NRK Troms og Finnmark kunne for halvannen uke siden melde en stor nyhet:
En utredning presentert av fylkesrådet i Troms og Finnmark viste hvilke konsekvenser det ville få å splitte Troms og Finnmark i to små fylkeskommuner.
Det meste skulle bli bedre.
Til og med økonomien ville ende med en økonomisk gevinst på inntil 10 millioner.
En økonomisk gevinst!!??
Det hørtes for godt ut til å være sant. Og det stemmer: Det er langt unna å være sant!
Tvertimot. Utredningas egne tall viser en engangskostnad på over 45 mill kr, men elegant skjult i mange ord, og uten noen oppstilling – og med forklaringer som er uklare og tolkbare.
I tillegg nektet flertallet å offentliggjøre hvor mye Finnmark fylkeskommune må kutte i sitt budsjett om det skal bli egen fylkeskommune fra 2024. Likevel viser denne utredningas beregninger at vi snakker om minst 70 mill.kr !!
Det er strenge krav til staten (regjering og Storting) som ønsker å gjøre større endringer i offentlig sektor i Norge. Også når det gjelder forslag til endringer i folkestyret, hvordan landet skal deles inn i kommuner og fylkeskommuner og hvilken myndighet disse skal ha, kreves det et grundig forarbeid.
Stortinget drøftet disse kravene før år 2000. Regjeringen fikk beskjed om å lage regler om dette gjennom en egen Utredningsforskrift. Du finner den her.
Forskriften har i likhet med andre lover og forskrifter et bestemt formål:
“Formålet med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak gjennom
– å identifisere alternative tiltak
– utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak
– involvere dem som er berørt av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen
– samordne berørte myndigheter. ”
I denne forskriften er det etablert minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger:
- Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
- Hvilke tiltak er relevante?
- Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
- Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
- Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
- Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
Endring av grenser for administrative enheter som kommuner, fylker og fylkeskommuner skal derfor utredes grundig før det fattes beslutninger om endringer. Det er så vesentlige endringer at det ikke kan avgjøres uten solide, partipolitisk nøytrale og faglige utredninger.
Vær oppmerksom på at vi ikke snakker om geografiske avgrensninger. Det har vært en vanlig misforståelse at f.eks det geografiske området Vest-Finnmark ikke lenger eksisterer fordi Troms og Finnmark er blitt én fylkeskommune og et fylke. Selvsagt er landets geografi og topografi, inkludert identiteten folk har til området, fortsatt slik den var før 1.1.2020!
Stortinget har selvsagt laget trygge og tydelige rammer for at det skal kunne skje grenseendringer når noen tar initiativ til det. Det har de gjort gjennom en en egen Inndelingslov hvor formålet som vanlig kan leses i §1:
“Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning. Verksemda etter denne lova skal byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar.”
Loven gir fylkestinget adgang til å søke om sammenslåing eller deling.
Videre heter det:
“Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grenseendring eller grensefastsetjing skal vere skriftleg og grunngitt, og må innehalde forslag til nye grenser.”
Her åpnes det for at også Troms og Finnmark fylkeskommune kan søke om deling av dagens fylkeskommune eller at de kan søke om sammenslåing med Nordland.
Søknaden må være skriftlig og begrunnet!
Det betyr at fylkestinget må behandle det som egen sak med eget saksnummer, en tilhørende saksutredning,og at det må gjøres vedtak i den saken formet som en søknad til regjering og Storting om deling – eller sammenslåing.
Selv om fylkestingets flertall i mars 2020 ba administrasjonen (fylkesrådet) om en sak om dette i samsvar med Inndelingslovens bestemmelser, har det gått nesten 2 år før en slik utredning foreligger og kan behandles i fylkestinget.
Det skjedde ikke i de 7 fylkesting som har gått siden mars 2020. Det skjer først 25.februar i år i et ekstraordinært fylkesting. Kun fordi ledelsen i fylkeskommunen ble tatt med buksene nede. Det skjønte de først da Hurdalsplattformen hadde følgende formulering 14.oktober 2021:
“Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges,”
Den nye kommunalministeren måtte senhøsten med nedslått blikk innrømme at han ikke har mottatt noen gyldig søknad. Derfor sendte han i november et brev også til Troms og Finnmark om hvordan de skal forholde seg til lovverket. Til Altaposten erkjente Gram at fylkestinget ikke har fulgt Inndelingsloven. Flertallet valgte en hjemmesnekra løsning ingen andre har prøvd før.
Dersom fylkestingets flertall vedtar å søke om deling innen fristen 1.mars, er det jfr § 9 i samme lov opp til regjeringen å akseptere en slik søknad. Sier de ja, må regjeringen følge Utredningsforskriften.
Stortinget – som avgjør fylkesgrenser – vil ikke godta en utredning som skaper tvil om fordelene ved en deling eller sammenslåing av fylker/fylkeskommuner.
Derfor er det interessant å se om utredninga gjort av fylkesrådet viser om fordelene åpenbart er større enn ulempene. Denne utredninga blir del av regjeringas utredning, og må holde vann i møtet med Stortinget.
