Ja, ordfører Helga Pedersen i Tana fortjener høyere lønn. Hvor mye?

I en større sak i avisa Finnmarken og på deres nettsted er det laget en oversikt over hvor mye såvel rådmenn (kommunedirektører) og ordførere i Finnmark tjener.

På bunnen av lista finner vi ordføreren i min kommune.

/

Hvorfor er det blitt slik, og bør det fortsette?

Folkevalgte (eller politikere som er blitt et felles ros- og risord) er valgt av folket. Som ombud.

Vi har ikke annen oppgave enn å se til at innbyggerne våre daglig får de offentlige tjenester de har lovmessig krav på. Ombudsrollen vår er å være folkets tjenere.

Samtidig skal vi sørge for at vår kommune blir en kommune som også de neste årene kan gi gode nok tjenester. Det betyr at vi som folkevalgt må ta mange tøffe valg for å sikre at vi har de pengene som tjeneste koster.

Et av valgene er å si nei til store investeringer som vi vet vi ikke har råd til. Det er som med privatøkonomien. Alle i familien har sine ønsker for ny bil, ny garasje, hytte, båt, scooter, sydenferier, klær, mobiltelefon osv.

95 % av familiene har ikke råd til alt, og slett ikke over få år. Slik er det med kommunene også.

Ordføreren i en kommune har det største ansvaret, og er den som bruker mesteparten av sin tid på politisk arbeid. En dyktig ordfører kunne for mer enn 35 år siden godt klare seg med en «halv lønn» (det heter egentlig godtgjørelse for folkevalgte) . Den andre halve stillinga var en ansettelse hos en arbeidsgiver.

I takt med økningen av byråkrater på alle nivå, skjedde dette også i kommunene. Rådmannen fikk stadig mer makt – så langt de folkevalgte tillot. I noen kommuner, deriblant Tana, var det rådmannen som drev fram politikken. Politikerne ble i all hovedsak sandpåstrøere.

Jeg har lært mye av andre politikere og parti siden jeg første gang ble folkevalgt i 1979. En som fikk meg til å endre mening i synet på folkevalgte og deres rett til å få kompensasjon for tidsbruken, var den sindige og reflekterte fylkespolitikeren Søren Haraldstad fra Høyre. Han tilhørte opposisjonen i fylkestinget, men gikk likevel inn for at fylkesordføreren skulle ha høyere lønn.

Og han var helt konkret: » Fylkesordføreren skal ha 1 krone mer enn fylkesrådmannen. Det er fylkesordføreren som er sjefen, og fylkesrådmannen er underordnet.»

Dette er nok med og forklarer hvorfor Helga Pedersen i Tana ligger lavest på lønnsstigen i Finnmark.

Den siste ordføreren i Tana som var tydelig på at det er de folkevalgte som bestemmer og ikke rådmannen,var Leif Kr. Sundelin, Ap. Da må vi tilbake til det forrige årtusen!

Fra 2005 fikk Tana kommune en ny rådmann som hadde vært kommunestyrerepresentant i Tana. De politiske gener ble selvsagt med i rådmannsjobben. I tillegg å være den øverste leder av administrasjonen ble han i praksis også den reelle politiske lederen. Det var i ubetydelig grad ordføreren som tok politiske initiativ. Forslagene kom fra administrasjonen, i praksis rådmannen.

Spesielt ivrig var rådmannen i å få igang byggebransjen. En rekke bygg ble foreslått – enten det var nødvendig eller ikke. Kommunens lånegjeld var 107 mill.kr i 2003, og renter og avdrag la beslag på drøye 9 mill.kr. Eller den gang ca 25 årsverk. Noen av byggene var av så gammel dato og så dårlig vedlikeholdt at de måtte oppgraderes.

I dag er kommunens lånegjeld nesten en halv milliard kroner!! I fjor betalte vi 29 mill.kr i renter og avdrag – med langt lavere rente enn i 2003. Penger tilsvarende drøye 40 årsverk. Slik har kommunen vært nødt til å redusere antall årsverk som skulle sikre nok vaktmestere til å holde vedlike bygg, fagarbeidere og sykepleiere i helse- og pleieomsorg og ansatte i barnehager og skole for å gi barn og unge en tryggere oppvekst.

Ordfører og politikere har kun vært sandpåstrøere på rådmannens kjøpefest. Og derfor kan nok den lave ordførerlønna i Tana forklares i at det er ikke ordføreren som har vært sjefen i Tana kommune. For den reelle sjefen har vært rådmannen.

Ikke unaturlig har derfor rådmannen etterhvert fått en stadig høyere lønn, mens ordføreren har sakket akterut. Etter at ordfører Ingilæ ble ansatt som ny leder i Tana kommune i januar 2019, gikk han rett i nytt lønnsforhandlingsmøte med rådmannen og skrudde opp lønna til rådmannen med drøye 100 000 kr. + 9 mndr etterbetaling !

Det skal koste Tana kommune 2 mill kr ekstra ut 2022.

Skal nåværende ordfører i Tana straffes fordi hennes forgjenger valgte å ikke være den egentlige sjefen i Tana kommune?

Nei. Ordfører Helga Pedersen må derfor få oppjustert sin lønn på lik linje med kommuner av samme størrelse. Og det må skje straks politikerne i kommunen sammen med ny rådmann og ny økonomileder har fått både oversikt og kontroll over den sterkt svekkete økonomien.

Den fortvilte økonomien i Tana skyldes manglende lokalpolitisk ledelse over 15 år.

Får ordføreren fjernet ukulturen som har fått vedvare, er hun vel verdt en betydelig lønnsøkning og på nivå med andre ordførere i Finnmark.

Noen forsøker nå å velte all skyld for den anstrengte økonomien over på den underslagssiktede lederen. Svindelen er stor og utilgivelig. Hadde rådmannen gjort sin jobb, ville systemet hindret at det skjedde.

Men hvor mye av de + 20 mill .kr fikk konsekvens for 2021-budsjettet? Null kroner. Utrolig nok.

Tana kommune er ikke skyldig penger til noen leverandører fordi disse pengene er gått i lomma på kommunalt ansatte. Hadde disse pengene ikke blitt svindlet på bakgrunn av fiktive faktura, ville lånegjelda kunne vært + 20 mill.kr mindre. Det hadde spart vår kommune for 700 000 kroner mindre å betale i renter og avdrag i 2021, og vi ville hatt tilsvarende til 1,5 årsverk i pleieomsorgen eller i egne midler til å investere i bedre renseanlegg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s