Hva skal man med fiender når man har slike venner? – eller; Historien om politikere som ikke vil ha makt. Kun frikjøp for å forbli maktesløse.

Hele Norge har denne uka fått bekreftet myten om at de fleste i Troms og Finnmark ikke evner makt og ansvar uten en sterk stat.

Det har vært interessant via web-TV å følge deler av det konstituerende fylkestinget for Norges viktigste region; Troms og Finnmark.

Jeg fikk med meg de nye administrative lederne sin gjennomgang tirsdag av deres ansvar på de enkelte fagområder. Det var et viktig stikkord som gikk igjen: Kompetanse. Skal den nye fylkeskommunen lykkes, må det være tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.

Der sliter denne fylkeskommunen allerede i starten. De mangler en rekke fagfolk på mange områder. Og det kan de takke i første rekke sine tidligere fylkespolitikere for.

Der andre fylkeskommuner straks gikk i gang med å rigge sin nye sammenslåtte fylkeskommune og i løpet av gode to år sikre seg tilstrekkelig med fagfolk, rotet spesielt Finnmark sine politikere det til.

Ved å utsette valg av fellesnemnd til det var et drøyt svangerskap fram til konstituering, skapte de uro, mismot, uklarhet og liten interesse for søkere utenfra til å våge å søke her nord. Slik hindret flertallet å få inn viktig kompetanse  til regionen vår.

Det er meget alvorlig.

Og det er her vi er i 2019:

Stortinget har bestemt at Troms og Finnmark fra 1.1.2020 utgjør en politisk enhet med langt større innflytelse over vår egen utvikling enn noengang før.

Joda. Jeg ser den. Det var ingen god prosess som bidro til en god regionreform. Delvis skyldes det Høyre og Frp som ville fjerne fylkeskommunen. Det skyldtes også at Ap er under streng kontroll av LO i Oslo, og der er de ikke ivrige på å flytte makt og arbeidsplasser ut til regionene.

I tillegg gikk SP og SV fra sine opprinnelige posisjoner om å desentralisere makt og myndighet. Noen lukter bedre enn andre hvor vinden blåser, og stemmejakt er forståelig nok for enkelte parti viktigere enn å gjennomføre prinsipielt viktige reformer.

Finnmark fylkeskommune hadde på forhånd bestemt seg for at alt skulle være som før, og gjennomførte verken høringer eller folkeavstemning FØR Stortinget gjorde sitt vedtak i juni 2017.

Jeg er likevel helt enig med de som kritiserer rekkefølgen for regionreformens ulike faser.

Hadde regjeringen høsten 2013 inkludert V og Krf, vet jeg at en kommunalminister fra et av de partiene vill gjennomført den “ideelle” prosessen:

Først måtte regjeringen foreslå hvilke store oppgaver/funksjoner som skulle overføres fra stat til nye regioner – etter forslag fra både kommuner og fylkeskommuner.

Deretter skulle det vært gjort et stortingsvedtak om omfanget. Til slutt måtte landet deles i “færre, større og sterkere regioner” – slik SV og V foreslo det i Stortinget.

Jeg tviler sterkt på at at vi hadde endt med flere enn 5-6 (SP foreslo 9 i Stoltenberg-regjeringen, Ola Borten Moe tok til orde for max 7).

Viktig prinsipp: Spre statens makt til folkevalgte  i HELE landet

Det viktigste er likevel nå at prinsippet om flytting av statlig makt og myndighet til folkevalgt nivå nærmere innbyggerne, nå er sementert. Med unntak av en teoretisk tilbakeflytting av makt til Oslo og staten, vil nok et solid flertall på Stortinget de neste 50-100 år fortsette maktflyttingen ut til regionene.

Men hva sa noen av fylkespolitikerne fra talerstolen – og i intervju med media under konstitueringen denne uka ?

Hold dere fast – for dette er nesten ikke til å fatte kommer fra en fylkespolitikers munn:
“Det viktigste prosjektet for ledelsen er å oppheve tvangssammenslåingen.”

Skjermbilde 2019-11-01 kl. 20.58.47

Ikke bare skal SVs Kirsti Bergstø  og det nye flertallet på fylkestinget slik overta Stortingets myndighet til å vedta nasjonale reformer. En imponerende ambisjon – ikke minst av en som har vært stortingsrepresentant og burde ha noe kjennskap til maktfordelingsprinsippet i Norge – som i andre liberale demokrati.

SV skal altså i tillegg avvikle en sterkere politisk enhet som fremover endelig kan utfordre Stortinget der de gamle fylkestingene knapt ble lagt merke til. Bortsett i lokalmedia under de mange årlige prisutdelinger, festmiddager og løpende rettsaker.

Dette er ekstra interessant med bakgrunn i at SV på Stortinget vedtok å gå i gang med en regionreform og foreslo dette (sammen med Venstre) i 2014:

“Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener dagens fylkeskommuner må erstattes med et nytt folkevalgt regionalt nivå med færre, større og sterkere regioner. “

Hvorfor foreslo SV og Venstre dette?

