Finnmark – under Solberg eller Putin?

«Finnmark er det einaste fylket som har grense mot Russland, og ein statleg politikk som provoserer befolkninga i grenseregionen vil, utilsikta, kunne lette arbeidet for andre makters etteretningsteneste.»

Dette skriver tidligere sentralstyremedlem i SP gjennom 8 år og professor ved det UiT, Nils Aarsæther 29 desember i nordnorskdebatt.no om regionreformens virkninger.

Sagt i klare ord: På grunn av regionreformen kan nå finnmarkinger lettere la seg verve til å utføre tjenester for Russland.

Jeg måtte la avisinnlegget ligge i noen dager før jeg leste det på nytt. Er dette mulig å påstå ? Er det noen som virkelig mener at det finnes noen finnmarkinger som vil svikte sitt fedreland fordi landets nasjonalforsamling – Stortinget – følger grunnloven?

Samtidig har tdl. redaktør i Finnmarken, nå redaktør i E24 Dine Penger, Gard L. Borch Mikalsen et innlegg hvor han stiller spørsmål ved den type fakenews som er oppstått  i nord. Han viser konkret til en konspirasjonsteori in spe fra Torill Olsen hvor hun antyder  at et lite folketall i Øst-Finnmark gjør dette til en buffersone for en evt. militær konflikt mellom NATO og Russland.

Nylig vedtok Stortinget at det skal være tillatt med dobbelt statsborgerskap for norske statsborgere. SP og AP gikk i mot. Per Olav Lundteigen deltok i den offentlige debatten med bl.a. følgende mistenkeliggjøring:
« Hvor vil disse med dobbelt statsborgerskap ha sin lojalitet den dagen Norge er i en konflikt?»

Flertallet på Stortinget hadde sin tillit til at folk med norsk statsborgerskap som oppholder seg i Norge har sin lojalitet til Norge.

La oss derfor følge litt videre dette som både Aarsæther, Aksjonsgruppas Torill Olsen og SP hevder:

Vil både de opprinnelige “russiske finnmarkinger” samt de i underkant av 51 % finnmarkinger som aktivt stemte nei til regionreformen heretter  arbeide for en russisk overtakelse av Finnmark?
Begrunnelsen må i så fall være at når Stortinget gjør sin grunnlovbegtemte plikt til å fatte vedtak, også om nasjonale reformer som er flertall i Finnmark er mot, vil vi få det alternativt langt bedre under styring fra Moskva?

Leserne vil nok riste på hodet. Vi er finnmarkinger og vi er nordmenn, og vi har langt mer til felles med Troms og det liberale demokratiet i Norge enn med det russiske regimet. Og vi er fortsatt for å opprettholde de mellommenneskelige relasjonene over landegrensene i nord.

Skjermbilde 2018-11-18 kl. 21.55.03Jeg er overbevist om at det vil tjene alle å akseptere at Stortinget 8.juni 2017 med 96 mot 73 stemmer gjorde et grunnlovsgyldig vedtak om å flytte statlig makt, myndighet og arbeidsplasser fra statlige direktører i Oslo til folkevalgte regionale organ.

Min henstilling til SP vil være: Slutt med denne svartmalinga for kun å skape misnøye og deretter høste velgere. Dere vet at regionreformen betyr at også vi i nord får anledning til å bestemme der staten bestemte tidligere. Dere vet også at det aldri vil bli vedtatt å oppheve sammenslåing av noen  av de 11 nye regionene. Dere driver kun velgerfrieri basert på et narrespill. AP kommer ikke til å vedta slik oppheving på sitt landsmøte i 2021, og SP kommer ifølge Vedum i et direktesendt intervju i desember,  heller ikke til å stille ultimatum om dette for å bli med i en evt. ny regjering etter 2021.

Troms og Finnmark blir ikke splittet. Det er langt mer sannsynlig at de blir del av et samlet og sterkere Nord-Norge.