Jeg skal i dette blogginnlegget kun konsentrere meg om økonomien, og i denne omgang evt.kostnader ved deling. Altså det fylkesrådet ikke medfører kostnader, kun besparelser.
Økonomibiten handler altså om to forhold:
1. Direkte kostnader knyttet til å splitte Troms og Finnmark
2. Økonomien for hhv Troms og Finnmark etter 1.1.2024 ( Dette kommer i et eget blogginnlegg)
Direkte kostnader knyttet til å splitte Troms og Finnmark
I den 64 siders lange utredninga brukes de 45 første sidene til å fastslå at enten Finnmark og Troms fortsette sammen eller hver for seg, vil den politiske effekten være omtrent den samme.
Det største minuset er opplagt at etablerte kompetansemiljø splittes og forringes, med de følger det får for kvaliteten.
( Det er riktignok ikke alle politikere som forstår hvor kritisk viktig solid kompetanse og sterke fagmiljø er for å utvikle en region. Denne forståelsen minsker med avstanden til /kunnskap om slike kompetansemiljø og øker med egen politiske kompetanse.)
Fra side 46 starter oversikten over de økonomiske konsekvenser.
Allerede i første linje innrømmes det at utredninga hviler på et tynt grunnlag:
“Det er ikke utarbeidet grunnlag eller estimater for økonomiplaner for Troms og Finnmark hver for seg for økonomiplan 2022-2025. ”
Her slippes katta ut av sekken. Da fylkespolitikere i desember møtet i fjor ba om å få tall for et oppdelt fylke og hva det ville bety for Nye Finnmark sin økonomiske evne til å løse sine oppgaver, kom det ingen svar.
Det bør være svært urovekkende når man ser de kuttene som flertallet allerede har fått vedtatt for 2022 for Finnmark.
29,9 mill kr i kutt betyr nedlegging av tilbud i den videregående skolen og innskrenking på samferdselsbudsjettet. Det er intet mindre enn dramatisk for vår del av Norge som sårt trenger begge deler.
Mer om dette i neste blogginnlegg.
Kostnader ved sammenslåing
I en tabell på s. 46 vises kostnader ved sammenslåinga:
Dette er tall som ikke bare er oppsiktsvekkende,men som også skaper tvil om de er korrekte.
Fylkespolitikerne har altså fått innbetalt på sine private konti bortimot 15 mill kr for å ha deltatt på et felles fylkesting i oktober 2017 (Kirkenes) og fylkesting etter valget 2019. Utover dette var det ingen møter i 2018, og kun fellesnemnd i 2019.
Hele 2 av disse millionene gikk til leder og nestleder i fellesnemnda for drøye 8 månedsverk arbeid hver (begge fra Ap), men er denne summen virkelig mulig?!
Kommunalminister Gram har fortalt Stortinget som svar på spørsmål om kostnadene, beregnet hva departementet har utbetalt fylkeskommunene:
I så fall tar Troms og Finnmark alene 24 % av alle samtlige kostnader som innbefattet 19 fylkeskommuner!
Vel, når man ser hvordan fylkespolitikere her nord vet å belønne seg sjøl, er den store andelen mer forståelig.
Kostnader ved oppdeling
Dette er tall som for fylkesrådet er viktige å få lavest mulig. Da vil det være enklere for Stortinget å kunne forsvare en oppdeling.
Siden fylkesrådet har lyktes med sitt innsalg til NRK om at en oppdeling vil føre til en besparelse på 5-10 millioner, vil det være interessant å se hvordan de kom fram til det.
Som forventet og i samsvar med beregninger fra andre fylkeskommuner er det IKT-kostnadene (fagsystem) som vil være betydelige. For Troms og Finnmark er de beregnet til 26,2 mill kr, langt mindre enn for hva andre fylkeskommuner må ta ved en oppsplitting.
Videre er det beregnet administrative kostnader ink. lønn tilknyttet IKT ved en oppdeling på 5,8 mill kr i 2 år, altså 11,6 mill kr.
Utredninga viser også at det vil påløpe utgifter til både overtid og midlertidige stillinger ved en deling. Heller ikke det blir tallfestet. Men fylkesrådet har antydet noe interessant om behov:
Hvis vi skal ta dette på alvor, betyr det kostnader på 54 mill. kr, jfr hovedtabellen over. Man må anta at det er arbeidstid tilknyttet en sammenslåing som da vil innebære tilsvarende arbeid med en deling.
Derfor forsøker fylkesrådet å si at det samme arbeidet på nytt denne gang må dekkes med både å opprette stillinger og sørge for overtid for en rekke av de allerede fast ansatte. Kanskje også inkludert alle ledere som først ble ansatt på åremål, og nå er over i faste stillinger til sammen lønn som om Troms og Finnmark fortsetter som én fylkeskommune.
( Ledere har etter avtaleverket ikke krav på overtidsbetaling, kun avspasering. Men hvem vet hvilke ordninger som også her avviker fra vanlig praksis.)
