Derfor trenger Venstre Abid Raja som ny leder nå

Dette er en “serie-blogg” som handler om  følgende tre sider av samme sak;

1 – Et løvetannsbarns klassereise på veien til seier

2 – Venstres valg av ny leder på landsmøtet i 2020

3 – Slik faller Venstre ut av Stortinget i 2021 – eller alternativt; slik blir Venstre igjen et stort sentrumsparti på over 10 %

og

4 – En naturlig konklusjon for Venstres valg av ny ledelse?


De kan leses hver for seg, men gir mer mening og sammenheng lest i rekkefølge.

Dersom du har en stor kopp kaffe og 10 minutter tilgjengelig, kan alt leses samlet og i rekkefølge her:
Derfor bør Abid Raja bli ny leder i Venstre.

En naturlig konklusjon for Venstres valg av ny ledelse?

Venstres valgkomiteen foreslår først og landsmøtet avgjør etterpå  Venstres skjebne ved stortingsvalget i 2021 – og dermed også for etterfølgende år.

Dersom det er slik at Dagbladets Machiavelli-baserte analyse stemmer, vil nok valgkomiteen føle de presses til å ikke gjennomføre det de kommuniserte i starten av en bred og god prosess: Partiet trenger fornyelse.

Å bytte ut to parti-nestledere med langt kortere funksjonstid enn lederens 19 år, er ingen fornyelse av partiet. Med utgangspunkt i tesen «Parti=Partileder» fortsetter da Venstre med en leder som ikke lenger inspirerer og engasjerer. Hun maktet ikke å oppfylle sitt løfte til landsmøtet i fjor vår, og det må selvsagt få konsekvenser.

I en slik situasjon kan det være lettvint å bruke plaster der pasientens behov er snarlig  operasjon og rask oppfriskning. Men hvor klokt er det å overse legens beskjed om snarlig operasjon?

Dagbladet har følgende sak i dag om hvordan det står med tilliten til partilederne. Internt i partiet vil en populær partileder ligger over 75 %, og alt under det er dårlig nytt:

Skjermbilde 2020-03-02 kl. 09.22.38

Å levere en innstilling med Trine Skei Grande på topp og «hvem-som-helst» som nestledere er et provoserende signal til mange medlemmer, tidligere velgere som sitter på gjerdet og til potensielt nye velgere.

En slik innstilling fra valgkomiteen vil  ikke være hva det store flertall av medlemmer og tillitsvalgte har rapportert i sin analyse av høstens valg. De ønsker lederskifte.

Og det har nok en klok  Trine Skei Grande forlengst forstått. Hun har  som en reflektert leder innsett dette, og setter ikke seg sjøl høyere enn partiet. Det har hun sannsynlig allerede gitt beskjed om til valgkomiteen.

Men hvem er best egnet til å overta ledelsen i et parti som skal vinne tilslutning i hele landet – og både fra nye og tidligere velgere.

Jeg tilhører de mange i Venstre som har fått  øynene opp for Sveinung Rotevatns kvaliteter. Å følge han i Politisk Kvarter, Dax18 eller i Debatten, er en stor fornøyelse. Kunnskapsrik, poengtert og overbevisende tar han kampen opp mot sine motdebattanter.

Han appelerer til slike som meg; akademikere med en forholdsvis smal horisont.

Han er ennå ikke den utadvente partilederen som klarer å begeistre folk i våre nye velgergrupper. Han blir litt intern Venstre-leder som der kan forklare de mest kompliserte politiske ligninger med kunnskap og vidd, og vil derfor være en inspirerende politisk nestleder.

Det mest utfordrende er at han i for stor grad har vært tilknyttet Oslo-miljøet og ikke har et tilstrekkelig levd liv bak seg. Han risikerer derfor å bli en hyggelig og velmenende partileder som ikke makter å bryte gjennom mediefokuset, og blir følgelig heller ikke interessant og hørbar nok i møtet med de øvrige partiledere. Venstre risikerer å tape nødvendig oppmerksomhet med Rotevatn som leder.

