Månedlige arkiver: februar 2022

Den 24.februar 2022 kom 9.april på nytt og vekket oss nordmenn

Publisert av
8

I natt hærtok det totalitære regimet til Russlands enehersker Putin nabolandet Ukraina.

Foto fra det Ukrainske presidentkontoret- via CNN/Aftenposten

Dette lille landet Ukraina som ble frigjort fra kommunismens svøpe i 1991, har etter mange år med korrupsjon og kommuniststyre forsøkt å skru sammen et liberalt demokrati.

Et liberalt demokrati kjennetegnes ved at statsmaktene gjensidig kontrollerer hverandre, at en fri og uavhengig presse kan kontrollere statsmaktene og at menneskerettighetene og menneskeverdet respekteres.

De liberale demokratier og deres forkjempere sliter virkelig i motvind. Kun 6,4 % av klodens innbyggere lever i liberale demokrati. Europa har flest land som praktiserer det edleste av alle styresett.

Slike land har noe viktig og forutsigbart til felles:
Stater som er basert på liberale demokrati har aldri gått til krig mot hverandre!

Derimot har brune og røde totalitære regimer hærtatt hverandre, men også som nå; angriper et land som har valgt det liberale demokratiet som styringsform og -verdigrunnlag.

Både FNs generalsekretær og en rekke ledere i andre liberale demokrati har fordømt Putins aggressive handling.

Også vår statsminister Støre kan med hele Norge i ryggen fordømme Putin og hans irrasjonelle handling. (Oppslag fra Vårt Land).

Putin fryktet aldri å bli angrepet av Ukraina.

Han fryktet kun at enda et av nabolanda skulle bli et sterkt liberalt demokrati.

Jeg har over mange år fulgt utviklinga i Russland.
Takket være Gorbatsjov glasnost og perestroika (åpenhet og reformer) la russerne kommunismen bak seg.

I 1991 ble Sovjet-unionen formelt oppløst.

Da Putin så anledning til å komme i maktposisjon for drøye 24 år siden, plaget en tanke meg: Med denne mannens triste fortid som KGB-offsier og murens/kommunismens fall , kan han bli en ny Hitler?

En fryktelig tanke. Den ble ytterligere forsterket da jeg fulgte rettsaken til Norges verste terrorist, ABB.
Det var altfor mange likhetspunkt! Ønsket om den sterke leder, angrep på alle som avviker fra “normalen”, deling av mennesker i verdifull og mindre verdifulle.
Slikt som trigger den marginaliserte som har et brennende ønske om “ta hevn” for livets tap og som finner syndebukker for hvorfor han ikke har lyktes.

Da Berlinmuren falt i 1989, var det også slutten på Vladimir Putins trygge tilværelse som KGB-offiser i Dresden, Øst-Tyskland. Han ble kjeppjaget ut av byen sammen med kona og barna. 2 døgn togreise ventet han før var framme i Moskva.

Han så en stat som ikke fungerte. Dette var hans land. Det var ydmyket av vesten. Akkurat slik som han sjøl, ifølge den meget interessante boka “Russlands hemmelige krig mot Vesten”, skrevet av journalist Øystein Bogen.


Gammelkommunistene satte Sovjet-Unionens sjølutnevnte president Mikhail Gorbatsjov i husarrest 19.august 1991, og overtok parlamentet og dermed landets ledelse.

Da våkna partisjefen for Moskva og presidenten i den sovjetrussiske republikken, Boris Jeltsin. Han ledet folket an i et forsvar av Gorbatsjov og den nye tid. Russiske tanks skjøt ikke lenger mot sivile mål , men snudde kanonløpene mot de som forsøkte å hindre reformeringen av Sovjet.

Vi husker ennå bildene fra parlamentsbygningen, det tidligere hvite hus i Moskva, men som nå var brannskadd (dette fotoet er fra Novaya Gazeta).



Da dette hendte, valgte Putin å si opp jobben i KGB. Han ville være med på det vinnende laget, også fordi han så hvilken inkompetanse både lederen av de militære styrkene hadde, men også hvordan folket nå stilte seg bak Jeltsin og reformistene.