Fordi fylkeskommunen helt siden 1837 har vært politisk impotent: De vil og vil, men får det ikke til.

Stortinget har – med sterke departement og direktorat med sine direktører som premissleverandører nemlig tviholdt på reell flytting av makt fra Oslo til politikere på regional nivå – inntil 2014.

I 177 år har den statlige makta få avgjørende innflytelse på livet i distrikts-Norge.

2014 blir det historisk viktige året Venstre og KrF enstemmig får gjennom det Bondevik-regjeringene (inkludert SP!) la grunnlaget for: Flytting av makt og myndighet slik at regionene kan dra nytte av sine naturressurser og beliggenhet for mer verdiskaping, arbeidplasser og folkevekst.

Dette er både demokratisering og desentralisering. (Og ja, Stortinget burde først vedtatt ALLE oppgavene og deretter struktur! Kritikken mot at det ikke skjedde er helt berettiget! Men det kan repareres av det samme Stortinget.)

Hva gjør SV i dette nye fylkestinget – som kan bli en ny politisk maktfaktor i Norge?

SV vil bygge det ned, demontere makta og skape ny usikkerhet blant de ansatte og slik stoppe vår historiske mulighet til å utvikle den viktigste regionen i Norge!

SVs uklare politikk  fører til  enda mindre fagfolk og kompetanse i nord, og desto mer i de regioner hvor de nå ser at de kan utgjøre en politisk forskjell. Trøndelag og Agder er kommet langt i å etablere gode fagmiljø – og de tiltrekker seg fagfolk.

Til og med Vestland fylkesting der SP i noen dager etter valget ønsket reversering, har lagt det forslaget helt dødt. Nå er dette blitt et populist-prosjekt hvor noen få parti skal forsøke å holde på velgerne  i Troms og Finnmark, samt i Viken fram til stortingsvalget i 2021.

Til alt overmål foreslår SV i fylkestinget nå både et parlamentarisk styringssystem (som de var sterkt i mot før valget),  men også at et ukjent antall partimedlemmer skal bli frikjøpt fra sin vanlige jobb – for å avvikle seg sjøl. Så meningsfullt, da?

84 millioner kroner..for å ikke gjøre noe viktig for innbyggerne?

I løpet av 4 år skal altså disse politikerne bruke 84 millioner kroner på seg sjøl – for å ikke gjøre noe for andre.

Et slikt vedtak der de vil søke Stortinget om å bli fradelt hadde kostet et minimum: Med formannskapsmodellen holder det med å kun møte opp i et fylkesting og gjøre vedtak om å søke om fradeling.

Og 21 millioner kroner ville hvert år blitt frigjort til flere lærere i den videregående skolen, til vedlikehold av fylkesveier og lavere billettpriser.

Men SV er altså nå 100 % med på den ferden de var 100 % mot før valget.

Det skal likevel SV ha. De forsto hvor viktig det er at fylkestinget tar opp viktige saker på vegne av innbyggerne. SV foreslo at ambulanse-saken måtte drøftes av fylkestinget. SV ble nedstemt. Dessverre.

Samtidig var dette en naturlig konsekvens av SV, Ap og SP sin egen holdning til å få flyttet makt og myndighet til “færre, større og sterkere regioner”.

For hvorfor skal fylkestinget drøfte store helsespørsmål når de samme politikerne ikke vil ha innflytelse, makt og ansvar for helsepolitikk?

Å starte demontering av den regionale makta får en konsekvens:  Oslo-miljøet jubler for støtten fra SV, SP og Ap  til fortsatt økt statlig makt. Og LO i Oslo gnir de seg i hendene. Sammen med finansnæringa, boligspekulanter og andre som for lenge har levd fett av sentraliseringa.

Derfor er det rett av Nordlys’ Tone Angell Jensen å spørre SV: Hvordan blir det med troverdigheten? 

Flere innlegg om samme sak i linker under her:

——————————————————————————————————————-

Velgerne i Nord har talt: Ap har falt. Tromsø har tapt. Seieren er vår!?

Når Raudt og SV tyr til løgn i politiske debatter om Troms og Finnmark som ny region i nord, bør de få en pause. Igjen.

Slik blir nye Troms og Finnmark fylkesting om meningsmålinger blir valgresultat.


INFO til leseren:
1.12.2019 endret bloggen navn fra rektorsryggmarg til open-eye-open-mind.
Antall Liker/delinger på innlegg skrevet før 1.12.19  ble automatisk nullstilt av WP.
Antall Liker/delinger/ for dette blogginnlegget pr. 1.12.2019: 289
Evt. facebook-delinger etter 1.12.19 vises nedenfor.

Om mot og redelighet i Tana kommune

Sånn! Da er det gjort. Det var min måte å markere at uredelighet ikke skal godtas.
Jeg skriver om dette både på min vegg og på veggen til Samelista i Tana. Deretter forlater jeg den gruppa.
Det er første gang jeg forlater en FB-gruppe. Og med en meget god grunn.

