Det har lenge vært kjent at Tana kommune trenger en ny administrativ leder etter de alvorlige avsløringene om svindel som har fått pågå i en årrekke. Etter å ha avsluttet arbeidsforholdet til den forrige rådmannen, konstituerte den politiske ledelsen tdl. kommunalsjef Trond Are Anti som rådmann inntil ny kommunedirektør kunne komme på plass innen sommeren.

Ordfører Helga Pedersen tok deretter initiativ overfor formannskapet til en prosess for å få ansatt en ny kommunedirektør. Kommunen innhentet tilbud fra flere rekrutteringsfirma og valgte NNL (Nord-Norsk Lederutvikling) med hovedkontor i Bodø. De har 35 års erfaring med slikt arbeid og får meget gode skussmål fra andre oppdragsgivere.

 28. januar involverte ordføreren formannskapet. Hun ønsket å nedsette et rekrutteringsutvalg på 3 politikere, en repr. for de ansatte og en fra personalavdelingen som sekretær. I møtet deltok også NNL.

Ordføreren ba også formannskapet være tydelig på hvilke krav og forventninger vi skulle ha til den nye kommunedirektøren, og som skulle stå i stillingsannonsen.

Formannskapets 7 medlemmer representerer både posisjon (flertallet Ap og DSL) og opposisjonen (SP og V). Også Høyre og Frp er involvert ved at de er varamedlemmer med fullt innsyn i sakene.

Ordføreren ba om fullmakt til at hun sammen med varaordføreren og Jon Erland Balto som repr. for opposisjonen kunne lede denne prosessen. Hensikten var å gi kommunestyret gode kandidater å velge mellom på kommunestyremøte 15. april.

Den største diskusjonen gikk på om vi skulle stille krav om samiskkunnskaper. Det ble bestemt at vi måtte følge kommunens eget reglement. Det innebar at dersom vi fikk to like dyktige kandidater med samme erfaring og samme utdannelse, ville kommunen velge den som hadde best kjennskap til samisk kultur og språk og helst både snakket og skrev samisk.

Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 9 søknader. Én trakk søknaden dagen etter, og 6 av søkerne ble ansett å treffe de fleste eller alle krav i utlysningen.

Så starter en meget grundig prosess. Først må kandidatene besvare en leder-/personlighetstest. Denne gir et bilde av søkernes både sterke og svakere sider.

Samtlige 6 kandidater har lederkompetanse og noe ulik fagkompetanse. De blir bedømt på 13 områder hvor de kan score fra 1-3 poeng.
Deretter foretas intervju med de 6 kandidatene for å avklare det som verken CV eller testen ga et klart svar på. Intervjuprosessen ledes av NNL som har den nødvendige kompetanse til å kartlegge søkerne. To av kandidatene, Fjellgren og Ballo skiller seg ut fra de øvrige.

NNL og rekrutteringsutvalget er derfor enige om å gi videre med disse to kandidatene. Det gjøres gjennom en grundig referansesjekk hvor Fjellgrens tre referanser og Ballos to kommer med sine vurderinger på en rekke kriterier for gode lederegenskaper.  

Tana trenger en kommunedirektør som er helt uhildet i å ta viktige avgjørelser, som ikke er konfliktsky, som vektlegger faglighet blant ansatte og som evner å ta de ansatte med i det som skal ende med bedre kommunale tjenester for innbyggerne.

Denne gir de siste nødvendige svar for å evt. skille de to kandidatene fra hverandre.

NNL og rekrutteringsutvalget konkluderer deretter med at Eriksen Fjellgren er den kandidaten som best kan klare de strenge kravene Tana kommune har satt til ny leder.

Uten at det er vurdert særskilt, vil nok mange hevde at det for Tana kommune vil være en fordel å få en kommunedirektør som ikke har hatt for sterk tilknytning til verken steder, organisasjoner eller er tilknyttet familie-/slekt- eller partibånd i Tana.


I avisene Sagat og Finnmarken 29.mars forklarer Siv-Anita Biti-Helander (Ap) hvorfor hun fremmet et utsettelsesforslag i formannskapet. Hun mente at både ordfører og varaordfører hadde rotet til prosessen med å ikke erklære seg inhabile straks søkerlista var kjent. Det gir jeg henne helt rett i. De to burde sjøl sett at her var det tilknytninger til søkere som gjorde at det kunne bli stilt spørsmål dersom disse søkerne ble innstilt og andre vraket.