Men Putin var bitter og ydmyket over hva vesten hadde påført hans kjære Sovjet.

Denne hendelsen fikk også som konsekvens at kommunistpartiet ble oppløst, og Ukraina og Hvite-Russland ble selvstendige land da Minskavtalen ble undertegnet 8.desember 1991.

1.juledag 1991 gikk Gorbatsjov av, og samme dag ble Sovjetunionen formelt oppløst. De tidligere sovjetrepublikkene var nå blitt selvstendige stater og startet oppbygginga av sine varianter av demokrati.

Putin ble valgt til president da Jeltsin trakk seg i 1999, og har nå endret grunnloven slik at han kan sitte til 2036.

På den den internasjonale indexen for å måle demokratiske nasjonalstater ble Russland i 2011 nedgradert fra hybridregime til autoritært regime på grunn av Vladimir Putins styre.

I 2014 hærtok Putin Krimhalvøya, og det ga han lyst på mer makt og større innflytelse også utenfor han eget rike for å bringe det storslåtte Sovjetunionen tilbake fra kommunismens søppelhaug.

For han var smerten ved at Ukraina var del av forklaringen på Sovjetunionens fall, også hans motiv for å få de tilbake i hans ny-sovjetiske lydrike.

Putin er omgitt av rådgivere som vet de blir stengt ute om de taler han i mot. Og han vet å ydmyke dem som har motforestillinger slik han gjorde forleden overfor sin egen spionsjef.


Akkurat slik det gikk da Hitler valgte å angripe Sudetenland i 1938 – med omtrent samme begrunnelse som Putin bruker; “Sikre våre folk i våre områder”.
Ingen rundt Hitler våget å snakke Hitler i mot.

I motsetning til september 1938 hvor europeiske ledere gikk med på Hiters ønsker gjennom Munchenavtalen, tror jeg at våre ledere vil velge sanksjoner som svir på Putins lille og ømme pung; økonomien.

Det er et språk alle maktpersoner forstår. Blir det økonomisk vanskeligere tider i et land, vender folket seg mot sin leder. Faller børsen og rike eiere taper penger, kommer uroen for fullt til overflata.

9.april 1940 ble Norge overmannet av nazister som ikke respekterte folkeretten og et lands suverenitet.

Det vil ikke skje nå. Norge er i trygge hender som medlemmer av NATO-pakten – selv om det befinner seg politiske partier ideologisk nærmere Sovjet og kommunisme som mener vi skal ut av NATO.

Jeg tror de fleste skjønner hvilken “trygghet” Nord-Norge generelt og Finnmark spesielt da vil ha. Og gjør de ikke det, bør de lære av dagen eksempel i Ukraina. (Kart fra NUPI)

Å høre Putin i natt begrunne sin krigshandling mot Ukraina og deres lovlig valgte parlament var uhyggelig. Han mente også at de politisk valgte av folket er nynazister og derfor bør bort!

Er den negative utvikling av Putins mentale helse kommet så langt at vi må være rustet for at Ukraina kun er første del av hans bokstavelig talt sinnsyke planer?

Er hans handlinger et uttrykk for at han er ydmyket av Vestens liberale ideer og nå vil gjenreise hans versjon av komboen Tsar-Russland og Kommunist-Sovjet – det som engang gjorde han stolt?

Uansett hva som skjer de neste dagene, er det viktig at vi behandler vanlige russere i Norge med nødvendig respekt. De kan ikke lastes for å ha en leder uten bakkekontakt og med tegn på mentale forstyrrelser.

Vi har en rekke russere her i Finnmark som er dyktige fagfolk og pliktoppfyllende arbeidsfolk. Og vi har et folk-til-folk-samarbeid mellom Nord-Norge og Nord-Russland som må støttes og forbedres, med nødvendige begrensninger og vilkår, selvsagt.

Den politiske ledelsen i Kreml skal ikke kunne bruke folk-til-folk-samarbeidet som bevis for at Norge støtter Russlands aggresjon.

