Ungdom i Finnmark må betale en høy pris for politiker-sjampanjen

Etter at Senterpartiet i regjering som forventet måtte gi opp en rekke politiske løfter de skaffet seg velgere på, fikk de betalt i form av en «seier»: Troms og Finnmark skal reverseres tilbake til Norges minste og mer ubetydelige politiske regioner.

Dette gjøres fordi Finnmark igjen skal ha nasjonale særordninger, med det negative stigma dette får:

«Det er så synd på de i Finnmark, stakkars, de må særbehandles.».

NRK lokalt fikk førsterett til å dekke «feiringen» av SPs seier; en overlykkelig Vadsø-ordfører fikk sprette sjampanjen foran kamera. Hun jublet for 140 vernede arbeidsplasser på fylkeshuset (det nesten dobbelte av hva det var da fylkeskommunen også hadde ansvar for sykehusene fram til 2002!).

Dette var forøvrig samme politiker som i mer edruelig tilstand (?) kunne fortelle at fylkesordføreren i Finnmark var «en nyttig idiot».
Sistnevnte hadde nemlig signert en avtale i februar 2018 som gjorde Troms og Finnmark til Norges viktigste region med sin folkemengde og strategiske beliggenhet!

Mange spør med rette om det egentlig er grunn til å feire noe som helst i dag.

Da må vi måle det mot de «ekstreme farer» som skremte 30.330 av 59.625 (50,8 %) finnmarkinger til å stemme nei – et år etter at Stortinget hadde avgjort saken:

Dette var nemlig de seks skremslene fra 2017 og 2018:

1. Navnet “Finnmark” ville forsvinne
2. Finnmarkingene ville miste sin identitet
3. All makt ville havne i Tromsø
4. Finnmark ville miste stortingsrepresentasjon
5. Vadsø ville miste de fylkeskommunale arbeidsplassene til Tromsø
6. Tromsø skulle styre over naturressursene i Finnmark

Den våkne leser vil se at ingen av disse skremslene har slått til. (Riktignok har det politiske flertallet i fylkestinget valgt å ikke kreve 5 som minsteantall for antall stortingsrepresentanter i valgkretsene, men dette avgjøres av Stortinget).

Skremslene bygde på en forestilling om at «kjøttvekta» ville avgjøre; altså at Troms med 2/3 av velgerne ville ta makta i fylkestinget fra valget i 2019. Som noen av oss forsøkte å forklare; det kan ikke skje: Partiene vil sikre en ganske lik fordeling av gode kandidater fra begge tidligere fylker på sine lister. Og slik ble det.

Men viktigst: Et fylkesting deler seg etter partigrenser, ikke geografiske grenser.

I gamle Finnmark fylkesting opplevde jeg aldri at representantene fra Hammerfest, Sør-Varanger eller Alta brøt ut fra sine partier og stemte sammen rent geografisk for «sine kommuner».

Men hvor ille er det blitt i Finnmark etter 1.1.2020?

Media spurte mange finnmarkinger ved en rekke anledninger før siste valgkamp:
«Har du opplevd noen forandringer etter at Troms og Finnmark ble en fylkeskommune fra 1.1.2020?»

Ikke én kunne vise til noe konkret, selv om flere viste til at fergesamband i Vest-Finnmark var blitt svekket. (Hadde Finnmark med sin dårlige økonomi stått alene, ville det blitt langt verre).


Det er ingen hemmelighet at Finnmark fylkeskommune sin økonomi var svært presset før sammenslåingen. Må de starte med samme gjeldsbelastning som de hadde i 2019, ser det veldig stygt ut for de unge i Finnmark.

Finnmark har i alle år ligget langt bak resten av landet i gjennomføring av videregående skole. Enkelte år var vi nede i under 50 %!!
Altså, av samtlige 16-åringer som startet i videregående skole, ville halvparten stå uten fagbrev eller formell rett til å søke høyere utdanning etter avslutning i den videregående skolen!
De fleste vil forstå hvilken forferdelig situasjon dette har vært for våre unge og deres foreldre.

Dette fikk pågå uforstyrret, fordi fylkespolitikerne i Finnmark heller ikke tok dette på alvor tidlig nok.

Gjennomføringsgraden har økt betydelig i Norge, og Finnmark har kommet etter. Men fortsatt må 3-4 av 10 unge i Finnmark se at de ikke får den samme muligheten som ungdom i Troms og resten av landet. Troms har forøvrig vist vei i å skape et godt videregående skoletilbud.

Hilmar Gerhardsen, avdelingsleder ved kursavdelingen ved Nordkapp videregående skole, er en av mange innenfor videregående opplæring i Finnmark som har opplevd storfylket Troms og Finnmark som positivt, forteller han til Altaposten:

– Jeg skal være veldig forsiktig med å snakke for alle innen videregående opplæring i Finnmark, men jeg kan si at for kursavdelingen ved Nordkapp videregående skole har den nye regionen Troms og Finnmark vært udelt positivt.

Vår ungdom i nord fortjener å få studieplass slik de ønsker, og reell mulighet til å både fullføre og bestå videregående skole!

Hvis Finnmark skal spoles tilbake til tiden før 2020, vet vi at det vil bli store kutt i det videregående skoletilbudet. For å klare å få budsjettet i mål, står skolene i Lakselv, Vardø og Tana i fare for nedleggelse, evt. i kombinasjon med kutt i studietilbud på de store skolene.

Disse har klart seg til nå takket være at Troms og Finnmark i sum har en langt sterkere økonomi.

De gode fagmiljøene som er på de videregående skolene MÅ beholdes. De er bygget opp sten for sten av dyktige skoleledere og lærere i Finnmark. Vi kan ikke eksperimentere med unge menneskers rett til utdanning og arbeid!! De har rett til å få en god start på sitt voksenliv!!

Det siste Finnmark fortjener er altså at voksnes sjampanjedrikking i Vadsø må betales av Finnmarks fremtid: de unge.

Derfor må vi få svar på de økonomiske konsekvenser av en reversering, og innbyggerne må få gi sitt råd i denne gang en autorisert rådgivende folkeavstemning.

Det skylder vi våre unge – og vår egen sjølrespekt.

Snarere enn å splitte opp Troms og Finnmark, bør vi heller tenke nytt og mer solid: Gjør Nord-Norge til én samlet politisk region.

Sammen står vi sterkere: Verken regjering eller Storting vil våge å lukke ørene for godt begrunnede krav fra vår nordlige landsdel.

Fram til 2020 har Stortinget og regjeringen kunne overse «krav» fra 3 betydningsløse fylkeskommuner i Nord-Norge.
Fra 2020 måtte de lytte til kun 2, hvorav kun Nordland fylkeskommune fungerte som politisk organ.

Om Stortinget må låne øret til et samlet Nord-Norge, våger de ikke lenger å overse krav. Ingen partier våger å sette sine stortingsmandater i nord i spill. Og det er 20 viktige mandater her nord som er viktige for å ha et regjeringsflertall!

1 tanke på “Ungdom i Finnmark må betale en høy pris for politiker-sjampanjen

  1. Så sant så sant. Om ein skal ta fakta på alvor kan eg ikkje sjå ein einaste grunn for reversering. Avgjerande må vera kva kvalitet på tenestene ein får.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s