Da er den mest spennende uravstemning i dette årtusen igang. I alle fall spennende for de som jobber i skolen. I verden utenfor har den interesse for et lite knippe journalister og analytikere. Det bør være bekymringsfullt for flere enn skolefolk.
Du har som medlem i Utdanningsforbundet kun to valg:
Ved JA aksepterer du den reviderte tariffavtalen med alle dens feil, mangler og styrke både hva angår lønn og arbeidstid.
Ved NEI aksepterer du den ikke og krever streik for å få endret den til det bedre.
Ved JA blir denne etter manges mening noe skrøpelige avtalen å gjelde fra 1.august i år. Ved NEI blir dette konsekvenser av ditt valg dersom din stemme er den som vipper for et kvalfisert nei: Det blir streik. Deretter vil det bli gjort forsøk på kontakt mellom partene. Det kan ende med “samtaler” hvor begge parter gir noe. Dersom Udf gir seg litt på lønn, kan KS gi seg på 1 time mindre bundet tid. Eller KS kan gladelig gi fra seg enda mer bare de slipper å binde kommunene til å ordne gode fysiske arbeidsforhold for lærerne? En slik enighet kan stadfestes i frivillig lønnsnemnd.
Blir det ikke løsning før en frivllig lønnsnemnd, kan regjeringen foreslå tvungen lønnsnemnd og Stortinget vil som alltid stille seg bak.
“Men her er det jo ikke fare for liv og helse som skal være begrunnelsen for å vedta tvungen lønnsnemnd”, sier du.
Vel, dersom regjering og storting er enig med oss skolefolk at god opplæring handler om å gi mennesket mulighet for å lære og mestre, vil all tap av tid til opplæring være en trussel mot helsa på et senere tidspunkt.
Når Stortinget har vedtatt tvungen lønsnnemnd, er det rikslønnsnemnda som suverent og eneherskende avgjør utfallet. Riktignok vil både KS og UNIO få legge fram sine påstander, men nemndas 5 upartiske medlemmer + en fra KS og en fra UNIO avgjør ved å skjele til de øvrige tariffoppgjør denne våren – slik de har hatt for vane siden 1990 iflg forsker og dr.philos Å.Arup Seips gjennomgang av kjennelsene.
Det betyr at rikslønnsnemnda i verste fall kan gi KS rett dersom de nå ønsker å tilby samme lønnsvekst som for de øvrige gruppene i offentlig sektor, og ikke den merveksten mange lærergrupper har fått. For nemnda gir omtrent uten unntak arbeidgiver rett iflg. Seip sin oversikt. I beste fall vil rikslønsnemnda vedta at meklerens skisse til løsning skal gjelde.
I så fall innebærer det at streiken kun får flg. praktiske konsekvenser;
– den er en sikkerhetsventil for de lærere som er sterkt imot at lærere ukentlig skal bindes til sin arbeidsplass i snitt 7,5 t/dag, de vil få markert sin motstand
– den vil føre til at de kommuner som rammes av streiken sparer betydelige lønnsutgifter
– den vil føre til at foreldre til elever som blir rammet av streiken etter kort tid vil vende om fra sympati for lærerprofesjonen til en mer kritisk holdning: “Streiker de mot noe som alle vi andre arbeidstakere må klare – 7,5 timer pr dag på arbeid? Og endatil har de avspaseringer etter kun 39-40 uker arbeidsår?”
– lærerprofesjonens omdømme kan få en knekk, og det tar tid å bygge tillit.
Når rikslønnsnemnda har kommet til en kjennelse om uker/måneder, går verden videre med denne nye SFS 2213.
Utdanningsforbundet klarte å beholde en sentral avtale, KS tapte den saken.
Og så er det usikkert om lærerne får beholde den tross alt noe bedre (men på ingenting godt nok for å ta igjen etterslepet) lønna som meklerens skisse sikret.
Den enkelte lærer får heldigvis gjennom en uravstemning anledning til å bestemme. Og den viktigste refleksjonen og det vesentligste spørsmålet de bør stille seg selv er ikke ulikt det mange lærere spør elever som skal lære at enhver handling har en konsekvens:
” Tenk om min stemme avgjør det hele! Vil jeg da etterpå kunne forsvare at jeg stemte slik jeg gjorde når resultatet fikk slike konsekvenser?”