Henta fra Nettavisen:
https://www.nettavisen.no/nyheter/norge-karet-til-verdens-mest-demokratiske-land/s/5-95-388206

I folk-til-folk-samarbeidet skal vi nordmenn være stolte av vårt liberale demokrati som har tatt snart 140 år å utvikle.

Til tross for sine svakheter, og at det finnes partier som ikke tror på “perestrojka” for å utvikle Norge og verden videre, skal vi verne om vårt liberale demokrati som noe av det mest verdifulle med Norge

Men i dag og de neste skal vi nordmenn huske hva et totalitært regime forårsaket vårt kjære land fra 9.april 1940.
Når vi minnes slikt , er det så mye enklere å forstå hva våre medmennsker i Ukraina når står overfor.

Hva kan bedre forklare lengsel etter frihet og sjølstendighet, enn den første tiden etter 9.april 1940?

17. mai 1940 var selvsagt en sorgens dag i Norge, men med massiv sympati fra våre naboland. Finland, som var undertrykket av Sovjetunionen etter den tapte vinterkrigen, Sverige som nøytralt med “hull i grensegjerdet” for å ta i mot livredde flyktninger fra Norge.

Vi hadde den gang kun en fri radiostasjon i Norge som jevnlig sendte ut informasjon – mot nazistenes ønske.
På vår nasjonaldag i 1940 leste likevel Nordahl Grieg sitt eget dikt fra NRKs radiostasjon i Tromsø.

Samlet rundt tusener av radioer overalt i Norge satt frihetselskende nordmenn og lyttet. Slik ukrainere i dag lytter via mobiltlf og på annen måte etter håp om å få de russiske okkupantene ut, og å få friheten tilbake..

Jeg takker for at du leste min blogg nå, og håper virkelig du tar deg tid til å lese Nordahl Griegs dikt slik det lød i originalversjonen.
Grieg døde forøvrig i des. 1943 da han ble skutt ned over Berlin i et alliert forsvar av våre liberale demokrati.

I dag står flaggstangen naken

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Du kan også høre opptak av den spesielle og rørende diktlesingen her fra NRKs rikholdige arkiv;



Våre fylkespolitikere gjør narr av demokratiet, og lurer innbyggerne i Finnmark

Publisert av
3

Politikere kan ikke gjøre ulovlige vedtak. Skulle de bryte loven, får det konsekvenser. I verste fall kan politiske ledere stilles for retten, i vanlig fall blir politikerne bedt om å oppheve vedtaket.

Det finnes en rekke lover og forskrifter som politikere MÅ forholde seg til før de fatter et vedtak.

Noen saker er så store og alvolige at mangelfull saksbehandling kan få alvorlige kosekvenser.

I 2020 vedtok flertallet i Troms og Finnmark fylkestinget å sette i gang en utredning som grunnlag for en søknad om å reversere Troms og Finnmark tilbake til to små og betydningsløse fylkeskommuner.


Utredninga skulle utføres av fylkesrådet, ved hjelp av et betydelig antall hjelpere i administrasjonen. Deretter skulle fylkestinget vurdere om de ville søke kommunaldepartementet om å få utredet en konsekvensanalyse om fordeler og ulemper ved å dele opp Norges minste fylkeskommune i to små.

Saken “Søknad om å dele opp Troms og Finnmark etter Inndelingsloven” kom aldri tilbake til fylkestinget.

Ikke før nå.
Fylkesrådet hadde glemt å gjøre jobben sin, og fylkestinget fikk kun uklare meldinger om at noen har skrevet brev.

Men i politiske organ starter prosesser med et vedtak. Og før et vedtak kan gjøres må det foreligge en utredning.

Det både pinlige og fornøyelige i dette er at en regjeringsplattform ble skrevet som om fylkestinget hadde gjort vedtak! For 15.oktober kunne alle lese følgende i Hurdalsplattformen:

Det er altså ikke sendt inn noen søknad! Men regjeringen har allerede innvilget den!