Hvis vi tar utgangspunktet i påstanden om at det har kostet Troms og Finnmark 54 ekstra millioner de ikke fikk kompensasjon for, og at store deler av disse kostnadene må dekke ved nye ansatte og overtid, kan vi velge å ikke tro på anslaget. La oss likevel si at 1/4 av beløpet stemmer. I så fall må vi legge til årlig 13 mill kr i personellkostnader i minst 1,5 år.
Den eneste besparelsen ved en deling av Troms og Finnmark som det konkret vises til, er reisekostnader for noen ansatte som reiser mellom Tromsø og Vadsø, og motsatt. Her finnes det ingen regnskapstall og ingen beregninger.
De fleste reisene er av kategorien planlagte.
Dermed kan man bestille flybilletter god tid i forveien. Prisen blir dermed til å leve med for fylkeskommunen, slik dette eksempelet viser for en reise en måned fram i tid:
Med 5 mill.kr. og en pris på kr 2300 pr r reise tur/retur, blir det 2173 reiser på et år!
Regner man 42 pendler-uker i året, kan man tilby 52 ansatte en slik løsning. Supert for å samle poeng på SAS Gullkort, men ellers er det ikke lett å få øye på fordelene.
Er det virkelig så mange ansatte ledere som trenger en slik reisehyppighet?
Kanskje man heller burde vurdere flere Teamsmøter ? De egner seg dårlig for politiske forhandlinger i folkevalgte organ, men er utmerket for ordinært fagarbeid i offentlig og privat sektor.
Og er dette egentlig en så stor besparelse som 5.mill kr.? Det vil da bli en rekke reiser internt i Finnmark for ledere om Finnmark igjen ble en egen fylkeskommune slik som tidligere.
Men for høflighets skyld skal jeg regne inn eneste konkrete besparelsen fylkesrådet viser til , og som skapte de salgbare overskrifter i NRK-nett og noen aviser. I tillegg ble en slik fremstilling repetert i flere av NRK Finnmarks sendinger – uten at fylkesrådet ble bedt om å forklare regnestykket. Jeg så for meg brede smil i fylkesrådet med
Forståelig nok (?) etter at For Finnmark/Vadsø ved 3 “ex-journalister” og Arne Pedersen tidligere i vinter reagerte på at NRK stilte kritiske spørsmål om konsekvensene av en oppløsning.
Hva blir da sluttregnestykket for kostnader ved oppdeling?
Med forbehold om at de få tallstørrelser og de mange generelle beskrivelser av kostnader og besparelser i utredninga er korrekte og riktig forstått, ser regnestykket slik ut:
Her har jeg tolket utredninga svært positivt og føyd inn de færre reisene inn allerede fra 2023.
Utredninga har lagt til grunn at en oppdeling ikke vil medføre noen reiseutgifter ( kr. 0 ), noe som vil være imponerende med tanke på de store summene som ligger i tabellen for sammenslåing.
Om de da er riktige.
Nå har partileder og finansminister Vedum “kjøpt” de 4 fylkeskommunene til å søke om oppsplitting ved å garantere at de vil få alle sine utgifter til deling dekket av staten.
Holdbarhetsdatoen på det løftet varte til i går.
Da sa kommunalminister Gram at det ikke er aktuelt å dekke IKT-kostnadene fullt ut, og at fylkeskommunene ikke kunne forvente refusjon for alt de skrev regning på.
Det innebærer at også Troms og Finnmark må ta høyde for å dekke dette av årets og neste års trange budsjett. Som betyr at det kommer mere kutt.
I neste blogg om en mulig deling av dagens sterke Troms og Finnmark og konsekvensene av to økonomisk svakere fylkeskommuner, skal vi se på utredningas beregninger av konsekvensene.
Jeg kan røpe at fylkesrådet har funnet en meget kreativ regnemetode!
Foreløpig har ikke fylkesrådet godtgjort at en splittelse innebærer noen fordeler. Kun kostnader.
Fylkesrådets utredning kan du lese her.
____________________________________________________________________
Tidligere saker om regionreformen og “Troms og Finnmark“:
4.februar 2022 Troms og Finnmark: Du tror ikke det du får høre når demokratiet kveles, og viktig sak avgjøres i de private rom
31.januar 2022 Hvorfor har Troms og Finnmark dobbelt så mange administrativt ansatte når det er større behov for tjenester nær innbyggerne i HELE fylket?
31.desember 2021 «Nei, de skal ikke få ødelegge Troms og Finnmark sine sjanser til å lykkes!»
23.desember 2021. «Kjære ungdom, det er mye viktigere at Finnmark igjen blir et minifylke enn at dere alle får utdannelse! Hilsen AP, SV, SP, Rødt og MDG!»
28.november 2021 REGIONREFORMEN: SPS SYMBOLSKE SNUOPERASJON ER HELT UFORSTÅELIG OG SVEKKER DEMOKRATIET
27.oktober 2021. Ungdom i Finnmark må betale en høy pris for politiker-sjampanjen