Dette var kjent lenge før formannskapets møte. Det var også kjent at det var NNLs forslag til rangering som ville bli lagt fram for formannskapet, ikke den politiske referansegruppa. De har riktignok deltatt i prosessen og fått anledning til å stille spørsmål.
Men det er en profesjonell «hodejeger» fra NNL som gjennom anerkjente metoder har vurdert og intervjuet alle søkerne og foretatt referansesjekk for de som skilte seg ut som de mest aktuelle kandidatene.

Formannskapet er altså det organet som skal innstille overfor kommunestyret. Det er derfor en forutsetning at dette organet er habilt. Møtet behandlet derfor ordførerens habilitet og vedtok at hun var inhabil på grunn av svært nær tilknytning til søkeren Ballo. Dette skjedde formelt ryddig ved at ordføreren forlot møtesalen og varaordfører Solbakk overtok møteledelsen.

Da varaordfører til min overraskelse så åpnet for å drøfte selve saken, ba jeg om at også hans habilitet ble tatt opp til vurdering. Han forlot da salen, og Hartvik Hansen ble valgt som settemøteleder. Jeg synes det var rart at ikke Aps gruppe på forhånd hadde vurdert Solbakk som inhabil, og ordnet klar et varamedlem.

Varamedlem Einar Johansen møtte etterhvert, og Solbakk ble enstemmig erklært som inhabil. Det samme ble konstituert rådmann som var en av søkerne. De deltok følgelig ikke i den videre behandling.

Nå var formannskapet endelig uhildet og habilt til å vurdere kandidatene!

Jeg ønsket at denne sakens generelle del kunne drøftes i offentlighet all den stund det hadde vært en del berettiget kritikk av ordfører og varaordførers deltakelse i prosessen. Jeg fikk ingen støtte for det fra Ap.

Etter at NNL hadde gått gjennom deres arbeid, fikk politikerne stille spørsmål og kommentere. Det ble da stilt spørsmål om hvorfor ikke alle søkerne var referansesjekket, noe NNL avklarte med å vise til ordinær arbeidsmetode ved slike utvelgelser av aktuelle kandidater. Man vurderer CV for utdannelse og erfaring, foretar deretter intervju, vurderer alle svar som er gitt, og rangerer søkerne. Det vil ofte være noen søkere som skiller seg merkbart ut.  Det er kun disse det tas en dypgående referansesjekk på.

Biti-Helander stilte også spørsmål om kredittsjekk (!) på søkerne. NNL svarte ikke overraskende at  de aldri har foretatt kredittsjekk.De har heller ikke myndighet til dette. Selvsagt. Disse 6 har søkt jobb, ikke lån i Tana kommune.

Hun hadde andre spørsmål om kandidatene, men da med en negativ tolkning av det NNL hevdet var gode lederegenskaper for de anbefalte.

Så la Biti-Helander fram et utsettelsesforslag som hun i avisa bekrefter at AP og Samelisa var enige om. Saken skulle utsettes til 8.april. De ville ha NYE intervju, og de HÅPET at NNL kunne gjøre dette. I tillegg skulle de bytte ut – etter avtale med ordfører og varaordfører (!) sine representanter med mer uhildete Eirin Utsi og Hartvik Hansen.

Til Finnmarken sa varaordfører Solbakk at han fikk «forespørsel fra Ap om jeg kunne stemme for utsettelse», og at han sa ja til dette. Dette sier altså varaordføreren som har fulgt prosessen og stilt seg bak rangeringen av kandidater! Nå er han brått blitt usikker på sitt eget råd. Eller er det slik at når Ap sier «hopp», så hopper varaordfører Odd Erik Solbakk ?

Nå går saken fra vondt til verre.  NNL som altså har hatt full tillit hele veien som profesjonelle nok til å vurdere søkerne ved hjelp av  anerkjente metoder, skal altså nå etter PARTIpolitisk ønske fra Tana Ap gjøre jobben på nytt. De skal intervjue for å finne andre svar, og de skal vurdere referanser til de mindre aktuelle kandidater!

Hvorfor skal NNL foreta NYE intervju når vanlig prosedyre ved ansettelser av ledere i offentlig sektor er et intervju?