Hva tror du blir utfallet av uravstemninga? Avslutningsvis skal alle leserne av dette få anledning til å spå utfallet av uravstemninga. Svaret kommer 25.juni, (Siste dag for uravstemninga er 18.juni .19.juni for Oslo):
“Streiker de mot noe som alle vi andre arbeidstakere må klare – 7,5 timer pr dag på arbeid? Og endatil har de avspaseringer etter kun 39-40 uker arbeidsår?” Med 1730 registrerte arbeid timer og fortsatt to uker igjen av arbeidsåret så skal jeg nok klare å se en foresatt i øya som meiner jeg ikke skal ha rett til å avspasere den tvungene avspaseringa.
Jeg liker bloggen din her, Børre, på kort sikt. Og, politikerne bør ta det som har skjedd til nå til etterretning. Blir det ja, eller blir det som du sier, så har Norge et utdanningsproblem. Og, da blir det store spørsmålet – er det et godt utfall for Norges framtid i en internasjonal verden. Det er bare Norge, Sverige og Danmark (norske, svenske (skjønt de er på gang) og danske politikere) som per i dag som ikke har skjønt hva høyt kunnskapsnivå betyr i en framtidig global verden.
(vakkert bilde fra Atlanterhavsveien)
Og ennå har ingen snakka om det økonomiske tapet når virkningsdatoen etter en streik flyttes fra 1.5.til f eks 1.10. Det utgjør ca 10 tusen for en lektor på topp. Dessuten vil vi få et vanvittig overheng i 2015 om virkningsdatoen kommer så seint. Da kan vi fort snakke om et overheng på mellom 1, 5 og 2 prosent. Da har vi lite annet å forholde oss til enn allerede framforhandla tillegg for 2015. Men ved “nei” er jo det også i spill.
Alle som følger litt med i timen, vet at lærerne jobber betydelig mer enn 37,5 timer per uke. Det er ikke det som er kjernen i dette spørsmålet! Spørsmålet er om vi får en bedre undervisning og dermed også en bedre skole ved å lenke lærerne til den alt for kummerlige arbeidsplassen hun har 37,5 timer per uke. Jeg er tilbøyelig til å si at både læreren og elevene bør komme seg mest mulig ut av skolen. Da vil undervisningen bli mer praktisk og virkelighetsnær. La lærerne få inspirasjonen mange kjenner ved å kunne avbryte arbeidet etter en slitsom økt i klasserommet, og ta opp igjen tråden på et annet tidspunkt. Dette er det mange av oss lærere som føler sterkt på, og kjenner at kreativiteten lettere blomstrer når vi ikke blir tvunget til å sitte på skolen som en skolefunksjonær …
Er dessverre ikke spesielt vanskelig å forstå hvor forfatteren står i denne striden.
Litt skremsels propaganda skader ikke, eller hva? Et nei, handler vel like mye om å stå på kravene sine og vise at nok er nok. Hvordan skal vi ellers få utrykke missnøye i dette landet? Vi blir jo bare overkjørt med dårligere og dårligere avtaler for hver forhandlingsrunde. Er det ikke på tide at lærere får et godt resultat for en gangs skyld? Bør ikke Udf gå ut med krav som gjør at KS må fire og ikke omvendt? Etter 2 år på spesialskole, håper jeg at jeg kan fortsette i mange år til, men hvis denne avtalen går igjennom ser jeg meg nødt til å vende snuten inn i andre yrker igjen.
Blir det et knapt ja, tror jeg det vil forbli uro i store deler av skolenorge. Og UDF vil trolig miste en del av sine medlemmer. Avtalen vil gjøre det mindre attraktivt å bli lærer, flere vil gå av med AFP, færre vil søke seg inn til yrket. Men så kommer kvardagen, og med den frustrasjonen over uklare ord som kan tolkes ganske ulikt.
Nei, gud forby – måtte det bli et kraftfullt og rungende NEI. Nei til våre forhandlingsledere, som tuklet med noe de absolutt ikke skulle rokke ved, selve identiteten til læreryrket, det pedagogiske handlingsrommet som ligger i det å kunne forvalte tiden sin på en god og forsvarlig måte, til beste for elevene. NEI – til KS som ikke forstår hva skole er, hvor skremmende det enn måtte høres ut. NEI til at skolen skal bli dårligere, selv om vi ikke får VG og Dagbladet til å forstå dette.
Skole-Norge har vært kampklare i lang tid. La kampen komme. La slaget stå. La oss forsøke å forklare hvorfor det særegne ved yrket krever særegne avtaler, og at funksjonærlæreren ikke er drømmelæreren som rikspolitikerne bare våger å mumle om på sine landsmøter. La oss ta en kamp, om så for å tape, – så er det i alle fall KS som ødelegger skolen, og ikke vi selv.