Da fylkesrådet og flertalllet i fylkestinget ble gjort oppmerksom på dette senere på høsten, sto de fast på at søknaden var sendt i samsvar med Inndelingsloven.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fylkesoppsplitting_-forvirring-rundt-soknaden-om-skilsmisse-fra-troms-og-finnmark-fylke-1.15757038

Først da kommunalminister Gram ble utfordret om dette på Stortinget, måtte han medgi at de ikke har mottatt noen søknad. Det var så kort tid til fylkestingsmøtet i desember i fjor at flertallet måtte krype til korset:
De måtte innkalle til et ekstraordinært fylkesting i februar, og kommende fredag skal de omsider behandle saken.

I slutten av januar laget fylkesrådet en utredning som skulle fortelle om fordeler og ulemper ved en deling.

Denne presenterte fylkesrådet overfor NRK, og hvilke gledelige nyheter:

Fylkesrådet overbeviste NRK om at nå spares millioner av kroner!

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fylkesradet_-sparer-millioner-og-far-nesten-bare-fordeler-ved-a-splitte-troms-og-finnmark-1.15828579


Det meste skulle bli bedre…?!

Til og med økonomien ville ende med en økonomisk gevinst på inntil 10 millioner!!

En økonomisk gevinst!!??

Det hørtes for godt ut til å være sant. Og det stemte: Det var langt unna å være sant!

Tvertimot. Utredningas egne tall viser en engangskostnad på over 45 mill kr, men elegant skjult i mange ord, og uten noen oppstilling – og med forklaringer som er uklare og tolkbare.

I tillegg nektet flertallet å offentliggjøre hvor mye Finnmark fylkeskommune må kutte i sitt budsjett om det skal bli egen fylkeskommune fra 2024.

Jeg tar med noen sitater fra utredninga som viser omtrentligheter og lettvinte snarveier:

  • Det er ikke utarbeidet grunnlag eller estimater for økonomiplaner for Troms og Finnmark hver for seg for økonomiplan 2022-2025.
  • Detaljbudsjettet for 2022 vil bli utarbeidet for hver del av fylket i så stor utstrekning som mulig.
  • Det er imidlertid en del poster både på inntekts- og utgiftssiden på overordnet nivå som ikke lar seg adressere til Troms eller Finnmark. 
  • Vurdering av inntekts- og utgiftssiden indikerer stram økonomi for både Troms og Finnmark.
     
  • Erfaring fra sammenslåingen viser at det bør settes av ressurser til overtid og til å opprette midlertidige stillinger som avlastning innenfor fagområder som opplever stort arbeidspress eller sykemeldinger. Dette behovet vil gjelde hele sentraladministrasjonen.
     
  • Det er derfor ikke fullstendig grunnlag til å vurdere økonomisk konsekvens for hver av fylkeskommunene ved en oppsplitting 

  • Fortsetter trenden vil økonomien i Finnmark for rammetilskuddet isolert sett bli strammere enn for Troms.

  • Økt innsparing Finnmark 29,914 mill. kroner i 2022, økende til 49,867 mill. kroner i 2025. 

    Vi starter med det siste: En deling av Troms og Finnmark vil i følge fylkesrådets gjengivelse føre til besparelser allerede i 2022 og det øker til 50 mill i 2025.

    Men dette betyr det stikk motsatte!
    Fordi flertallet av Ap, SV og SP nå starter oppsplittinga, må det kuttes i Finnmark med 29 mill kr i dag og besparelsene/kuttene må økes til 50 mill kr.

    Det mest interessante i alle disse ord og setninger, er at utredningen mangler en oversikt. Det er derfor ikke mulig å se en samlet oversikt om – og evt. hvor mye Staten og Troms og Finnmark fylkeskommune vil spare, evt måtte bruke ekstra på en deling.

    Men når man dykker ned i tallene, ser man at spesielt Finnmark vil komme i en økonomisk fortvilet situasjon. Jeg har derfor tatt på meg oppdraget med å finne ut hvor mye statlige og fylkeskommunale skattekroner reverseringa vil koste

    Finnmark fylkeskommune hadde et overforbruk på 37 mill kr i 2019, og i praksis ingen buffer i et disposisjonsfond. En ytterst kritisk situasjon.
    Troms hadde kontroll på økonomien i langt større grad, og hadde et disposisjonsfond på over 200 mill kr.