I en uke har jeg nøye vurdert om jeg skulle tie om dette – eller våge å si det høyt og ta konsekvensen av det.
For en uke siden ble nemlig kommunestyret i Tana konstituert – med bevisste brudd på kommunelovens bestemmelser om Kontrollutvalg. Det hele etter anbefaling  fra avtroppende ordfører, Aps gruppeleder Ulf Ballo og rådmann Jørn Aslaksen.

Da hadde hovedparten av media tatt kvelden – fordi lokaldemokrati for NRK synes å kun handle om hvem som blir ordfører.

Det hadde ikke skjedd om avtalen som ble inngått mandag 8.oktober var alvorlig ment fra de som skrev under og tok hverandre i hånden.

Vi forsikret hverandre om vår enighet og gleden over å kunne starte nybrottsarbeid sammen – etter 28 år med samme inngrodde ukultur i veggene.

Skjermbilde 2019-10-17 kl. 21.16.22.png

I den siviliserte verden inngår voksne mennesker og organisasjoner avtaler stadig vekk etter til dels harde forhandlinger. Det vanlige og etisk akseptable er at når man har oppnådd enighet, er det ingen som jukser etterpå.
Oppdager man feil, tar man det opp.
Det gjorde Samelista på rett måte. Sent mandag kveld trakk Høyre sin kandidat ut av en gruppe fordi Samelista hadde glemt å foreslå en politiker på fast plass.
Andre parti måtte derfor flytte sine varamedlemmer nedover lista.

Men da var alt på plass. Det trodde i alle fall 5, kanskje alle seks avtalepartene.
Ingen hadde tenkt tanken på at noen deretter bruker enigheten til å gå bak ryggen på sine avtaleparter.
Det skjedde likevel:

Skjermbilde 2019-10-17 kl. 21.19.03.png

“Ble du overrasket over at ei liste med Hartvik Hansen jobber på denne måten?, fikk jeg spørsmål om dagen etter konstitueringen.
Ikke med tanke på en kandidat som har vært innom flere lister og etterhvert ender som uavhengig. Men med tanke på mange av de som både sto på og bak Samelista, ble jeg ikke bare overrasket. Jeg ble også dypt skuffet og mange illusjoner fattigere.
Men kanskje det er en OK væremåte og leveregel i noen familier? I noen bygder? I vår kommune? I vårt fylke?
Vel, da har vi svaret på hvorfor skoleelever i Tana sliter med mobbing – til og med utført av voksne!
Da vet vi mer om hvorfor fagfolk flytter bort fra kommunen. Og hvorfor Tana har rykte på seg innen høyere utdanning om å være en meget tvilsom arbeidsgiver. (Og der media tier om dette..!)
Slik blir det ikke mange leger, sykepleiere og lærere av i årene framover. Og det vil ramme både unge og eldre i Tana på verste måte!

Skal vi godta at Tana kommune blir sittende med et slikt omdømme?

Eller skal vi peile inn alle moralske kompass slik at pilen peker mot hederlighet, redelighet, respekt og MOT til å gjøre de endringer som er helt nødvendige?

Vi har valget mellom å feige ut, jatte med og godta kulturen som fester seg – eller å ta et helt nødvendig oppgjør med den.

Jeg har tatt et valg.

Jeg vet hva som venter meg om jeg gjør det. Da kommer reaksjonen fra alle som har fordel av den kulturen som sitter i veggene.

Og den ser slik ut i Roar Hagens gode streker i VG:

Skjermbilde 2019-10-17 kl. 21.35.48

Tana kommune kan bli Finnmarks neste “Karasjok kommune” eller Norges neste Drangedal om ikke modige politikere våger å ta den politiske styringen.

Jeg gleder meg til å jobbe sammen med opposisjonen for å få til en ny kurs for Tana.

Hvis det viser seg at jeg har tatt helt feil av Odd Erik Solbakk og at han likevel fortsatt står fast ved det han skrev under på i avtalen, skal jeg ta han i hånden, beklage min feiloppfatning og innrømme offentlig at jeg tok skammelig feil av han og hans nærmeste.

Redelighet er avgjørende – også i Tana.
Å vinne seire ved hjelp av juks gir stygge tap etterhvert.Og innbyggerne blir de største taperne når andre sitter med privilegier de ikke fortjener.

INFO til leseren:
1.12.2019 endret bloggen navn fra rektorsryggmarg til open-eye-open-mind.
Antall Liker/delinger på innlegg skrevet før 1.12.19  ble automatisk nullstilt av WP.
Antall Liker/delinger/ for dette blogginnlegget pr. 1.12.2019: 199
Evt. facebook-delinger etter 1.12.19 vises nedenfor.

—————————————————————————————————————————————-

Her kan du lese noe dokumentasjon om hvilken kultur som preger ledelsen i Tana kommune,hvordan AP-politikere er gitt lederstillinger og at rådmannen har fått godt betalt for dette.