Hvorfor skal man foreta referansesjekk for de 4 øvrige kandidatene når Fjellgren og Ballo allerede var silt ut som de to eneste klare valg?

Og hva skal en utsettelse føre til når det forlengst er bestemt at kommunestyret skal foreta ansettelse i aprilmøtet?

Jeg tilhører de som hadde forventet at flere tidligere eller nåværende rådmenn i andre kommuner ville søke på en slik stilling. Jeg var derfor skuffet over det lave antallet søkere, og er redd for at Tana kommunes omdømme over lang tid er svekket.

Sjøl hadde jeg tro på at en av de 4 øvrige søkerne var best egnet. Likevel er jeg ærlig nok til å innrømme at jeg ikke kjente til de disse to som ble innstilt. For meg er det likevel grunnleggende viktig å ha tillit til profesjonelle fagfolk. Når NNL med sin tunge fartstid og anerkjennelse for godt utført arbeid for andre kommuner leverer sin konklusjon, kan ingen av oss se bort fra den.

På hvilket grunnlag skulle det skje? Skal Tana kommune fortsatt fremstå uprofesjonelle og gjøre slike vurderinger av søkere:
« Ja, han er jo en hyggelig kar!» ?
«Jo, hun er jo datter til en jeg kjenner!» ?

Er det ikke nettopp slik form for nepotisme og uprofesjonalitet vi skal avslutte i Tana for å heller bygge et positivt omdømme for kommunen?

Under møtet ber Biti-Helander om gruppemøte for Ap. Fra opposisjonen ventet vi nå at de som vanlig skulle komme samlet tilbake og kjøre sitt eget løp.

Før setteordføreren går til avstemning, spør jeg om det stemmer at de har hatt gruppemøte på ordførerens kontor (med tanke på en evt. inhabilisering).
Biti-Helander svarer et kontant Nei!
En ærlig setteordfører Hansen innrømmer likevel at de hadde møte hos ordføreren, «men de (Pedersen og Solbakk) sa ikke noe» som han sa om de inhabile. Så vet vi det. De bare var der for å passe på at alle fulgte Planen?

I avisene bekrefter Biti-Helander at de har hatt flere gruppemøter om denne saken. All den stund hun ikke formulerte noe forslag under møtet, må Ap ha laget forslaget på forhånd FØR deres habile i formannskapet fikk høre NNLs nøytrale gjennomgang av saken.

Men til tross for at NNL sa klart fra at de ikke hadde kapasitet til å ta noe nytt oppdrag før etter midten av april, valgte likevel Biti-Helander å ikke trekke forslaget. Hvorfor trakk hun ikke det etter en slik viktig opplysning?

Det neste spørsmålet må da bli:
Deltok ordfører Helga Pedersen på gruppemøtet som behandlet ansettelsen?

Jeg velger å tro at hun har holdt seg langt unna saken etter at hun erkjente å være inhabil.
Men hvem har da ledet Ap sitt møte som ville hindre kommunestyret å ansette Eriksen Fjellgren som ny kommunedirektør?
Det har offentligheten krav på å få svar på.

Da utsettelsesforslaget kom opp til votering, stemte kun Biti-Helander og Stian Hansens for. Både Einar Johansen og Hartvik Hansen stemte for forslaget fra Jon Erland Balto om å innstille Eriksen Fjellgren som nr. 1 og Ballo som nr. 2.

Det hører med til historien i avisa at Johansen ikke deltok på gruppemøtet. Men begge fikk samtidig med de øvrige habile medlemmene i formannskapet detaljkunnskaper om prosessen og NNL sine vurderinger og sin anbefaling.

Og de lot seg tydelig overbevise av dette.

Hansen sa bl.a. til Finnmarken:
– «Ut fra egne erfaringer jobber slike firma svært profesjonelt. Dessuten var det viktig å få en innstilling, ellers kunne det halt veldig ut med å få ansatt en ny kommunedirektør. NNL gjorde det klart at de ikke hadde tid til noen ny intervjurunde før etter 8.april. Et annet poeng er at utsettelse kunne ført til at vi mistet dyktige søkere..»

Hansen opptrer her slik an ansvarlig ordfører skal. Det haster med å få en ny kommunedirektør på plass. En utsettelse nå kan bety 4-6 nye måneder før slik ansettelse kan skje!