Sp sin kyniske populisme bygger på skremsler og misnøye. Den er ytterst farlig fordi den forsterket mismot, pessimisme og fremtidsfrykt i Norges viktigste region; Troms og Finnmark.
Men regionmotstanderne går langt over streken når de vagt antyder at finnmarkinger vil foretrekke  å heller støtte Russland framfor Norge på grunn av regionreformen.

Flere innlegg om regionreformen og SP:

20.11.2018: Ti gode og 3 dårlige grunner for regionreformen

04.09.2018: Hvorfor løper SP sentralmakta sitt ærend og svikter Nord-Norges interesser?

06.06.2018:  Finnmark – Senterpartiets beiteland og test-lab for populisme

Tromsø blir regionsenter, Vadsø forblir fylkeshovedstad

En fylkeshovedstad  er navnet på stedet der statens ytre etat; fylkesmannsembetet har sitt hovedkontor. Den “ytre stat” har hittil vært lokalisert i 17 byer. Her i nord har fylkesmannen hatt sine seter i Bodø, Troms og Vadsø.

Fra 1.1.2019 er den ytre stat omorganisert i 10 regioner. (Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold sees under ett). I Nord-Norge har fylkesmannen nå hovedkontor i Bodø og Vadsø, med avdeling i Tromsø.
For Troms og Finnmark blir derfor Vadsø fylkeshovedstaden.

Når vi går fra stat til de nye politiske regioner – fylkeskommunen – blir disse lagt noe annerledes i de fleste av de 11 regionene. Her blir det en speilvending av hvordan staten har organisert seg. For Troms og Finnmark blir toppledelsen i den nye fylkeskommunen lagt til Tromsø, med en stor avdeling i Vadsø. Om flere funksjoner blir lagt til andre regionsentra er ennå ikke bestemt, og skal behandles i fellesnemnda.

Troms Ap har i forslag til avtale med Finnmark Ap i eget punkt skrevet at “Fylkeshovedstaden skal være i Tromsø”.

Jeg er sikker på at dette skyldes en feilaktig forståelse av begrep, ikke et vondt forsøk på å ta statusen fylkeshovedstad fra Vadsø. Troms Ap  har argumentert for at flere av de få arbeidsplasser i den administrative og politiske toppledelsen i den nye fylkeskommunen skal være i Tromsø.
Det er uproblematisk.

Jeg må innom stikkordet arbeidsplasser her fordi det opptar mange i Varangerområdet:
I Ekkokammer-debatten i Finnmark har det blitt brukt mange skremsler. Et av dem var at alle arbeidsplassene i i Vadsø ville bli flyttet til Tromsø. Det er helt feil. Alle stillinger som er besatt i dag i Vadsø, er garantert fram til 2025. Samme garanti er gitt de ansatte i Tromsø.

Fellesnemnda kan nå også si noe om hva som bør skje etter 2025.  Jeg blir ikke overrasket over om politikerne legger “tigangen” til grunn som prinsipp for evt reduksjoner i administrasjonen: For hver stilling mindre i Vadsø, blir det 10 færre i Tromsø.

Hvorfor?

Tromsø kommune som regionsenter har mer enn 10 ganger så mange innbyggere som Vadsø og tåler derfor langt bedre evt. reduksjoner enn Vadsø.

Vi må ikke glemme at den reduserte tilstrømmingen av asylsøkere og flyktninger etter 2016 fikk konsekvenser for Vadsø. Et stort flyktningemottak for inntil 220 mennesker med tilhørende 11 årsverk ble lagt ned. Det i seg sjøl førte til at det ble lagt ut mange boliger for salg når folk ikke hadde jobb der lenger.

Omtrent samtidig med dette gjør Stortinget vedtak om at Troms og Finnmark blir eget fylke. Vedtaket gjøres i juni 2017. Da har fylkespolitikerne i Nord-Norge inkludert Finnmark bedt om avgjørelse sammen med de øvrige. De takket nei til regjeringens tilbud om å vente til våren 2018.