    I tillegg legger fylkesrådet til grunn det mange vil mene er triksing med tall:
    Folketallet i Finnmark skal økes fra under 74 000 i dag til 75 600 i 2023/24 (inn i det 1.året som Nye Finnmark fylkeskommune – hvis Stortinget godtar dette).

    Selv om Alta blir del av Nye Finnmark som eneste kommune med vekst i folketallet, vil heller ikke deres bidrag være i nærheten av det fylkesrådet legger til grunn.

    Men hva betyr det å legge inn en slik folketilvekst i den økonomiske oversikten?

    Det betyr at fylkesrådet bruker Statens Inntektssystem til å kunstig øke inntektene – og dermed skjule hvor alvorlig situasjonen vil bli for økonomien i Finnmark.

    Til sammen vil disse “ekstra” 1600 innbyggerne utløse to typer tilskudd til drift av fylkeskommunen:

    a) Innbyggertilskudd: Totalt i 2022: 1, 540 mrd kr = kr 6337 pr innbygger i Troms og Finnmark

    b) Utjevningsordning: Totalt i 2022: 1,358 mrd. kr = kr. 5588 pr innbygger

    Hvis vi ganger opp disse pr.hode-tilskuddene med de 1600 påstått flere innbyggere i Finnmark, utgjør det 10,140 mill kr for Innbyggertilskuddet og 8, 940 mill kr. for Utjevningsordningen.

    Fylkesrådets lurelek betyr 19 mill. ekstra kroner (og tilsvarende mindre behov for kutt i tjenestetilbud)!

    Da får vi følgende kostnader for deling av Nye Finnmark fylkeskommune iflg utredningen.
    Vi starter med rene kostnader tilknyttet selve delingsprosessen.

I tillegg vil Nye Finnmark alene mangle bortimot 100 mill kr i årene framover. Det kan kun fikses ved kutte ned driften i hovedsak på samferdsel og i videregående skole.

Vadsø kommune og Vadsø Ap med stadig færre venner i Finnmark vil heller ta kuttene langt unna seg sjøl enn å redusere den 140 årsverk tunge sentraladministrasjonen i byen. (Det var såvidt over 70 den gang vi hadde ansvaret for sykehusene også!!)

I følgende tabeller er alle tall i mill.kr.



Legger vi på ekstrakostnadene som følger av reversering (uavhengig om staten eller fylkeskommunen tar mesteparten) bruker vi altså følgende summer på denne reverseringa og de 3 første årene i ny fylkestingsperiode (2024-26):



For Finnmark har det vært lite kutt i 2020 og 2021, nettopp fordi en større og mer solid økonomi tillot at aktivitetene kunne fortsette, ikke minst på videregående skole.
Flertallet valgte likevel å la Finnmark måtte blø for sin egen vanstyrte økonomi før 2020 ved at samferdselstilbudet ble kraftig redusert. Det har folk på kysten , og spesielt i Vest-Finnmark fått merke på kroppen.

Også ungdommen har fått merke hva det betyr at flertallet i fylkestinget nå vil sende Finnmark tilbake til sin økonomiske steinalder.

I år kuttes det i videregående skole med rundt 10 skoletilbud. Det har tvunget noen kommuner med anstrengt økonomi til å love økonomisk støtte til fylkeskommunen.

Det er ikke bare i gråsonen for hva som er lovlig etter Opplæringsloven. Men det er også et nederlag for fylkestingets flertall.
De er så ivrige på å reversere at de bryr seg lite om konsekvensene. Ungdommen må blø for politikernes egne 22 mill kr i godtgjørelser – og for kuttene i videregående skole

Hva er løsningen for at Ikke “Nye Finnmark” skal havne i statlig respirator med særstøtte med alle de myter om Finnmark og finnmarkinger som igjen vekkes til live;
– ” Finnmark stakkars klarer seg ikke uten ekstra statsstøtte”
– ” Finnmark er ikke kjent for å kunne husholdere sine budsjett”
– ” Stakkars ungdom som ikke får den skolegangen de fortjener. Ikke rart de havner på NAV”

Etter min oppfatning finnes det en klok utvei for fylkestinget:

Gå i forhandlinger med staten. Spør Gram om fylkestinget heller kan få de 46 mill kr regjeringen vil bruke på reversering til å heller bedre økonomien i hele Troms og Finnmark for å berge skoletilbudene til ungdommen vår!