I tillegg tilhører han høyresiden i Venstre med sympatier for liberalistene i Frp/FrpU. Han oppfattes som talsmann for aktiv dødshjelp, for surrogati (leie av livmor), for EU-medlemskap nå og for å basere valgordningen på ren matematikk.  Det siste vil merkbart vanskeliggjøre at alle deler av landet får tilgang til nasjonalforsamlingens talerstol.

Mange i (og utenfor) Venstre ønsker at Abid Raja skal bli den nye partilederen i Venstre.
Jeg tilhører dem. Min begrunnelse er gitt tidligere.

I tillegg vil jeg vise til hans forståelse av å bygge opp en solid organisasjon nedenfra. Sterke Venstre-lag gir sterke Venstre-lister lokalt gir gode Venstre-resultat ved stortingsvalg. Og han har mer enn de fleste sentrale Venstre-folk (med hederlig unntak for Odd Einar Dørum og noen til ) forstått innholdet i  Henrik Wergelands tekst (bildet lånt fra slideserve);

Skjermbilde 2020-03-02 kl. 09.43.31
Det mangfoldige Norge med spredt bosetting og verdiskaping må gis livsvilkår gjennom politiske grep. Å satse på at markedskreftene sammen med en sterk og maktsentraliserende stat alene skal sikre dette mangfoldet, er ingen farbar vei.

Abid Raja har en sjelden evne til å gi gode løypemeldinger med et solid Venstre-budskap på riktig tid.

Da NRKs video “eksploderte” i antall visninger

Det hører til sjeldenhetene at politiske taler i Norge får mer enn noen 10 000 visninger på nett.

Da den norgeskjære tekstforfatteren og visesangeren Halvdan Sivertsen fra Bodø fylte 70 år, valgte Abid Raja som kulturminister å være tilstede under markeringen i Oslo Spektrum. Han holdt også en tale.

En gripende tale.

Om betydningen av Halvdans «Sommerfugl i vinterland» og Norge som et raust land overfor de som kommer hit med en «drøm om engang å bli fri «.

Denne talen  har hittil over utrolige 1 million visninger på nettet!!

Og en slik ekte og dypfølt takketale  kan bare noen ytterst få politikere holde. Fordi de mener hvert ord – og er trygt forankret i sitt verdigrunnlag. De begeistrer og gleder store grupper mennesker av ulik politisk bakgrunn med sin ekte overbevisning og sin sårbare ærlighet.

De har denne unike X-faktoren.

Og Abids X-faktor vil gjøre Venstre til et 10%-parti igjen.

Her kan du se talen (Velg Vis fullskjerm på verktøylinja nede dersom du ikke ser hele videobildet).

https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2FNrknordland%2Fvideos%2F250946205891483%2F&show_text=1&width=476


Andre innlegg i denne serien:

1 – Et løvetannsbarns klassereise på veien til seier

2 – Venstres valg av ny leder på landsmøtet i april 2020

3 – Slik faller Venstre ut av Stortinget i 2021 – eller alternativt; slik blir Venstre igjen et stort sentrumsparti på over 10 %

Dersom du har en stor kopp kaffe og 10 minutter tilgjengelig, kan alt leses samlet og i rekkefølge her:
Derfor bør Abid Raja bli ny leder i Venstre.

Valget 2021: Venstre ute for godt – eller – Venstre er over 10 %

At «Parti = Partilederen» ble jeg sist påminnet om da jeg som medlem av stortingsvalgprogramkomiteen nylig besøkte våre to søsterparti i Sverige og Radikale Venstre i Danmark.

I vår nye medietid hvor det er små flater både i tid og rom, er partilederens ansikt og troverdighet avgjørende. Strategien er å ha en leder som nyter generell tillit, er troverdig og utstråler en «x-faktor». Kjør vedkommende fram i alle budskap som skal kommunisere parti og politikk, og det skaper oppslutning.

At det virker så vi i Sverige ved siste riksdagsvalg. Annie Lööf fra Centerpartiet har løftet partiet fra usle 3 % til i underkant av 9. SPs Trygve Slagsvold Vedum fordoblet partiets oppslutning fra 2015 – 2019. Samme type campaigning er med stort hell brukt i USA og mange europeiske land, sist Boris Johnsens vellykkede «Brexit»-strategi som også sikret han flertall i underhuset.

