Ble sammenslåinga av Troms og Finnmark gjort på en lovstridig måte av Stortinget 8.juni 2017? Ja, mener mange i 2018. Det underlige er at ingen påsto dette i 2017 – verken på Stortinget, Sametinget eller i Finnmark fylkesting!
I år har bl.a. fylkesordføreren, fylkesvaraordføreren, flere andre fylkespolitikere, en stortingsrepresentant fra SP, et mindretall av de politiske partier i Finnmark og den “samiske avisa” Sagat påstått at stortingsvedtaket er ulovlig.
Hvorfor har ikke media i Finnmark i så fall gjort sin journalistiske plikt til å sjekke påstanden om ulovlighet?
I slutten av juni i år hadde NRK-Finnmark fortjenestefullt sett på saken, og hadde bl.a. et intervju med professor i offentlig rett, Eivind Smith.
Han mente da at regjeringen hadde lovt Finnmark (og Nord-Norge) utsettelse til våren 2018 med konklusjon om sammenslåing i nord. Likevel vedtok Stortinget å slå sammen Troms og Finnmark gjennom et benkeforslag (“løst forslag”) kastet inn i debatten om regionreformen. Slik ble Finnmark utsatt for et ulovlig vedtak; de fikk ikke uttale seg om dette benkeforslaget før det ble vedtatt.
Det er åpenbart kritikkverdig dersom dette stemmer.
Så skjer det noe overraskende:
6.november i år er det høring på Stortinget i anledning representantforslag om å oppheve vedtak om regionreformen generelt og sammenslåing av Troms og Finnmark spesielt.
Under denne høringen med innlegg fra bl.a. Finnmark fylkeskommune og aksjonsgruppa ForFinnmark, nevnes ikke med et eneste ord det benkeforslaget som da skulle ha forårsaket den påståtte ulovligheten!
Jeg fikk med meg høringen og de ulike innspill og jeg har lest det skriftlige grunnlaget for høringsinnspillene. Ingen steder står det noe om det som i sommer ble hevdet å være Stortingets ulovlige og ugyldige handling.
Følgende fem momenter ble imidlertid trukket fram og brukt som “bevis” for at Stortinget har gjort et ugyldig vedtak:
1) Det er ikke tatt noe lovlig initiativ til en prosess som kan ende i en sammenslåing ( brudd på Inndelingslovens § 1 og § 8)
2) Det er ikke laget noen utredning om konsekvenser for Finnmark ved en sammenslåing med Troms,evt også Nordland) (brudd på § 9)
3) Finnmark har ikke fått uttale seg og er altså ikke blitt hørt før stortinget fattet sitt vedtak i juni 2017 (brudd på § 9)
4) Sametinget er ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak (brudd på § 9)
5) Det er ikke foretatt høringer av innbyggere eller andre i Finnmark (brudd på § 10)
Fokuset fra i sommer er nå flyttet til disse påståtte lovstridige handlinger. Endelig har offentligheten noe konkret å vurdere lovligheten av.. Det vil også hjelpe aksjonsgruppa ForFinnmark til å samle inn penger til en rettsak for å få prøvd gyldigheten av vedtaket.
Men hvor stor er sjansen for å vinne i en rettsak på grunnlag av disse 5 punktene? En eller flere av dem skal altså ha fått avgjørende innflytelse på et politisk vedtak i Stortinget.
Jeg har derfor gått nøye gjennom de fem punktene for å sjekke faktum opp mot påstandene.
Er påstanden(e) rett, har regjering først og deretter Storting handlet i strid med Inndelingsloven. Det er denne loven av 2001 som regulerer saksbehandlinga før vedtak treffes av Stortinget – organet som har myndighet til å avgjøre fylkesgrenser (og dermed antall fylker/fylkeskommuner).
1) Det er ikke tatt noe lovlig initiativ til en prosess som kan ende i en sammenslåing ( brudd på Inndelingslovens § 1 og § 8)
Her påstår ForFinnmark at det var den enkelte fylkeskommune som skulle ta initiativ til en prosess som kan ende med at Finnmark blir slått sammen med andre fylkeskommuner.
Det er faktisk feil.
Iflg. Inndelingslovens §8 kan både departementet og Stortinget ta initiativ. Departementet tok første gang stilling til dette i 2007. Stortinget tok initiativ til en regionreform med endringer i struktur, første gang i 2014.
Det er altså tatt et lovlig initiativ.
2) Det er ikke laget noen utredning om konsekvenser for Finnmark ved en sammenslåing med Troms, evt også Nordland) (brudd på § 9)
Dette er faktisk feil.
Finnmark fylkeskommune laget i likhet med de øvrige fylkeskommuner sjøl en utredning. Finnmark sin var basert bl.a. på nabosamtaler med Troms. Slik de andre fylkeskommunene laget sine utredninger og konkluderte høsten 2016, gjorde Finnmark det samme.
101 sider med utredninger lå til grunn som sakspapir da fylkestinget behandlet dette i desember 2016.
3) Finnmark har ikke fått uttale seg og er altså ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak i juni 2017 (brudd på § 9)
Dette er faktisk feil.
Gjennom sitt vedtak i desember 2016 uttalte Finnmark fylkeskommune seg.
Finnmark valgte blant tre mulige alternativ å foreslå at Finnmark kunne fortsette som egen region.
Da regjeringen 5.april 2017 la fram sin innstilling om ny struktur – Prop. 84 S (2016-2017) , vurderte den 3 alternative løsninger i Nord-Norge. To av disse var identisk med to av de Finnmark alternativene vurderte i desember.
