Lønnsnivået i Norge for de ulike yrkesgrupper i offentlige virksomheter varierer lite. Lærerne avlønnes etter sentrale lønnsstiger basert på kompetanse og ansiennitet som er mer enn 50 år gamle. Det er stort sett årslønna som endres fra år til år. Det samme er det for sykepleiere, fagarbeidere, barnehageansatte og andre som utfører de store oppgavene i kommunene.

Jeg har fulgt utviklinga i Tana på nært hold siden 1979 og mener jeg har god innsikt i hvordan lønnsfastsettelser skjer.

Da jeg flyttet fra kommunen i 2010, lå ikke lederlønnsnivået spesielt høyt. Og dermed var det tilsvarende mindre avstand mellom de høytlønnede og lavtlønnede.

Da jeg flytta tilbake i 2019, ble jeg overrasket over de store forskjeller. Også en annen forskjell var synlig; Det store sjiktet av ledere og mellomledere – og deres lønnsnivå.

Det sier seg sjøl at når fagforeninger reagerer slik som dette, må vi folkevalgte ta det på alvor:



Jeg vil på slutten av dette blogginnlegget komme tilbake med mulige forklaringer på det som har skjedd.

Men først skal vi se på de faktiske tall, målt på bakgrunn av hvor mye de 30 best betalte i hver kommune hadde pr juni 2021:





Den våkne leser har allerede oppdaget den betydelige forskjellen på årslønner for de 30 best betalte i gruppa av ansatte. Tana kommune betaler altså årlig drøyt 5,27 mill kroner mer enn Nesseby.

For denne gruppen isolert betyr det at Nesseby måtte ha gitt sine 30 ansatte en lønnsøkning på 29 % i snitt for å matche Tana! Det er selvsagt ikke mulig.

At det oppstår forskjeller i lønn i en bedrift eller i en kommune, kan også forklares ut fra «trynefaktoren»: De som holder seg inne med øverste leder og den kulturen som sitter i veggene, behandles bedre. Tilsvarende vil de som har innvendinger, reiser kritiske spørsmål og bringer slik informasjon for offentligheten, risikere utfrysing og andre represalier. Mindre eller ingen lønnsvekst er en vei, betydelig oppjustering av lønn til de «lojale» er en annen.

Forskning viser at en ikke ubetydelig del av ledere i organisasjoner har klare sosio- eller psykopatiske trekk. I så fall vil ansettelser, forfremmelser, permisjonstilgang og lønnsfastsetting være noe av grepene en slik leder kan ta.

Men det er selvsagt andre faktorer som forklarer noe av forskjellen;

* Kommunelegen som er med kun i Tanas oversikt med arbeidssted Tana, har også ansvaret for Nesseby.
* Tana er en langt mer langstrakt kommune enn Nesseby med flere større skolekretser og dermed flere oppvekstsentra.
* Mens Nesseby har 6 ledere (med fullt personal, økonomi og fagansvar) kan det synes som om Tana har hele 20. Ledere har som regel en sikring ved at de skal lønnes høyere enn de som de er satt til å lede
* Tana må betale 24 måneder med etterlønn til daværende rådmann som i desember i fjor fikk sparken etter svindelavsløringen. Avtalen ble gjort med daværende varaordfører i 2005.
* Nesseby har tilsynelatende holdt igjen på «lønnsfest» for å sørge for god økonomikontroll med mindre fare for reduksjoner av tjenestetilbud til innbyggerne.

Nesseby kommune har over mange år hatt solid kontroll over sin økonomi. Kommunen har vært blant de beste kommunene i Finnmark. I 2019 havnet Nesseby helt i toppsjiktet i det årlige Kommunebarometer for helsetjenester og økonomi.

Tana har etter 2015 hatt en betydelig økning av både ledere og lønnsnivå. Samtidig har kommunen i en årrekke gitt inntrykk av å ha kontroll over økonomien, noe som har vært skjult gjennom fiffig budsjettering. Bl.a. har kommunen ikke betalt inn tilstrekkelig avdrag på lån og har i budsjettet lagt inn langt mer i utgifter til pensjonspremier enn det var grunnlag for. Dermed oppnådde rådmannen å skaffe seg en buffer som dekket opp for lønnsøkninger og lederansettelser, og likevel ga et driftsresultat bedre enn 0.



Nå er dette avdekket. Kommunen ansatte i fjor høst en økonomirådgiver som kom fra stillingen som økonomisjef i nettopp Nesseby. Hans kompetanse har vært uvurderlig for at politikerne i Tana kommunestyre endelig må forholde seg til realistiske budsjett. Derfor er Tana kommune nå igang med en smertefull gjennomgang av tall og fakta for å kunne gå inn i 2022 med et budsjett i balanse.

Allerede nå i oktober har kommunestyret sin første gjennomgang, noe som ikke har skjedd siden 2005. Fra da fikk formannskapet et forslag fra rådmannen i slutten av november, og hadde i praksis ikke mulighet til å påvirke innholdet. Formelt er det Tana Ap gjennom sitt vekslende politiske flertall som har vedtatt det, men i praksis ble vedtaket slik rådmannen hadde bestemt på forhånd.

Etter forslag fra SP vedtok et enstemmig kommunestyre i sin første budsjettbehandling i desember 2019 at i hele denne valgperioden skal budsjettet kjøres som en prosess slik at de folkevalgte i kommunestyret kan ha en hånd på rattet tidlig nok.

Formannskapet hadde 23.september en første gjennomgang av kommunedirektørens forslag til kutt, og har delt seg i et flertall av Ap/Samelista og et mindretall av SP/Venstre.



Nå gjenstår det å gjøre dette arbeidet skikkelig i kommunestyret som er det overordnete organet.

Ingen skal likevel bli overrasket om det politiske flertallet vil forsøke å hindre en bedre demokratisk behandling.
Her henter nok Ap støtte fra Samelista. De mistet som forventet Hartvik Hansen over til Ap, og tilbake sitter Odd Erik Solbakk alene som varaordfører og garantist for Ap.

Utad ser det ut som Samelista igjen er blitt et rent støttehjul for Tana Ap og deres ansatte på Rådhuset.

Det skal også sies at går vi flere perioder tilbake i tid hadde Samelista samarbeid med AP, men da lot de seg ikke overkjøre underveis. Ble de ikke enige med Ap, kunne de forhandle med de andre partiene.

Det er uansett helt åpenbart for alle at Tana kommune har økt farta inn i ROBEK – klubben av kommuner som mistet kontrollen med økonomi fordi det var viktigst med lønnsfest underveis, og prangende monument etter ordføreren. Koste hva det koste vil.

Ap håper nok på at en Støre-regjering vil bidra med ekstra-tilskudd til kommunen. Skal man tro det som ble lovt FØR valget, er det rimelig å forvente minst 6-7 millioner kroner i det kommende statsbudsjettet.

Likevel er det langt unna de nesten 25 millioner kroner inkludert det underskuddet flertallet har vedtatt for i år etter at disposisjonfondet er tømt, og til og med i minus.
Tana kommune driver nå sin virksomhet på kreditors regning.

Det blir ofte svært kostbart.
_{(alle faksimiler er fra avisa Finnmarken)}
———————————————————————————————–
Andre blogginnlegg som handler om Tana kommune og økonomi:

Sannhetens time for Tana kommune vil gjøre vondt; Dr ROBEK hamrer på døra!

Statsforvalteren må ta eneansvaret dersom Tana kommune havner i ROBEK!

Får Tana kommune endelig en svært godt kvalifisert kommunedirektør!

Den største politiske saken i Tana: Tillit?