Regionreformen: Overføring av oppgaver fra Staten til regionale folkevalgte organ



Oversikt – oppgaver som overføres fra Staten til regionale folkevalgte organ

Det er mange som savner en oversikt over de oppgaver staten har overført/skal overføre som den bærende delen av regionreformen.

Jeg har derfor laget denne oversikten her slik at det er lettere å skjønne omfanget av nye oppgaver for de færre, større og sterkere regioner Norge har fra 1.1.2020.

I tillegg til å at folkevalgte nærmere innbyggerne nå kan ta avgjørelser som staten tok tidligere, er altså disse regionene blitt tydeligere stemmer som lettere kan få bli hørt i Stortinget.

Mange av punktene er skrevet i august 2019, altså 4 mndr før de 11 regionene skulle starte opp etter valget i 2019.

Hensikt:

  • Fylkeskommunene blir større og skal få bedre muligheter til utvikling i tråd med regionale behov og muligheter.
  • Det skal overføres oppgaver og virkemidler på områder der fylkeskommunene allerede har ansvar og kompetanse. Dette styrker fylkeskommunene som samfunnsutviklere.
  • Alle fylkeskommunene er nå i gang med arbeidet i fellesnemndene som forbereder sammenslåingene
  • Den nye fylkesstrukturen legger grunnlaget for at mer makt og myndighet kan flyttes nærmere innbyggerne. Dette handler om å desentralisere makt og myndighet fra staten og ut til alle regioner i Norge.
  • Fylkeskommunene skal få nye oppgaver og ansvar blant annet innen kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk, forskning, samferdsel og kultur.
  • Dette er viktige områder for utviklingen av samfunnet i det enkelte fylke og er oppgaver som fylkeskommunene har gode forutsetninger for å løse.
  • Vi flytter oppgaver til regionene fordi vi mener det vil skape bedre tjenester og samfunnsutvikling i regionene. Fylkeskommunene skal ikke bli «overkommuner». Vi flytter oppgaver fra staten, og ikke fra kommunene.
  • Flytting av ansvar og oppgaver vil berøre ansatte. Vi er opptatt av at vi skal ivareta menneskene som blir berørt av endringer og vi skal ha gode prosesser og følge spillereglene i arbeidslivet.

Finansiering av oppgaveoverføring

  • Overføring av oppgaver til fylkeskommunene vil i utgangspunktet følges av rammeoverføringer innenfor en uendret utgiftsside på statsbudsjettet.
  • Flytting av oppgaver må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Det innebærer at overføring av oppgaver i utgangspunktet skal følges av tilsvarende økonomiske ressurser.
  • Endelige budsjettrammer foreslås i forbindelse med statsbudsjettet i oktober.

Om kritikken mot fylkeskommunale investeringer i nye fylkeshus/kritikk om underfinansiering av omstillingskostnader:

  • De fylkeskommunene som skal slå seg sammen, er nå inne i viktige og krevende forhandlinger om hvordan den nye fylkeskommunen skal se ut.
  • Blant annet gjelder dette plassering og fordeling av arbeidsplasser som skal sikre en balansert utvikling i det nye fylket.
  • Det er fylkeskommunenes ansvar å vurdere både kostnader og gevinster ved de valgene de tar, og at de sikrer gjennomføring innenfor forsvarlige rammer.
  • Men det er åpenbart at også fylkespolitikere må tenke på pengebruken i årene som kommer, når vi vet at det økonomiske handlingsrommet blir mindre.
  • Fylkeskommunene har fått utbetalt tilskudd som skal dekke engangsutgifter i forbindelse med sammenslåingen. Fylkene har fått 15 millioner kroner per fylke i sammenslåingen. Troms og Finnmark har fått utbetalt 30 millioner kroner.
  • Det ville vært krevende å legge opp til en modell der vi etterberegnet utgiftene ved en sammenslåing. Vi ønsker at fylkeskommunene og kommunene skal være nøkterne og prioritere hva som er viktigst i gjennomføringen.
  • Å redusere antallet fylkeskommuner fra 19 til 11 vil på sikt redusere administrasjonsutgiftene.
  • I Prop 84. S (2016–2017) ble de administrative innsparingene forsiktig beregnet til 340 millioner kroner (2015-tall). Fylkeskommunene utenom Oslo brukte om lag 3 milliarder kroner totalt til formålet i 2015.
  • De frigjorte ressursene kan brukes til å styrke tjenestetilbudet til innbyggerne.

 

Oversikt over oppgaver som skal overføres til fylkeskommunene fra 2020.

Under er en oversikt over de oppgavene som skal overføres til fylkeskommunene fra 2020, og en oversikt over de oppgavene som fortsatt utredes. Overføring av oppgaver til fylkeskommunene vil i utgangspunktet følges av rammeoverføringer innenfor en uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Det innebærer at overføring av oppgaver i utgangspunktet skal følges av tilsvarende økonomiske ressurser. Endelige rammer foreslås i forbindelse med statsbudsjettet.

Sluttord:

Den nye regionene står helt fritt – hver for seg eller samlet til å be om flere oppgaver fra staten.

Den nye regionale krafta i Norge er langt større nå enn den tidligere har vært, men er avhengig av dyktige regionale folkevalgte og deres partiorganisasjoner samt en kompetent administrasjon for å kunne bruke handlingsrommet til å utvikle sin region videre.

I den debatten vil nok bruken av grunnrente som finansiering av regionens mål bli viktig.

1 tanke på “Regionreformen: Overføring av oppgaver fra Staten til regionale folkevalgte organ

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s