Som en motytelse sier fylkestinget: Vi vil ikke søke om deling og sende slikt signal om at det står så dårlig til her nord. Vi vil heller gjøre Norges viktigste region attraktiv slik at vi tiltrekker oss fagfolk og bygger opp store og gode kompetansemiljø. Derfor skal vi fortsette sammen.

Jeg er i motsatt fall stygt redd for at den kraftig reduserte økonomien for et evt “Nye Finnmark” vil øke fraflyttinga, og at det i første rekke er foreldre med barn og unge i alderen 10 – 17 år som drar.

Men et voksent og ansvarlig fylkesting kan hindre en slik negativ utvikling!

______________________________________________________________________
Illustrasjonsfoto i front: NRK Troms og Finnmark





Fylkespolitikernes utbetalinger til seg sjøl er et hån mot fylkets minstepensjonister

Publisert av
5

167 125 kroner som årslønn? Ja, det er hva en minstepensjonist får utbetalt i året. Kan man leve av det ?
I Troms og Finnmark er det rundt 10 000 minstepensjonister.
Og over 45 fylkespolitikere som har minst samme beløp som ekstra inntekt på toppen av sin ordinære lønn, 3-4 ganger minstepensjonen.

Det oppleves nok provoserende for minstepensjonistene og andre å se hva flertallet i fylkestinget har gitt seg sjøl av økonomiske goder – på bekostning av bl.a. skoletilbud til ungdommen.

Akkurat som på Stortinget og i Sametinget vedtar de 57 fylkestingsmedlemmene sin egen “lønn”, og andre goder.
Og flertallet (Sp, Ap og SV) kan vedta akkurat hva de vil siden de har rent flertall.

Og det har de gjort.
Lønn for folkevalgte kalles “godtgjørelser”, og er likhet med honorarer regnet som skattepliktig inntekt. Denne inntekten skal “gjøre godt” for at man bruker sin fritid på viktig arbeid i et demokrati.

Men er det ingen grenser for slikt?

Jeg ba om oversikten fra fylkeskommunen for hvor mye som er utbetalt og fikk den etter lang tids venting.
Og jeg trodde knapt mine egne øyne.

Før de to geografiske fylkene Troms og Finnmark begynte å virke som egen politisk og administrativ region 1.1.2020, hadde en fellesnemnd på 36 politikere bestemt seg for hvordan denne nye regionen skulle fungere best mulig.

Det var svært viktig å skape gode kompetansemiljø fra Harstad i sørvest til Kirkenes i nordøst. Fylkeskommunen er jo til for innbyggerne, ikke for seg sjøl og politikerne.

Også grunnlaget for å kunne drive politisk arbeid ble drøftet.

Fellesnemnda som besto av 19 politikere fra hver av de tidligere fylkeskommuner og med et flertall fra Ap, SV og Sp, ga tidlig beskjed om at politikerne fortjente solide “godtgjørelser”. Og de startet med seg selv:



De avholdt tilsammen 5 møter i fellesnemnda med tilhørende møter i de ulike gruppene i nemnda i 2019, noe som tilførte de 38 politikerne til sammen over 14,9 mill kr i “lønn” og dekning av møteutgifter, iflg denne oversikten t fra fylkeskommunen:



Fellesnemnda laget også en egen forskrift for et eget “godtgjøringsreglement” for fylkespolitikerne.

I den vedtatte forskriften heter det:

“Forskriften har som formål å sikre den som har et fylkeskommunalt tillitsverv kompensasjon for sin arbeidsinnsats som ombud, erstatte tap i arbeidsinntekt, samt dekke utgifter forbundet med tillitsvervet, slik det er bestemt i kommuneloven § 8-3, 8-4 og 8-5.” 