Lokalpolitikere i Vadsø var svært opptatt av at Vadsø fortsatt skulle være fylkeshovedstad for å gjøre det fortsatt attraktivt å søke jobb og bosette seg der.

Det finnes derfor mange måter å beskrive Tromsø i fylkeskommunen Troms og Finnmark. Slike begrep kan være regionhovedsenter, regionsenter, fylkeskommunesenter, fylkeskommunehovedstad – eller kanskje det enkleste; regionhovedsete? Her må fellesnemnda finne den beste betegnelsen.

Det vil alltid være viktig å beholde sine fortrinn for alle lokalsamfunn – enten de er mindre bygder eller store byer.

Fra 1.1.2020 er ikke Vadsø lenger administrasjonssenter for både fylkesmannen og fylkeskommunen som de har vært siden “Finnmark fylke” ble etablert som navn på området i 1919. Vadsø må derfor som et minimum beholde statusen som fylkeshovedstad som de har hatt siden 1919 og som de vitterlig har fra 1.januar 2019.

Med tanke på at stortingsflertallet har forutsatt at et “Nordområdesekretariat” skal legges til Vadsø, er byens status ikke uvesentlig.

For å gjøre disse og andre nye arbeidsplasser interessante, bygge opp solid kompetanse her og ikke minst øke statusen på arbeidet i denne delen av Europa, vil lokalisering i en by med status som fylkeshovedstad være av stor betydning.

Vadsø skal fortsatt ha statusen som fylkeshovedstad.


INFO til leseren:
1.12.2019 endret bloggen navn fra rektorsryggmarg til open-eye-open-mind.
Antall Liker/delinger på innlegg skrevet før 1.12.19  ble automatisk nullstilt av WP.
Antall Liker/delinger/ for dette blogginnlegget pr. 1.12.2019: 389
Evt. facebook-delinger etter 1.12.19 vises nedenfor.

Vil Finnmark fylkeskommune i fullt alvor gå til rettsak mot staten?

“Norske domstoler vil ved prøvingen av gyldigheten av Stortingets vedtak ikke kunne erklære vedtaket ugyldig med den begrunnelse at sammenslåing er uklokt eller uhensiktsmessig.”

Slik står det i brevet fra advokatfirmaet Kluge i Oslo som svar på fylkesrådmannen bestilling av en vurdering om evt. søksmål mot staten.

Hvorfor er saken kommet opp nå?
Etter at Stortinget med 96 mot 73 stemmer gjorde sitt vedtak 8.juni 2017 om å redusere antall fylkeskommuner fra 19 til 11, har det vært misnøye i Finnmark med vedtaket.

I 2017 var det derfor en betydelig uenighet om flertallets begrunnelsen for vedtaket; en betydelig desentralisering av statlig makt og myndighet til folkevalgte organ under forutsetning av færre fylkeskommuner. Likevel; det var ingen på Stortinget som pekte på at det hadde foregått ulovligheter i prosessen!

Stortinget behandlet i desember 2017 et forslag om å reversere regionreformen og sammenslåinger. Verken i komiteens innstilling eller i Stortinget ble det heller ikke denne gangen påstått at det var begått ulovligheter.

Våren 2018 dukket det opp brått opp påstander om ulovligheter  før Stortinget gjorde sitt vedtak! Det skal ha vært flere brudd på Inndelingsloven. Sandra Borch (SP) stilte spørsmål til statsråd Mæland i august med grunnlag i påstandene. Disse er tilbakevist av departementet.

Så sent som i oktober ble det i Finnmark fylkesting fremmet forslag fra SP  under en annen debatt  om lovlighetsklage der fylkesordføreren hadde nektet fylkestinget å stemme over navn til fellesnmenda i juni, slik de var pålagt å gjøre. Fylkesordføreren tillot denne gang å godta at fylkestinget fikk dette forslag til behandling:

Skjermbilde 2018-11-12 kl. 13.06.30

Til tross for at denne representanten offentlig hadde sagt en uke tidligere at han ikke skulle bruke en krone av fylkeskommunens penger på en rettsak, fremmet han likevel forslaget.