Og hva skal den «nye ansettelsen» basere seg på av nye momenter ?

I praksis ingen. Dette blir kun et tap av tid. I håp om å presse den best kvalifiserte kandidaten bort fra stillingen for å åpne for enda «en lojal Ap-ansatt» ?

Selv om de fire øvrige skulle fått en referansesjekk ville det likevel ikke endre rekkefølgen for de to best kvalifiserte.Dette visste et samlet formannskap før gruppemøtet til Ap.

Tana kommune vil kun bruke unødvendig lenger tid på å komme inn på et helt nødvendig nytt spor: Å fremstå profesjonell og trygg for både de ansatte, og ikke minst for brukerne av viktige kommunale tjenester.

Det vil ta tid å bygge opp et positivt omdømme av politisk og administrativ ledelse i Tana kommune etter det som har skjedd tidligere. Hvem husker ikke den underlige ansettelsesprosesser der den tidligere ordføreren ble sikret en fast og godt lønnet lederstilling der godt kvalifiserte søkere ble forbigått? Og daværende rådmann ble belønnet med en saftig lønnsøkning. Alt på samme dag.

Mange har spurt meg om hvem som i realiteten styrer Tana kommune. Er det den nåværende ordfører eller er det fortsatt gammelordfører Frank Ingilæ som trekker i trådene som Helga Pedersen må følge?

Det vakte betydelig oppsikt da Ingilæ ville begynne i sin stilling som leder av Utviklingsavdelingen dagen etter at han var gått av som ordfører. Det vanlige er en karantenetid på opptil 3 måneder. Mange har lurt på om dette var en del av masterplanen dersom stemmetallene til slutt kunne vise at Ap fortsatt med makta.

Han hadde sammen med rådmannen full styring på formannskapet hvor 5 av 5 tilhørte flertallet. Formannskapet var også valgstyre – som til vanlig skal bestå av både avtroppende flertall og mindretall. Her var det gamle Sovjet – med samtlige fra posisjonen. For ordens skyld plukket de også ut ansatte fra rådhuset som under ledelse av tidligere rådmann og tidligere IT-leder styrte datasystemet.

Ved at Ingilæ kunne fortsette sitt politiske virke dagen etter at hans partifelle Helga Pedersen var blitt ordfører, hadde han og tidligere rådmann også direkte kontroll med henne som ordfører. At hun under konstitueringen av det nye kommunestyret 10.oktober 2019 ble lurt av den tidligere rådmannens påståtte juridiske kompetanse om korrekt fremgangsmåte ved valg av formannskap og kontrollutvalg, var nok en vekker for henne.

På det tidspunktet skjønte hun smertelig at kommunen trenger juridisk kompetanse. Hun er tross alt også en av de 5 riksrevisorene i Norge, oppnevnt av Stortinget. Hun kan ganske enkelt ikke gjøre feil som ordfører. Det vil ikke bare bli en offentlige negativ sak om henne og Tana, men det vil også berøre tilliten til Riksrevisjonen.

Derfor må Helga Pedersen som ordfører både bli den formelle og reelle ordføreren i Tana.

( Ingilæ burde hatt skamvett nok til å trekke seg fra en meget godt lønnet lederstilling/politiker han fikk på en meget suspekt måte, og som sikrer han en betydelig inntekt fram til pensjonsalder.
Mer om denne saken her.

Ja, man gjør slikt i land vi ikke liker å sammenligne oss med, men her burde varselklokkene ringt for lang tid siden. Noen lurer på om det er han som nå drar i trådene for at Ap skal hindre at han blir ledet av en profesjonell kommunedirektør og slik mister sin politiske innflytelse).

Derfor er det maktpåliggende å avslutte dette skammelige rotet Tana Ap igjen har påført kommunens omdømme negativt.

Nå må kommunestyret skjære gjennom i møtet 15.april:

Start den helt nødvendige prosessen for å bygge et godt omdømme av Tana både utad og innad ved å ansette den utvilsomt best kvalifiserte søkeren, Eriksen Fjellgren som ny kommunedirektør.

Hvis da ikke Tana Ap ønsker å rote dette mere til for å forsterke inntrykket av Tana som en tegneseriekommune?

I så fall får det en trist konsekvens: Enda flere flyttelass og innbyggere flytter vekk fra kommunen.