Og det var ikke småtterier politikerne skulle få for å bruke av sin fritid for å gjøre tjenestene i Troms og Finnmark bedre for innbyggerne, og gjøre vår del av landet attraktiv for tilflytting og økt næringsvirksomhet.

Jeg må tilføye: Selvsagt skal ikke politikere tape penger på å være folkevalgt. De fortjener faktisk også “noen kroner” på toppen dersom de utretter politisk arbeid til nytte for folk.

Det er noe helt annet om de saboterer og ødelegger muligheten for “Norges viktigste region”.

Her er et lite utvalg av godbitene fra reglementet:

– Fylkesordfører får 95 % av den årlige godtgjørelsen til en stortingsrepresentant. Det betyr kr 938 600 pr år ( 78 200 hver måned).

– Fylkesvaraordfører får 60 % av fylkesordførerens godtgjørelse, altså kr 610 000 kr ( 51 000 hver måned)

– Hver fylkestingsmedlem får som “grunnlønn” 17,5 % av det fylkesordføreren får, dvs. 164 150 kr. ( 13 680 hver måned).

– Varamedlem som møter får 4690 kr pr møtedag samt 3743 i tapt arbeidsinntekt.

Alle politikere som tjener mer enn 50 % av fylkesordføreren får dessuten beholde sin lønn ut mars måned året etter avsluttet fylkestingsperiode, dvs. 6 måneder etterlønn!

Alle politikere som tjener minst 33 % av fylkesordførerens “lønn”, får anledning til å tjene opp viktige pensjonspoeng.

Slik unngår de å havne som minstepensjonister etter fylte 67 år.

Med unntak av fylkesrådene, fylkesvaraordfører, fylkesordfører og andre som er frikjøpt helt eller delvis fra sin ordinære jobb for å utøve vervet og har kun denne inntekten, er resten i prinsippet fritidspolitikere.

De utøver sitt verv i den felles dugnaden det er å sørge for at lokal- og regionaldemokrati fungerer. Vi er over 10 000 av dette slaget i Norge.

Få har det imidlertid så fett som fylkespolitikere i Troms og Finnmark fylkesting. Sametinget er kanskje de eneste som kan stille opp i den konkurransen?

Hovedparten av fylkespolitikerne i Troms og Finnmark er ansatt i det offentlige. Der har de en fast, forutsigbar og ofte solid lønn og rett til å få lønnet permisjon for å delta i møter. De taper altså ikke inntekt når de deltar i møter.

I tillegg mottar de altså store summer for under 30 møtedager hvert år. De fleste befant seg i sin egen stue bak en skjerm de siste to åra – ikke i demokratiets katedral; fylkestingssalen.

De får altså disse pengene i tillegg til vanlig månedlig lønnsutbetaling fra sin arbeidsgiver, eller utover det deres næringsvirksomhet taper på at de møter.

Tilsammen brukte fylkespolitikerne i 2021 22,2 mill kr på å belønne seg sjøl. Av disse gikk over 17,3 mill kr til flertallsposisjonen:

Her er oversikten over utbetalinger til de som utgjør dagens flertallsposisjon og som hittil har sørget for mer penger til seg sjøl hvert år enn hva en minstepensjonist får:

Her er fylkespolitikerne som tilhører flertallet og som har
større årlig utbetaling enn en minstepensjonist

Dette er de samme som vil splitte Troms og Finnmark og øke mottakere av disse pengene fra dagens 57 fylkespolitikere til 72 ved en splittelse.
Dermed vil den årlige “lønnsutbetalingen” øke til 28 mill kr.

I klartekst: Det skal brukes 112 mill kr i lønn til fylkespolitikerne den neste fylkestingsperioden på 4 år – dersom Troms og Finnmark blir splittet.

Det er altså 24 mill kr mer i lønnsutbetalinger enn det vi slipper unna med i denne perioden med 57 fylkespolitikere.

( 24 mill kr dekker forøvrig det meste av hva Troms og Finnmark mangler i år for å gi ungdommen forsvarlige utdanningstilbud og sikre gode og rimelige båt- og bussruter i fylket).

De som tror at flertallets magemål stoppet i det jeg hittil har beskrevet, bør ikke lese videre.