Skjermbilde 2018-10-10 kl. 12.51.21-kopi

Fra Kurt Wikans offentlige facebooktråd 10.oktober 2018

I et annet forslag ble det vist til Wikans forslag, og hvor det sies

Skjermbilde 2018-11-12 kl. 13.05.52

Det “forslag til prosessvarsel” det vises til er antakelig SP sitt som nå enten vil bli nedstemt eller bedt om å bli oversendt til administrasjonen som vedlegg i saken.

Fylkestinget fikk likevel ikke anledning til å stemme over det fordi det til alles overraskelse ble trukket av forslagsstiller Wikan!

Forslaget fra Remi Strand som ble vedtatt kunne dermed ikke lenger knyttes til SPs forslag som ikke lenger eksisterte, men til en anmodning til fylkesrådmannen om å utarbeide en sak med forslag til prosessvarsel.

Fylkesrådmannen går lenger enn det. Han velger som jurist å ikke bruke sin tid og sine ressurser på å lage et kortfattet notat om hva et prosessvarsel er og hvilken betydning det har. Derimot velger han å kjøpe inn en juridisk anbefaling om innhold i et søksmål. Alle vet at det må koste “mer enn en krone”, sannsynligvis et 6-sifret beløp.

Den er nå lagt fram for fylkestinget denne uka. (Utkast til prosessvarsel).

Har Finnmark fylkeskommune noen mulighet til å få dom på at vedtaket om sammenslåingen av Troms og Finnmark er ugyldig?

Teoretisk kan de det. Om staten avviser påstanden i et prosessvarsel om ugyldighet, kan Finnmark fylkeskommune gå til søksmål for å få det rettslig prøvd.

Da skal domstolene gjøre noe svært merkelig i en rettsstat hvor maktfordelingssprinsippet gjelder: Domstolen skal finne ut om regjering og storting  evt. har brutt noen lover som kan ha hatt AVGJØRENDE betydning for vedtaket i Stortinget.

Det betyr at partienes prinsipprogram, stortingsvalgprogram, politiske vedtak i partiorganer og prosesser mellom partier skal få en rettslig overprøving med en dom om hva som er politisk korrekt? Jeg tror de fleste innser at dette er en tapt sak.

Stortingsflertallet har på grunnlag av alle prosessene i samtlige fylkeskommuner der de fleste var mot å bli slått sammen, likevel konkludert med at var nødvendig for å oppnå to mål:
1) Økt demokratisering gjennom desentralisering av statlige myndighet, oppgaver og arbeidsplasser FRA staten TIL folkevalgte organ nærmere innbyggerne
2) Frigjøre administrative ressurser i det offentlige for å styrke tjenestetilbudet til innbyggerne

Dette er et åpenbart politisk vedtak.

EN STORTINGSKOMITE BLIR FØRT BAK LYSET

Torsdag 6.november 2018 var Stortinget samlet for å behandle et dok8-forslag om å oppheve vedtaket om regionreformen. Flertallet i kommunalkomiteen (AP, SP og SV) gjentok  utrolig nok de årsferske tidligere påstander om brudd på lovverket.

Når man leste merknadene, ble i alle fall jeg meget overrasket over det mangelfulle faktagrunnlaget, og jeg spør meg om hvem som kan ha skrevet disse. Stortingsrepresentanter? I så tilfelle bør de stå fram og forklare hva de bygger sine påstander på.

Flertallet i kommunalkomiteen har 4 flertallsmerknader som ikke kan stå uimotsagt:

1.  Flertallet i komiteen sier:
«Videre vil flertallet vise til at hvis man i ettertid skal anse Finnmark fylkestings vedtak i desember 2016 som en uttalelse om sammenslåingen med Troms, fratar man fylkeskommunen og befolkningen de demokratiske rettighetene som de etter inndelingsloven har til å påvirke prosessen.»  

