“Av alle unyttige ting i verden, er fotball det minst unyttige!” Pave Johannes Paul II uttrykte dette slik at ikke bare hans katolske venner i Polen forsto det. Over hele verden – uansett religion og livssyn – nikkes det gjenkjennelig. Så viktig er fotball. Så mye påvirker det følelseslivet. Og derfor skaper fotball engasjement.

Søndag 1.12 spilles den aller siste serierunden i norsk toppfotball. Molde FK og treneren Erling Moe har allerede sikret seg et velfortjent gull og seriemesterskap. Bodø-Glimt klarer seg med uavgjort for å ta den gjeve sølvplassen. I Nord-Norge er vi stolt over Glimt sin sesong.

Men hva med oss i Troms og Finnmark? Har vi grunn til å være fornøyd med at laget fra vår del av landet, Tromsø IL – som vanlig også krydret med gamle og unge talenter fra Finnmark – står med en fot i Eliteserien og den andre i OBOS-ligaen?

For det er et faktum. Akkurat nå ligger Tromsø svært utsatt til. Et tap mot Stabæk på en vinterpreget hjemmebane på Tromsøya er et dypt fall ned en etasje dersom enten Ranheim eller Mjøndalen vinner sin kamp. Da er Tromsø blant de to siste på tabellen og rykker rett ned:

VG har laget en “nedrykkskalkulator” som kan brukes til å simulere hvordan tabellen blir gitt ulike resultater i serieavslutningen søndag. (Link til kalkulator nederst i denne artikkelen).

Fasiten er enkel: Med uavgjort øker muligheten for å spille toppfotball neste sesong. Men selv da kan det bli resultater i andre kamper som likevel sender Tromsø ned!
Se på dette:

Alle de 6 lagene som er innblandet i nedrykksstriden kan havne på 30 poeng. TIL rykker ned fordi målforskjellen avgjør. Hadde Gutan scoret 5 flere mål, evt sluppet inn 5 færre, ville TIL havnet på sikker plass.

Konklusjon: TIL kan ut fra dette ikke satse på at det holder med uavgjort. Gutan må vinne. Da kan ingen andre lag hindre Troms og Finnmark å ha en klubb fra vår region i den gjeveste fotballligaen i Norge!

For slik blir tabellen om Tromsø vinner sin kamp og resultatene står seg som over i de øvrige kampene:

En 11.plass er altså det beste Tromsø kan havne på med seier over Stabæk. I dårligste fall kan TIL med seier søndag bli nr 13, passert av Strømsgodset og en evt. vinner i kampen Lillestrøm- Sarpsborg.

Her følger to mulige scenarioer som spår utfallet av søndagens kamp på Alfheim, en nøktern-pessimistisk og en realistisk-optimistisk:

Derfor tapte Tromsø mot Stabæk og rykker ned:

Stabæk har vært et formlag i høst. Til kampen på Alfheim stilte de med det beste mannskapet, derav en rekke raske og lette spillere. For på et glatt underlag som det ble på Alfheim, vinner alltid korte spillere med lavere kroppsvekt. De har bedre balanse og vinner de fleste dueller mot tyngre spillere.

Fart er en risiko på glatt bane, og risikoen øker med kroppslengde og -tyngde. Spesielt innenfor 16-meteren øker sannsynligheten for “billige” straffespark. Til tross for TILs mange rutinerte spillere, ble disse for “trege” mot Stabæks. Vi så det senest i kampen TIL – Vålerenga (0-0) 10.november. VIFs yngste og letteste spillere danset rundt TIL-spillerne på det glatte underlaget.

Stabæk klarte å score tidlig i 1.omgang på et billig straffespark. Til tross for massivt press fra Tromsø i resten av kampen, ble det ikke scoring. Et drøyt halvfullt Alfheim gikk skuffet hjem og visste at til neste år heter motstanderne bl.a. Nest-Sotra, Jerv og Raufoss.