De nord-norske fylkeskommunene fikk anledning til å uttale seg om regjeringens forslag, men Finnmark avsto fra dette. Kun Troms innkalte til fylkesting og behandlet regjeringens forslag. Troms endret sitt syn til å primært gå for Nord-Norge som en region, sekundært Troms og Finnmark.
I Nordland valgte fylkesrådet å behandle saken, og ga sin tilslutning deling av Nord-Norge i to, og at Stortinget skulle avgjøre saken våren 2017 også for Nord-Norges del.
Finnmark fylkeskommunen ba ved tre anledninger om at saken ikke ble utsatt til våren 2018 som regjeringen antydet som “løsning for Nord-Norge”.
Finnmark krevde at saken ble behandlet sammen med de andre sammenslåingene 8.juni 2017, og Stortinget etterkom kravet.
4) Sametinget er ikke blitt hørt før Stortinget fattet sitt vedtak (brudd på § 9)
Dette er en alvorlig påstand. Har kommunaldepartementet helt bevisst unnlatt å konsultere Sametinget i et spørsmål av nasjonal interesse som regionreformen vitterlig er? Sametinget har som kjent en ekstraordinær rett til å bli konsultert i alle større politiske saker som angår
Påstanden er faktisk feil.
Jeg har fått innsyn i dokumenter fra Sametinget som viser en omfattende korrespondanse mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Sametinget har utarbeidet tre «Interesse-notat» i prosessen.
Disse er brukt for å avklare Sametingets interesser i tilknytning til regionreformen, og var del av konsultasjonene mellom Sametinget og Kommunaldepartementet. Sametinget har vært spesielt opptatt av språk, kultur og kulturminnevern og i ubetydelig grad av administrative grenser.
Sametinget er altså blitt konsultert underveis og er blitt hørt om regionreformen før Stortinget gjorde sitt vedtak.
5) Det er ikke foretatt høringer av innbyggere eller andre i Finnmark (brudd på § 10)
Påstanden er faktisk korrekt.
Det er fylkeskommunene sjøl som har ansvaret for høringsprosessen. 14 av 19 fylkeskommuner sendte sin utredning ut på høring til kommuner, organisasjoner og næringsliv (litt ulike målgrupper i de enkelte fylkeskommuner innen høsten 2016).
Ingen valgte verken folkeavstemning eller innbyggerundersøkelser for å sjekke folkets mening før Stortinget skulle fatte sin avgjørelse.
Finnmark valgte å ikke sende ut sin utredning ut på høring. Og de valgte ikke en rådgivende folkeavstemning – slik de kunne ha gjort. Hvorfor ikke?
Det hører også med i bildet at Inndelingsloven ble presisert ytterligere da fylkesinndeling og de nye navn ble vedtatt før sommeren, inkludert Troms og Finnmark.
Regionmotstandernes beste kort – ulovlig Stortingsvedtak – er nå sterkt svekket
For en knapp uke siden var det en ny høring i Stortinget. Denne gang om regjeringens forslag til nye oppgaver til de 11 fylkeskommunene. Samtlige fylkeskommuner spilte inn sine krav om flere oppgaver. Det gjorde også gruppeleder for Finnmark fylkeskommune, Remi Strand. Han var også innom Stortingets vedtak fra 8.juni 2017 og sa at “vedtaket antakelig var ulovlig”.
Strand er advokat. Hvis han var helt sikker på at vedtaket var ulovlig, ville han selvsagt ha sagt det. Smith sa under høringen 6.nov. at det ikke er hans råd å gå til domstolene med denne saken.
Dette bekrefter at regionmotstandernes sterkeste argument nå er betydelig svekket.
Min gjennomgang viser og dokumenterer at saken om regionreformen er behandlet fire ganger i Finnmark fylkesting i årene 2015 -2016, og Stortingsvedtaket av 8.juni 2017 tilfredsstiller de aktuelle saksbehandlingsregler. Finnmark har deltatt i prosessen og har uttalt seg.
Det er derfor både trist, men mest alvorlig at noen motstandere av regionreformen har påstått noe annet. Jeg skal ikke her og nå spekulere i hva som er årsakene til det. Men at noen bør ta en runde eller tre med seg selv, kan være et godt og velment råd.
Du kan lese mer om dette og se relevant dokumentasjon på denne bloggen.
Her er andre innlegg om regionreformen:
04.09.18: Hvorfor løper SP sentralmakta sitt ærend og svikter Nord-Norges interesser?
19.09.18: Dette er regionenes nye oppgaver som stortinget har blinket ut – foreløpig!
03.10.18: Gjorde Stortinget et ulovlig vedtak om Troms og Finnmark?
31.10.18: Finnmark trenger likeverdighet og tillit, ikke sympati og stakkarsliggjøring!
23.11.18: Misforståelser bak påstand om ulovlig stortingsvedtak?
Tilbaketråkk: Hvorfor vil Ap og Sp delta i fellesnemnda nå? | Ryggmargsrefleksjoner
Tilbaketråkk: Et godt og konstruktivt 2019 ønskes Finnmark og våre fylkespolitikere! | Ryggmargsrefleksjoner
Tilbaketråkk: Velgerne i Nord har talt: Ap har falt. Tromsø har tapt. Seieren er vår!? | Ryggmargsrefleksjoner
Tilbaketråkk: REGIONREFORMEN: SPS SYMBOLSKE SNUOPERASJON ER HELT UFORSTÅELIG OG SVEKKER DEMOKRATIET | Ryggmargsrefleksjoner