Venstre har fått et lite løft på meningsmålingen etter regjeringsskiftet, et skifte som kom som en overraskelse på vår partileder. Og det var heller ikke hun som dro Venstre ut av regjering – selv om hun helt sikkert har tenkt den tanken. Det forsto vi på henne da 4-partiregjeringen ble et resultat av Granavoldenforhandlingene. Hennes kropp- og verbalspråk talte så tydelig at dette var noe hun gjorde med liten lyst og glede.

24.januar var altså Frp ute av en regjering Venstre hadde spasert inn i – til tross for landsmøtevedtaket i 2017.

Noen av våre tradisjonelle velgere er nok fornøyd med at Venstre nå er tilbake der vi lovte velgerne våre; i en sentrum-Høyre regjering. Men dette skyldes altså ikke vår partileder. Det skyldes Frp.

En annen forklaring på en oppgang skyldes nok den begeistring en av våre nye statsråder er møtt med.

Abid Rajas inntreden i regjering er tatt vel i mot av svært mange, også utenfor Venstre. Han utstråler en energi og en medmenneskelighet som begeistrer langt utenfor våre egne rekker. Han har et levd liv bak seg – ikke som politisk broiler som har gått gradene, men som har stått i mange krevende situasjoner og klart å løse dem.

En raus kristen SV’er skrev «En hyllest til Abid Raja» , en sterk anerkjennelse av det Abid Raja representerer i norsk politikk.

Men også i internasjonal politikk representere Raja noe verdifullt og viktig:
Når Raja velges som leder av OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) sin ekspertgruppe mot ekstremisme og terror, er det neppe kun fordi Raja har skrevet to bøker om dette emnet.

«– Jeg er svært glad for at Abid Raja har sagt ja til å ta på seg ledervervet i denne viktige gruppen. Han er veldig aktiv, full av energi og har stor innsikt i problemstillingene som gruppen jobber med, sier presidenten for den parlamentarisk forsamling i OSSE, George Tsereteli, til VG.

– Det er ikke lett å forene alle Europeiske land, og Russland og USA i felles enighetspunkter. Raja har bygd relasjoner mellom landene og det er årsaken til at jeg har anbefalt ham, sier Tsereteli og legger til:

– Hans norske væremåte, flerkulturelle bakgrunn og flerreligiøse forståelse gjort at han blir sett på som en brobygger, sier Tsereteli.»

Nå kan det sikkert hevdes lettere ironisk at enhver Venstre-politiker med erfaringer fra et liv i Venstre  har mer enn kompetanse nok på å takle motsetninger og personkonflikter – og bør derfor makte dette internasjonalt der konfliktene er mindre.

Alle ser imidlertid at Abid Raja har egenskaper som gjør han godt skikket til å lede et parti der det opplagt er fraksjoner i flere viktige spørsmål.

Abid Raja nyter stor tillit blant både Venstrevelgere og andre velgere. På en meningsmåling gjort av VG i fjor høst der det ble spurt om hvem de mente var best egnet til å lede partiet. 29 % var usikre. For de som hadde en mening, ble tallene slik:

Skjermbilde 2020-03-01 kl. 12.22.46
I en annen utført av Aftenposten like før valget hvor en rekke politikere kunne velges blant, så det slik ut for de som svarte «Veldig godt» eller «Ganske godt» på dette spørsmålet :

Skjermbilde 2020-03-01 kl. 12.31.01

Det er oppsiktsvekkende lave tall for en sittende partileder, og tilsvarende overraskende høye for Abid Raja som på det tidspunktet ikke var annet en menig stortingsrepresentant og stortingsvisepresident .

Det er nettopp dette Trine Skei Grande forlengst har innsett. At hun straks etter valget tok ansvar ved å si at hun fortsetter, var ikke uventet. Slikt gjør også både bedriftsledere og fotballtrenere mens de tygger på utviklingen – og får evaluert sin lederevne og resultater av de rundt seg.

Dagbladet hadde nylig en analyse der de brukte et ikke uvanlig utgangspunkt: Enhver leder vil sitte som leder lengst mulig. En slik tenking bygger på det den italienske filosofen og «statsvitenskapens far», Niccolò Machiavelli beskrev i «Fyrsten». Mennesket søker i starten de ideelle løsninger for så mange som mulig, men ender opp med å bli kynisk for å beholde makt og privilegier.