Derfor vant Tromsø og spiller toppfotball også i 2020:

Tromsø IL ble møtt av et fullsatt Alfheim, og det tente spillerne. Trener Valakari tok sjansen på å starte med flere unge spillere. Deres mange år med utetrening på glatte underlag kom til nytte. De fintet ut raske Stabækspillere som sklei ut til pølsekiosken, og Gutan tok ledelsen 1-0 etter bare 9 minutter.

Alfheim kokte. Og det er slikt som hjelper på inspirasjon og selvtillit. Kun 3 minutter senere blir Espejord feid over ende i straffefeltet, og setter selv 2-0-målet. (Resten av kampen får du med deg kun live på et meget hørbart Alfheim, også de utrolige målene!).

Tromsø IL gruser og knuser motstanderen, og Stabæk må motvillig (sta)bukke under i det som blir Tromsø ILs årsbeste.

De over 6000 på Alfheim blir stående lenge på tribunen. Applausen og ulike TIL-sanger møter Gutan på sin æresrunde. På tribune og bane sverges det at 2020-sesongen skal bli mange slike opplevelser – både hjemme og borte. Også i Europa 2021.

Epilog – med to tilbakeblikk

Lørdag 1.november 2003. Siste runde i daværende Tippeliga. Nyopprykkede Tromsø IL ligger på nedrykksplass, og møter seriemester Rosenborg på Lerkendal. Bodø Glimt ligger på sølvplass.

Dessverre ble ikke mange kamper sendt direkte på TV, men radioen sendte selvsagt fra alle kampene. På stuegulvet lekte Bendik, 3 år og hans yngre bror på 1 år lå og sov. Derfor var ikke radiolyden generende høy. Det rapporteres at Aalesund leder 2-0 mot Bryne og kan spille neste sesong på toppnivå – på bekostning av Tromsø.

Det var tunge minutter.

Det er lagt til 3 minutter på Lerkendal og fortsatt 0-0, til tross for mange gode TIL-sjanser. Overtiden er ute, men Tromsø får corner. Steinar Nilsen tar den. De neste sekundene er eksplosive. Jeg hører ordet mål bli nevnt. Og så sier han da vitterlig ” Tromsø har scoret!”. Etterfulgt av et tradisjonelt sør-amerikansk målbrøl: “måååååååååååååååål!!”

Da kom det. Det mest dyriske skriket jeg noengang har utstøtt. Og jeg banka og slo i fotstøtten til lenestolen. Og ropte. Etterfulgt av barneskrik. Og sinte rop fra en forbannet mor til barnet. Og en skremt 3-åring som løp ut av stua.

Jeg var i egen verden, med ville rop og gledestårer da radioen meldte at “Der er kampen over. Tromsø har klart det. Tromsø har klart det!!”. Arne Vidar Moens heading avgjorde.

Slik var det i mange tusen hjem i nord denne lørdagen. Ville tilstander. Men husk pavens ord i innledningen. Og da skjønner du alt så mye bedre.  🙂

Det er spesielt poeng at i kampen på Lerkendal deltok en 22-åring fra Vadsø. 16 år senere kan skjebnen sørge for at det er Morten Gamst Pedersen som igjen sikrer TIL fornyet kontrakt.

Søndag 2.november 2008. 6835 tilskuere ser Tromsø slå Stabæk 1-0 og tar bronsemedaljen. Det var novemberkjølig, men varmt nok på tribunen.  Vi trodde at Sigurd Rushfeldt spilte sin siste kamp – men vi tok heldigvis feil. Det ble tre sesonger til.

Hva jeg husker best? Den stående applausen og TIL-sangene. Og at stemmen min var borte den neste dagen.
Slik håper jeg det blir kommende mandag også.

Her kan du nyte radiokommentatoren som skildre de dramatiske sekundene på Lerkendal i 2003. Det gjør så uendelig godt inni fotballhjertet å se og høre den.

Her kan du gå inn på VGs “nedrykkskalkulator” og legge inn dine resultater og se hvem som rykker ned.

Les sjefredaktøren i Nordlys sin oppfordring til byens innbyggere før kampen.