigstiden for over 80 år siden har en europeisk leder vist slik mangel på respekt for FN-pakten og folkeretten som despoten Putin i Russland.

Hans krigsforbrytelser gjennom kyniske militære angrep på det suverene landet Ukraina har få støttespillere i Norge. Selvsagt finnes det politikere og deres tilhengere på ytre venstre og ytre høyre i norsk politikk som samles i sympatien for ideologier som ønsker sterke og eneveldige ledere.

Grovt anslått har bortimot 50 000 mennesker hittil mistet livet på ukrainsk jord, derav kanskje så mye som 20 000 russiske soldater.

Putin vet at det ikke styrker han når unge russiske vernepliktige kommer hjem i kister. Det store antallet kister kan skape en opinion mot Putin.

Derfor har han sendt mobile krematorier til grensa mot Ukraina.

Kreml kan deretter overfor fortvilte foreldre hevde at soldatene er tatt av dage av “nazistiske ukrainske soldater”, og er deretter “forsvunnet”. Tilbake i titusener av russiske hjem sørger de nå i savnet av en Igor på 18, en Artjom på 19 , Kirill på 18 og andre unge, uskyldige vernepliktige.

Men Moskva kjenner etter både lange tsar-perioder og flere generasjoner kommunisme ingen tårer, og forventer at russere skal dø for dagens tsar (i Putins eget hode) i bunkersen i Kreml.

Putin vet at jøden Zelensky aldri har støttet nazistisk ideologi (som er lik den kommunistiske i synet på maktfordeling og behovet for “den sterke leder”/fører). Likevel påstår Putin de er nazister!

Parlamentet i Ukraina er valgt av velgerne i frie og kontrollérbare valg.

Zelenskys parti Sluga Narodu (Folkets tjener) har flertall sammen med partiet Golos. Begge er medlemmer i ALDE – den europeiske sammenslutningen av 57 liberal-demokratiske parti.

Her finner vi også finske og svenske Centerpartiet, Svenska Folkpartiet(SF), Liberalarna (S), Venstre (N), Radikale Venstre (D) og det islandske Reformpartiet i Norden, samt Jabloka i Russland.

Felles for disse er at deres ideologi står like langt unna både fascisme og kommunisme.

Når Putin igjen prøver å skaffe en slag legitimitet i det russiske folk for sine ondskapsfulle handlinger, er også dette basert på blank løgn. Putin har innbilt sine TV-seere som kun ser Kremls propaganda om at han må få kontroll over Ukraina for å hindre et angrep fra USA!! For sikkerhets skyld har han endret loven slik at det kan gi opptil 15 års fengsel å skrive eller formidle Russland har gått til krig mot Ukraina, eller sammenligne kommunismens Sovjet-unionen med Nazi-Tyskland.

Vi kan le av en gal manns tanker, og det gjorde dessverre for mange i Europa for over 80 år siden.

Prisen ble forferdelig. Nærmere 72 000 000 mennesker måtte bøte med livet fordi Hitlers nærmeste og nabolanda reagerte for sent.

Samtidig er det vanskelig å kritisere russere som over tid er i praksis hjernevasket av de Putin-kontrollerte statlige  TV-kanalene.

Men hjernevasking skjer ikke bare i totalitære stater. Det skjer også i liberale demokrati når noen sover på sin vakt.

For 4 år siden opplevde vi i Finnmark en tilsvarende hjernevasking i form av propaganda fra Vadsø-miljøet som var redd for å miste sine 140 byråkrater i fylkeshuset.

Tidligere journalister og kommunikasjonsarbeidere sydde sammen en kløktig mediejippo. Den ”traff” et folk som gjennom historien har opplevd maktovergrep fra både lokale og nasjonale myndigheter i tillegg til Putins forgjengere i Europa for over 77 år siden.

