I dag starter forhandlingene om KrF skal delta i regjering. Det blir i så fall den første etablering av en borgerlig fireparti- og flertallsregjering på 50 år om forhandlingene lykkes.
Landsmøtet i KrF 2.november ble en både åpen og interessant prosess. Til tross for at det ikke var én politisk sak oppe til debatt, ble det knyttet stor spenning til om hvordan partiet skulle få gjennomslag for sin politikk. Skulle det skje utenfor regjering – eller i en regjering ledet av Erna Solberg eller av Vedum/Gahr Støre med støtte av SV?
KrF endte med å gi partiledelsen fullmakt til å forhandle fram politiske gevinster i en bred ikke-sosialistisk (borgerlig) regjering.
Alle de fire partiene har noen kjernesaker som markerer de til forskjell fra de andre. Men de har også en rekke saker som forener de i arbeidet for å sikre hvert enkelt menneske i Norge trygghet og forutsigbarhet. Til grunn ligger et syn på at mennesket er et mål i seg selv – ikke kun et middel for bestemte politiske retninger og regimer.
En sak synes å stå mer i veien for en løsning enn andre: Abortloven. Til tross for at også KrF har moderert seg i løpet av de 42 år som er gått siden loven ble vedtatt, er KrF langt tydeligere og mer konsistent i synet på menneskeverdet. Det er KrF og SP som har stått opp for at leger av samvittighetsgrunner skal kunne nekte å utføre abort.
De samme partiene er også mer restriktive når det gjelder fosterdiagnostikk og har vært mot å åpne for at egenskaper ved mennesket i dets spede start skal være alenegrunn til å kunne få innvilget abort. Begge parti har også ønsket og ønsker fortsatt forbud mot “tvillingabort” (fosterreduksjon).
Det tredje sentrumspartiet, Venstre har i langt større grad gått i en mer liberalistisk/sosialistisk retning der menneskeverdet til det ufødte mennesket er underordnet en annen gjennom en merkelig form for eiendomsrett. Det gir seg utslag i slagord som “Kvinnen skal bestemme over sin egen kropp – uansett”.
Når verden praktiserer eiendomsrett over andre mennesker, kalte vi det tidligere slaveri. At liberalistene i Frp slik sett er konsekvente, mener jeg ikke må få betydning for regjeringserklæringen.
Jeg deler synet på at fram til den 12.uke skal moren(familien) få ta den endelige avgjørelsen. Jeg støtter slik abortloven, men ser den er moden for revisjon/omformuleringer for å bedre markere et menneskesyn.
Det jeg ikke tenkte på i 1977 var at den teknologiske utvikling kunne sette loven under press. Hva når det spede mennesket screenes gjennom nye metoder som fastslår en egenskap som avviker fra det “normale” – uten at det i seg innebærer helserisiko for verken mor eller det ufødte barnet? Hva med tvillingabort etter den 12.uke? Hvorfor skal det tillates og hvem skal avgjøre hvilke av de kommende barn som skal få leve videre?
Jeg er av den oppfatning – ikke minst som sosialliberaler – at menneskeverdet er ukrenkelig.
Det må være utillatelig å avslutte liv som del av rettspleien (dødsstraff) eller som del av helsespolitikken (aktiv dødshjelp – eutanasi, eller abort begrunnet i egenskaper ved barnet).
Samfunnet vårt må sette ned slike etiske stolper for å markere avstand til regimer og ideologier som gjør mennesket til et middel – ikke som et mål i seg sjøl. I Norge er denne stolpen satt ved 12 uker. Det bør den fortsatt være.
Jeg kan ikke annet enn å oppfordre ikke minst mitt eget parti til å komme KrF i møte nå. Verken “tvillingabort” eller § 2c sin adgang til å sortere mennesker på egenskaper har noengang vært gjenstand for programmessig behandling i Venstre! Partiet vet ikke hva medlemmene mener om dette blir gjort til gjenstand for en demokratisk behandling i alle partiets ledd.
Forhandlingsdelegasjonen står derfor helt fritt til å forhandle fram løsninger som markerer denne regjeringens felles syn på menneskeverdet. Både vårt liberale demokrati og synet på menneskets egenverdi og tilhørende menneskerettigheter er under et sterkt press globalt og nasjonalt.
Det er svært viktig å kjempe for det grønne skiftet fordi vårt etiske kompass sier at også kommende ufødte generasjoner har rett til verdig liv. Hvis regjeringen ikke markerer dette også i synet på det ufødte liv i dag, kan regjeringen med rette kritiseres for å ikke ha en konsistent og sammenhengende politikk .
På det siste området bør derfor KrF vinne en viktig politisk seier.
Flere innlegg om KrF, menneskeverd og politikk:
15.12.2013: Tanker ved en helts bortgang
09.10.2018: Hvorfor misliker SP tanken på regjeringsdeltakelse med KrF nå?
11.10.2018: KrF-Hareides leting kan ende med en sentrum/Høyre-regjering
23.10. 2018: Gir KrF opp kampen mot sorteringssamfunnet?
27.10.2018: KrFs landsmøte 2.11 avgjør 2021-valget