Det var opp til den enkelte fylkeskommune sjøl å avgjøre hvordan de skulle følge opp med å involvere fylkets innbyggere. 14 av fylkeskommunene valgte å sende ut sine utredninger og foreløpige konklusjoner ut på høring. Finnmark valgte å ikke gjøre det og har derfor alene ansvaret for å ikke ha involvert sine innbyggere på en bedre måte.

2. Videre skriver komiteen:
«Fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark har ikke fått uttale seg om regjeringens forslag jf. inndelingsloven § 9, der det heter: «I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg.» Flertallet merker seg at på denne bakgrunn stilles det spørsmål fra flere høringsinstanser om inndelingslovens bestemmelser i § 8 og § 9 er fulgt når det gjelder Stortingets vedtak om sammenslåing av Finnmark fylke og Troms fylke. 

Til dette er å bemerke følgende:
Da regjeringens forslag Prop 84S forelå 5.april 2017, var alle vedtak i samtlige fylkesting tatt med og vurdert av departementet. Også fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark sine uttalelser var med. De var lagt som 3 alternative forslag i prop, hvor Finnmark allerede hadde vurdert 2 av disse i desember 2016 (Finnmark alene eller Finnmark sammen med Troms).

Regjeringspartiene H og Frp hadde i en avtale med V og KrF i februar 2017 blitt enige om å havne på omlag 10 regioner og ønsket en løsning i nord med én region. Regjeringen foreslo en utvidet prosess fram til våren 2018 for å konkludere løsningen i Nord-Norge.
Etter et møte mellom statsråd Sanner og politisk ledelse i de tre nordnorske regionene 19.april, ba alle tre nordnorske fylkeskommuner om at avgjørelsen for Nord-Norge ikke ble utsatt, men behandlet i juni sammen med de øvrige.

24.april avholdt Troms fylkesting eget fylkesting om Prop 84S og avga uttalelse. Det samme gjorde Nordnorsk råd 26.april hvor fylkespolitikere fra alle tre fylkesting ba Stortinget om å gjøre endelig vedtak i juni. Finnmark fylkesting avga ingen uttalelse og ba heller ikke om mer tid til dette. De hadde uttalt seg om dette i desember 2016.
Under høringen i komiteen 2.mai i fjor sa daværende fylkesvaraordfører Vassvik flg:

«Vi er forøvrig av den oppfatning at prosessen i Nord-Norge må gå parallelt med tilsvarende prosesser i resten av landet og ber derfor Stortinget om å fatte et vedtak om inndeling i Nord-Norge ved behandlinga av proposisjonen.»
Flertallskonstellasjonen på Stortinget valgte å følge disse entydige kravene fra Finnmark og Nord-Norge i et møte straks etter høringen.
Siden prop 84S ikke kunne endres for det konkrete forslag om inndeling i nord, ble dette løst som forespeilet i prop 84 S; regjeringen ville komme tilbake til dette i Kommuneproposisjonen 2018 – hvilket også ble gjort i form av et konkret forslag.

Dette kunne blitt stemt over og fått tilsvarende flertall under behandlinga av kommuneprop. senere i juni, men ble teknisk løst under Stortingets behandling av Prop 84S som løst forslag der 8.juni (og følgelig ikke votert enda engang over under behandling av Kommuneproposisjonen 2018 uka etter).

3. Flertallet i komiteen skriver:
“Flertallet mener det er lite trolig at Stortinget ville behandlet de øvrige fylkessammenslåingene på samme måte som for Finnmark og Troms, hvor prosessen har vært uten lokal medvirkning. Troms og Finnmark burde vært sikret samme fremgangsmåte og prosess som øvrige fylker”.  

Stortinget har behandlet de øvrige fylkessammenslåingene på samme måte som for Troms og Finnmark. Både Troms og Finnmark har i likhet med de øvrige fylkeskommunene kjørt prosessen i samsvar med det Stortinget forventet i 2015, med nabosamtaler, utredninger og uttalelser.