En stor andel finnmarkinger ble i forkant av en ikke-autorisert og dermed illegitim ”folkeavstemning” regelrett lurt til å blant annet tro

– at Tromsø overtok makta (fasit: De fikk 10 av 57 i fylkestinget),
– at FEFO måtte avgi ressurser til folk i Troms også på lik linje med finnmarkinger (løgn),
– at finnmarksidentiteten ville forsvinne (finnmarkinger er fortsatt finnmarkinger),
– at arbeidsplassene i Vadsø ville bli flyttet til Tromsø (løgn; det var 140 av dem i 2019, og det er fortsatt 140 av dem i 2022),
– at kjøttvekta ville bety at Troms med dobbelt så mange innbyggere ville få dobbelt så mange i fylkestinget (feil; Troms har 30, Finnmark 27),
– at det ville bli avstemninger i fylkestinget hvor Troms sto sammen mot Finnmark (løgn; har ikke skjedd en eneste gang)

Dette budskapet ble systematisk banket inn i befolkningen. Og de fleste journalister hadde i en slags misforstått solidaritet sjøl blitt aktører for denne kampanjen. Derfor fikk ikke denne Vadsø-ledete aksjonen kritiske spørsmål når påstandene ble repetert.

Finnmarkinger ble sittende igjen med inntrykket av at vårt kjære Finnmark ville forsvinne:

“Igjen skulle vi lide!“

Godt planlagt og målrettet propaganda – uten kritisk journalistikk tilstede – får alltid den ønskede effekten. Selvsagt fikk den det også i Finnmark.

Fortsatt i 2022 finnes det finnmarkinger som tror på budskapet som den gang ble skapt – selv om ingen kan vise fram konkrete eksempler på hvilke påstander som holdt vann.

Er det da rart at russere som kun får daglig Putin-propaganda uten kritiske spørsmål fra journalister, tror på det han sier?
Hvor skal de hente motargumenter og andre synspunkter fra?

Det hjelper nok lite å fjerne russiske navn i Sør-Varanger. Da hjelper det mye mer å opplyse dem om forskjellen på autoritære regimer som kommunisme og fascisme(nazisme), og det vi har i de nordiske land og store deler av Europa; det liberale demokrati.

Tidsskriftet The Economist har utviklet en metode for å måle graden av demokrati i 167 land.

Det som kjennetegner “fulle demokrati” (oversatt fra engelsk), altså liberale demokrati – er at statens makt er fordelt på flere hender og at maktene gjensidig kontrollerer hverandre.

Da Norge innførte parlamentarismen i 1884, ble Stortinget endelig den lovgivende forsamlingen som også kunne kontrollere at regjeringen gjennomførte det Stortinget vedtok. I tillegg hadde vi frie og uavhengige domstoler som dømte på et fritt og upolitisk grunnlag.

På toppen av dette kjennetegnes liberale demokrati ved at de har en fri og uavhengig presse – som kan kontrollere de andre statsmaktene.

I bunn for dette liberale demokratiet ligger det grunnleggende verdisyn om at naturmiljøet og menneskeverdet skal respekteres og vernes om.

Derfor har alle liberale demokrati ratifisert internasjonale avtaler initiert av FN. Menneskerettighetene er den viktigste avtalen som beskytter menneskets ukrenkelighet og krav krav på frihet.

Det beste opplysningsarbeidet kan vi gjøre via folk-til-folk; Ved å snakke sammen, argumentere og også reflektere over andres argumenter og deres forståelse av virkeligheten.

Det er stort arbeid som må gjøres for å å hindre at folk blir faktaresistente. De må enkelt og greit bli i stand til å “tenke sjøl”, vurdere påstander, sjekke sannhetsgehalten – kort sagt utøve god kildekritikk slik våre ungdomsskoleelever nå lærer i norsk skole.

På sikt vil det forhåpentligvis føre til at også mennesker i Russland med ny kunnskap, evne til kritisk tenking og en genuin respekt for menneskeverdet endrer Russland fra et autoritært regime og en tilnærmet totalitær stat til et liberalt demokrati.

Og det er det den viktigste kampen handler om:
Sikre at det liberale demokratiet i Europa overlever i møtet med totalitære stater basert på kommunisme og fascisme.