Bioteknologi blir dråpen som fyller begeret.

I dag skal Stortinget behandle forslag om endringer i Bioteknologiloven. Stortingets behandling bygger på regjeringens Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven mv.

Lovforslaget omfatter bl.a. forslag til endringer i bestemmelsene om virkeområde, assistert befruktning, forskning, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi.

Jeg skal ikke drøfte de enkelte punktene. Kun fastslå at Stortinget er enig om det meste, og at på noen kontroversielle punkt er det meget stor uenighet. Og at Stortinget overraskende i vår har drevet saksbehandling uten nødvendig høring av de nye liberalistiske forslagene til Frp.

Jeg skal heller konsentrere meg om de politiske konsekvenser av om regjeringens Granavolden-plattform taper i møtet med stortingsflertallet.

Et slikt tap måtte påregnes da Frp besluttet å tre ut av flertallsregjeringen 20.januar. Og den første saken som ble flagget var radikale endringer i bioteknologiloven. Deres repr. i Helse og omsorgskomiteen Åshild Bruun-Gundersen ble saksordfører for saken. Forslag til endringer fikk en meget kort høringsfrist i en slik omfattende sak, 28.januar, 8 dager etter Frps farvel til regjeringen og deres åpning for en ny politikk. 6. februar ble høringen gjennomført.

Frp fant sammen med SV og AP om en liberalisering av bioteknologiloven – i Stortinget. Stortinget var nå som tidligere nevnt blitt organet for saksbehandlinga – noe som er høyst uvanlig. Det ville komme betydelige endringer. Stortinget ville gå fra en restriktiv holdning til full liberalisering.

Også det oppnevnte Bioteknologirådet fikk beskjed om å uttale seg, og de fikk «hele» 3,5 dager på seg til dette. Bioteknologirådet mener Stortinget er i ferd med å svinge fra en restriktiv linje i bioteknologispørsmål til full liberalisering.

KrF fikk i Granavolden-plattformen gjennom sitt krav om å fortsatt følge den restriktive linjen. Både Frp, Venstre og Høyre var for liberalisering, men gikk med på dette for å få til et regjeringsgrunnlag.
Som motytelser fikk alle parti sine kjernesaker på plass. Slik er politikkens verden.

20. januar gikk Frp ut av regjering og var slik sett ikke bundet av Granavolden lenger. Likevel argumenterte de for at regjeringen måtte først kontakte Frp for å få flertall i politiske saker.

De gjenværende partier i den nye blå-grønne regjeringen valgte å stå fast ved Granavolden. Alle de tre regjeringspartier var enige om dette. Ingen parti reserverte seg. Ingen stortingsrepresentant fra de tre partiene ga beskjed om at de ville bryte avtalen.

Derfor er det knyttet så stor spenning til utfallet av dagens vedtak om endringer i Bioteknologiloven.

Dersom en eller flere av regjeringspartienes representanter bryter ut og stemmer mot Granavoldens enighet, er dagen i dag slutten for denne regjeringen.

Når en regjering ikke klarer å stå fast ved ved sin egen regjeringsplattform, har den ikke lenger styringsevne. En mindretallsregjering må påregne å få et stortingsflertall mot seg. Og det er uproblematisk i kurante saker uten store konsekvenser. Men en slik regjering kan ikke leve med at at den sprekker innenfra.

Den naturlige konklusjon vil være at statsminister Solberg kaster kortene og lar kongen henvende seg til Jonas Gahr Støre som leder av det største opposisjonspartiet. Han vil med en seier om liberalisering av bioteknologiloven i tråd med hva Frps Bruun-Gundersen ønsker, lede et nytt stortingsflertall og bør derfor lede dette flertallet som regjeringssjef.

Dette viser hvor viktig det er at avtaler som gjøres mellom regjeringspartier holder vann. Er det saker parti og representanter ikke kan stå inne for, er løsningen åpenbar: Ikke ta regjeringsansvar. Stå heller utenfor og forsøk å finne løsninger fra sak til sak.

Parti som bryter avtaler i kommunestyrer, fylkesting eller Storting er ikke til å stole på.