Etter at fylkespolitikerne “glemte” å følge den strenge Inndelingsloven, og ikke har saksbehandlet noen søknad om deling ennå, måtte det innkalles til et ekstraordinært fylkesting 25.februar i år.

Til det fylkestinget har fylkesordføreren laget et fiifig forslag for hvordan flere av fylkespolitikere kan tjene enda mer i 2022 og 2023.

Det skal nå lages tre utvalg med 11 medlemmer hver i to av dem, og som samlet utgjør et 3.utvalg, altså med plass til 22 fylkespolitikere. De skal ha 10 møter framover og mottar naturligvis inntekt for å delta i disse møtene.
Forslaget til reglement er vagt og gir kun et formelt grunnlag for å belønne partifeller.

Deres oppgave er å behandle forslag fra fylkesrådet på hvordan splittelsen av Troms og Finnmark skal foregå.
De har ikke avgjørelsesmyndighet. De skal kun levere forslaget fra fylkesrådet til fylkestinget for behandling!

De kan ha meninger, men kan ikke foreslå alternativer. Det vil i så fall innebære at flertallet hadde mistillit til fylkesrådet.

Helt likt det har vært i dagens 5 komiteer – og som nå blir overflødig. Trodde alle. Men der kommer nok flertallet til å sikre at det fortsatt er mulig å hente ut mere inntekter de to siste årene av fylkestingsperioden.

Dermed kan fylkestinget utvide antall politiske organ fra 5 til 8!! Og enda mer penger til godt betalte fylkespolitikere.

Men dette er totalt meningsløs bruk av fylkeskommunens penger. I tillegg er det en provokasjon mot både ungdom som ikke får skoletilbud og kommuner som blir presset til å bruke av sine egne trange budsjett for å betale skoletilbudet fylkeskommunen sier de ikke råd til.

Siden vi har et parlamentarisk system, er all makt hos fylkesrådets 5 medlemmer. Slik de har avgjort alle politiske saker i lukkete rom, fortsetter dette i 2 år til. Debatten i fylkestinget har de to siste åra vært en skinndebatt, unntatt for de saker som politikerne sjøl har meldt inn som spørsmål, interpellasjon og representantforslag.

Det holder at fylkesrådet kommer med sine forslag direkte til fylkestinget framfor å samle en rekke mennesker som møtes for å nikke. Fylkestinget skal uansett ha 7 møter til før perioden er over, og klarer fint å ha en demokratisk behandling samtidig.

Flertallet er smart. De kjenner på seg sjøl hvor viktig det er å tjene mest mulig penger av å være fylkespolitiker, og forsøker nå å lokke svake sjeler blant de øvrige i fylkestinget til å gå med på dette. For det er ingen hemmelighet at det er liten forskjell på stortingspolitikere, sametingspolitikere og fylkespolitikere; kjenner de lukta av privilegier – og penger inn på egen konto, blir de med på hva som helst. Slik fungerer nær-kameraderi.

Jeg forventer at politikere i fylkestinget som er lei flertallets sløsing av penger, kutt i skoletilbud for ungdommen og kutt båt- og bussruter inkludert økning av billettprisene, nå reagerer.

Når fylkestingets har sluttbehandlet denne spesielle saken med 3 nye utvalg, skal jeg legge ut oversikt over de politikerne som stemte for en slik unødvendig sløsing, og hva det innebar av ny total inntekt for dem. Det har offentligheten krav på å få vite.

Mange av de 10 000 minstepensjonister og deres pårørende er nok også nysgjerrige på hvilke fylkespolitikere som er edruelige og respektfulle nok til å forvalte fylkeskommunens og kommunenes trange budsjett på en bedre måte.

Ikke minst med tanke på den store mangelen på fagfolk innen helse, pleie- og omsorg som rammer både Troms og Finnmark de kommende år. I tillegg til å mangle slike, mangler vi også lønnsbudsjett for å beholde de vi har og de få nye vi klarer å skaffe fra utlandet.

Da er ikke svaret flere byråkrater og fylkespolitikere – og høyere politikerlønn.

Politikere skal tjene innbyggerne.
Ikke penger.