Det er en kjent sak at Tana kommunes økonomi er svært anstrengt. Ikke i første rekke på grunn av svindel over år, men fordi kommunen siden 2005 har finansiert både nødvendige og mindre nødvendige bygg med dyre banklån.
Lånegjelda er vedtatt av kommunestyret til å være maks 140 prosent av driftsinntektene (anbefalt tall for kommuner er 75 prosent).
I siste budsjett utgjør dette 147 prosent – uten at det er gjort gyldig vedtak slik Kommuneloven krever. Etter min mening er ikke budsjettvedtaket gyldig.
I disse dager sluttbehandler Tana kommune en reguleringsplan som skal gi ny tomt for en ny barnehage. Tana kommune har allerede 8. april foretatt sluttbehandling av detaljreguleringsplanen FØR høringsfristen var ute og høringsinnspill behandlet!
Tana har sannsynligvis fått klarsignal fra statsforvalteren om at slikt er godkjent praksis?
Som kjent må både privatpersoner og næringsliv forholde seg til alle frister som Plan- og bygningsloven setter. Tana kommune kan uten konsekvens bryte de?
Tilstandsrapporter med ulikt innhold?
Hva som er langt verre: Tana kommune hadde fått utført en tilstandsrapport i 2019 på lokalene til Tana bru barnehage. Konklusjonen var klar: Med 7 mill. kr ville disse lokalene bli satt i akseptabel stand og innhold areal nok til flere brukere. Kommunestyret vedtar derfor å sette av 7 mill. kr i 2020 til renovering/utvidelse. Dette presenteres slik i lokalavisa.
Hva skjedde så vinteren 2020? Da kom som ofte før daværende rådmann med ny tilstandsrapport som viser at de 7 mill. kr monner ikke. Han sender en sak til politisk utvalg med ansvar for bl.a. barnehage.
Utvalget er ledet av Ulf Ballo (Ap). De har ikke vedtaksmyndighet for investeringer. Likevel «vedtar» de å bygge ny barnehage – ord for ord slik rådmannen har foreslått!
Saken kommer til formannskapet senere på våren, og presenteres som et «vedtak» formannskapet må følge. Nå er det ikke lenger 7 mill. kr som trengs, men «rundt 15 -20 mill. kr» ifølge rådmannen!
Sommeren 2020 presenteres politikerne for et nytt stedsvalg. Ikke ved Ringveien, men i Maskevarreveien hvor all trafikk av barnehagebarn nå skal sluses inn. Avisa Finnmarken omtaler dette som uproblematisk.
Tilfeldigvis dukker slike kommunale byggeprosjekt opp med jevne mellomrom. Like tilfeldig økes lånegjelda – som deretter må betales med kutt i antall stillinger innen helse, pleie og omsorg samt skole. Og tilfeldigvis er det samme lokale byggefirma som får nytt oppdrag når det forrige kommunale nybygget avsluttes. Tana kommune sørger i praksis for å holde et av kommunens firma i drift.
Ikke ulikt årene før, kommer forslag til drifts- og investeringsbudsjett i siste del av november.
I fjor kom den samtidig med at det ble avdekket svindel for minst 20 mill.kr.
Rett før svindelen blir kjent, skriver avisa Finnmarken om prosjektet, og både rådmannens og ordførerens overoptimisme. Det er ikke måte på hvor god kontroll Tana kommune har med sin økonomi.
I stedet for å ta et skritt tilbake og stanse større investeringer til kommunen har kontroll på økonomien, vedtar flertallet rådmannens hasteforslag til barnehageprosjekt. Nå er summen blitt på utrolige 34 mill. kr – alt inklusive!
Fra 7 til 34 millioner på rekordtid!
Jeg skriver dette for at innbyggerne bedre skal forstå hvorfor det heretter vil komme forslag om reduksjoner i tjenestetilbudet for innbyggerne. Flertallet har valgt å øke lånegjelda – uten å ha dekning for det! Et lån på 7 mill. kroner må betales med en hjemmehjelper mindre de neste 10 år. Et lån på 34 mill. kr betyr 5 -6 færre stillinger.
Dagens barnehagebygg kan renoveres for 6–7 mill.kr og vil fungere godt nok til sitt bruk.
I stedet skal det altså bygges et helt nytt og kostbart bygg som fjerner et friområde, en hockeybane og øker trafikken inn på Maskevarreveien uten forsvarlig trafikksikkerhet. I tillegg skal den bygges opp mot en annen barnehage med hvile-/sovearealer vendt mot det nye området. Det er ikke foretatt tilfredsstillende konsekvensanalyser av tiltaket.
Det er heller ikke foretatt grunnundersøkelser selv om området ligger innenfor marint nivå med fare for kvikkleire i grunnen!
Med Statsforvalterens stilltiende aksept kan Tana kommunes økonomi nå gå fra vondt til verre. Da har statsforvalteren seg sjøl å takke. Familiære og partipolitiske bånd mellom politikere og administrasjon i Tana og hos fylkesmannen i Vadsø kan være med å forklare dette.
Det vil i så fall ikke bli akseptert om Statsforvalteren i løpet av de neste årene sender vår kommune i skammekroken ROBEK – med alle de begrensninger det betyr for kommunale sjølstyre.
Det hører selvsagt med til historien om den politiske kultur for å øke lånegjelda, skal det i disse dager åpnes anbudsdokumenter for byggeprosjektet «Nytt unødvendig barnehagebygg» som er hastebehandlet.
Igjen.
Tana kommune kjører som vanlig sitt eget løp – med godkjennelse fra Statsforvalteren?
Et voksent kommunestyre vil forhåpentligvis nå sette foten ned for nye store investeringer. Kommunens økonomi har vært svært anstrengt over mange år, mens både rådmannen, ordførere og politikere fra flertallskonstellasjonen har forsøkt å røyklegge fakta.
Og de har hatt god hjelp fra media i Finnmark. Det er ingen hemmelighet at det er få journalister i Finnmark som har god kompetanse på økonomi generelt og kommuneøkonomi spesielt.
Det har politiske og administrative maktpersoner hatt god nytte av.