Ut fra en slik analyse vil derfor Trine Skei Grande gjøre alt som står i hennes makt for å bli sittende.  Da kaster hun gjerne tidligere venner på dør, og justerer seg i en posisjon for gjenvalg. I så fall ville hun også ha krevd et troskapsløfte fra Raja og Rotevatn: «Dere får plass i regjering. – mot at dere trekker kandidatur som ny leder og støtter meg.»

Det kan godt være at Dagbladet har rett. Men det er ikke mitt inntrykk av Trine.

Hun er en svært belest politiker til tross for sine store lesevansker under skolegangen. Ordblindhet er utfordrende, men ikke ødeleggende for en kunnskapssøkende som henne.

NRK.no hadde en interessant og lesverdig sak om dette nylig, der hun var avbildet hjemme med bøker fra hylle til tak.

Det forundrer meg ikke om hun også har lest Machiavelli, og kanskje «Fyrsten». Å lese god litteratur gir ikke bare gode opplevelser. Det gir også ettertanke, refleksjon og i beste fall endringsvilje. Det som ikke fungerer i samfunnet må forbedres.

I så fall  fikk hun også lest dette fra Machiavelli. Hans analyser og utgangspunkt er svært pessimistisk for mannlige ledere (men senere i Europas historie også kvinnelige):

«Når mennesket ikke behøver å kjempe for nødvendighet, så kjemper de for ambisjoner, som er så mektige i menneskers bryst at uansett hvor høyt i gradene et menneske stiger, så vil ambisjoner aldri forlate dem.»

Derfor føler jeg meg ganske trygg på at Venstres partileder ikke går i den fellen andre politiske ledere har gått i: «Tvihold på makten – selv om det går til helvete med partiet».

Hun har nok sannsynligvis allerede gitt valgkomiteen signal om dette, og at de nå kan velge mellom Raja og Rotevatn som ny leder. Derfor tok hun dem inn i regjering – for å gi de regjeringserfaring nok til å takle å være både partileder og statsråd.

I så fall har hun vist et stort og klokt lederskap som landsmøtet kommer til å hylle henne for. 19 år i partiledelsen, derav 10 som leder har det meste av tiden økt oppslutningen, er en imponerende innsats! Hun kommer i april til å få den lengste og varmeste applausen noen Venstreleder har fått for sin langvarige innsats.

Med tanke på den usaklige hetsen hun har vært møtt med, er det beundringsverdig at hun har stått i stormen. Som statsråd for skole er hun i sitt rette element, og for skolepartiet Venstre er det viktig at hun fortsetter der.

Skjermbilde 2019-02-15 kl. 07.43.22

Jeg skrev dette forsvaret for Trine for litt over et år siden:
Når pressen presser Venstre, må «Trine ikke grine»?
Det gjorde jeg fordi jeg synes hun på det tidspunktet ikke ble respektfullt og rettferdig behandlet av media.

Jeg står selvsagt fast ved det jeg skrev. Og det ble altså skrevet før landsmøtet i fjor hvor hun lovte å vinne lokalvalget. Det gjorde hun ikke.

Og Venstre er ikke ulik en hvilken som helst bedrift eller et fotballlag på høyere nivå.

Den som sitter med hovedansvaret må ta konsekvensene når de ikke oppnår de resultater de har forpliktet seg til.

For å gå videre og bygge opp Venstre igjen, er det ikke mange lederkandidater som er i stand til å gjøre Venstre til et 10 %-parti igjen.

Venstre har én slik lederkandidat i dag – Abid Raja.


Andre innlegg i denne serien:

1 – Et løvetannsbarns klassereise på veien til seier

2 – Venstres valg av ny leder på landsmøtet i april 2020

..

4 – En naturlig konklusjon for Venstres valg av ny ledelse?

Dersom du har en stor kopp kaffe og 10 minutter tilgjengelig, kan alt leses samlet og i rekkefølge her:
Derfor bør Abid Raja bli ny leder i Venstre.