At Finnmark sammen med flere andre ikke valgte å sende saken ut på høring, er ikke Stortingets ansvar.  Om Finnmark ønsket mer tid til å foreta høringer, kunne de bedt om det. I stedet ba de om at Stortinget avgjorde saken i juni 2017 – noe vi selvsagt etterkom. Jeg minner om at Troms fylkeskommune ikke har bedt om å få opphevet stortingsvedtaket om sammenslåing slik Finnmark har, og Troms har heller ikke påstått at vedtaket er ulovlig.

4. Flertallet i komiteen skriver nå:
«Flertallet viser til at Sametinget ikke ble konsultert. Under henvisning til ILO-konvensjon nr. 169 og statens konsultasjonsavtale med Sametinget må det imidlertid legges til grunn at Sametinget hadde rett til å bli konsultert.»

Under den åpne høringen i komiteen 2.mai 2017 sa sametingsråd Lars Filip Paulsen at Sametinget har vært konsultert både om Kommunereformen og Regionreformen.

På direkte spørsmål fra repr. Greni om hva Sametinget tenkte om Finnmark som del en større region, svarte sametingsråden at man burde se på om man regionvis kunne få ansvar for samisk språk. Det ble ikke fremsatt noen bekymring fra Sametinget om Finnmark som del av en større region.

SP BADER I MISNØYE I FINNMARK, DRUKNER NÅR DE BLIR AVSLØRT

Etter å ha lest dette og hørt Vedum og ForFinnmark på folkemøte i Vadsø 11.desember påstå at regionreformen er dårligere utredet enn et middels veikryss, er selvsagt  morsomt sagt. Men dette er ren populistisk demagogi.
Jeg synes nå at Finnmark Ap skal holde en god distanse til Finnmark Sps lettvintheter – kun skapt for å spille på misnøye.

SP kommer til å få seg en skikkelig blåmandag den dagen finnmarkingene avslører Sps strategi laget kun for å “holde saken varm lengst mulig” og dermed fange misfornøyde velgere i Finnmark som er blitt lurt til å tro på disse påstandene.

Alle fylkeskommunen fulgte nemlig samme mal for utredning, og regjeringen oppsummerte alle disse, inkludert Finnmark. Hvis vedtaket om Finnmark er ugyldig, må det logisk nok være ugyldig for alle sammenslåinger. Men det er ingen andre fylkeskommuner som har påstått at Stortinget gjorde et ugyldig vedtak!!
Ja, les de to siste setninger en gang til. Du tror det neppe etter alle påstander om ulovlighet, men dette er faktum.

Å bruke penger på et søksmål er bortkastet. Den eneste fordelen med et prosessvarsel er at alle finnmarkinger ser svaret på om at Troms og Finnmark er sammenslått på et gyldig grunnlag.
Da er saken parkert for godt. Og  3-4 millioner i nye utgifter til advokater er spart.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.


Her er andre innlegg om regionreformen:

27.06.18:  «Troms og Finnmark ble slått sammen gjennom et benkeforslag!» Hva skjedde egentlig da Stortinget gjorde sitt omstridte vedtak?

22.08.18:  Fylkesordføreren i Finnmark påstår at Finnmark har forsøkt å gjennomføre stortingsvedtaket om regionreform. Stemmer det?

04.09.18:  Hvorfor løper SP sentralmakta sitt ærend og svikter Nord-Norges interesser?

19.09.18:  Dette er regionenes nye oppgaver som stortinget har blinket ut – foreløpig!

03.10.18: Gjorde Stortinget et ulovlig vedtak om Troms og Finnmark?

31.10.18:  Finnmark trenger likeverdighet og tillit, ikke sympati og stakkarsliggjøring! 

23.11.18:  Misforståelser bak påstand om ulovlig stortingsvedtak?